Hvordan du påvirker de rundt deg

Det veldig mange ikke er klar over, eller glemmer, som meg selv, er hvordan vi påvirker de vi er sammen med.

Vi påvirker dem gjennom energiene våre.

Det vi føler, det vi har inni oss sender vi ut, helt uten å vite det.

På samme måte suger vi også til oss det andre sender ut.

 

Mange snakker om energityver.

Slike du blir utmattet av å være sammen med.

Noen timer og du føler deg psykisk og fysisk tappet.

Eller du kommer inn i et hus og kjenner at her er det vondt å være.

På samme måte er det når du møter noen som løfter deg.

Jeg har heldigvis mange slike venner.

Når de har vært på besøk, føler jeg meg i bedre form.

 

Vi er som et ekko, det vi roper ut, får vi tilbake.

Selv om vi ikke roper, vi bare føler inni oss.

Har du opplevd at hvis noe går skeis, så skjer det mer?

Hvis du er sur og grinete, møter du andre som er likedan.

Eller når du er i flyt og noe ordner seg, så faller også mye annet på plass.

 

Det er derfor utrolig viktig at du gjør alt du kan får at du selv skal ha det godt inni deg.

Vi er noen venninner som har jobbet en del med dette de siste årene.

Vi ser store endringer.

Når vi har det godt, vi lar bekymring og frykt gå, erstatter det med fokus på gode løsninger, ja da skjer det magiske ting med de vi omgir oss med også.

De blir også roligere.

I starten kan det bli litt turbulens for man reagerer på endringen.

Man lurer på hva skjer, man kan bli usikker og irritabel.

Men smått om senn endrer det seg og blir roligere og mer harmonisk.

 

Det er jo egentlig det samme man gjør når man renser hus/områder for tung energi.

Man endrer energien til å bli lettere.

Hodepine forsvinner, humøret bedres, angst og frykt letter og man føler seg bedre.

Og det mest magiske er at når er selv svinger høyere i frekvens, tar man ikke så lett opp det negative lenger.

 

Så tenk litt over hvordan du føler det inni deg.

Jobb bevisst for å finne mest mulig ro.

Ha fokus på de gode løsninger.

Vær ikke i krig med andre mennesker, lag konflikt kun når det er nødvendig å si fra.

Men dette kan også brukes i konfliktfylte møter du gruer det til.

Det krever trening å få indre fred, men du verden for er fantastisk verktøy det er.

Så har du noen rundt deg, du gjerne ville hatt mer positiv, prøv å endre det du selv sender ut.

Uansett gjør det nå godt for deg selv og egen helse, både fysisk og psykisk

I dag

 

 

Endelig på fjelltur – Romsdalsgondolen

Med min helse er en fjelltur ganske uoppnåelig.

For de med rullestol er det jo umulig.

Hvis man ikke har en slik fenomenal mulighet som vi har fått på Åndalsnes nå.

Romsdalsgondolen.

Tar ca 5 min, tilrettelagt for rullestoler.

Restaurant på toppen med alt fra kaffe til pølse med brød eller middag, flere retter om du ønsker.

https://www.romsdalen.no/romsdalsgondolen

 

Åndalsnes i dag var bare fantastisk.

Raumarock, nydelig vær og masse folk.

 

 

Kystvakta er på plass.
De bruker å være her under Rauma Rock festivalen, noe som er svært betryggende.

I årene før den kom, var det en del uvettig båtkjøring.

Nå er jo festivalen mye mindre i år men likevel, alkohol og båt, huff.

 

 

Bestemor, bestefar og største gutten på tur.

Vi kjøpte årskort familie og da er det to voksne, pluss et barn. Kr 6900,-

Da reiser vi så mange ganger vi ønsker er et helt kalenderår.

Da kan jeg ta med meg boka mi og stikke opp på fjellet en tur.

Sette meg ned og nyte fjelluft og utsikt og kose meg og lese.

Tur retur er kr 450,-

For de som ønsker en vei, kr 300,-

 

Nå ser vi hjem til Isfjorden.

 

 

Det er to vogner som møtes midt på.

 

 

Der ser jeg huset mitt.

 

Der fremme er Bispen, knoken og Dronninga. Trollstigsvingene går halvveis opp i fjellet Bispen.

 

 

Romsdalshorn og tindene til høyre er Trolltindene.

 

 

Til venstre ser dere Setnesmoen hvor de snart skal spille inn tredje sesong av Kompani Lauritzen.

 

 

Det kommer nok til å bli mange bilder fra fjellet Aksla.

Mange gondolturer.

Jeg vil opp dager det er dårlig vær også for tåken gir ofte spennende bilder.

Men dette var første turen min.

I dag

Vanskelig å forklare

obs Leseeksemplar 

 

Gleden ved bøkene er vanskelig å forklare.

Når jeg tror jeg får lest ut en bok en dag, slik som i dag, da finner jeg frem den neste.

Hvorfor?

Jo fordi det gir meg en indre glede og forventning.

Jeg vet at den ligger der og venter.

 

 

Slik er det også med disse månedsstablene jeg lager meg.

Allerede nå ser jeg at jeg når ikke å lese alle.

Men det spiller ingen rolle.

Det skaper en enorm forventning inni meg, å finne de frem og skrive om de.

Det å se de venter.

Nå tusler jeg litt rundt og planlegger september.

Tema er allerede klart men foreløpig hemmelig.

 

 

Så kan man jo si at det er vel samme forventning om de står i hylla.

For meg er det ikke helt det.

Det er som når du venter på noe bra og du vet at det nærmer seg.

Du kjenner det kribler i magen fordi du gleder deg sånn.

 

I dag lå disse to i postkassa.

Jeg er som en liten unge på julaften hver gang jeg får bøker.

 

 

Disse lå og ventet på meg når jeg kom fra ferie.

En venn hadde vært innom med de.

De som ikke er glad i å lese vil ikke forstå denne gleden.

Men hvis jeg sammenligner det med en av deres lidenskaper, da forstår de.

Enten det er hagearbeid eller strikking eller hva som helst de elsker å holde på med.

 

Bøkene er eventyr for meg.

De skjerper sansene mine, de gir meg opplevelser.

