Klippfisk med pesto


Jeg er veldig glad i pesto og lager ofte en stor porsjon som jeg har i kjøleskapet.

Den står seg kjempelenge, men kan også fryses.

Pinjekjerner, parmesan, basilikum, litt sitronsaft, olivenolje, 2-3 fedd hvitløk, salt og pepper.

Jeg fikk denne klippfiskboken av Cappelen Damm og her var det mange fristende oppskrifter som skal testes.

Siden jeg hadde lyst på pesto, startet jeg med klippfisk med pesto.

Jeg ble faktisk så inspirert av denne boken at jeg inviterte venner på tapas 17. mai.

 

Da skal jeg lage disse, pluss en oppskrift til.

 

 

Her er bilde fra boka.

Jeg koker potet, moser, blander med fløte, melk, pesto, hvitløk og sprøstekt bacon.

Det blir en stappe.

Fisken får koke noen minutter og så legges dette lagvis i form, stappe, fisk og pesto.

 

Jeg ser på bildet i boken at det ligger cherrytomater på toppen.

Det er ikke nevnt i oppskriften, derfor vet jeg ikke om de skal stekes eller ei.

Litt dumt når bildene ikke samsvarer med teksten.

Men jeg legger noen halve cherrytomater på og setter formen i ovnen.

Og de tomatene var et friskt element til en ellers litt kompakt rett, så neste gang vil jeg ha mer tomater.

 

Før servering toppes det med sprøstekt bacon.

Jeg hadde bare ei pk på 150 gr, står litt mer i oppskriften og det kunne vært litt mer.

Oppskriftene er til 4 personer så jeg lagde ca halvparten.

 

 

 

 

Det ble veldig godt. Enighet i heimen og vi spiste opp alt sammen.

 

Menneskemøter er fint

Den blå himmelen har trukket seg litt tilbake.

 

Igjen gjemmer fjellene seg og det er 10 grader.

Innevær for meg.

Men det ble sol likevel for jeg møtte en Facebook-venn i dag.

Anne Marie og hennes mann Magne.

Jeg hadde lurt med meg gubben i dag, som også heter Magne.

Han var i naustet en tur og jobbet med båt, men kom så vidt det var, hjem til avtalt tid.

Men jeg hadde misforstått litt, så vi ventet nede på Øransenteret, mens Anne Marie og mannen, ventet på kafeen.

Der tapte vi litt tid, men bra vi kom på at vi skulle gå opp etter en stund.

Fotograf er Magne, ja ikke min, men Anne Marie sin.

 

Jeg skjelver en del i dag og kombinasjonen full kaffekopp og lavt bord, var en dårlig kombinasjon.

Jeg hadde med noen bøker og Anne Marie kom på den glupe ideen å legge de under koppen.

Jeg var så heldig at jeg fikk en av hennes bøker.

Hun har skrevet mange. Barnebøker, sakprosa, dikt og romaner.

Jeg har lest en og likt den godt. Nøkkel til fremmede rom.

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Denne boken er refleksjoner fra når hun gikk fra der hun bor nå til der hun vokste opp.

Jeg gleder meg til å lese.

 

Se nå letter skydekket og det har blitt nydelig grønt nå.

 

Mens vi ventet, var vi innom Kitchn og der viste Tone, kitchndama, oss denne.

Og da fikk jeg også vite at han som ikke skulle på sjøen på en stund, jo han har planlagt å sette garn både lørdag og søndag.

Ja, da kan det hende jeg får testet tanga. Den er til å trekke ut bein med.

Innom Rema der jeg skulle ha kålrot og basilikum.

Kålrot hadde de ikke men Bea, Remadamen, foreslo, frossen.

Da gikk jeg for lapskausblanding.

Jeg kjøpte ei side røkt ørret.

Der var det en oppskrift som skal testes en dag.

Jeg har nå bilde av oppskriften for det blir en stund til.

Jeg vil ha pesto.

