Seljord – Haugesund

 

 

Det var grått og regn når vi forlot Seljord i dag.

Stakkars hun som satt der, tenkte jeg.

 

 

Oj, hun har visst sittet der en stund.

 

 

 

På vei over Haukeli for første gang.

Det var mye veiarbeid, venting og følgebiler og omkjøringer.

 

Det er jo vakre farger på denne tiden, selv om de blir litt gråere i regnværet.

 

 

Her er det helt andre fjell enn Romsdalen hvor jeg kommer fra, der det er høye Tinder.

 

 

Var vel ikke det et søtt lite hus.

 

 

Nå letter skyene. Er vi ikke heldige?

Vi har passert Åmot, Vinje, Haukeligrend, blant annet.

 

 

 

Åkrafjorden og Etne passerer vi også

 

Nå nærmer vi oss målet.

 

Clarion Collection Amanda.

 

Gubben ville ha utepils så det måtte han få, 20 grader men litt vind og ble litt kaldt.

 

 

Frokost, ettermiddagskaffe of kaker og Kveldsmat, er med i prisen på Clarion Collection.

Deilig for en som er sliten etter turen.

Maten var like god som om jeg skulle lagd den selv

Lise som vi traff i går, introduserte et ordspill på telefon og tror du ikke at han som aldri spiller noe som helst, er blitt bittelitt hekta.

Vi koser oss på tur

Morsomt.

Nå skal vi slappe av på rommet.

I morgen skal vi rusle rundt i Haugesund.

 

 

 

Vi koser oss på tur

 

 

Det er ikke så mye spennende som skjer.

Det blir ikke så spennende blogger.

Men vi har kost oss.

 

Vi kjørte en liten tur for vi skulle møte ei vi er blitt veldig glad i.

 

 

 

Det var fint i Seljord i dag også.

 

 

Lise kjørte nesten to timer for å møte oss.

Nå har vi ikke sett henne siden i fjor sommer, men det var som om vi møttes i går.

Skravla gikk i 2,5 time

Kjempekoselig

I dag

 

 

Seljord

 

I dag kjørte vi oss en liten tur.

De andre i gjengen ville på fjelltur etterpå, mens jeg camperer på balkongen.

Formen min for tiden er ikke helt i turgåingsmodus.

Balkongen er derimot klar til å ta imot meg.

Det er ikke så varmt men sol, så jeg og hønene koser seg ute.

Bildet viser Seljordsvannet.

Det er her sjøormen visstnok skal bo.

Den har ikke ville vist seg for oss, de gangene vi har vært her.

Når barna var små, var vi her stort sett hver sommer, så vi har mange gode minner herfra.

 

 


Hovedveien er lagt utenom sentrum.

E 134 går over Haukeli til Haugesund.

Der skal vi kjøre mandag.

 

 

Vi kjørte en liten avstikker til en butikk som skulle ha så gode bakervarer.

Det hadde de ikke på lørdager, men her var det mye fint.

Så er du i nærheten, stikk innom Siloen.

Pyntegjenstander, såper og rengjøringsmidler, masse snacks til matlaging og mye mye mer.

 

 

Seljord hotell. Her bodde vi sist vi var i Seljord.

 

 

 

Det er ikke så mange butikker i sentrum lenger, men de har et kjøpesenter, Telesenteret.

Om sommeren er det flere kunstutstillinger i Seljord.

Og så er jo Seljord kjent for dyrskun, et stort marked, men pga coronaen har det vært avlyst de to siste årene.

 

 

 

Seljord kirke ble visstnok beordret bygd av Olav den hellige.

 

 

 

 

Når vi kom hjem, stod hønene og ventet på å få komme ut.

Jeg tror jeg kunne trives med å ha høner, men det er vel best jeg lar vare, jeg som elsker å dra på tur.

 

 

 

 

Så her sitter jeg og koser meg

Jeg er blitt lovt både sveler og pizza når de kommer ned fra fjellet så jeg gleder meg.