Jeg sammenligner det med å reise på ferie langt langt bort.

Det er som om de får meg til å føle meg mer levende.

Kanskje har det med følelser å gjøre.

De vekker følelser i meg.

Og når følelsene er gode, da er det økning av endorfiner i kroppen.

Det er derfor jeg kaller de lykkepillene mine.

Stor lykke

I dag

De fleste av oss er glad i sommerfugler

De fleste av oss er glad i sommerfugler

De er jo så pene å se på og vi forbinder dem med sommer og sol og varme

Det finnes tusenvis av arter og ingen er like

Jeg synes det er fascinerende å sammenligne oss mennesker med sommerfuglen

Den går jo gjennom flere store transformasjoner før den trer frem med alt sitt vakre

Sånn er det jo med oss mennesker også

Ja, vi er jo søte som barn, men så trer vi på oss kokongen vår og går i dvale på et vis

Vi føler oss ofte gråe og triste og usynlige

Ikke alle selvfølgelig, men veldig mange

Vi sitter der inni kokongen vår og venter på at noe skal skje

Noe magisk noe

At verden skal se lys og lett ut

At alle rundt oss skal bli snille og gode og akkurat sånn som vi vil ha dem

Vi venter på at vi skal få et vidunderlig liv

Desverrre må vi nok vente lenge hvis vi tror det kommer til oss av seg selv

Vi må nok gjøre jobben selv

Som sommerfuglen må vi jobbe oss igjennom prosessene

Men se så vakre vi er når vi kommer ut

Skal tro hvorfor vi er så flinke til å lukke oss inne i kokongen vår

Skal tro hvorfor vi bestandig tror at alle andre er vakrere enn oss

Tror dere sommerfuglen tenker på det når den er en en larve

Vi elsker jo sommerfuglen men vi liker sjelden larven

 

Ja, tenker dere noengang over det, hvem liker larver

Først når sommerfuglen er ferdig med transformasjonen sin, da starter vi beundringen

Da er den fri og flyr rundt oss og viser seg frem

Kanskje vi skulle slutte å være larver eller stenge oss inne i kroppene våre

Kanskje vi nå skulle  hakke oss ut

Kanskje vi er klar for den siste tranformasjonen

Kanskje vi er klar for å stå frem med alle våre farger

Kanskje skulle vi gjøre det i dag, ikke utsette det noe mer

Som sommerfuglene er jo også vi unike

Vi er vakre alle sammen akkkurat som den vi er når vi bare tør å komme ut

Vi må bare tørre å bli synlig

 

Å krype frem fra skallet vårt er spennende, kanskje for spennende innimellom

Av og til blir det litt for scary og vi kryper litt inn igjen

Det kan være fort gjort, det kan ta lang tid, det kan være lett og det kan være vanskelig

Men vi vil vel ut, vil vi ikke

Vi vil vel se verden som den vi egentlig er skapt inni oss

Vi vil være fri, vi vil fly

Vi vil leve livet som er gitt oss som en gave

Spre vingene og fly ut i verden

Vi venter på deg

I dag

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.

Ellen Vahr, Miss Marie

Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour

Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.

Jeg liker godt bøkene til Vahr og gledet meg til fortsettelsen av historien til Thea.

 

Jeg koste med med å følge Thea denne gangen også. Dette er avslappende underholdningsbøker.

Jeg er jo litt romantikkallergisk så kunne for meg vært litt mindre frem og tilbake på den fronten og litt mer bakeri og kvinnerettsforkjempere, men det er jo en personlig agenda. Jeg vet at veldig mange elsker kjærlighetsromaner.

Jeg synes Ellen Vahr skriver mye bedre bøker enn foreksempel Montefiore og Jio, så har du ikke fått øynene opp før disse bøkene, har du noe bra i vente.

Selv må jeg tålmodig vente på neste bok om Thea og da ser det ut som om vi går inn i en spennende tid historisk.

 

 

Andre utgivelser

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

 

 

 

Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.

Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.

 

Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.

 

Nå leser jeg:

J.R.Henrixen, De udugelige

Leseeksemplar Liv forlag, men bøkene er sendt meg av forfatteren.

Jan-Robert Henriksen er utdannet politi, men mange, deriblant meg selv, kjenner han fra hans mange opptredener som buktaler. Han har reist land og strand rundt med dukkene sine og underholdt. Han har skrevet tre krimbøker, der De udugelige er den første i serien.

 

 

 

 

En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu. Dagens politi står overfor grenseløs kriminalitet. Dette er en historie som tar for seg slik faenskap, samtidig som den speiler det mangfold som finnes i politi-kulturen. Den forteller om de ambisjonsrike, de utladete, de lojale, dilettanter, flinkiser, resignerte, men også vanlig politi med sterk etisk forankring og kjærlighet til mennesker. Romanen forener varm humor og den tradisjonelle krimsjangeren med autentisk politiarbeid. Henriksen maler ikke ut vold, men gir det vonde et sant ansikt. Dette er fiksjon med utgangspunkt i virkelige mennesker, de som kanskje handler i samme matbutikk som deg.

 

Men hvis det blir altfor spennende, tar jeg heller denne med på sengekanten. Jeg har nemlig begynt å dra bøkene inn i nattesøvnen så da er det ikke så lurt med thrillere før jeg sovner.

Elisabeth Åsbrink, Forlattheten
Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.

Januar:

Kiley Reid, Litt av en tid 

Februar:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Mars

Den ble ikke lest, men presentert

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Guds beste barn.

Skal leses, har begynt og tror den er bra, ble bare litt trist av den så jeg måtte ha pause..

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 


Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki.
Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste.
Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.