I morgen skal jeg starte testingen av min nye klippfisk-kokebok.

basilikum, parmesan, hvitløk, olivenolje, litt sitron og pinjekjerner. Salt og pepper.

Jeg tenkte at jeg skulle ha i en chili, men glemte det.

 

Første rett som skal prøves, er klippfisk med pesto.

Det er ikke billig å lage pesto, men skal du kjøpe et glass, er det også dyrt og langtfra like godt.

Jeg plukker bladene av basilikumen, setter de i krukke og vanner fra skålen.

Ofte vokser den opp igjen, både en og to ganger.

Nam.

Jeg bruker det på brødskiva, til både skinke, leverpostei og fisk.

Og til middag, sammen med pasta, kylling og fisk, med mere.

 

Så dykket jeg inn i det fulle fryseskapet og fant rester av frossen frukt.

Før vi dro på ferie, frøs jeg nemlig biter av både pære, eple, appelsin, banan og agurk.

Jeg hadde yoghurt i bunnen på blenderen og deretter hadde jeg i litt og litt frukt, siden alt var frossent.

Så toppet jeg med blåbær og litt sitronsaft.

Som dere vet, hater jeg å kaste mat, og er svært fornøyd når jeg får til å bruke det, istedetfor å kaste.

Litt usikker på om det ble like god smak når jeg brukte en pose.

Jeg er ikke helt solgt når det gjelder frosne grønnsaker.

Men jeg kokte de opp noen minutter, kokte litt pasta og hadde i brunsaus og kjøtt, fra svinesteik søndag.

Nå er det bare litt steik igjen og den kan gubben spise når jeg skal på diett fra søndag.

Hurra!!

Så legger jeg klippfisk i vann så den blir klar til i morgen.

Vi har vært glad i poser med klippfiskbiter, men dette er et annet merke og jeg synes bitene var mindre.

Men i en ovnsform går det fint.

Klippfiskboken inspirerte meg til å invitere til tapas 17. mai.

Det er nemlig noen tapasretter i boka som jeg vil teste.

Jeg har ikke noe problem med hva jeg skal lage til middag jeg.

Jeg har så mye jeg vil lage, at det er ikke nok dager.

Og det er vanlig hverdagsmat jeg lager.

Klippfisk onsdag

Butterchicken torsdag

Jordskokksuppe med bacon Fredag

Lørdag har jeg ikke bestemt, må se om det blir rester, men rekecoctail til kvelds.

Jeg skaper litt magi i hverdagen for meg selv, ved å planlegge mat.

 

Lillasjelarbeid, mat og bøker.

Viktig i min hverdag.

Disse to leseeksemplarene kom i dag.

Torhaug sin er del 2 i den trilogien jeg starter på, som begeistret meg slik.

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Den kom ut i 2023 og skal derfor i 2023 stabel i juni.

Men i kveld skal jeg lese denne.

Jeg har lest bare 50 sider, men er allerede begeistret.

Håper det fortsetter. Interessant og bra språk.

Men etter 100 sider har det blitt en grusom historie, ikke for de sarte

Kjekt når man har bøker som en gleder seg veldig til å fortsette å lese.

Det blir ikke noe tv, utenom MasterChef.

I dag

 

Garanterer nytelse, haha

 

 

Ja ingen av oss liker vel reklame.

Og jeg vil bare ha sagt at det er ikke jeg som plasserer disse reklamene.

Jeg har venner som lo godt av denne annonsen, midt i teksten om meg og pensjonisten i går.

Og man kan jo ikke annet enn å le litt, selv om jeg gremmes.

Hurra, for en helg liksom 😳

Velvel, det ble en ny klage til blogg.no.

Dette er ikke første gang.

Særlig kjedelig er det hvis man har noen nydelige ord til noen og så kommer slike reklamer midt inni.

 

 

Etter den reklamen, kan jeg vel bare følge på med bakenden til pensjonisten.

Han skrøt veldig av at han hadde vært lenge hjemme i dag.