Føler meg heldig

I dag

 

 

Isfjorden-Seljord

 

 

I går dro vi på tur igjen.

Vi skal på rundreise Seljord, Haugesund, Bergen, før vi avslutter med krimhelg på Osterøy.

Ut på tur igjen. Blir du med?

 

 

 

Det var grått og trist når vi dro.

Bilvinduene var skitne, så bildene blir ikke topp

 

 

Romsdalshornet gjemmer seg litt i dag.

 

 

Når vi kom til Dombås tittet solen frem.

 

 

Vi kjører Gudbrandsdalen, forbi Lillehammer, til Gjøvik.

 

 

Vi følger Rv 4 nedover mot Hønefoss.

 

Vakkert er det i Norge, uansett hvor man er.

 

Vi passerer Hadeland. Randsfjorden. I Hønefoss, tar vi av mot Hokksund, deretter Kongsberg.

 

Men ved Kongsberg tok mørket oss.

Siste bilde er fra Kongsberg.

Dette er veier vi har kjørt mange ganger. Når vi skal ut på veien igjen, skal vi kjøre Vinje, Haukeli, Røldal til Haugesund.

Det blir ikke før mandag.

Nå skal vi sløve litt

I dag

 

 

 

 Selv om man har funnet veien man skal gå, kan den likevel være kronglete

 

 

Selv om man har funnet veien man skal gå, kan den likevel være kronglete

Det er så mange andre som vil ha et ord med i laget

Det kan være så mange som synes at de er i sin fulle rett til å bestemme hva du skal mene og tro

Kanskje du er sånn selv også

Lar du andre ha frihet til å ha sin mening

Å utveksle meninger er spennende

For min del elsker jeg de jeg kan diskutere sammen med

Det er faktisk ikke så mange jeg har rundt meg som jeg kan gjøre det med

Vedkommende må være sterk nok til å tåle at jeg er uenig

De må ha mot nok til å si meg i mot

De må ikke bli sur eller sint eller fornærmet hvis jeg sier det motsatte av dem

Vi må være enige om at det å være uenig er innmari bra

Sånne mennesker er det fint å samtale med

Da kan du snakke om alt uten å være redd for å bli misforstått

De legger ingen annen hensikt bak ordene dine enn det ordene i seg selv står for

Jeg er så glad i å samtale med sånne mennesker

De beriker livet mitt

Særlig når vi er uenig kan vi lære mye av hverandre

Hvorfor er vi uenig, hva har ført oss dit, hvilke erfaringer har gjort at vi er der vi er

Så har vi alle disse da som vil at du skal tenke som dem

Ja, jeg har jo og ofte problemer med å skjønne at noen ikke tenker som meg

Er det mulig det da

Sånn er det vel med de fleste av oss

Vi har mest forståelse for det som er likt det vi selv tenker og forstår

Vi må likevel gi andre rom for å ha sine meninger, å gå sin vei i livet, ta sine valg

Når vi treffer på sånne som gjerne vil at du skal overgi deg, da kan det være tøffe tak

Å stå midt i stormen som en støttte for egen tro, det er ikke bestandig så enkelt

Det kommer gjerne opp gamle følelser man tror man har fortrengt

Gamle tankemønster du er ferdig med, men som på nytt trigger deg

Nok en gang må du ha en gjennomgang på hvem du er, hva står du  for, hva vil du

Når man så lander igjen, trygt i sin egen kraft, da er takknemligheten stor

Du kjenner deg lykkelig ved å ha stått han av

Det er godt å få være seg selv

I dag

Jeg tror jeg må begynne å tro

Jeg tror jeg må begynne å tro

Tro på at ting ordner seg

Stole på at jeg ikke er alene

Jeg har vært så alene hele tiden

Ja, hele livet

Ja, du skjønner hva jeg mener, ikke sant

Jeg har jo mann og barn og venner, så jeg er ikke sånn alene, ikke på det planet

Likevel har jeg følt et savn inni meg

En lengsel

En lengsel etter noe jeg ikke har visst hva er

Bestandig rastløs, søkende, uten å vite hva jeg har søkt etter

Hele livet har jeg tatt vare på meg selv

Jeg har stort sett oppdratt meg selv

Alene

Når man må passe på seg selv, tar man på seg et forsvar

En rustning

En rustning som kan beskytte en

Nå er jeg så heldig, at som voksen har jeg vært forskånet for de vonde opplevelsene