 

 

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

Myriam Bjerkli, Engelens fall

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hvordan skal jeg kunne forlange at andre skal se meg

Hvordan kan jeg forlange at du skal kjenne meg

Jeg kjenner jo ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg forbauset

Stadig vekk blir jeg fortvilet

Stadig vekk må jeg finne meg i at nye ting dukker opp

Nye begrensninger jeg har lagt der

Saboterende tanker

Jeg vet hvordan det skal gjøres, men gjør det ikke

Jeg ser lett hvordan andre skal gjøre det

Jeg ser ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg fylt av glede

Stadig vekk blir jeg fylt av kjærlighet

Stadig vekk blir jeg fylt av takknemlighet

Lykkelige øyeblikk der jeg kjenner at nå er jeg meg

Dette er meg

Det er sånn jeg er folkens

Hei hei ,ser dere meg

Ser dere her er jeg

Ser dere hvor jeg flommer over av glede, takknemlighet og kjærlgihet

Ser dere at det lyser av meg

Hvordan skal jeg kunne forlange at andre skal se meg

Hvordan skal jeg kunne forlange hvordan andre skal behandle meg

Jeg er jo stadig i endring

Den jeg var i går

Den er jeg ikke i dag

Hvem jeg er i morgen, ja det vet jeg ikke i dag

Alt jeg vet er hva jeg er nå

Akkurat her og nå

Eller kanskje jeg ikke vet det en gang

Stadig like forundret over hva man finner i sitt indre

Er dette meg

Jeg er da ikke sånn

Eller er jeg det

Hvem er denne personen inni der

Langt inni der

Inne i sjelen

Har jeg kommet ut nå

Er det mer der skal tro

Har jeg nå kommet til kimen av hva jeg er

Hva vil jeg

Hvem er jeg

I dag

 

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Leseeksemplar fra Strawberry publishing

 

Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg har sett har fått gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.

Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.

Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så  intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.

De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.

 

Sitat: Var det virkelig så enkelt for de unge i dag? Var det å ha sex like lite viktig som å spise en hamburger eller se en film på tv? Hvor ble det av romantikken og følelsene?

 

Det har bestandig vært overgripere. Det har bestandig vært prostitusjon.

Men det skremmende i dag er at sex blir mer og mer en salgsvare. Man bytter bort kroppen sin for å få goder. Barn og unge lokkes med penger for nakenbilder på telefonen. Studenter selger kroppen din for å finansiere studiene. istedenfor at vi forstår mer og har mer kunnskap så vi får bukt med overgrepene, øker de heller i omfang. For meg er det fullstendig uforståelig og for meg er det også det nesten mest ondskapsfulle som finnes, det å forgripe seg på andres kropper for egen nytelse. Jeg greier bare ikke å forstå at det er så mange mennesker som nyter å begå slike overgrep. For meg er det også et overgrep selv om vedkommende sier ja, når de lokkes med belønning.

Babyer fødes for å bli solgt til overgrep. Barn stjeles og selges. Live filmer av voldtekter, mishandling og drap.

Hvilken verden er vi på vei inn i?

Og nettopp dette blir det viktigste for meg i Bjerklis bøker. Ved hjelp av sjangeren krim, vises hun oss ofrene.

Hun viser oss at de er nettopp det, ofre.

Hun viser oss at de er mennesker.

Ser vi ikke ofte ned på dem kanskje? De som selger kroppen sin? Vi snakker om dem nedverdigende.

Vi glemmer nemlig at de er mennesker.

Og i aller fleste tilfeller, mennesker som har mer vondt i bagasjen enn vi andre.

Ja, noen går nok bevisst inn i dette slaveriet med å bruke kroppen sin som pengekilde.

Men vet de egentlig hva de går inn i, hvordan dette vil prege dem?

Mange blir avhengig av det de føler ser ut til å være en lettvint måte å skaffe seg cash på.

Men hvor mange av de sitter igjen etter noen år og har mistet respekten for seg selv og egen kropp.

Hvor mange sliter psykisk, er avhengig av rus eller medisiner?

La oss aldri glemme at de er mennesker.

Helt vanlige mennesker som 17 årige Angela, som har det veldig ryddig hjemme og elsker å lese klassikere. Men som også ble utsatt fra overgrep fra hun var barn og i tillegg mobbet på skolen.

Bjerkli gir ofrene et ansikt. Hun forteller deres historie. Det er ikke kun vanlig krim vi skal lese for underholdningens skyld. De skal lære oss noe. For meg gjør det bøkene hennes svært, svært viktig.

 

 

 


Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.

 

Nå leser jeg:

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.

Ellen Vahr, Miss Marie

Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour

Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.

Jeg liker godt bøkene til Vahr og gleder meg til fortsettelsen av historien til Thea.

Andre utgivelser

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

 

 

 

Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.

Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.

 

Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.

 

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Downsizing av hus?Nei takk!!

Downsizing av hus?Nei takk!!

Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,  men mindre  hus nei, absolutt ikke.

Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.  og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.

Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.

Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.

Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.

Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.

Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.

Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.

Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.

Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.

Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.

Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.

Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass

Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.

Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.

Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist

Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.

Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt

Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra og  smugkikke hva de lager.

 

 

Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen,  på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær,  for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.

Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.

Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp. 

Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.

Da har vi landet hjemme.

 

Da har vi landet hjemme.

Min nye blå dame har fått plass i hylla.

Hun oser av fred og harmoni.

Og jeg gleder meg over at jeg fant henne igjen.

https://lillasjel.blogg.no/reisebrev-forste-tuifly-til-rhodos-dag-10.html

2,5 uke på reise og heldigvis har vi et godt hjem å komme tilbake til.

Vi er svært takknemlig over å få vært på reise igjen.

Både gubben og gamla er skjønt enige om at det er dette som er ferie.

Eneste som topper dette, er cruiseferie.

Noen tror cruise er kjedelig, men det er det så visst ikke.

Istedetfor å være et sted hele ferien, er vi da gjerne i 9~10 byer og flere land.

For meg som ikke har så mye krefter hele tiden, har jeg om kveldene flere restauranter og barer å velge mellom.

I tillegg til ulike former for underholdning.

En småby om natten som forener seg med større byer på dagtid.

Og med topp renhold og service.

For oss kan det ikke bli bedre.

Men når det ble uoppnåelig har 14 dager i Rhodos by vært fantastisk.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Vi har også hatt all inclusiv  på hotellet.

Jeg innser at noe annet, vil bli vanskelig.

Å skulle ut og spise alle måltider eller handle alt vi trenger, blir en utfordring for meg, som er avhengig av mye hvile.

Da må vi i så fall ha langtidsopphold i en leilighet, så det blir som hjemme.

 

 

Men nå lander vi hjemme igjen.