Jo da, bare to turer ut i naustet, en til Åndalsnes, og nå etter middag, dro han avgårde igjen.

Men han har fått kjøleskapet opp på balkongen i dag.

Klippet gresset for første gang i år.

 

Og montert kontakter.

 

Nå kan jeg lade iPaden fra godstolen. Praktisk.

 

 

Jeg har jobbet Lillasjel,  fra ute i dag.

Og i tillegg vasket nesten halve kjøleskapet.

Ja, tro bare ikke at jeg orker å ta hele på en dag.

Etter kjøleskapet, må jeg vaske vindu, for de er gørrskitne.

Og så har vel møkkalukta gitt seg så mye at det er mulig å trekke rent på sengene igjen.

Jeg liker å la dynene henge ute og tørker klær ute også, og møkkalukta vil vi ikke ha mer enn vi må.

 

Og nå leser vi.

Denne er nå lest ut og omtale kommer i morgen.

En annerledes krimbok fra Tyskland i 1920~ årene. Leseeksemplar.

I dag skulle jeg slå til med fish and chips.

Vel, det ble ikke noe hundre prosent suksess.

Jeg bruker temperurøre fra pose.

Vanligvis dypper jeg i hvetemel, så egg, så i røre.

Nå tenkte jeg at jeg kanskje ikke trengte det.

Men det burde jeg gjort.

Her må det testes mer, for røra forsvant.

 

Men jeg berget noen biter. Og de var alle spiselig. Var ikke noe å si på smak.

 

 

Gubben fikk de hele bitene, siden jeg hadde lovt han fish and chips.

Jeg lagde både saus og italiensk salat, for pensjonisten er ikke så glad i gulrot til middagen.

I sausen hadde jeg majones, rømme, sitron, en liten hakket rødløk, noen hakkede kapers og sylteagurk, salt og pepper.

Italiensk rasper jeg gulrot og kål, har i majones, litt rømme, sitronsaft, sylteagurk , salt og pepper.

Restene bruker vi på brødskiva for å toppe pålegget.

Hurra!!

Hurra!!

For en helg.

Pensjonisten var hjemme i flere timer i går og tror dere vel ikke at han stakk innom norn timer i dag også.

Jeg klarte å lure han med på en liten tur og vi ble bedt på kaffe.

Men det ble en liten kaffepause, for da dro han i vei igjen.

Så var han innom så jeg fikk fore han med litt Svinesteik og så dro han avgårde igjen.

Vi kjørte oppover Raumadalen, Romsdalshorn der fremme.

 

Bispen, Kongen og Dronninga, der fremme. Trollstigveien går halvveis ned i Bispen. Den er stengt enda. Det går mye ras der nå.

Trolltindene.

Det går en fin vei/sti ned til Eiafossen.

Her var jeg mye som barn.

 

 

Det er så nydelig å gå her.

Hvitt i hvitt med hvitveis.

 

Jeg suger til meg grønnfargen.

Nyter energien mellom trærne.

Det er et stort område oppover dalen her som er fredet.

Dette fordi det er hundrevis av gravhauger i området.

 

 

Vakkert ja?

Rauma elv. Rommer hele barndommen min.

Den gang den var bekymringsløs.

 

Vi hadde elverettigheter på andre siden.

Usikker på om det var helt hit ned.

 

Fin trapp over gjerdet.

Det går jo dyr her hele sommeren.

 

Idyll

 

Bekkeblom plukket jeg mye som barn, sammen med hvitveis.

 

 

Gubben venter på fotografen.

Nå begynner elva å vokse.

Oppover her kommer laksen hoppende.

Tenk at den kommer seg oppover her.

Laksen kommer tilbake dit den stammer fra, for å gyte.

Tenk at den finner hjem igjen.

Så stopper den i rolige kulper og der var der man satte teiner i gamle dager, for å fange den.

Det sies at tjenestefolkene på gårdene hadde kontrakt på at de ikke skulle måtte spise laks mer enn tre ganger i uken.

Det var andre tider det.