Jeg har hatt det godt

Nå er det på tide å la forsvaret gå og bli sårbar igjen

Sårbar men samtidig trygg

Wow, det er vanskelig

Jeg er jo så vant itl å passe på meg selv

Ikke vet jeg hvordan jeg skal gå frem heller

Jeg må bare stole på at det blir riktig

Nå må jeg tørre å la kontrollen gå på et vis

Jeg må begynne å tro at alt ordner seg

Jeg er ikke alene lenger

Det var en av de første kanaliseringene jeg fikk

På en tur i skogen, kom ordene dalende ned i hodet mitt

Du skal vite det Mariann, at du er ikke alene

Vi er hos deg, det har vi vært hele tiden

Hvem disse vi var, har jeg kanskje ikke klart for meg

Det spiller ikke noe rolle heller

Jeg må bare føle inni hjertet mitt

Jeg tror ikke på engler med hvite fjær, men jeg tror

Jeg tror på guider, lysvesen, mestere, engler, jeg tror jeg får hjelp

Hvilket navn man har på dem, hvordan de ser ut, det betyr lite

Jeg må bare ta vare på det jeg tror

Jeg tror jeg har kommet til jorden for å lære å være en sjel i en menneskekropp

 

Man er jo så redd for å ta feil

Det er derfor man tror det er fint med rustning og beskyttelse

Hva hvis jeg tar feil

Hva hvis det jeg tror på ikke eksisterer

Hva gjør jeg da

Er jeg da alene

Jeg tror jeg må begynne å tro

Jeg tror jeg må la tvilen fare

Jeg vet inni sjelen min at jeg er ikke alene

Jeg må slippe taket og kaste meg uti det

Jeg må stole på at jeg vet

Jeg må stole på at det blir riktig

Noen ganger er det så rart,,for du vet så mye inne deg som du ikke vet utenpå

I dag

Hvorfor er det så viktig for oss å ha rett hele tiden

 

Hvorfor er det så viktig for oss å ha rett hele tiden

Vi vil vel gjerne det, vil vi ikke

Vi liker vel ikke å ta feil

På en måte liker jeg å lære ting

Jeg liker ikke å gå rundt og tro noe som ikke stemmer

Derfor vil jeg gjerne få høre det, hvis jeg tar feil

Hvorfor

Jo så jeg kan ha rett igjen

Haha, lurer jeg meg selv littegrann nå eller

Ja, jeg vil gjerne vite at eg tar feil

Hvorfor

Jo for at jeg ikke skal ta feil lenger

Da er jeg vel like langt da

Drivkraften min med å vite, er at jeg rett og slett ikke liker å ta feil

Hmmm

Ja, det var også en tanke

Da får jeg vel krype til korset da og innrømme for meg selv at innerst inne liker jeg å ha rett

Hva når vi ikke vet sannheten

Hva når den ikke er å ta og føle på

Hva når vi ikke kan sjekke fakta

Hva når vi kan blir lurt

Vi kan bli lurt på så mange måter

Vi kan bli lurt av andre mennesker

Vi kan bli lurt av eget hode

Ja, det kan vi

Eget hode kan lure oss trill rundt

Vi kan tro vi sitter på sannheten, men vi kan aldri påstå det,  hvis vi ikke har bevis å slå i bordet med