Snart er vi tilbake til hverdagen.

Glade og takknemlige er vi.

Nå venter bokstablene mine på meg.

 

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

Jeg har begynt på to nye bøker.

En krim på dagtid, Engelens fall av Myriam Bjerkli.

 

 

På sengekanten, Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn, bok 2 i serien om Thea.

 

 

Vi hørte mye før vi dro om en travel flyplass med mye venting og kø.

Vi var tidlig ute så vi kunne sjekke inn så raskt som mulig så vi var sikker på å nå flyet.

Vi kom til en flyplass som var stille og rolig.

Flyet vårt skulle gå 20.00 og det var ikke mange fly på tavla.

Så hørte vi om krise på flyplassen når folk kom inn til landet og forberedte oss på lang kø.

Nei da, alt gikk på få minutter.

En kø for norske pass, en for fullvaksinerte, smukk smukk og der var det gjort.

Etterpå skulle fullvaksinerte gå en vei og de som skulle testes, en annen.

Eneste som gikk litt tregt var bagasjen.

En time etter landing stod vi ved bilen på Dalen parkering og kunne ta fatt på veien hjem.

Det er så ofte man leser om hvor vanskelig alt er, for så å finne ut at alt går fint.

For et par år siden leste vi at det var ikke nok parkeringsplasser på Gardermoen.

Når vi kom dit, var det plenty med ledige plasser.

Jeg betviler ikke at det har vært køer, også fulle parkeringsplasser, men i avisene er det ofte krisemaksimering.

 

På hotellet var det mest tyskere, nederlendere, belgiere og svensker, ihvertfall det vi fikk med oss.

Vi hørte neste ingen norske stemmer på turen.

Det virker som om vi nordmenn er veldig redde for å reise.

Når vi dro, var det i ferd med å bli gult.

Vi tenkte aldri på å kansellere.

Vi vet at man kan bli smittet om en er vaksinert men vi er forsiktige, rolige mennesker.

Vi så derfor på sjansen for å bli smittet som ytterst minimal.

Og ihvertfall ikke større enn hos de som har levd i røde områder her i landet i månedsvis.

I buffeten var det munnbind og hansker.

Det jeg savnet var mer renhold, foreksempel av armlener.

De fleste tar på armlenene når de reiser seg fra stolen og de skulle blitt rengjort samtidig med bordplaten.

Først de siste dagene ble koppene fjernet fra kaffeautomatene.

Ikke fra brusautomat og øltappekraner.

Vi så flere som tok med seg skitne kopper og glass for å fylle de igjen.

Det er en smittekilde som burde vært eliminert.

Enda en av de tingene som blir slått ned på, når man er på cruise.

De hadde også bordbrikker, noe som også er helt unødvendig.

Plastspisebrikker som er gjennomhullet.

Hvorfor ikke ha tallerken rett på bordet slik at det er enkelt å rengjøre.

Vi så heller aldri at heisene ble vasket, der det blir trykket hundrevis av ganger på knappene i løpet av dagen.

Kanskje er det bare vi cruiseidioter som tenker på sånt, fordi vi er så vant til å se at alle slike berøringspunkter blir rengjort.

Vi er også vant til at det står to personer og oppfordrer til å sprite hender utenfor hver restaurant.

Men alt i alt, var det greit å være på tur.

 

 

Kroppen er sliten og skal få hvile.

Den personlige treneren har gått tilbake til stillingen som tjener.

Han klipper plen.

Fruen har snart vasket alle solkjoler.

Hun har funnet frem pleddet, det var 10 grader i morges, nå regner det litt.

Tutta er på plass på fanget, lykkelig over at vi er hjemme igjen.

Så nå lener vi oss tilbake, lykkelig og takknemlig over at alt har gått superbra.

Vi føler oss heldige som har mulighetene til å reise.

I dag

 

 

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Julibøkene ja.

Nok en måned ble ikke all i stabelen lest.

Vi har vært 14 vidunderlige dager på Rhodos, likevel ble det lest mindre enn jeg hadde forventet.

Det ble mer aktivitet enn solsengligging.

Jeg skrev reisebrev, noe som tar mye tid.

De har jeg samlet her, hvis du vil være med til Rhodos en tur:

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Man føler jo nesten når man vandrer i gamlebyen der, at man er midt inne i en roman fra middelalderen.

I tillegg må jeg innrømme at jeg roter bort litt tid med Candy Crush og Township, som for meg er avkobling.

Og det er vel det ferie handler om.

Dessuten lager jeg ikke stabler for å lage stress, det er kun for inspirasjon.

Derfor ble derfor noen bøker med hjem igjen.

 

 

Jeg skal til Halden i august, så denne blir flyttet til neste måned.

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Leseeksemplar E-bok Aschehoug

 

Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.

 

 

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.

Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.

 


Haruki Murakami, Kafka på stranden

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Første bok ut ble Kafka på stranden. Jeg har nemlig sett så mange omtaler av denne forfatteren, men ikke lest noen. Jeg spurte Pax forlag, hva jeg burde begynne med og da var de så snill at de sendte meg denne.

Kafka på stranden selges på Bookies brukt til kr 20,- pluss porto og ekspedisjon.

Bak alle andre bøker i hylla stod det en annen bok av Murakami, Trekkoppfuglen. Den hadde jeg glemt at jeg hadde kjøpt. Den må vente.

Dette er definitivt ikke en roman for alle. Her må du ha et åpent sinn, for mye er sært. For meg som er healer, jobber med transe og som kanaliserer fra åndeverden, er det likevel ikke helt fremmed. Murakami selv sier at han er ikke opptatt av livet etter døden.

Det er nok en bok man bare må ta den som den er, litt som fantasy på et vis.

Og jeg likte den godt, den fikk hjernecellene til å hoppe litt. Og aldri har jeg vel fått så mange begeistrede kommentarer som jeg fikk av de som liker denne forfatteren. Tydelig en stor favoritt hos mange. Jeg skal anskaffe meg flere etterhvert.