Vi satte mye garn før i tiden.

Så kom gyrodactylusen på laksen og ødela alt.

Elva måtte behandles og alt liv i elva døde.

Jeg husker enda når det fløt døde laks overalt eller at de hadde behandlet elva.

Flere ganger har de behandlet den og nå må stammen få vokse opp igjen.

 

 

Vi blir bedt på kaffe i Isfjorden og snur derfor nesen hjem igjen.

 

Da er vi høyt oppe i Isfjordsbygdene.

Vakkert her også.

Romsdalseggen til venstre.

Men vi ble ikke lenge her heller, for nå ringte det en som ville kjøres på fotballtrening.

 

Og kjerringa hadde ei Svinesteik i ovnen.

Jeg satte på potet, gulrot og kålrot, så det fikk koke i krafta steika hadde kokt i, i ovnen.

Jeg hadde nemlig litt vann, løk, purre og gulrot, under steika.

Lenge siden jeg har lagd bruning.

Planen er steik i dag, brun lapskaus på tirsdag, pluss en steikmiddag til gubben uken etter, for da vil jeg på diett igjen.

Jeg begynner neste søndag slik at jeg er ferdig til 17. mai.

Sausen spes med kraft, litt rømme og litt fløte og får koke sammen med et par champignon.

Jeg klipte opp nettingen rundt steika og satte på grill så svoren ble sprø.

 

Den ble saftig og god.

 

 

Nå er vi mette men senere blir det jordbær og is.

Fint er det her også.

I dag

Jeg flytter ut

For en nydelig dag her i paradis.

Sol og varmt, så varmt at det er vanskelig å sitte ute med iPad og bok.

 

Men se, en engel er høyt der oppe.

Tenk at pensjonisten har tid til å stikke innom heimen.

Han skulle beise balkongen oppe før han satte opp teltet.

Hadde det vært noe tak i meg, er det noe jeg burde gjort.

Dessverre faller det meste på han.

Og heldigvis er han i tipp topp form og ordner det meste.

 

Nå kommer teltet opp.

Hurra.

Glad og takknemlig.

Nå flytter jeg ut.

Her kan jeg sitte om det er sol eller regn.

 

Og høre Steinelva suse på andre siden.

Det eneste som ødelegger idyllen er støyen fra trafikken.

Den kan vi ikke få gjort noe med.

En liten tur til butikken.

 

Jeg nyter fargene.

Nå er det slutt på grått og hvitt.

Isfjorden stråler i vårsola.

Det er turistskip på Åndalsnes i dag.

Litt av en utsikt fra gondolen.

 

Vi må snart kjøpe oss årskort igjen.

Men ikke i dag.

I dag sitter jeg her og leser.

 

 

Biffen ble en gledelig overraskelse.

Fra å være opptint vare, som jeg frøs og har hatt i fryseren i over et år.

Ja, det ble sannelig godt.

Nå er det straks finalen i Kompani Lauritzen.

Og om litt blir det kaffe, jordbær og krokanis.

Fin dag ble det.

I dag

 

Natasha Lester, En ny verden

 

Natasha Lester, En ny verden

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Lester er en av mine favoritter når det gjelder historisk romaner,basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker. Jeg gleder meg derfor veldig mye til å lese denne nye. Vil bli prioritert.

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

 

Lesters romaner er underholdningsromaner og fiksjon, men det er mye basert på virkelige hendelser, personer og steder. Denne gang fra 1920~ årene når det ikke fantes kvinnelige leger og hovedpersonen i historien, Evelyn vil bli nettopp det. Da blir hun en skam for familien som som ikke vil ha noe mer med henne å gjøre og noe økonomisk støtte kan hun derfor se langt etter. Hun begynner derfor som sparkepike for å tjene penger til studiet, noe hun også for enhver pris må holde skjult for familien.