Jeg hater å bli lurt

Det er nesten det verste jeg vet, at noen lurer meg

Det er nesten ikke til å holde ut

Hvorfor

Jo, for da føler jeg meg litt dum

Jeg liker ikke føle meg dum heller jeg

Hvorfor

Jo, fordi at jeg liker å ha rett

Det er derfor litt irriterende at jeg til og med lurer meg selv innimellom

Det dukker opp noen mønster bak min tankegang jeg ikke bestandig setter pris på

Sånn som nå

Når jeg må innrømme for meg selv at jeg liker best å ha rett, at jeg egentlig ikke liker å ta feil

Når det gjelder det spirituelle, så har vi ingen bevis

Der kan vi bli lurt av andre mennesker

Vi kan bli lurt av eget hode

Eget hode er vel det som lurer oss aller mest

Det er også den kilden det er mest irriterende å bli lurt av

Det er også ofte den vanskeligste nøtten å knekke

Vi kan ikke tro på alle kilder vi mener vi har kontakt med

Det kan vi ikke påstå

Det er derfor jeg er skeptisk til jeg er brennsikker inni meg på at det jeg tror stemmer

Kanskje det er derfor det spirituelle fascinerer meg sånn

Her kan jeg faktisk forske alt jeg ønsker

Jeg kan være min egen lille forsker med mitt eget lille laboratorium, min kropp og mine sanser

Rolig og forsiktig kan jeg undersøke

Det er riktig så spennende, for jeg aner ikke svarene

Jeg er innmari redd for å bli lurt

Inderst inne måtte jeg jo innrømme at jeg liker ikke å ta feil selv om jeg prøver å late som

Det er jo morsomt å være den som har rett

Mange liker å mene at de har rett

De står steilt i sin tro og banker “sin sannhet” i bordet og sier “sånn er det”

Hvor mange tusen sannheter finnes i det spirituelle miljøet

Det kanaliseres over en lav sko

Den ene engelen etter den andre kommer ned i hodene våre med sine ord til menneskeheten

Kanskje det dukker opp en mester eller to eller tre eller en disippel eller kanskje Jesus eller Lady Diana eller Elvis Presley

Vet vi i det hele tatt om det finnes engler

Vet vi hvordan de ser ut

Hvordan kan du vite hvem som “snakket” inni hodet ditt

Blir vi lurt

Det kan vi ikke påstå at vi ikke blir

Det eneste vi har er hjertet vårt og kroppen vår og det lure hodet vårt og alle sansene våre

Vi må bruke de hjelpemidlene vi har

Vi må bruke de så godt vi kan og så ærlig som mulig

Vi må lytte godt

Vi kan og snakke om det vi tror på

Det vi tror på er alt der er

Vi kan ikke påstå at det er sannhet

Vi kan bare tro

I dag

Overfører vi våre nedbrytende holdninger til neste generasjon?

Jeg hadde livesending på Lillasjel igjen.

Poplet og pratet som jeg bruker.

Om ikke noen andre ble rørt, så ble jeg det selv flere ganger.

Merkelige greier egentlig.

Det handlet om å være glad i seg selv.

 

Jeg tror nemlig vi overfører alt vi har lært til neste generasjon.

Du skal ikke stikke nesen din for mye frem.

Vær mest mulig usynlig.

Hva vil de på bygda si?

Hvem tror du at du er?

 

Jeg møter så mange som sliter med gammelt vrøvl vi har arvet fra våre forfedre.

Og hva gjør vi, jo overfører det videre til neste generasjon.

Og hva skjer?

Jo de sliter enda mer psykisk.

I tillegg har de reklamens makt og medias påvirkning og sosiale media, som de bruker til å mobbe og stenge ute.

Hva er resultatet?

Vi selger antidepressiva som aldri før, til barn og ungdom.

Jeg spør da, Hva vil de overføre til sine barn?

 

Vi føler oss hjelpesløse, gjør vi ikke?

Så hva kan vi gjøre?

Jo vi kan jobbe med oss selv.

Om det vil hjelpe, det vet jeg ikke.

Men det vi føler inni oss, det sender vi ut via våre energier.

De som vi omgir oss med, suger det til seg og forsterker det.

Så får vi det i retur.

En evig sirkel der vi bryter hverandre ned?

Er det slik det er?

Jeg vet ikke, men jeg tror det kan være en del av det.

 

Så hva gjør vi?

Jo vi jobber med å være snillere med oss selv.

Ikke sende ut alle disse tankene om hvor udugelige vi er.

Neste gang du tenker en slik nedbrytende tanke, lag deg et bilde.

Se den tanken fly ut i verden som en pil og treffe et ungt, sårbart menneske, som suger den til seg og tror det er dem selv.

Tenk på alle de nedbrytende, usunne tankene vi sender ut.

Tenk et klasserom, en arbeidsplass, på bussen eller i et selskap.

Tenk at hver tanke er energi.

Hver tanke er en pil som treffer de som er åpne for energier.

Særlig barn og ungdom er mye mer åpne i dag, en  de var når jeg var ung.

 

Den lille øvelsen jeg hadde i livesendingen, traff meg selv som en pil i hjertet.

Tårene rant.

Lukk øynene.

Se at du står foran et speil.

Hvem ser du i det speilet.

Jo du ser deg selv.

Si høyt: Jeg er glad i deg, …..navnet ditt.

Gjenta det, gjerne både en og to ganger.

Jeg er glad i deg, Mariann, sa jeg og kjente hvordan det grep meg i hjertet.

Du er bra nok akkurat som  den du er.

Start der, gjenta ofte.

Slik starter vi en dugnad for å endre disse nedbrytende energiene.

I dag

 

ps. Det rare er at når andre sier det til deg, da lytter du ikke. Når du sier det til deg selv, da føles det helt annerledes.

 

Livesendingen finner du her:

https://fb.watch/888YLNkFqW/

 

Forunderlig hva kroppen vet

Jeg er blitt flink til å lytte til det kroppen sier.

Særlig når det gjelder hva den har behov for av næring.

Jeg ble også inspirert av Berit Nordstrand når hun fortalte om hvordan tarmen trengte ulike mattyper.

Jeg ser ofte for meg tarmtottene som sitter ved bordet og roper etter mat.

De som ikke får sine behov dekket, ja de fortsetter å rope.

Det gjelder derfor å mette de alle sammen med variert kosthold.

Alle tottene skal være passe mett.

 

For å oppnå dette, snakker jeg med kroppen min.

Den forteller meg til enhver tid hva den har behov for.

Samtidig må du passe deg for hjernen har lyst til å lure deg.

Den har også sine behov og noen ganger roper den høyt.

Veldig høyt.

Kroppen roper ikke på samme måten.

Den sier fra på en mer behagelig måte.

 

De siste månedene har den bedt meg spise persille.

Persille er noe jeg sjelden brukte før.

Nå spiser jeg ganske mye, kanskje bruker jeg 3~4 pk i uka.

Jeg spiser det på pålegget på brødskiva og på knekkebrødet, gjerne sammen med agurk og paprika.

Jeg har det i salaten.

Blåmuggdipen til fredagskosen må ha persille.

I smoothie og juice

Ja nesten i alt jeg lager, har jeg hatt persille.

 

Uten å vite hvorfor.

 

Så googlet jeg her en dag, egenskaper ved persille.

Dere skulle sett fjeset mitt når jeg oppdager hva som står.

Persille er veldig bra for å regulere blodsukker, ved insulinresistens (kroppen produserer store mengder insulin, ikke diabetes) og utmattelse i kroppen.

Akkurat de hovedutfordringene jeg har.

https://veientilhelse.no/5-fantastiske-fordeler-med-persille/

1. Fordeler med persille: Det er flott for beinhelsen din

2. Persille bidrar til å regulere blodsukkernivået

Denne urten er rik på en veldig spesiell type flavonoid som heter myricetin. Denne bidrar til å regulere blodsukkernivået. I tillegg reduserer den også insulinresistens og har betennelsesdempende egenskaper. Dette hjelper oss til å regulere antall lipider i blodet.

