Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg har sett har fått gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.
Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.
De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.
Sitat: Var det virkelig så enkelt for de unge i dag? Var det å ha sex like lite viktig som å spise en hamburger eller se en film på tv? Hvor ble det av romantikken og følelsene?
Det har bestandig vært overgripere. Det har bestandig vært prostitusjon.
Men det skremmende i dag er at sex blir mer og mer en salgsvare. Man bytter bort kroppen sin for å få goder. Barn og unge lokkes med penger for nakenbilder på telefonen. Studenter selger kroppen din for å finansiere studiene. istedenfor at vi forstår mer og har mer kunnskap så vi får bukt med overgrepene, øker de heller i omfang. For meg er det fullstendig uforståelig og for meg er det også det nesten mest ondskapsfulle som finnes, det å forgripe seg på andres kropper for egen nytelse. Jeg greier bare ikke å forstå at det er så mange mennesker som nyter å begå slike overgrep. For meg er det også et overgrep selv om vedkommende sier ja, når de lokkes med belønning.
Babyer fødes for å bli solgt til overgrep. Barn stjeles og selges. Live filmer av voldtekter, mishandling og drap.
Hvilken verden er vi på vei inn i?
Og nettopp dette blir det viktigste for meg i Bjerklis bøker. Ved hjelp av sjangeren krim, vises hun oss ofrene.
Hun viser oss at de er nettopp det, ofre.
Hun viser oss at de er mennesker.
Ser vi ikke ofte ned på dem kanskje? De som selger kroppen sin? Vi snakker om dem nedverdigende.
Vi glemmer nemlig at de er mennesker.
Og i aller fleste tilfeller, mennesker som har mer vondt i bagasjen enn vi andre.
Ja, noen går nok bevisst inn i dette slaveriet med å bruke kroppen sin som pengekilde.
Men vet de egentlig hva de går inn i, hvordan dette vil prege dem?
Mange blir avhengig av det de føler ser ut til å være en lettvint måte å skaffe seg cash på.
Men hvor mange av de sitter igjen etter noen år og har mistet respekten for seg selv og egen kropp.
Hvor mange sliter psykisk, er avhengig av rus eller medisiner?
La oss aldri glemme at de er mennesker.
Helt vanlige mennesker som 17 årige Angela, som har det veldig ryddig hjemme og elsker å lese klassikere. Men som også ble utsatt fra overgrep fra hun var barn og i tillegg mobbet på skolen.
Bjerkli gir ofrene et ansikt. Hun forteller deres historie. Det er ikke kun vanlig krim vi skal lese for underholdningens skyld. De skal lære oss noe. For meg gjør det bøkene hennes svært, svært viktig.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Nå leser jeg:
Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.
Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.
Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.
Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.
Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,men mindrehus nei, absolutt ikke.
Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.
Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.
Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.
Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.
Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.
Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.
Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.
Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.
Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.
Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.
Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.
Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass
Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.
Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.
Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist
Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.
Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt
Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra ogsmugkikke hva de lager.
Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen, på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær, for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.
Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.
Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp.
Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.
Man føler jo nesten når man vandrer i gamlebyen der, at man er midt inne i en roman fra middelalderen.
I tillegg må jeg innrømme at jeg roter bort litt tid med Candy Crush og Township, som for meg er avkobling.
Og det er vel det ferie handler om.
Dessuten lager jeg ikke stabler for å lage stress, det er kun for inspirasjon.
Derfor ble derfor noen bøker med hjem igjen.
Jeg skal til Halden i august, så denne blir flyttet til neste måned.
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Leseeksemplar E-bok Aschehoug
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Haruki Murakami, Kafka på stranden
Leseeksemplar fra Pax forlag
Første bok ut ble Kafka på stranden. Jeg har nemlig sett så mange omtaler av denne forfatteren, men ikke lest noen. Jeg spurte Pax forlag, hva jeg burde begynne med og da var de så snill at de sendte meg denne.
Kafka på stranden selges på Bookies brukt til kr 20,- pluss porto og ekspedisjon.
Bak alle andre bøker i hylla stod det en annen bok av Murakami, Trekkoppfuglen. Den hadde jeg glemt at jeg hadde kjøpt. Den må vente.
Dette er definitivt ikke en roman for alle. Her må du ha et åpent sinn, for mye er sært. For meg som er healer, jobber med transe og som kanaliserer fra åndeverden, er det likevel ikke helt fremmed. Murakami selv sier at han er ikke opptatt av livet etter døden.
Det er nok en bok man bare må ta den som den er, litt som fantasy på et vis.
Og jeg likte den godt, den fikk hjernecellene til å hoppe litt. Og aldri har jeg vel fått så mange begeistrede kommentarer som jeg fikk av de som liker denne forfatteren. Tydelig en stor favoritt hos mange. Jeg skal anskaffe meg flere etterhvert.
På 15-årsdagen rømmer Kafka Tamura hjemmefra. Han slår seg ned i et lite bibliotek på øya Takamatsu, der han blir kjent med den androgyne Oshima og den gåtefulle, eldre kvinnen Saeka. Vi møter også Nakata, en underlig, gammel mann som har kunnet snakke med katter etter en mystisk ulykke han var utsatt for som liten. Etter hvert veves Kafkas og Nakatas liv sammen. En episk roman med forankring i realisme og drøm.
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszava
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nummer to blir helt sikkert denne, Den gode doktoren fra Warzawa. Dette er en helt ny bok, derfor ikke utgitt i pocket, men jeg har fått den uinnbundet og derfor inngår den i min pocketsommer. Vil du ha den lett i kofferten, kjøp e-boken.
Jeg er glad i bøker som er basert på virkelige historier. Egentlig er jeg litt splittet akkurat der. Det må jeg innrømme, for jeg liker noen, men ikke alle. Kanskje kan man si at jeg er glad i de historiene vi ikke helt kjenner til. Jeg var foreksempel skeptisk til historien om datteren til president Roosevelt, tenkte den ble kjedelig, men den var veldig bra.
Det er vel slik at vi ofte er forutinntatt og da er det bra man kan bli positivt overasket. Jeg skal også lese boken til presidentsønnen Biden nå i august. Den skal visstnok være veldig bra.
Jeg gledet meg ihvertfall til denne og den innfridde. For meg ny lærdom fra forfølgelsen av jødene. Fra ghettoen i Warszawa, der jødene ble stuet sammen som i et fengsel og deretter sendt til konsentrasjonsleire. Å si at en gleder seg til å lese om slik ondskap, blir kanskje feil. Men en velskrevet bok som berører og samtidig lærer en noe, er en glede.
Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer. Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen. Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.
Fiona Valpy, I tykt og tynt
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Cappelen Damm er den som gir ut mest feelgood og de er derfor ganske så godt representert i feriebunken min. Dette er type bøker som jeg liker veldig godt. Selv om jeg nå har lest utrolig mange bøker fra krig og motstandsarbeidet er jeg ikke lei. Jeg håper at også dette blir en sterk leseopplevelse. Mange tror fortsatt at disse heftede bøkene kun er romantikk, men det er direkte feil. Jeg liker nemlig ikke bøker med for mye klissete romantikk. Jeg liker gode, sterke historier.
Dette er en bok man må planlegge å lese for når du begynner, greier du ikke å legge den bort før den er ferdig lest.
Liker du historiske bøker med handling fra krigen, anbefaler jeg gjerne denne. Om hvordan man “arver” sine forfedres traumer, om ikke i dna som forfatteren skriver, men i energiene. Husk at egget som rommer et barnebarn, allerede er dannet i mor, mens denne ligger i sin mors livmor.
Romantikk, spenning, historie, mote, gripende om motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.
En Washington Post, Wall Street Journal og Amazon-bestselger
Paris i 1940 er okkupert av tyskerne, men tre unge syersker forsøker å ha en så normal hverdag som mulig. Alle har de noe å skjule. Mireille er med i motstandsbevegelsen, Claire har blitt forført av en tysk offiser, og Vivienne er innblandet i noe hun ikke kan fortelle noen om.