Det er forutsigbart og det er en del hjerte/smerte men jeg skummer gladelig forbi kyss og klining og alskens romantiske hendelser, som jeg vet at de fleste liker svært godt. Det rødmet litt i romantikkallergien min men jeg forstår at det må til for så mange elsker dette i en underholdningsbok.

Jeg derimot,  likte best kampen hun må igjennom for å bli fødselslege, Og det ligger mye research bak historiene til Lester. Alle bøkene er historiske og de har samme tema, sterke kvinner, gjerne i et mannsdominert miljø. De blir motarbeidet og utestengt og må kjempe seg frem.

Spesielt likte jeg å lese om fødslene. Glad jeg ikke måtte føde den tiden når legene trodde smertene bare var hysteri.

Nå gleder jeg meg allerede til neste bok av Lester og er spent på hvilket yrke hun tar for seg da.

 

En liten del av forfatterens bemerkninger

Jeg anbefaler varmt alle Natasha Lesters bøker. Ikke få skrekken om dette er underholdningsbøker, ja det er romantikk, men når ikke romantikkallergien min slår ut i full blomst, da kan den leses av mange, også de som vanligvis skygger unna feelgood.

 

Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.

Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.

For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?

 


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Gleder meg enormt men kommer også til å grue meg enormt

Jeg har de siste ukene tenkt mye på det jeg skal i oktober.

Jeg var nemlig så redd jeg skulle ombestemme meg, at jeg bestilte fly for å hindre meg i å avbestille.

Jeg skal tilbake til Arthur Findlay spiritual college.

Jeg funderte litt på hvor mange ganger jeg har vært der, 7 eller 8 ganger.

Men det er visst 8 ganger.

Og jeg lengter tilbake.

Det er som å komme til et hjem du ikke visste du hadde.

Man finner fred her, inni seg og den freden lengter jeg etter.

 

 

2015 første gang

https://lillasjel.blogg.no/1440402208_24082015.html

 

2016

https://lillasjel.blogg.no/1471511429_dagen_fr_dagen.html

2017

https://lillasjel.blogg.no/1504688061_auragraph_og_blomsterreading.html

2018:

https://lillasjel.blogg.no/1529572015__sitte_i_kraften_av_energiene.html

2019:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-2-mandag-01-04-19.html

Så ble det to års opphold pga corona. Skolen ble stengt.

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-eksperimentell-transe-dag-2.html

April 2023:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-svensk-uke-dag-2.html

Oktober 2023:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-2023-dag-4.html

 

 

Morsomt med et tilbakeblikk.

Jeg var der i oktober  i fjor, men i august bestilte jeg allerede til i år.

Det datt ned en tanke i hodet mitt. Bestill til neste år.

Og jeg gjorde det,før jeg nådde å tenke meg om.

Og når vi var der i oktober, var det fullt og mange som ikke fikk plass.

Og jeg vil ha enkeltrom med bad og de er det ikke mange av.

Denne gangen skulle jeg reise alene, uten å vite om jeg traff kjente.

Litt derfor var jeg redd jeg skulle la nervene ta meg, så jeg ville avbestille.

Derfor bestilte jeg fly.

For jeg vet inni meg at jeg vil avsted, for dette er så spesiell en opplevelse.

Og jeg bare må tilbake enda en gang.

 

 

Så falt enda en tanke ned og jeg sendte melding til en jeg har vært der sammen med før.

Vi har nesten ikke hatt kontakt de siste årene.

Det eneste jeg skrev i meldingen var: 5. oktober

 

 

 

Så da blir jeg ikke alene, men jeg hadde reist uansett.

Jeg drar ikke for å bli kjent med andre mennesker, selv om man får venner for livet der.

Man møtes på en felles plattform som forener en på et vis.

Jeg drar fordi jeg må gjøre det for meg selv.

 

 

Så jeg gleder meg enormt.

Det kribler i meg av forventning.

Samtidig vet jeg at når det nærmer seg, vi nervene være i helspenn.

Men jeg vet også at kursene gjør meg til en bedre healer.

Og jeg kan ikke la nervene stoppe meg.

 

Jeg får også healing selv.