3.  Persille støtter din nedsatte helse

4. Persille er veldig bra for tilfeller av anemi og utmattelse

5. Persille styrker immunforsvaret

 

Ja det forundrer meg egentlig ikke, for dette har skjedd flere ganger.

Kroppen vet hva den har behov for.

Når det behovet er dekket, da avduker den nye.

Slik er det blant annet med pesto.

I perioder føler jeg at jeg bare må ha pesto.

Og så er jeg mettet og det går en stund til neste gang.

 

Dette bruker jeg hele tiden når jeg lager mat.

Brød foreksempel, det må jeg bake selv.

Jeg er hellig overbevist om at hjemmebakt brød skaper mye mindre problemer i mage og tarm, enn kjøpebrød.

Og jeg må ha fersk gjær, ikke tørket.

Jeg liker best hel melk til brødskiva.

Da tror jeg sammensetningen er bedre for kroppen.

Lettprodukter bruker jeg veldig lite for fettet er ofte erstattet med stivelse, som igjen er karbohydrater.

Slik er min matfilosofi.

Og gang på gang finner jeg artikler som understøtter det kroppen min forteller.

Det er rasende morsomt.

I dag


Foccacia med chili og hvitløksmajones og persille, både i majones og oppå brødet, 12 min 200 grader. Nam.

 

Rekecoctailen har selvfølgelig persille.

Rekecoctail

 

 

En castello, en dasj sitronsaft, bittelitt salt, pepper, 1/2 boks rømme, røres sammen med mikser, så den er nesten klumpefri, trenger ikke være helt jevn , jeg bruker stavmikserboksen.

Dette har jeg i en skål, blander forsiktig inn resten av rømmeboksen og rikelig med hakket persille.

Rester kan du bruke som saus i mat eller tilbehør.

Helt hekta

 

På brødskiva.

Bli persillespiser du også

I dag

 

 

Ja, jeg vet hvordan det skal gjøres. Men det virker som om det ikke hjelper stort.

 

Ja da, jeg vet hvordan det skal gjøres.

Men det virker som om det ikke hjelper stort.

Jo litt hjelper det.

 

Det er høst.

Kroppen min liker ikke overgangen mellom sommer og høst.

Og jeg vet at jo mer fokus jeg har på det, jo verre blir det.

Det er som om kroppen lever sitt eget liv.

 

Den roper streik, jeg orker ikke, gidder ikke.

Den fyller magen min med en tung, mørk klump.

Like uhåndterlig som mørket som siger ned utenfor vinduene mine.

I år føltes det som om sommergardinene nettopp har blitt hengt opp.

Litt sant er det også, for de kom sent opp

 

Mørket gjør meg nedstemt rett og slett.

Kulden hemmer kroppen min.

Jeg ser folk skriver det er så koselig å tenne lys.

Dem om det, jeg bryr meg ikke om å tenne lys.

Jeg vil ha LYS

 

Å der kom det forløsende ordet.

Lys ja.

Slik er det å skrive, da skriver man ofte de forløsende ord.

Kroppen min har et skrikende behov for nok lys.

Det er derfor jeg sitter ute hele dagen så fremt det er mulig.

Nå må jeg finne lyslampen min.

Kanskje kan den hjelpe.

Jeg må få løftet humøret litt.

Jeg må få kroppen litt mer i aktivitet.

En infeksjon satte meg tilbake også.

Ok, jeg anerkjenner at det kjennes litt tungt ut.

Å fornekte det, hjelper ikke.

Det er helt ok det jenta mi.

Men nå finner du frem lampa med lyset.

Kos deg med bøkene dine.

Det går over igjen vet du.

Kos deg, gi deg selv gleder, ta en dag av gangen.

Omfavn det du har å være takknemlig for.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/der-smalt-det.html