Mange år senere reiser Claires barnebarn Harriet til Paris. Hun er rotløs, og ønsker å finne ut mer om familiens fortid. Snart bor og jobber hun i den samme bygningen som bestemoren gjorde i sin tid – og er i ferd med å avdekke en familiehistorie som er mye mørkere og vondere enn hun kunne forestilt seg.
“Ukens MÅ LESES” —Saturday Express
“En fortelling fra krigen som fanger tiden godt og er en ekte pageturner, samtidig som de forskjellige liv og generasjoner sys nydelig sammen.” The People’s Friend
” Fengslende og nostalgisk lesning.” Woman & Home
Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords
Denne har jeg fått av en venn
Jeg har et prosjekt der jeg leser meg gjennom alle Kjølners bøker om Olivia, og har nå kommet til bok 4, Ingen til bords. Jeg koser meg veldig med Kjølners bøker. Hun har en lun humor som passer meg ganske så perfekt. Jeg skal derfor lese alle, men så er det å få plass til alle i stablene for jeg har så mange jeg har lyst til å lese. Den femte, I de beste sirkler, var den første jeg leste, så etter denne har jeg igjen to, Mord på Kilen og Sort gryte. Dessuten vet jeg at hun i disse dager har sendt den neste Oliviaboken ut til prøvelesere, så snart får vi enda en ny. I fjor høst fikk vi lære Petra å kjenne, om det kommer en ny Petrabok til jul, det vet jeg ikke. Lun fin humor, lettleste kosebøker. Kosekrim. Egen kategori. Kanskje Olivia ville ønsket å stå sammen med de andre krimbøkene for det er jo en krim, vi får håpe hun tilgir meg.
Jeg koste meg like mye med denne som de forrige, så nå har jeg lagt frem Mord på Kilen til september, for da mangler jeg bare å lese Sort gryte, før den nyeste kommet ut nå i høst, Damen i proseccotåken. Skal tro om hun da skriver om meg. Jeg er glad i Prosecco.
Olivia er en litt mer moderne versjon av Agatha Christie.
Fra omslaget:
Olivia er i ferd med å avslutte et herlig opphold i England, da hun blir kontakten av en ny klient. Samtidig mottar hennes politikjæreste Torstein, melding om et drap begått på friluftsteateret utenfor Tønsberg. Olivia bestemmer seg raskt for å holde seg unna saken. Hun ønsker ikke å skape problemer for Torstein, og kaster seg inn i utroskapssaken hun har tatt på seg, med sedvanlig nysgjerrighet og kreative metoder. Det blir etter hvert klart at de to sakene har noen felles berøringspunkter, og Torstein har vanskelig for å tro Olivia når hun dukker opp både her og der i nærheten av hans egen etterforskning. Samboerskapet Olivia har sett for seg i det nye, koselige lille skipperhuset, virker med ett uoppnåelig – men Olivia er ikke en som gir opp uten kamp. Jo fortere hun løser saken sin, jo fortere vil alt komme for en dag, og Torstein og hun kan nok en gang sitte på brygga med et glass vin og nyte sommerkvelden sammen.
Dina Jeffferies, Grevinnen fra Toscana
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Se der ja, da var det enda en bok fra krigens dager. Det tegnet til å bli mange av de i ferien. Jeg har lest noen av Jefferies før, hun topper nok ikke helt favorittlista mi, men samtidig er det fine feriebøker, så jeg leser det meste av henne og det hadde jeg jo slett ikke gjort hvis jeg ikke likte dem. Jeg har ei til i hylla også som jeg ikke har fått plass til enda, men nå blir det forhåpentligvis noen ferieturer igjen. Vi har planlagt et par uker på Gran Canaria i november også.
Fortsatt treffer ikke skrivestilen til Jefferies meg helt. Det blir på et vis for lett og naivt og for dårlig språk. Driver man motstandsarbeid under en krig så går man neppe bort til naboen og hvisker, dette må du ikke si til noen altså.
Men liker man lette historiske underholdningsbøker, som ikke er de mest hjerteskjærende, kan dette være en riktig bok
Jeg er nok litt mer pirkete enn gjennomsnittet. Jeg har en bok til av Jefferies, Tedyrkerens kone, da har jeg lest både om grevinnen og enken og søsteren, så når jeg har lest om konen, skal jeg ta stilling til om Jefferies heretter får være i fred for meg.
Anbefales hvis du liker Montefiore bøker. Jeg har lest to av henne og synes det er likhet i skrivestil.
Fra omslaget:
En fengslende roman om krig og kjærlighet fra krigsdagene i Italia. Året er 1943. I grevinne Sofia de’ Corsis fredelige villa i Toscana, omringet av oliventrær, blir livet brått annerledes da tyske soldater ankommer byen. Sofia går med på å skjule en såret britisk radioingeniør i hjemmet sitt, uten at mannen Lorenzo er innviet i planene. Alles liv er satt i fare. En dag kommer Maxine til huset. Hun er en italiensk-amerikansk kvinne som jobber for motstandsbevegelsen. Hun hadde lovet seg selv å aldri mer forelske seg, men det var før hun traff partisanen Marco. De to kvinnene involverer seg i et farlig spill med de nazistene. Klarer de å redde sine elskede?
Trish Doller, På åpent hav
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Aner ikke hva som venter meg, dommen kommer etterhvert.
Denne gikk jeg ikke lest, gjemmes i hylla litt til.
Fra omslaget:
Annas forlovede døde brått, og for å hedre hans minne – og komme over sorgen – legger hun ut på langtur i seilbåten hans, selv om hun ikke er helt stø på seiling. Planen er å seile fra Florida til de karibiske øyer. Hun skjønner fort at denne seilasen klarer hun ikke alene, så i første havn søker hun etter mannskap. Men på en seilbåt lever man tett, og utfordringene står i kø selv om omgivelsene er spektakulære …
Passer for alle som drømmer å kaste loss, sette seil og starte på nytt.
Catherine Ryanair Hyde, Dagen som endret alt
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Så ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.
Og berørt ble jeg. En litt annerledes historie fra tiden etter 11.september 2001, når flyene kjørte inn i Twin tower.
Hvordan det påvirket fordommene våre. Syntes kanskje det ble en litt brå slutt.
Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.
New York, 11. september 2001
En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas. Broren hans trenger hjelp.
Kansas, 14. september 2001
Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.
I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.
“Inspirerende og oppløftende.” Booklist
” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle
Kristin Hannah, For alle vinder
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Denne gledet jeg meg veldig til. Jeg har lest tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett. Nå er det en ny historisk roman og jeg har skyhøye forventninger.
Denne leste jeg ut i dag, mens snørr og tårer rant. Nok en bra bok fra Hannah. Jeg ble veldig berørt og et emne jeg har lest lite om, nemlig tørken og depresjonen som var i deler av Amerika i 1930~årene. Aktuelt er også temaet med flyktninger, hvordan de blir mottatt som dårlige folk fordi de har møtt stor motgang. Husker jeg reagerte på det når jeg leste om de som ble evakuert fra Finnmark også. Og slik er det dessverre med flyktninger fra hele verden. Vi glemmer at det er vanlige folk, som er nødt til å flykte fra hjemlandene sine av en årsak.
Fra den nr. 1 New York Times bestselgende forfatteren av Nattergalen og Det store ødet, kommer det her en episk roman om kjærlighet, heltemot og håp, med den store depresjonen i Nord-Amerika som bakteppe.
Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.
For alle vinder er et uforglemmelig portrett av USA og den amerikanske drømmen, sett gjennom øynene til en av de ukuelige kvinnene hvis mot og offer skal komme til å definere en generasjon. Boken gikk rett inn på 1. plass på både New York Times’ – og USA Todays bestselgerlister.
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne har vært på Rhodos og fikk bli med hjem igjen ulest. Håper på mer ferie i november, selv om det nå ser litt dystert rødt ut.
HVOR LANGT ER EN MOR VILLIG TIL Å GÅ FOR Å REDDE SIN DATTER?
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne må også vente. Håper å få den med i september for jeg gleder meg veldig, men tenkte å lese om mormor først.
Jeg har sett dusinvis av omtaler av Mormor danser i regnet. Jeg har den på e-bok og siden dette er en frittstående oppfølger, vil jeg prøve å lese Mormor først. Siden jeg har den på e-bok kan jeg lese den i bilen mens gubben kjører.
Dette er også en splitter ny bok, som jeg har fått uinnbundet.
Jeg leste nettopp de to første historiske romanene som Teige har skrevet:
Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.
Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.
Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?
En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.
Muna Shehadi, Rosalinds løgner
Leseeksemplar fra Aschehoug
Første bok i en trilogi, Fortunas døtre. Bok nummer to, Eves sannhet er også utgitt.
Denne fikk ikke egen omtale. Litt fordi jeg ikke orket å skrive så mye blogg i ferien, det tar tid nemlig, men også litt fordi jeg falt ikke helt for denne. Ikke skjønner jeg tittelen heller, for det var da ikke Rosalinds løgner det handlet om, selv om hun holdt noe tilbake en stund.
Å sammenligne med Montefiore er ok for meg, men å sammenligne med Riley blir for meg feil. Jeg skjønner at det er det forfatteren ønsker, tre søstre fra tre ulike familier, men Riley har historiske romaner, med mye research, mens dette var for mye pjatt og for lite handling for meg dessverre. Kanskje mer i likhet med de frittstående bøkene til Riley.
Liker du lette underholdningsromaner, ja da vil du sikkert like denne. Jeg kommer nok til å lese Evas sannhet også, den neste i serien for å se om jeg liker den bedre.
Tre søstre, tre hemmeligheter, tre fortellinger.
Etter at den berømte filmskuespilleren Jill Croft har gått bort, gjennomgår de tre døtrene hennes, Rosalind, Eve og Olivia morens etterlatte papirer. De oppdager at hun hadde en stor hemmelighet, noe som setter hele deres eksistens i et nytt lys. De tre kvinnene reagerer veldig ulikt – hvem var moren egentlig? Rosalind ønsker umiddelbart å få vite sannheten om hvem hun er og hvem moren var. Søstrene er mer skeptiske til nyheten og vil at alt bare skal fortsette som før. Dette er bok én i trilogien Fortunas døtre. En roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene fortsetter med Eves flukt og Olivias avsløring.
Gill Thompson, Barnet på plattform 1
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.
Barnet på plattform 1 derimot, var bare fantastisk bra. Basert på virkelige hendelser, men med annerledes og uventede vinklinger. Liker man bøker fra andre verdenskrig, er dette en “må lese bok”. Den første boken til Thompson følte jeg manglet litt, den hoppet for lett mellom situasjonene, mens denne var helt perfekt for meg. Anbefales varmt.
Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz. Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.
I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne
Dani Atkins, Mens jeg sov
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ja bra jeg har plukket med meg noen som ikke har handling fra krigen også.
Denne må også vente litt, men håper å få lest den i høst.
Maddie våkner i sykehussengen og husker ikke hva som har skjedd. Hun vet bare at hun og Ryan gledet seg veldig til bryllupet og til barnet som skulle komme. Andre må fortelle om den fatale trafikkulykken og at hun har ligget veldig lenge i koma. Men Ryan oppfører seg merkelig, han svarer unnvikende når hun spør om barnet. Chloe jobber som frivillig på sykehuset, og Maddie blir en av de pasientene hun føler seg mest knyttet til. Nå er Maddie våken og alt er forandret. Mens Maddie har vært i koma har livet gått videre for dem rundt henne. Hvordan skal de nå finne sin plass i forhold til hverandre? Mens jeg sov er en fortelling om livets ubarmhjertighet, om kjærlighet og håp – og om hvor langt en mor er villig til å strekke seg for barnet sitt.
Kristian Higgins, Livet … og andre ubehageligheter
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Enda en som må vente. Jaja, det ble noen bøker som har fått feriert i år, men er nå hjemme igjen.
En Publishers Weekly og USA Today Bestselger! Fra den New York Times bestselgende forfatteren av Lykke til med det, kommer det her en ny roman om en overklasse-bestemor og hennes utstøtte barnebarn, som oppdager at de kanskje har mer til felles enn de trodde.
Genevieve London kommer fra penger, men all verdens rikdom kan ikke forhindre den unge sønnens mystiske forsvinning eller ektemannens tidlige død. Hun klarer å karre seg tilbake til livet, og bygger opp et moteimperium som snart blir anerkjent over hele verden. Men det går på bekostning av den andre sønnen hennes.
Da Emmas mor dør, overleverer faren henne til bestemoren Genevieve, som motvillig tar imot henne og oppdrar henne – helt til Emma blir gravid som tenåring. Da sparker Genevieve henne ut, uten midler til å klare seg. Men Emma er sterk, og i årenes løp har hun skapt et godt liv for seg selv og tenåringsdatteren, Riley.
Etter seksten år uten noe livstegn fra bestemoren, ringer plutselig telefonen. Det er Genevieve, og hun trenger hennes hjelp.
Da er vi over til krimbøkene.
Roar Ræstad, Sovende hunder
Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes. Gubben bruker å spørre: Hvilken bok har du bestemt at jeg skal begynne på da? Hihi, ja han bestemmer selv, men tror han synes det er gøy å spørre. Jeg pakket denne i håndbagasjen så han fikk begynne på den når vi var på vennebesøk før vi dro til Rhodos.
Vi leste den begge to og vi var svært fornøyd. Vi gleder oss begge til neste bok om Navarseth. Annerledes plott med andre verdenskrig som bakteppe.
Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.
Øistein Borge, Det som aldri dør
Dette er en bok to der jeg ikke har den første, men jeg håpte det gikk bra.
Jeg leste i mai den nyeste Lucinda Riley, om konfliktene i Irland og jeg har også fått en bok til, Patrick Radden Keefe, Si ingenting, som jeg håper å få lest i august.
Den syvende demonen heter den første i denne serien. Det som aldri dør er nummer to. Så kommer Jeg er nummer 13. den har jeg. Deretter Bastarden, som jeg trodde jeg hadde, men som jeg ikke finner i hyllene. Den nyeste, Matadorens siste dans, står i hylla og venter.
Denne serien bør leses kronologisk for Borge røper hva som skjedde i bok 1, noe jeg synes er dumt.
Det er en bra bok men jeg forstår at jeg må få tak i den jeg mangler. Jeg skal saumfare hyllene først og se om jeg har den, jeg innbiller meg nemlig det.
Velskrevet med handling fra Nord-Irland. Mange personer og organisasjoner å holde styr på, så man må være konsentrert. Gubben likte den svært godt mens jeg endte på karakteren bra.
Andre bok om Bogart Bull! Kriminaletterforskeren som vi ble kjent med i Borges kritikerroste krimdebut Den syvende demonen, tar oss denne gang med til Nord-Irland. I et vekselspill mellom nåtid og fortid fører jakten på de skyldige Bogart Bull på kryss og tvers av Nord-Irland, fra Belfast og øya Rathlin helt i nord til Armagh i sør – kjent som «the bandit country». Under et ferieopphold i Nord-Irland blir tidligere høyesterettsdommer John Sand og hans kone Monica myrdet. Kripos-etterforskeren Bogart Bull, som er i landet for å besøke sin morfars gård, koples inn i saken for å bistå førstebetjent Miriam Dixon i det nordirske politiet. Da også forpakteren på morfarens gård blir funnet drept, aner politiet en sammenheng med drapet på ekteparet, og Bull oppdager at morfaren bærer på en hemmelighet som strekker seg mange år tilbake i tid. Samtidig trekker Borge tråder til urolighetene og attentatene i 1970-årenes Nord-Irland. Konflikten ble formelt bilagt med fredsavtalen i 1998, men det gamle IRA har sine moderne avleggere, ikke minst en mystisk «Tobin» og en hittil ukjent fraksjon som synes fast bestemt på å ta opp tråden der IRA slapp den.