Steg for steg får jeg det bedre med meg selv.

Og du er hjertelig velkommen til å bli med meg.

Har du lyst og har du mulighet, kast deg ut i eventyret.

I dag

 

 

 

 

Nei, det går bare ikke


Jeg fikk på meg skoene og gikk en liten tur i går.

Ble vel en km kanskje.

Harde diskusjoner i heimen

Så endte jeg opp hos ei venninne og fikk kaffe.

I dag er det like fint vær.

Jeg våknet 7.30, vekte gubben og spurte om han ikke skulle på jobb klokka 8?

Nei, han hadde jo sagt at han skulle til tannlegen.

Vel vel, da stod han opp og jeg sovnet igjen.

….…til et stressende mareritt.

Jeg skulle til frisør og hadde parkert bilen.

Og så var jeg ferdig med frisøren og gikk til bilen, men plutselig skulle jeg til frisør på nytt.

Og når jeg kom ut, fant jeg ikke bilen igjen.

Jeg lurte på om jeg hadde satt den fra meg med nøklene i.

Man lever litt i gamle dager når man sover.

Nøklene står jo ikke i bilen lenger og bygningene der jeg hadde parkert, ja de finnes ikke lenger.

Men bilen var borte og telefonen lå i bilen.

Og jeg ble så stresset for om forsikringsselskapet dekket tapet når nøklene stod i.

Men jeg hadde plutselig gubbens telefon og ringte han, men trykket feil og kom til en annen.

Men når jeg kom igjennom, da våknet jeg.

3 timer senere var jeg like stresset fortsatt og tenkte, hvordan kunne jeg ringe gubben med hans telefon?

Sukk, slik startet dagen med stress.

Likevel tenkte jeg at jeg må ut og gå.

Jeg gikk oppover samme bakken som i går.

Men i dag ville ikke kroppen gå.

Slik er det med utmattelse i kroppen.

Du vet aldri hva den vil.

Den var tung å dra på, som sirup og hofter og knær protesterte.

Det er derfor jeg må gå alene for jeg vet aldri hvor mye jeg kan presse.

Noen dager er noen skritt nok.

Derfor kan jeg ikke bestemme meg for å gå hver dag.

Det går bare ikke

Kaffe hos ei venninne jeg ikke har snakket med på lenge….tenkte jeg.

Men hun var i Oslo.

Da tuslet jeg litt videre til sentrum, ikke så langt.

Ringte ei venninne, hun bakte kake.

Ringte ei anna venninne, hun var på tur.

Ringte ei tredje venninne, hun var opptatt hun også.

Men hun ville komme til balkongen når hun var ferdig med det hun holdt på med.

 

Så da tuslet jeg hjem igjen.

Huset mitt ligger litt etter de husene på veien fremme der.

Det er 5-600 meter til sentrum, tror jeg.

Så det ble ca 1,5 km med omveien min.

Steika kom ut av fryseskapet.

Del 14 av rydd fryseskapfølgetongen.

Men jeg hadde kjøpt is på turen jeg.

Men det har skjedd noe med isen i disse boksene.

Den er blitt hard. Der er ikke mykis lenger.

Kanskje er det noe de har hatt i den for at den skal holde seg myk, som de ikke kan bruke lenger?

Jeg må høre med Hennig Olsen.

 

 

Når den kom på plass, ja da er det like fullt.

Men en snitzelpakke og to grillpølser skal ut, da blir det bra.

I morgen skal vi ha biff.

Aldri skal jeg kjøpe slike pakker.

Utgått dato, ligget i fryseren lenge, men se bokstavene nederst.

Opptint.

Det så ikke jeg når jeg kjøpte de.

Når man kjøper fersk vakumpakket biff, tror man jo ikke den har vært frosset.

Vel nå er den opptint og vært frosset igjen over et år, så da må den spises.

Det eneste jeg så på var opprinnelsesland Norge, men det er vel ikke til å stole på det heller.