 

 

 

På 15-årsdagen rømmer Kafka Tamura hjemmefra. Han slår seg ned i et lite bibliotek på øya Takamatsu, der han blir kjent med den androgyne Oshima og den gåtefulle, eldre kvinnen Saeka. Vi møter også Nakata, en underlig, gammel mann som har kunnet snakke med katter etter en mystisk ulykke han var utsatt for som liten. Etter hvert veves Kafkas og Nakatas liv sammen. En episk roman med forankring i realisme og drøm.

 

Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszava

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Nummer to blir helt sikkert denne, Den gode doktoren fra Warzawa. Dette er en helt ny bok, derfor ikke utgitt i pocket, men jeg har fått den uinnbundet og derfor inngår den i min pocketsommer. Vil du ha den lett i kofferten, kjøp e-boken.

Jeg er glad i bøker som er basert på virkelige historier. Egentlig er jeg litt splittet akkurat der. Det må jeg innrømme, for jeg liker noen, men ikke alle. Kanskje kan man si at jeg er glad i de historiene vi ikke helt kjenner til. Jeg var foreksempel skeptisk til historien om datteren til president Roosevelt, tenkte den ble kjedelig, men den var veldig bra.

Stephanie Marie Thorn, En amerikansk prinsesse 

Det er vel slik at vi ofte er forutinntatt og da er det bra man kan bli positivt overasket. Jeg skal også lese boken til presidentsønnen Biden nå i august. Den skal visstnok være veldig bra.

Jeg gledet meg ihvertfall til denne og den innfridde. For meg ny lærdom fra forfølgelsen av jødene. Fra ghettoen i Warszawa, der jødene ble stuet sammen som i et fengsel og deretter sendt til konsentrasjonsleire. Å si at en gleder seg til å lese om slik ondskap, blir kanskje feil. Men en velskrevet bok som berører og samtidig lærer en noe, er en glede.

 

 

 

Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer.
Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen.
Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.

 

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Cappelen Damm er den som gir ut mest feelgood og de er derfor ganske så godt representert i feriebunken min. Dette er type bøker som jeg liker veldig godt. Selv om jeg nå har lest utrolig mange bøker fra krig og motstandsarbeidet er jeg ikke lei. Jeg håper at også dette blir en sterk leseopplevelse.  Mange tror fortsatt at disse heftede bøkene kun er romantikk, men det er direkte feil. Jeg liker nemlig ikke bøker med for mye klissete romantikk. Jeg liker gode, sterke historier.

Dette er en bok man må planlegge å lese for når du begynner, greier du ikke å legge den bort før den er ferdig lest.

Liker du historiske bøker med handling fra krigen, anbefaler jeg gjerne denne. Om hvordan man “arver” sine forfedres traumer, om ikke i dna som forfatteren skriver, men i energiene. Husk at egget som rommer et barnebarn, allerede er dannet i mor, mens denne ligger i sin mors livmor.

Romantikk, spenning, historie, mote, gripende om motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.

 

 

 

En Washington Post, Wall Street Journal og Amazon-bestselger

Paris i 1940 er okkupert av tyskerne, men tre unge syersker forsøker å ha en så normal hverdag som mulig. Alle har de noe å skjule.
Mireille er med i motstandsbevegelsen, Claire har blitt forført av en tysk offiser, og Vivienne er innblandet i noe hun ikke kan fortelle noen om.

Mange år senere reiser Claires barnebarn Harriet til Paris. Hun er rotløs, og ønsker å finne ut mer om familiens fortid. Snart bor og jobber hun i den samme bygningen som bestemoren gjorde i sin tid – og er i ferd med å avdekke en familiehistorie som er mye mørkere og vondere enn hun kunne forestilt seg.

“Ukens MÅ LESES” —Saturday Express

“En fortelling fra krigen som fanger tiden godt og er en ekte pageturner, samtidig som de forskjellige liv og generasjoner sys nydelig sammen.” The People’s Friend

” Fengslende og nostalgisk lesning.” Woman & Home

 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Denne har jeg fått av en venn

Jeg har et prosjekt der jeg leser meg gjennom alle Kjølners bøker om Olivia, og har nå kommet til bok 4, Ingen til bords. Jeg koser meg veldig med Kjølners bøker. Hun har en lun humor som passer meg ganske så perfekt. Jeg skal derfor lese alle, men så er det å få plass til alle i stablene  for jeg har så mange jeg har lyst til å lese. Den femte, I de beste sirkler, var den første  jeg leste, så etter denne har jeg igjen to, Mord på Kilen og Sort gryte. Dessuten vet jeg at hun i disse dager har sendt den neste Oliviaboken ut til prøvelesere, så snart får vi enda en ny. I fjor høst fikk vi lære Petra å kjenne, om det kommer en ny Petrabok til jul, det vet jeg ikke. Lun fin humor, lettleste kosebøker. Kosekrim. Egen kategori. Kanskje Olivia ville ønsket å stå sammen med de andre krimbøkene for det er jo en krim, vi får håpe hun tilgir meg.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Mord på Kilen

Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

Jeg koste meg like mye med denne som de forrige, så nå har jeg lagt  frem Mord på Kilen til september, for da mangler jeg bare å lese Sort gryte, før den nyeste kommet ut nå i høst, Damen i proseccotåken. Skal tro om hun da skriver om meg. Jeg er glad i Prosecco.

Olivia er en litt mer moderne versjon av Agatha Christie.

 

 

Fra omslaget:

Olivia er i ferd med å avslutte et herlig opphold i England, da hun blir kontakten av en ny klient. Samtidig mottar hennes politikjæreste Torstein, melding om et drap begått på friluftsteateret utenfor Tønsberg. Olivia bestemmer seg raskt for å holde seg unna saken. Hun ønsker ikke å skape problemer for Torstein, og kaster seg inn i utroskapssaken hun har tatt på seg, med sedvanlig nysgjerrighet og kreative metoder. Det blir etter hvert klart at de to sakene har noen felles berøringspunkter, og Torstein har vanskelig for å tro Olivia når hun dukker opp både her og der i nærheten av hans egen etterforskning. Samboerskapet Olivia har sett for seg i det nye, koselige lille skipperhuset, virker med ett uoppnåelig – men Olivia er ikke en som gir opp uten kamp. Jo fortere hun løser saken sin, jo fortere vil alt komme for en dag, og Torstein og hun kan nok en gang sitte på brygga med et glass vin og nyte sommerkvelden sammen.

 

Dina Jeffferies, Grevinnen fra Toscana

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Se der ja, da var det enda en bok fra krigens dager. Det tegnet til å bli mange av de i ferien. Jeg har lest noen av Jefferies før, hun topper nok ikke helt favorittlista mi, men samtidig er det fine feriebøker, så jeg leser det meste av henne og det hadde jeg jo slett ikke gjort hvis jeg ikke likte dem. Jeg har ei til i hylla også som jeg ikke har fått plass til enda, men nå blir det forhåpentligvis noen ferieturer igjen. Vi har planlagt et par uker på Gran Canaria i november også.

Dinah Jefferies, Safirhandlerens enke

Dina Jefferies, Den savnede søsteren

Fortsatt treffer ikke skrivestilen til Jefferies meg helt. Det blir på et vis for lett og naivt og for dårlig språk. Driver man motstandsarbeid under en krig så går man neppe bort til naboen og hvisker, dette må du ikke si til noen altså.

Men liker man lette historiske underholdningsbøker, som ikke er de mest hjerteskjærende, kan dette være en riktig bok

Jeg er nok litt mer pirkete enn gjennomsnittet. Jeg har en bok til av Jefferies, Tedyrkerens kone, da har jeg lest både om grevinnen og enken og søsteren, så når jeg har lest om konen, skal jeg ta stilling til om Jefferies heretter får være i fred for meg.

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Anbefales hvis du liker Montefiore bøker. Jeg har lest to av henne og synes det er likhet i skrivestil.

 

 


Fra omslaget:

En fengslende roman om krig og kjærlighet fra krigsdagene i Italia. Året er 1943. I grevinne Sofia de’ Corsis fredelige villa i Toscana, omringet av oliventrær, blir livet brått annerledes da tyske soldater ankommer byen. Sofia går med på å skjule en såret britisk radioingeniør i hjemmet sitt, uten at mannen Lorenzo er innviet i planene. Alles liv er satt i fare. En dag kommer Maxine til huset. Hun er en italiensk-amerikansk kvinne som jobber for motstandsbevegelsen. Hun hadde lovet seg selv å aldri mer forelske seg, men det var før hun traff partisanen Marco. De to kvinnene involverer seg i et farlig spill med de nazistene. Klarer de å redde sine elskede?

 

Trish Doller, På åpent hav

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Aner ikke hva som venter meg, dommen kommer etterhvert.

Denne gikk jeg ikke lest, gjemmes i hylla litt til.

 

Fra omslaget:

Annas forlovede døde brått, og for å hedre hans minne – og komme over sorgen – legger hun ut på langtur i seilbåten hans, selv om hun ikke er helt stø på seiling. Planen er å seile fra Florida til de karibiske øyer. Hun skjønner fort at denne seilasen klarer hun ikke alene, så i første havn søker hun etter mannskap. Men på en seilbåt lever man tett, og utfordringene står i kø selv om omgivelsene er spektakulære …

Passer for alle som drømmer å kaste loss, sette seil og starte på nytt.

 

Catherine Ryanair Hyde, Dagen som endret alt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Så ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.

Og berørt ble jeg. En litt annerledes historie fra tiden etter 11.september 2001, når flyene kjørte inn i Twin tower.

Hvordan det påvirket fordommene våre. Syntes kanskje det ble en litt brå slutt.

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

 

Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.

New York, 11. september 2001

En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas.
Broren hans trenger hjelp.

Kansas, 14. september 2001

Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.

I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.

“Inspirerende og oppløftende.” Booklist

” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle

 

Kristin Hannah, For alle vinder

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Denne gledet jeg meg veldig til. Jeg har lest  tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett. Nå er det en ny historisk roman og jeg har skyhøye forventninger.

God ferie og gode bøker, det er lykken for meg.

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, Sommernatten

Denne leste jeg ut i dag, mens snørr og tårer rant. Nok en bra bok fra Hannah. Jeg ble veldig berørt og et emne jeg har lest lite om, nemlig tørken og depresjonen som var i deler av Amerika i 1930~årene.  Aktuelt er også temaet med flyktninger, hvordan de blir mottatt som dårlige folk fordi de har møtt stor motgang. Husker jeg reagerte på det når jeg leste om de som ble evakuert fra Finnmark også. Og slik er det dessverre med flyktninger fra hele verden. Vi glemmer at det er vanlige folk, som er nødt til å flykte fra hjemlandene sine av en årsak.

Omtalen finner du her!

Kristin Hannah, For alle vinder

 

Omtale For alle vinder

Fra den nr. 1 New York Times bestselgende forfatteren av Nattergalen og Det store ødet, kommer det her en episk roman om kjærlighet, heltemot og håp, med den store depresjonen i Nord-Amerika som bakteppe.

Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.

For alle vinder er et uforglemmelig portrett av USA og den amerikanske drømmen, sett gjennom øynene til en av de ukuelige kvinnene hvis mot og offer skal komme til å definere en generasjon. Boken gikk rett inn på 1. plass på både New York Times’ – og USA Todays bestselgerlister.

 

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne har vært på Rhodos og fikk bli med hjem igjen ulest. Håper på mer ferie i november, selv om det nå ser litt dystert rødt ut.

 

HVOR LANGT ER EN MOR VILLIG TIL Å GÅ FOR Å REDDE SIN DATTER?

På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.

Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …

 

 

Trude Teige, Morfar pustet med havet

Leseeksemplar fra Aschehoug

Denne må også vente. Håper å få den med i september for jeg gleder meg veldig, men tenkte å lese om mormor først.

 

Jeg har sett dusinvis av omtaler av Mormor danser i regnet. Jeg har den på e-bok og siden dette er en frittstående oppfølger, vil jeg prøve å lese Mormor først. Siden jeg har den på e-bok kan jeg lese den i bilen mens gubben kjører.

Dette er også en splitter ny bok, som jeg har fått uinnbundet.

Jeg leste nettopp de to første historiske romanene som Teige har skrevet:

Trude Teige, Havet syng og Lene seg mot vinden

 

 

 

Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.

Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.

Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?

En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.

 

 

Muna Shehadi, Rosalinds løgner

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Første bok i en trilogi, Fortunas døtre. Bok nummer to, Eves  sannhet er også utgitt.

Denne fikk ikke egen omtale. Litt fordi jeg ikke orket å skrive så mye blogg i ferien, det tar tid nemlig, men også litt fordi jeg falt ikke helt for denne. Ikke skjønner jeg tittelen heller, for det var da ikke Rosalinds løgner det handlet om, selv om hun holdt noe tilbake en stund.

Å sammenligne med Montefiore er ok for meg, men å sammenligne med Riley blir for meg feil. Jeg skjønner at det er det forfatteren ønsker, tre søstre fra tre ulike familier, men Riley har historiske romaner, med mye research, mens dette var for mye pjatt og for lite handling for meg dessverre. Kanskje mer i likhet med de frittstående bøkene til Riley.

Liker du lette underholdningsromaner, ja da vil du sikkert like denne. Jeg kommer nok til å lese Evas sannhet også, den neste i serien for å se om jeg liker den bedre.

 


Tre søstre, tre hemmeligheter, tre fortellinger.

Etter at den berømte filmskuespilleren Jill Croft har gått bort, gjennomgår de tre døtrene hennes, Rosalind, Eve og Olivia morens etterlatte papirer. De oppdager at hun hadde en stor hemmelighet, noe som setter hele deres eksistens i et nytt lys. De tre kvinnene reagerer veldig ulikt – hvem var moren egentlig? Rosalind ønsker umiddelbart å få vite sannheten om hvem hun er og hvem moren var. Søstrene er mer skeptiske til nyheten og vil at alt bare skal fortsette som før.
Dette er bok én i trilogien Fortunas døtre. En roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene fortsetter med Eves flukt og Olivias avsløring.

 

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.

Gill Thompson, Et hav mellom oss

 

Barnet på plattform 1 derimot, var bare fantastisk bra. Basert på virkelige hendelser, men med annerledes og uventede vinklinger. Liker man bøker fra andre verdenskrig, er dette en “må lese bok”. Den første boken til Thompson følte jeg manglet litt, den hoppet for lett mellom situasjonene, mens denne var helt perfekt for meg. Anbefales varmt.

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

 

 

Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939.
Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.

I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne

 

Dani Atkins, Mens jeg sov

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ja bra jeg har plukket med meg noen som ikke har handling fra krigen også.

Denne må også vente litt, men håper å få lest den i høst.

 

 

Maddie våkner i sykehussengen og husker ikke hva som har skjedd. Hun vet bare at hun og Ryan gledet seg veldig til bryllupet og til barnet som skulle komme. Andre må fortelle om den fatale trafikkulykken og at hun har ligget veldig lenge i koma. Men Ryan oppfører seg merkelig, han svarer unnvikende når hun spør om barnet.
Chloe jobber som frivillig på sykehuset, og Maddie blir en av de pasientene hun føler seg mest knyttet til. Nå er Maddie våken og alt er forandret. Mens Maddie har vært i koma har livet gått videre for dem rundt henne. Hvordan skal de nå finne sin plass i forhold til hverandre?
Mens jeg sov er en fortelling om livets ubarmhjertighet, om kjærlighet og håp – og om hvor langt en mor er villig til å strekke seg for barnet sitt.

 

Kristian Higgins, Livet … og andre ubehageligheter 

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Enda en som må vente. Jaja, det ble noen bøker som har fått feriert i år, men er nå hjemme igjen.

 

 

En Publishers Weekly og USA Today Bestselger!
Fra den New York Times bestselgende forfatteren av Lykke til med det, kommer det her en ny roman om en overklasse-bestemor og hennes utstøtte barnebarn, som oppdager at de kanskje har mer til felles enn de trodde.

Genevieve London kommer fra penger, men all verdens rikdom kan ikke forhindre den unge sønnens mystiske forsvinning eller ektemannens tidlige død. Hun klarer å karre seg tilbake til livet, og bygger opp et moteimperium som snart blir anerkjent over hele verden. Men det går på bekostning av den andre sønnen hennes.

Da Emmas mor dør, overleverer faren henne til bestemoren Genevieve, som motvillig tar imot henne og oppdrar henne – helt til Emma blir gravid som tenåring. Da sparker Genevieve henne ut, uten midler til å klare seg. Men Emma er sterk, og i årenes løp har hun skapt et godt liv for seg selv og tenåringsdatteren, Riley.

Etter seksten år uten noe livstegn fra bestemoren, ringer plutselig telefonen. Det er Genevieve, og hun trenger hennes hjelp.

 

Da er vi over til krimbøkene.

 

Roar Ræstad, Sovende hunder

Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes. Gubben bruker å spørre: Hvilken bok har du bestemt at jeg skal begynne på da?  
Hihi, ja han bestemmer selv, men tror han synes det er gøy å spørre. Jeg pakket denne i håndbagasjen så han fikk begynne på den når vi var på vennebesøk før vi dro til Rhodos.

Vi leste den begge to og vi var svært fornøyd. Vi gleder oss begge til neste bok om Navarseth. Annerledes plott med andre verdenskrig som bakteppe.

Fyldigere omtale:

Roar Ræstad, Sovende hunder

 


Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.

 

Øistein Borge, Det som aldri dør

Dette er en bok to der jeg ikke har den første, men jeg håpte det gikk bra.

Jeg leste i mai den nyeste Lucinda Riley, om konfliktene i Irland og jeg har også fått en bok til, Patrick Radden Keefe, Si ingenting, som jeg håper å få lest i august.

Lucinda Riley, Den savnede søsteren

Den syvende demonen heter den første i denne serien. Det som aldri dør er nummer to. Så kommer Jeg er nummer 13. den har jeg. Deretter Bastarden, som jeg trodde jeg hadde, men som jeg ikke finner i hyllene. Den nyeste,  Matadorens siste dans,  står i hylla og venter.

Denne serien bør leses kronologisk for Borge røper hva som skjedde i bok 1, noe jeg synes er dumt.

Det er en bra bok men jeg forstår at jeg må få tak i den jeg mangler. Jeg skal saumfare hyllene først og se om jeg har den, jeg innbiller meg nemlig det.

Velskrevet med handling fra Nord-Irland. Mange personer og organisasjoner å holde styr på, så man må være konsentrert. Gubben likte den svært godt mens jeg endte på karakteren bra.

 

 


Andre bok om Bogart Bull! Kriminaletterforskeren som vi ble kjent med i Borges kritikerroste krimdebut Den syvende demonen, tar oss denne gang med til Nord-Irland. I et vekselspill mellom nåtid og fortid fører jakten på de skyldige Bogart Bull på kryss og tvers av Nord-Irland, fra Belfast og øya Rathlin helt i nord til Armagh i sør – kjent som «the bandit country». Under et ferieopphold i Nord-Irland blir tidligere høyesterettsdommer John Sand og hans kone Monica myrdet. Kripos-etterforskeren Bogart Bull, som er i landet for å besøke sin morfars gård, koples inn i saken for å bistå førstebetjent Miriam Dixon i det nordirske politiet. Da også forpakteren på morfarens gård blir funnet drept, aner politiet en sammenheng med drapet på ekteparet, og Bull oppdager at morfaren bærer på en hemmelighet som strekker seg mange år tilbake i tid. Samtidig trekker Borge tråder til urolighetene og attentatene i 1970-årenes Nord-Irland. Konflikten ble formelt bilagt med fredsavtalen i 1998, men det gamle IRA har sine moderne avleggere, ikke minst en mystisk «Tobin» og en hittil ukjent fraksjon som synes fast bestemt på å ta opp tråden der IRA slapp den.

 

Peter May, Jeg svikter deg aldri

May er en av mine favorittkrimforfattere og jeg har et par jeg ikke har lest.

Jeg ser det er litt blandede kritikker men jeg krysser fingrene.

Peter May, Lockdown i London

Peter May, Drapet på Entry Island

Peter May, Ualminnelige mennesker

Peter May, Coffin road

Peter May, Lewisbrikkene

Lewismannen, Peter May

Bokomtale Svarthuset

 

Jeg likte denne boken men det er ingen spennende thriller. Det er mer en roman, med fine beskrivelser fra Hebridene og hvorda det var å vokse opp der, slik som Peter May er så kjent for. De som vil ha en spennende krim, forstår jeg kan bli skuffet. Men jeg likte den og kanskje hjalp det at jeg var litt usikker før jeg begynte for da forstod jeg nok at den er litt annerledes

Peter May, Jeg svikter deg aldri

 

Niamh og Ruaridh Macfarlane fra Lewis i Ytre Hebridene driver sammen veveriet Ranish Tweed. På en internasjonal tekstilmesse i Paris, der ekteparet deltar for å promotere sine luksuriøse stoffer, får Niamh vite at Ruaridh har et forhold til den russiske motedesigneren Irina Vetrov. Bare timer senere blir hun vitne til at de to blir drept av en bilbombe. Med restene av Ruaridh i en liten kiste reiser Niamh tilbake til Lewis for å begrave sin mann. Alene i huset deres på en forblåst klippe utenfor Ness, leter Niamh etter en forklaring på Ruaridhs død i det livet de har delt helt siden han reddet hennes da hun var sju og han ni år gammel. Kan morderen finnes i deres felles fortid? I mellomtiden har det franske politiet utelukket terrorisme. De mistenker nå Niamh for drapene og sender Sylvie Braque til Isle of Lewis for at hun med bistand fra kriminalbetjent George Gunn skal etterforske saken. Mens Niamh leter blant sine egne minner og Sylvie prøver å avsløre henne, nærmer de seg begge en morder som venter på sitt neste offer.

 

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes

Dette trodde jeg ville være en perfekt bok for gubben. Det var det og den var perfekt for meg også. Full fart fra første til siste side. Litt overdrevet og usannsynlig kanskje, men for meg var det ok her. Jeg hadde vansker med å legge den fra meg før den var ferdig lest og jeg leser gjerne flere bøker av Moestue.

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

 

 

 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

 

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene og gleder meg over at de to siste av søstrene nå også utgis.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

Grebe har akkurat gitt ut ny bok, Alle lyver, den ligger på vent til i august her hos meg. Jeg liker godt Grebes bøker og jeg lese derfor alt hun gir ut.

Mannen uten hjerte er lettlest, fengende krim. Den er ikke så spennende at du holder pusten hele boken igjennom, men akkurat passe til at du får fundert litt på hvem som er morderen.

Perfekt krim til avslappende, late feriedager.

Nå har også den femte boken kommet i hus, Ild og dype vann. Den må jeg også få lest i høst.

Kanskje jeg skal gå i hi? Må vel det skal jeg få lest alt jeg ønsket.

 

 

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

«En skikkelig bladvender.» Bloggen Mysterierna

«… Grebe/Träffs bøker om psykologen Siri Bergman er blitt mine favoritter blant svensk krim.» Bloggen Hyllan

 

Sam Lloyd, Minneskogen 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Det kan se ut som jeg har plukket en del psykologiske thrillere. Jeg er litt usikker på om det vil gjøre gubben fornøyd så kanskje må jeg bytte ut denne.

Denne ble med hjem igjen og må finne seg i å vente litt. Den får supre omtaler men psykologiske thrillere, får liksom ikke førsteprioritet her. Jeg er blitt så ofte skuffet.

 


Minneskogen
er en leken, fantasifull og marerittaktig psykologisk thriller.

Et uheldig trekk kan bety døden …

Elijah har bodd i Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa.

Elissa har akkurat kommet til Minneskogen. Hun har blitt kidnappet og befinner seg lenket fast i et rom under bakken. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne.

 

Emilie Schepp, Merket for livet

 

Jeg har alle bøkene av Schepp og håper på mange ferieturer fremover så jeg får lest de.

Schepp var jeg fast bestemt på å få begynt på men også den må inn i hylla igjen,

 

 


Merket for livet er Emelie Schepps første bok i serien om Jana Berzelius. Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra. Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrationsverket, Hans Juhlén. På drapsstedet finner de flere fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn. Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Jo mer Jana graver i guttens bakgrunn, desto nærmere kommer hun sannheten om sin egen fortid.