Peter May, Jeg svikter deg aldri
May er en av mine favorittkrimforfattere og jeg har et par jeg ikke har lest.
Jeg ser det er litt blandede kritikker men jeg krysser fingrene.
Jeg likte denne boken men det er ingen spennende thriller. Det er mer en roman, med fine beskrivelser fra Hebridene og hvorda det var å vokse opp der, slik som Peter May er så kjent for. De som vil ha en spennende krim, forstår jeg kan bli skuffet. Men jeg likte den og kanskje hjalp det at jeg var litt usikker før jeg begynte for da forstod jeg nok at den er litt annerledes
Niamh og Ruaridh Macfarlane fra Lewis i Ytre Hebridene driver sammen veveriet Ranish Tweed. På en internasjonal tekstilmesse i Paris, der ekteparet deltar for å promotere sine luksuriøse stoffer, får Niamh vite at Ruaridh har et forhold til den russiske motedesigneren Irina Vetrov. Bare timer senere blir hun vitne til at de to blir drept av en bilbombe. Med restene av Ruaridh i en liten kiste reiser Niamh tilbake til Lewis for å begrave sin mann. Alene i huset deres på en forblåst klippe utenfor Ness, leter Niamh etter en forklaring på Ruaridhs død i det livet de har delt helt siden han reddet hennes da hun var sju og han ni år gammel. Kan morderen finnes i deres felles fortid? I mellomtiden har det franske politiet utelukket terrorisme. De mistenker nå Niamh for drapene og sender Sylvie Braque til Isle of Lewis for at hun med bistand fra kriminalbetjent George Gunn skal etterforske saken. Mens Niamh leter blant sine egne minner og Sylvie prøver å avsløre henne, nærmer de seg begge en morder som venter på sitt neste offer.
Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Dette trodde jeg ville være en perfekt bok for gubben. Det var det og den var perfekt for meg også. Full fart fra første til siste side. Litt overdrevet og usannsynlig kanskje, men for meg var det ok her. Jeg hadde vansker med å legge den fra meg før den var ferdig lest og jeg leser gjerne flere bøker av Moestue.
Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.
Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.
Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.
Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.
Mannen uten hjerte er lettlest, fengende krim. Den er ikke så spennende at du holder pusten hele boken igjennom, men akkurat passe til at du får fundert litt på hvem som er morderen.
Perfekt krim til avslappende, late feriedager.
Nå har også den femte boken kommet i hus, Ild og dype vann. Den må jeg også få lest i høst.
Kanskje jeg skal gå i hi? Må vel det skal jeg få lest alt jeg ønsket.
En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.
«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna
«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan
Sam Lloyd, Minneskogen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det kan se ut som jeg har plukket en del psykologiske thrillere. Jeg er litt usikker på om det vil gjøre gubben fornøyd så kanskje må jeg bytte ut denne.
Denne ble med hjem igjen og må finne seg i å vente litt. Den får supre omtaler men psykologiske thrillere, får liksom ikke førsteprioritet her. Jeg er blitt så ofte skuffet.
Minneskogen er en leken, fantasifull og marerittaktig psykologisk thriller.
Et uheldig trekk kan bety døden …
Elijah har bodd i Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa.
Elissa har akkurat kommet til Minneskogen. Hun har blitt kidnappet og befinner seg lenket fast i et rom under bakken. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne.
Emilie Schepp, Merket for livet
Jeg har alle bøkene av Schepp og håper på mange ferieturer fremover så jeg får lest de.
Schepp var jeg fast bestemt på å få begynt på men også den må inn i hylla igjen,
Merket for livet er Emelie Schepps første bok i serien om Jana Berzelius. Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra. Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrationsverket, Hans Juhlén. På drapsstedet finner de flere fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn. Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Jo mer Jana graver i guttens bakgrunn, desto nærmere kommer hun sannheten om sin egen fortid.
Denne gleder jeg meg veldig til. Jeg har lest tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett. Nå er det en ny historisk roman og jeg hadde skyhøye forventninger.
Forventningene ble til de grader innfridd. Enda en “kvinne med ryggen til” roman, som vi elsker å kalle de, pga omslagsbildet, som er en vanvittig bra roman.
Jeg leste store deler på flyet hjem fra Rhodos i går og det var nesten så jeg ønsket meg lengre flytid, for jeg ble ikke ferdig.
Jeg tørket tårer flere ganger underveis og på slutten rant snørr og tårer i ett.
Dette blir en ny toppselger for Kristin Hanna.
Texas 1935, tørke, depresjon, arbeidsledighet, fortvilelse. For meg et nytt tema jeg ikke vet jeg har lest noe om før.
Jeg så noen kommenterte i en omtale at det ble litt dystert, men det var jo dystre tider. Det er jo umulig å fargelegge noe som er ganske så grått.
Likevel har Hannah greid noe som ofte for meg skiller en roman som griper meg, fra en som flyr flyktig forbi, hun griper tak i hjertet mitt. Det føles ekte. Hun suger meg inn i historien og får meg til å bli så inderlig glad i personene hun skriver om. Jeg vil holde om dem og trøste dem og hjelpe dem frem. Det var like før jeg grov frem de dollarene jeg har liggende her og sa, se her, ta disse. Jeg skal hjelpe dere.
For dere som ikke liker “dame med ryggen til”-bøker og fremdeles tror de er lette kjærlighetsromaner, gjør et unntak. Gi denne en sjanse. Kristin Hannah, For alle vinder må du bare lese.
Fra forfatterens anmerkninger!
Omtale For alle vinder
Fra den nr. 1 New York Times bestselgende forfatteren av Nattergalen og Det store ødet, kommer det her en episk roman om kjærlighet, heltemot og håp, med den store depresjonen i Nord-Amerika som bakteppe.
Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.
For alle vinder er et uforglemmelig portrett av USA og den amerikanske drømmen, sett gjennom øynene til en av de ukuelige kvinnene hvis mot og offer skal komme til å definere en generasjon. Boken gikk rett inn på 1. plass på både New York Times’ – og USA Todays bestselgerlister.
Det er rart dette med tiden, det er som om den går raskere enn før
Tema for august var ikke så enkelt.
Det er mest nytt og noe gammelt.
Det er debutanter og mer erfarne forfattere.
Det er romaner, biografi, krim, feelgood.
Noen forfattere er ny for meg, andre er kjente.
Til og med et par ganske så ukjente forlag, ihvertfall for meg.
Det er med andre ord, lett blanding av leseeksemplarer.
Som vanlig er jeg ambisiøs når måneden starter, men fortsatt er det ferietid så hvor mye jeg vil lese, vet jeg jo ikke.
Jeg leser nemlig mer når jeg er hjemme alene.
Jeg er nå på vei hjem fra 14 dager i Rhodos by og tanken på lesestablene gjør at jeg gleder meg til å komme hjem.
Helt på tampen kom også nyheten om at Arve Juritzen starter opp igjen.
Og sannelig med en ny bok av en av mine yndlingsforfattere, Cecilia Samartin.
Romanen heter kolibri.
Den kommer ikke ut før i september, så jeg må la den vente litt.
Jeg skal en tur til Halden i august. Kanskje får jeg lest denne e-boken da.
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Leseeksemplar E-bok Aschehoug
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Myriam Bjerkli, Engelens fall
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gleder meg til den fjerde i serien, som jeg ser får gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.
Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.
Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.
Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.
J.R.Henrixen, De udugelige
Leseeksemplar Liv forlag, men bøkene er sendt meg av forfatteren.
Jan-Robert Henriksen er utdannet politi, men mange, deriblant meg selv, kjenner han fra hans mange opptredener som buktaler. Han har reist land og strand rundt med dukkene sine og underholdt. Han har skrevet tre krimbøker, der De udugelige er den første i serien.
En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu. Dagens politi står overfor grenseløs kriminalitet. Dette er en historie som tar for seg slik faenskap, samtidig som den speiler det mangfold som finnes i politi-kulturen. Den forteller om de ambisjonsrike, de utladete, de lojale, dilettanter, flinkiser, resignerte, men også vanlig politi med sterk etisk forankring og kjærlighet til mennesker. Romanen forener varm humor og den tradisjonelle krimsjangeren med autentisk politiarbeid. Henriksen maler ikke ut vold, men gir det vonde et sant ansikt. Dette er fiksjon med utgangspunkt i virkelige mennesker, de som kanskje handler i samme matbutikk som deg.
Elisabeth Åsbrink, Forlattheten Leseeksemplar fra Aschehoug
Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.
Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki. Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste. Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.
Erling Gangsøy Greftegreff, Rovdyr
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg har lest de to første bøkene til Greftegreff og likt de utrolig godt. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer tre.
Levningene etter et menneske blir funnet under gravearbeid i en avsidesliggende elvedal. Identifiseringen viser at de tilhørte en lokal direktør som forsvant sporløst femti år tidligere. En sedat og rolig etterforskning blir igangsatt. Saken er gammel, og sporene fraværende. Etter en tid blir den lagt til side.
I Hønefoss fortsetter alt som vanlig, inntil en enslig, eldre kvinne blir funnet drept. Det er få spor, men ett av dem snur alt på hodet. Plutselig virvles etterforskerne inn i en internasjonal etterforskning, på jakt etter et menneske med helt spesielle egenskaper. Et rovdyr. Men hvorfor dukket det opp nå? I lille Hønefoss?
Benedict Wells, Hard land
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Det begynner å bli mange forfattere å følge etterhvert, Wells er en av de. Jeg har likt svært godt de to første.
Missouri, 1985: Femten år gamle Sam skaffer seg sommerjobb i en gammel kino for å komme seg bort fra problemene hjemme. I løpet av en magisk sommer blir alt snudd på hodet. Han får seg venner, blir forelsket og oppdager hjemstedets hemmeligheter. For første gang i livet er han ikke en ubetydelig outsider. Helt til noe skjer som tvinger ham til å bli voksen.
Hard Land er en hyllest til åttitallets oppvekstfilmer som The Breakfast Club og Stand By Me – en fortelling om en sommer som aldri vil bli glemt.
Benedict Wells debuterte med romanen Becks siste sommer som tjuefireåring i 2008 (norsk utgave, Forlaget Press, 2020). Hans internasjonale gjennombrudd kom med Ut av ensomheten i 2016 som lå på Spiegels bestselgerliste i over åtti uker. Wells´ bøker er oversatt til 38 språk og høsten 2020 mottok han «Golden Diogenes Owl» for å ha solgt over en million bøker på tysk.
Hard Land gikk rett inn på førsteplass på Spiegels bestselgerliste etter lansering våren 2021.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og de tre siste Grebe har gitt ut på alene.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Hunter Biden, Alt det vakre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg kommer fra en familie som er blitt sammensveiset av tragedier og knyttet til hverandre med en særegen, usvikelig kjærlighet.» skriver Hunter Biden i sin dypt rørende selvbiografi, som på engelsk har tittelen Beautiful Things. I boken forteller han en oppsiktsvekkende historie om avhengighet, tap og selvopprettholdelse.
Alt det vakre viser usminket hvordan Hunter Biden i årene etter broren Beaus død henfalt til stoffmisbruk, og gir et smertefullt innblikk i hans lange og tunge vei til rusfrihet. Det er en bok om en helt spesiell familie, med en helt spesiell historie. Det er også en fortelling om Joe, en helt spesiell far, som etter kona og datterens brå og tragiske død, måtte kombinere livet som nyvalgt senator med en tilværelse som alenefar for to små gutter.
At den samme faren skulle ende opp som USAs 46. president gjør Alt det vakre til en desto mer bemerkelsesverdig bok. Sjelden har en sittende president og hans familie blitt skildret så hudløst og kjærlig fra innsiden.
Tina Frennstedt, Nedtelling
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Andre bok i svensk bestselgerserie, fra forfatteren som vant Årets deckardebut Crimetime Award i 2019. En kontroversiell kvinnelig kunstner blir funnet drept ved Stenshuvud fyr. I tilknytning til liket oppdager man en type leirjord som viser seg å være identisk med den man fant på et drapssted utenfor Ystad for 15 år siden, da en ung musiker ble funnet død. Da kriminalinspektør Tess Hjalmarsson sammen med kollegaen Marie Erling, undersøker saken, finner de ingen åpenbare koblinger mellom ofrene. Men nyheten igangsetter en kjede av dramatiske hendelser på Österlen. Samtidig begynner en tobarnsmor å mistenke at ektemannen hennes ikke er den hun trodde han var. Nedtelling er andre bok i Frennstedts bestselgende Cold Case-serie. Serien er inspirert av virkelige hendelser som har utspilt seg i Malmø og på Österlen. «Smart krim uten stereotypier (…) Tempo og spenning fra første side.» Aftonbladet Söndag
Berit Rødstøl, Etter punktum
Leseeksemplar fra Samlaget.
Rødstøl er født i nabobygda til der jeg er født, midt opp i fagre Romsdalen. Jeg har ikke lest noe av henne før så jeg håper jeg liker denne romanen.
Ei bygd som ikkje gløymer.
Ei ung jente døyr i ei tragisk bussulykke og fører ei lita vestlandsbygd inn i ei tåke av sorg og fordømming. Femten år seinare vender dottera til bussjåføren attende for å ta over garden og blir overraska av ei bygd som ikkje har gløymt. Romanen handlar om det som skjer etter at punktum er sett. Om ei kollektiv sorg som ikkje vil gro, om retten til å sørgje og om å arve ein annan si skuld.
Fra Wikipedia:
Berit Rødstøl (født 30. mai1979 i Rauma) er en norsk forfatter, journalist og dokumentarfilmskaper.
Rødstøl er oppvokst på Verma. Hun har studert dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer. I perioden 2007–08 studerte hun ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Rødstøl har tidligere arbeidet som programskaper og journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver ved Den Norske Turistforening. Rødstøl har også vært filmkommisjonær ved Midgard film Commission.
Jón Kalman Stefansson, Ditt fravær er mørke
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg har fått sansen for Jón Kalman Stefánsson etter å ha lest to av bøkene hans. Jeg skal lese de andre han har skrevet også.
Fortid og nåtid blir sømløst spunnet sammen i denne uforglemmelig familiesagaen som strekker seg over flere generasjoner. Ditt fravær er mørke er en historie om medmenneskelighet og skjørhet, drømmer og forfengelighet, savn og begjær, feiltrinn og lykke, og skjebnens standhaftige besluttsomhet. Fortelleren, som lider av hukommelsestap, forteller historier om dem som er rundt ham: en mor som er tvunget til å forlate sitt barn, en død tysk dikter, en fisker som spesialiserer seg på Kierkegaard, en deprimert rockestjerne, døde valper og en bussjåfør som tidligere var prest. Akkompagnert av Dødens spilleliste blir kjærlighet og sorg blottlagt, og et portrett av en familie trer fram.
Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Victoria Hislop, August
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg leser alle Hislop gir ut, men jeg ser at ikke alle er overbegeistret for denne nyeste, så vi får se. Jeg har likt veldig godt noen av bøkene hennes mens andre synes jeg har vært dårlig.
Se som er elsket tror jeg er den jeg har likt best.
Jeg har lest Hjemkomsten og Øya også og de likte jeg.
I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya – en av århundrets største internasjonale litterære triumfer. Det er endelig tid for å møte igjen Anna, Maria, Manolis og Andreas på tidspunktet da øya blir evakuert – og i tiden etter. 25. august 1957. Leprakolonien på Spinalonga er historie. Sykdommen er kurert, og beboerne kommer tilbake til fastlandet etter en hjerteskjærende atskillelse fra familie og venner. Men dramaet er ikke over. En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren Anna. Familien splintres. For befolkningen i Plaka vil avviklingen av Spinalonga for alltid være forbundet med tragedie. Hvordan tar man fatt på livet etterpå? Hvordan klarer man å forsones, og bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? «Vi vender tilbake til Hislops timianduftende Hellas, omgitt av Egeerhavets bølger.» The Sunday Times «Oppslukende historiefortelling som trekker deg inn.» The Express «Fengslende og rørende, dette er en skikkelig pageturner.» Woman’s Weekly «Som en ekspert dykker Hislop inn i den rikholdige historien til et fascinerende land – en nydelig skrevet familiesaga.» Daily Mirror
Glendy Vanderah, Der skogen møter stjernene
Leseeksemplar fra Verbena forlag
Dette ser ut til å være en bra bok etter omtalene å dømme. Skal definitivt leses i august.
Der skogen møter stjernene er en annerledes, varm og humørfylt fortelling om vanskelige valg, med overraskende vendinger som har trollbundet lesere over hele verden. Ute på feltarbeide får den karrierebevisste fugleforskeren Jo besøk av ei påståelig lita jente som nekter å gå hjem. Sammen med den mutte naboen Gabriel må Jo finne ut hvor jenta, som kaller seg Ursa, hører hjemme. De slites mellom fornuft og medmenneskelighet, og når de nærmer seg sannheten om mysteriet Ursa, blir det farlig. Om å beskytte de man elsker, forstå og tilgi. Kan mirakler skje når man velger å følge hjertet? Der skogen møter stjernene forteller originalt og innsiktsfullt om båndene mellom oss, både de vi velger selv og de som tilsynelatende velger oss.
“Overveldende, innsiktsfull, en bok helt utenom det vanlige. Historien Ursa forteller Jo er så rar at jeg leste denne i et strekk, jeg var helt fascinert”. .En perle av en bok!. .Denne må bare leses!. .For en herlig bok! Gleder meg allerede nå til å lese neste. Om man hadde sluttet å lese boka etter 50 sider ville man aldri gjettet slutten!. .Denne vakre, humane historien minner oss alle om at vi av og til må se forbi trærne, opp på stjernene, og slippe lys inn i livet. . Når hjertet, kroppen og sjelen får skader, så trekker man seg litt vekk fra verden. «Der skogen møter stjernene» er en vakker, skjør, sår og nydelig bok om å tørre ta sjansen på å leve igjen, og å ta imot kjærligheten. Slukte den på ett døgn, og anbefaler den varmt! En spennende avslutning som man ikke forutså.
Katherine Center, Det du redder i en brann
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Anemonebøkene liker jeg som oftest så gleder meg.
Cassie Hanwell vet hvordan man håndterer kriser. Som eneste kvinnelige brannkonstabel på brannstasjonen der hun jobber i Texas har hun sett sin andel av dem, og hun takler godt andres tragedier.
Men når hennes syke og distanserte mor ber henne om å oppgi det livet hun lever og flytte hjem til henne i Boston, får Cassie plutselig en personlig krise i fanget.
Hun får jobb på den lokale brannstasjonen, og miljøet der er helt forskjellig fra hennes gamle arbeidsplass. Brannmennene her er ikke akkurat over seg av begeistring for å få en «dame» som kollega. Unntaket er yngstemann på laget, som ikke ser ut til å ha noe imot å ha Cassie rundt seg. Men Cassie har ikke glemt rådet hennes gamle sjef ga henne: Forelsk deg aldri i en brannmann
Helene Flood, Elskeren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg liker sjelden psykologiske thrillere, men Floods Terapeuten falt i smak og det sies at Elskeren skal være enda bedre.
Rikke jobber som forsker og er lykkelig gift med ungdomskjæresten Åsmund. Sammen har de barna Emma og Lukas, og en leilighet i Oslos beste boligstrøk. Da familien var på visning i firemannsboligen på Tåsen, falt alt på plass: Her kunne livet bli helt perfekt. Harmonien brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Eller var den brutt for lenge siden?
Ettersom firemannsboligen inntas av politi og presse blir det vanskeligere og vanskeligere for naboene å holde hemmeligheter og ugjerninger skjult for hverandre. Drapet på Jørgen angår dem alle, ikke minst Rikke, og i takt med at etterforskningen skrider frem konfronteres hun med hvor lite hun egentlig vet om dem som lever vegg i vegg med henne.
Helene Flood fikk et internasjonalt gjennombrudd med debutromanen Terapeuten, som fikk strålende kritikker og ble nominert til Bokhandlerprisen. Med Elskeren befester Flood sin posisjon som en av landets ypperste spenningsforfattere og en fornyer av den psykologiske thrilleren.
Kirsten Thorup, Til vanvidd, til døden
Leseeksemplar fra Gyldendal.
Jeg er faktisk litt usikker på om denne blir lest i august. Det er mulig at jeg venter til over nyttår, for da planlegger jeg tema Nordiske forfattere. Vi får se hva jeg finner på.
Høsten 1942 reiser den danske krigsenken Harriet med et overfylt tog gjennom Tyskland. Hun har etterlatt de to sønnene sine på et barnehjem, mens hun selv begir seg mot München. Mannen, Gerhard, som kjempet på tyskernes side, er blitt skutt ved Østfronten. Knust av sorg har hun takket ja til et rekreasjonsopphold hos Gerhards offiserskollega og hans danske kone, Gudrun, som tilhører den nazistiske overklassen. Harriet vil for enhver pris være lojal mot sin avdøde mann, likevel insisterer hun på å forholde seg nøytral til krigshandlingene. Men langsomt begynner hun å se forbi nazismens polerte overflate, der krigens grusomheter siver inn gjennom sprekkene. Til vanvidd, til døden er en sterk historisk roman om kjærlighet og krigens galskap. Kirsten Thorup er en av Danmarks mest betydningsfulle forfattere, og ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2017.
Alyson Richman, Den lange reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en som desidert skal leses. Det kan være den blir flyttet oppover i stabelen. Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner,Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.
Meg Mason, En vegg av lykke
Leseeksemplar fra Harper Collins
Når jeg fikk forespørsel fra Harper Collins, tenkte jeg, å ja, nytt forlag, men Neida, en av verdens største, bare jeg som er uvitende.
HarperCollins er et av verdens største bokforlag med en bred engelskspråklig utgivelse av skjønnlitteratur, barnebøker, kokebøker, helse og biografier. Forlaget ble grunnlagt i 1817 og har publisert noen av verdens fremste forfattere, hvorav flere har fått Nobelprisen i litteratur og Pulitzerprisen. Les mer om HarperCollins rundt om i verden her.
HarperCollins Nordic er et datterselskap til HarperCollins Publishers LLC. Med 31 ansatte på hovedkontoret i Stockholm, og med filialer i Oslo, København og Helsingfors, gir HarperCollins Nordic AB ut over 1 100 titler per år på svensk, norsk, dansk og finsk.
En fengslende debutroman for deg som liker Eleanor Oliphant har det helt fint og Fleabag
Skarpt, besnærende mørkt og ømt om en kvinne på kanten.
Martha Friel har akkurat fylt førti. En gang i tiden jobbet hun i Vogue og hadde tenkt å skrive bok. Nå produserer hun innhold til Internett. Hun pleide å bo en pied-à-terre i Paris. Nå bor hun i et inngjerdet nabolag i Oxford, den eneste der uten doktorgrad, baby eller begge, i et hus hun ikke kan fordra, men ikke klarer å reise fra. Det er hun imidlertid nødt til, nå som ektemannen Patrick, den typen ektemann som lager mat, organiserer bursdagsfester, elsker henne og aldri har ønsket annet enn å gjøre henne lykkelig, har flyttet ut.
Det er nemlig noe galt med Martha, og det har det vært lenge. Da hun var sytten eksploderte en liten bombe inni hjernen hennes, og hun ble aldri den samme igjen. Men selv etter utallige legebesøk, endeløs terapi og alle mulige medisiner, vet hun fremdeles ikke hva som er galt. Hvorfor hun bruker en hel dag på å komme seg ut av sengen, eller frastøter seg både fremmede og nære og kjære med stygge slengbemerkninger.
Og nå har hun ingen steder å dra til, bortsett fra barndomshjemmet, et bohemsk (slitent) hus i en romantisk (nedslitt) bydel i London. Her skal hun bo med moren, en litt viktig kunstner (som drikker) og faren, en berømt poet (selv om han ikke har utgitt noe), og prøve å overleve uten søsteren, hun som gjorde alt kaoset levelig, men som nå er for travel, eller lei, til å bry seg om Martha.
Men kanskje, ved å begynne på nytt, kan Martha skrive en bedre avslutning for seg selv — og hun oppdager at hun faktisk ikke er helt ferdig.
Oda Malmin, Skinliv
Leseeksemplar fra Aschehoug
Skinliv har vært i lesestabel før, men ikke blitt lest, så jeg legger den inn i denne stabelen også
Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Dei glir inn og ut av einannans liv og lagar seg førestillingar om kven dei andre er, samtidig slit dei med å sjå seg sjølve.
Cecilie får stadig viktigare oppgåver i partiet ho jobbar i, men har ikkje trua på at ho er god nok. Ho er redd ho heller ikkje duger som mor, når eksen ønsker å ta over omsorga for sonen. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhold til eigen kropp, og ho synest det er lettare å halde folk på avstand og ta sorgene på forskot. Bjørn blei offer for ei alvorleg skulding for mange år sidan. Når sonen til Cecilie oppsøker han, aner han ein ny start. Eller skal det nok ein gong gå gale?
Kven er vi for dei andre, kven er vi for oss sjølve, kven er dei andre for oss?
Vibecke Groth, Savnet
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Jeg har sett fine omtaler av Savnet og blir den ikke med nå, flyttes den til september.
Kreftsyke Karianne forsvinner sporløst i 2002. Noen år senere blir ektemannen hennes, Jørgen, funnet død. En nyopprettet Cold Case- gruppe i Oslo-politiet bestående av etterforskere som har havnet i unåde og blitt satt på sidelinja, får mysteriene i fanget 15 år senere.Hva skjedde egentlig med Karianne? Er hun fremdeles i live, eller er hun død, kanskje drept? Tok Jørgen livet av seg? Eller var det et godt planlagt drap? Advokat Vera Cappelen kommer på banen, og oppklaringen blir et kappløp mellom henne og Cold Case- gruppen. SAVNET er en thriller som holder deg i spenning fra første til siste side, men det er også en fortelling om svik, hevn og vanskelige valg. Dette er den femte boken i Vera-Cappelen serien. Bøkene er frittstående og kan leses hver for seg.
Patrick Radden Keefe, Si ingenting
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble jeg oppmerksom på når jeg leste Kilderegisteret i Lucinda Riley, Den savnede søsteren. Den skal definitivt leses i høst, om det ikke blir i august, så blir det senere på høsten.
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.
Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
Dama som solgte meg kjole og ble så happy fordi vi var fra Norge, for hennes mor var svensk så hun var så stolt av at hun kunne tala lita svenska.
Han som strålte og viste oss verkstedet sitt hvor han lagde mange av de figurene som var utstilt. Og at jeg fant butikken igjen etter at jeg lot være å kjøpe den blå meditasjonsdama, første gang vi var på vandring.
Alle menneskemøter er utveksling av energi.
Men også de vi møtte som ikke møtte oss.
De to som hver dag åpnet supermarkedet rett overfor Vetobar. Og den gamle mannen som hengte opp sine klær.
Vi husker de som fylte fatene sine med kaker og vi husker det paret som bare drakk og aldri spiste.
Ja jeg er tykk og jobber litt med selvbildet, men kanskje er det ikke bedre enn å være for tynn heller. Vi husker de som lå flat på solsengen hver dag i 14 dager fra morgen til stengetid, uten å røre på seg, 34 grader i skyggen. Vi lurte fælt på hvordan de greide det og hvordan de orket. Samtidig lurte sikkert de på hvorfor vi ikke solet oss og hvorfor vi trasket gate opp og gate ned i varmen. Vi mennesker er forskjellig.
Hjelpesløsheten når man ikke kommer seg på land men blir slått over ende gang på gang, men også seieren når man ikke gir seg og det går bedre neste gang. Det ble ikke så mye bading denne turen, men det var vi klar over på forhånd for stranden og bading, for oss, hører sammen med vennegjengen. Da er det gøy.
Turene inn i gamlebyen har vært magisk. Vi vil nok huske han som solgte oss en drink og ei øl til 27 euro. Selv om vi nok betaler det i Norge, er prisnivået annerledes her. Men siden det er noe vi vil huske en stund, var det vel verd det.
Vi vil huske den lille familieeide restauranten, Oasis, som lå litt bortgjemt som en liten oase av god energi. 4 generasjoner sammen.
Vi bruker å ha “husdyr” når vi er på tur. På Mallorca var det maur på balkongen. Vi foret de helt til vaskedama kom med spray. I Torrevieja var det duer. I år har det vært katter. De har vi ikke klappet eller foret, men vi har tatt på oss vår fineste babysnakkstemme og koseprate med dem. Den rakkeren her hadde lurt seg på bordet i dag. Det har de ikke lov til men han klarte det usett.
Når vi var i Frankrike var det mye leven fra sirissene. Men hvor er de hen. Vi ser de ikke i trærne. Kan jeg ikke få se hvordan dere ser ut, sa jeg da i luften. Og plutselig satt det noen rett foran oss. Her er det også mye sirisser. Og vi kikket i trærne og så ingenting. Kan jeg ikke få se en av dere da, sa jeg. Og i går kveld hørte jeg et veldig til skrik og jeg skrek like høyt i det en siriss surret rundt meg og landet på rygg ved siden av meg. Jeg fikk forsiktig snudd den rundt og lurte på om den var død, men de er jo stille når det er mørkt og innimellom flyttet den litt på seg. Når vi gikk inn, overtok den stolen min og i dag tidlig hadde den funnet igjen kompisene sine og igjen hadde de party over oss.
Vil vil huske de “rare” skyene som plutselig dukket opp og asken som dalte ned. Brannen i Tyrkia. I dag ser vi ikke fjellene i Tyrkia for de er gjemt bak røyk. Vi hører det brenner i flere land. Libanon, Syria, også i Hellas og at mange av brannene er påsatt og det er så trist. Er det ikke nok med covid om ikke det skal ødelegges enda mer.
Der har vært en helt magisk ferie. Flere har kommentert hvor lykkelig jeg ser ut på bildene og jeg er lykkelig og jeg er svært takknemlig for at lille meg , fra ei lita bygd, vokst opp uten annet enn bøkene å reise i, nå har helse og økonomi til å reise, både i bøker og i real life. Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem til nye stabler med bøker. Bokblogg med augustbøkene ble forberedt før jeg dro og vil bli postet i kveld fra bilen. En liten mjau som nok venter veldig og til å finne meg mat uten munnbind og hansker.
Nå drar vi, kjære gubben. Har du husket bind? Takk for turen og takk til alle dere som har fulgt oss.
Det har vært rørende med alle meldinger og kommentarer fra de som kjenner oss og de som ikke kjenner oss.
For de som liker skriveriene mine, kan jeg også røpe at jeg får en egen spalte i det nye nettmagasinet til Hverdagsnett.
Det kommer der et nytt magasin i morgen. Og tenk det er helt gratis og reklamefritt.
Anne Lise Johannesen gjør en fantastisk jobb med dette magasinet som kommer ut annenhver måned. Og tenk hun gjør det, kun fordi hun synes det er kjekt å ha noe å holde på med. Intervjuer, noveller, matoppskrifter, vinanbefaling, med mere. Meld dere gjerne på så får dere beskjed når nytt magasin er tilgjengelig.
Jeg tror nytt nummer allerede er ute for abonnementer.
Jeg vet ikke hvilken farge det er i Paradis, men dette paradiset holder på å bli virusrødt.
De mørke skyene fra brannen i Tyrkia er borte, så de har nok fått kontroll på brannen så langt.
Det vi ser nå når det er kveld er at det øker på igjen, men fra en annen kant av landet.
Havet er rolig i dag men i dag blir det ikke bading. Vi vil en tur innom gamlebyen, snuse inn noen nye inntrykk og deretter spise lunsj hos Sissel og Stavros på Red restaurant, midt i byen. Stikker du innom Sissel med en norsk bok så får du et smil som kan smelte den mest gretne sjel i verden, det er jeg sikker på.
Hei, jeg gidder ikke se på dere, jeg må finne en plass å markere. Vi har ikke sett mange hunder, men de få vi har sett har gått løse. Men de enser ikke folk.
Mange steder graves det frem nye ruiner. De har nok en plan for mer restaurering.
Snuser litt her jeg, men det var ikke riktig plass og den riktige plassen var et tre litt lenger borte. Hver sine behov.
Hver gang jeg vandrer her glir jeg lett inn i en roman fra middelalderen.
Bøker som Havets katedral av Aldefonso Falcones eller Stormenes tid av Ken Follett.
Alle sanseinntrykk suges inn, lukter, smaker, syn og hørsel.
Jeg bytter ut alle de moderne menneskene med biskoper og nonner og handelsmenn med sine kjerrer og håndverkere og plutselig kommer det en av de finere som bæres på en stol, mens det springer en tjener ved siden av og vifter vedkommende for å avkjøle sin herskerinne.
Og noen ganger blir det litt krasj men litt glorete parasoller og strømledninger som henger og slenger.
Hvor mange butikker som finnes her i gamlebyen, ja jeg vet ikke om jeg kan telle så langt.
Denne restauranten hette den bortgjemte hagen og den var så bortgjemt at ingen hadde visst funnet den.
T-skjorte hvor gubben har sittet modell
Typisk gresk eller tyrkisk. Noen bord med karer på en liten kafé, som sitter og skravler, før de sykler hjem til kjerringa.
Sender noen varme tanker til Tyrkia og håper de får bukt med brannene.
Han triller is fra restaurant til restaurant.
Hurra. Da var vi her igjen. Litt vemodig, siste gang for denne gang.
Jeg måtte bare ha calamaris igjen. Tre ganger har jeg spist det her selv om de har en stor og omfattende meny så jeg hadde mye å velge i.
Og en strålende Sissel, så happy for å få noen nye bøker. Det blir stille om vinteren og da liker hun å lese.
Vi tok taxi ned til gamlebyen i dag. Jeg orket ikke gå ned, 36 grader. Og jeg sa fra at jeg ville ha taxi hjem. Men så mens vi venter på mat, sitter han supertreneren der og sier: Det er bare 600 m til Vetobar herfra.
Og dermed er det gjort, 600 m, jaja, det går vel det også. Etter mat og god drikke, stabler jeg meg på beina, instruerer knærne i hvordan de skal bevege seg og så luffer vi avgårde. Der ble jeg lurt igjen.
Denne hadde bare parkert foran oss på fortauet. Trafikken her er bare helt syk. Umulig å komme frem for noen i rullestol uten at de må ut i gaten.
Mye renovering. Jeg måtte holde fast i gubben så han ikke ble sugd inn.
Man må bestandig se ned, for plutselig er det et hull.
Det er innimellom vanskelig å tro på det øynene forteller en.
Det er mange cannabisbutikker her i byen, så enda godt det er en kirkebutikk også, for å veie opp litt.
Vi liker litt å betrakte omgivelsene og han eldre mannen der oppe, han vasker klær stort sett hver dag. I dag kom han ut med munnbind på. Vi funderte litt på den tangatruser som hang ytterst.
Henning Mankell fortalte at han brukte å betrakte mennesker og tjuvlytte til samtaler som inspirasjon til bøkene sine.
Skal tro hva han ville sagt om oss to.
Her er familie på tur, ungen sitter fremme uten belte, mor på lasteplanet.
Store dønninger i kveld.
Her ser vi at røyken fra Tyrkia øker.
Symbolsk for ferien. Blå for det blå i det greske flagget, Ouzo, solbriller og i år, munnbind.
Har du husket å ta med deg bind har vært et gjentagende spørsmål.
Det går mot kveld, siste kveld.
Røyken fra Tyrkia øker dessverre.
Jeg må innrømme det kom et forferdelig hyl når denne sirissen valgte å komme skrikende og surret rundt meg her før den la seg til for å sove. Ja de har det så travelt med å holde et forferdelig leven om dagene at det er enda godt de trenger å hvile. (Hvis den ikke er død, men det finner vi ut i morgen)
Fruen hviler beina. Jegerflaska er tom. Gubben er bestandig med i bakgrunnen. Han er nå permittert i jobben som personlig trener, men han vil fortsatt være personlig tjener.
Jeg har en utfordring og det er at jeg når ikke ned.
Når jeg sitter på stoler er de ofte så høy at jeg dingler med beina.
Det er slitsomt for man får ikke hvile.
Det har gått ganske bra til nå, men nå hovner de opp og er stive.
Men nå er var det 34 i ettermiddag.
Vi ble fortalt at myggen er skummel om kveldene nå når det er så varmt, men vi snorker jo klokka 22 så det er ikke noe problem.
Gode sko. Hold pusten. Ta det med ro. Gå forsiktig.
Jeg ser jo ikke der jeg går at lappen stikker opp av buksa. Uvesentlig, jeg har viktigere oppgave foran meg.
Vannet er bare deilig. Sørlige Egeerhavet.
Herlig. I dag var det lett.
Hurra!!!
Er det rolig vil jeg ha en ny dag på stranden i morgen.
Disse skoene er bare så god, selv om de har hull på tåa. Sketchers, kjøpt i Gibraltar.
Der kom det jaggu det en ulv.
Ekteparet Tokle på ferie.
Alle steinene er så fine. Det er som kunsteverk. Vakkert.
En liten en før lunsj.
Ja kommer, skal bare lese ut kapittelet først.
Lunsj. Grillspyd av svin. Jeg stod sikkert 20-25 min i kø. Første gangen jeg har orket. Grillseksjonen er det eneste i spisesalen som ikke holder mål. Helt talentløst faktisk.
Ofte legger de kun på noen få biter av gangen.
En dag jeg ville ha kylling, spurte dama som stod der hvor mange biter man ville ha og så la hun kun på de.
Stort sett kyllingfilet, en dag lam, en dag kebab, et par dager grillspyd, kyllingburgere så jeg en dag.
Det vil si hvis du har tålmodighet til å se at han står og klapper med en stekespade på kjøttbitene.
En par dager tenkte vi at vi skulle være lur og gå med en gang de åpnet.
Hva møtte oss?
Jo, tom stekeplate.
Hundrevis av mennesker skal ha mat og du er ikke i gang med stekingen når restauranten åpner.
De skulle jo hatt bakker av mat klar når folk strømmer på.
Det de har som er ferdig er Gyros av kylling.
Ofte er det tomt også.
Så skaver de av noen biter, nok til et par mennesker.
De har også kylling eller svinekjøtt i biter.
Det er sen samme maten både til lunsj og middag.
Oftest er køen så lang at vi gidder bare ikke stå der.
Når du når frem, er det jo tomt og du må vente enda lenger.
Talentløst.
Heldigvis fungerer de andre seksjonene veldig bra.
Gryteretter, nydelige salater og små kalde retter, plenty kaker og desserter.
Og alt er velsmakende.
Etter mat spaserer vi bort til Vetobar. Vetobar spesial med jordbær. Nam.
Det er ikke bare jeg som er gal i familien.
Jeg ligger og slapper av og hviler beina.
Der kommer han med den nye t-skjorta si og trer hempen til prislappen min, på tåa mi, for å klippe den av.
Bra jeg kan brukes til noe, sier jeg
Så går han igjen og jeg får beholde lappen. De gærne har det godt .
Jeg var ikke sulten i kveld og køen var så lang bort til kjøttbitene at jeg gadd ikke.
I dag fikk jeg beskjed om å ha på hansker, det hadde jeg glemt. Da fikk jeg se at de passer på. Det er bra.