Vi hørte jo nettopp om poteter fra Israel som var pakket i Norge og da stod det at de var norsk.

Vi blir så innmari lurt.

 

I dag kom disse to bøkene.

Vi var jo nettopp på Ringholmen der det sies klippfiskproduksjonen startet.

På og langs bøljan blå

 

Jeg har klippfisk i både kjøleskap og fryser.

Ja, hva er det jeg ikke har.

Klippfiskboken ser helt fantastisk ut.

Kjempemange oppskrifter jeg har lyst til å prøve.

Det er så mye mer inspirerende å bla i en sånn bok enn å lete på nett.


Klippfisk med pesto er den første jeg skal lage.

Jeg har nemlig litt pesto i fryseren.

Og tror sannelig det er på tide å lage litt mer.

 

 

Og mange fine oppskrifter på tapas.

Det skal jeg lage neste gang vennegjengen har tapaskveld.

Nå blir det grilling i juni, men vi må ha en tapaskveld igjen.

 

Enkel middag
En snitzel og 1 wiener, med AirFryer poteter og broccolisalat.

Jeg husket ikke hva jeg hadde i broccolisalat så jeg tok det jeg hadde og godt ble det.

Broccoli, granateple, agurk, chili, rødløk, persille.

Jeg hadde i litt hvitløksolje og litt sitron og litt creme basilikum(fant en flaske i skuffa)

Og der hadde sikkert vært nok men så fikk jeg et innfall.

Og så tømte jeg vel et halvt glass fetaost i, med lake

 

Nå leser jeg Natasha Lester.

Jeg har likt svært godt alle hennes bøker og jeg storkoser meg med denne.

Hovedpersonen vil studere til lege i en tid der det ikke fantes kvinnelige leger.

Foreldrene skjemmes over henne og hun begynner som sparkepike og danser og synger, for da tjener hun 50 dollar uken.

Det er godt betalt og hun trenger penger til utdannelsen for foreldrene vil ikke vite av henne lenger.

Jeg er snart halvveis, kanskje leser jeg den ut i dag for det er vanskelig å legge den fra seg.

I dag

 

ps Leseeksemplarer

 

Harde diskusjoner i heimen


Siste dråper av juicen min.

I morgen får jeg lage blåbærsmoothie igjen, må bytte litt på.

Leste ut Kirsti Eline Torhaugs bok, basert på historien til hennes onkel Per, blant annet.

Den var så bra at jeg bare måtte lage et YouTube klipp igjen.

 

https://lillasjel.blogg.no/kirsti-eline-torhaug-fornuftens-skjore-grense.html

Nå er jeg klar for første bok denne måneden. Natasha Lester, En ny verden.

Leseeksemplar.

Været er nydelig.

Nå er våren her for fullt.

Jeg hadde derfor en ganske så hard diskusjon med meg selv om at jeg må i gang med å gå tur.

Jeg kan ikke være avhengig av at andre er med, jeg må dra meg avsted alene.

Hvis ikke, utsetter jeg det.

Likevel gjorde jeg avtale med en venn, men så kom det noe i veien.

Da var det meningen jeg skulle ta meg selv i nakken og pushe meg ut.

Jeg tuslet oppover bakkene her

Jeg tenker nemlig at jeg må gå fra hjemme.

Skal jeg bruke bil, ja da vokser dørstokkmila

Men hva gjorde jeg, jo gikk noen hundre meter oppover bakken og fikk se ei anna venninne, ute i hagen.

Da fikk jeg kaffe og en god prat der og så tuslet jeg hjem igjen.

Jojo, jeg gikk ut og nå står skoene fremme.

 

Og jeg kom litt høyere opp enn der jeg bor.

Hjem igjen kom jeg også.

 

 

Aksjon spise ut av skapene, pågår for fullt.

Denne pastaen er ett av prosjektene.

 

Og når jeg dro på ferie sist gang, hadde jeg to avokadoer i kjøleskapet.

Jeg frøs de også.

Vel, de egner seg dårlig til frysing.

De er bløte, men jeg visste råd jeg.

 

 

Jeg hadde den i sausen.

Hvit saus, spedde med fløte og fiskekraft og avocado.

Da slapp jeg å kaste den og ut av fryseskapet kom den også.

Kan sikkert brukes i smoothie også.

 

I ei ovnsform legger jeg 2 poteter, 1/2 søtpotet, purre, paprika, chili og persille

Så topper jeg med dagens fryseskapfangst.

2 skiver gammel kveite, en boks med noen biter lutefisk og 3 skiver fiskepudding.

 

Avocadosausen tømmes på

Inn i ovnen 200 grader, ca 40 min.

 

Men…. Det ble litt lenge.

Det var ikke noe usmakelig, sa jeg til gubben, som for anledningen stakk innom.

Neida, sa han. Men, det var vel ikke noe gastronomisk høydepunkt heller.

Og det måtte jeg si meg enig i.

Det ble overkokt.

Men skapet er litt tommere.

Men det rare er at  når man tar ut noe og så putter inn igjen det man ikke bruker, ja da ser det like fullt ut.

Jojo, sier gubben.

Du får trøste deg med at det er mer luft inni der, mellom pakkene.

Og i morgen skal jeg ta opp en svinesteik.

Da blir det god plass da.

 

Middag spist, fortsatt mulig å sitte ute.

Men jeg må inn og se MasterChef.

Jeg så ikke i går, enda gubben minte meg på det.

Hvorfor? Jo fordi jeg trodde det var søndag.

Vi så ikke Lauritzen heller, av samme årsak.

 

Til og med Tutta har tatt turen ut fra dusjen.

 

Da er det vår ja.

Deilige dager.

I dag

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

 

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg ante ingenting om dette var noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

Dette var en ubeskrivelig fantastisk leseopplevelse. Dette må være en av de bøkene der hovedpersonen, her forfatterens onkel, Per Torhaug, forteller sin historie, tenkte jeg mens jeg leste.
Forfatteren sier at det er litt fiksjon, men mest basert på virkelige menneskers historie. Ikke alt som står om hovedpersonen, Per, er kun hans egen historie, han har også fått litt fra andres.

For meg føles det umulig for en forfatter, å klare å skrive ned tankene og følelsene til en annen person, så det føles så ekte som dette, hvis ikke vedkommende forteller det selv.

Fornuftens skjøre grense, er litt utfordrende å lese, for den hopper i tid, mellom avsnittene, så man må konsentrere seg, så man vet hvor i historien man er.

Det er så vakkert et språk at jeg tar meg i å lese lange avsnitt om og om igjen, bare for å nyte ordene. Og jeg føler onkel Per.  Han er der i ordene.

Det er rett og slett mesterlig skrevet, synes jeg. Nydelige ordbilder og vi blir kjent med både Per og foreldrenes historie. Ulikhetene mellom både foreldrene og søskene, hvor forskjellig vi er som mennesker og for ikke å snakke om hvordan vi preges av våre opplevelser.

Jeg følte litt det samme når jeg leste Kristine T.G. Hardebergs, De fordømte, nå nettopp. Den var også fantastisk.

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Ja, jeg koste meg med denne romanen og er spent på hvor den tar meg videre, når Per skal ut i verden. Vi har allerede fått vært med han til Berlin, før krigen, der han var utvekslingsstudent og fikk bo noen uker hos en familie der.
I neste bok, Begjærets anatomi, drar han ut i verden.

Jeg gleder meg til å lese videre om livet til Per.

Anbefales hvis du liker gode historiske romaner.

Jeg måtte bare lese inn litt på YouTube i dag. Jeg lagde meg en Lillasjelkanal der for flere år siden, men den blir ikke mye brukt.Nå prøver jeg å komme i gang igjen.

Med tillatelse fra forfatteren.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

Nå begynner jeg på mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

Eva Fredheim, Fuglekongen

Hanne Gellein, Aldri være trygg

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh