I dag kommer han.

Jeg la ikke skjul på at det var litt tungt å komme i gang denne uken

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det har vært et annet aktivitetsnivå de siste ukene.

Jeg gleder meg til å lande igjen, men faller litt sammen likevel.

Min personlige trener,(bare når vi er på ferie:) og tjener( det føler han nok han er året rundt), kommer hjem.

Mange har samboere som jobbpendler.

De har på et vis to type hverdager.

Selv er jeg heldig, for han er borte bare fra mandag til torsdag.

Verst er det om vinteren med mye snø.

Heldigvis har jeg gode naboer som stiller opp.

Det er bestandig en omstilling for meg når han drar.

Ikke liker jeg noe særlig når han har lang reisevei heller, nå over 5 timer.

Selv om jeg koser meg alene, slapper jeg mer av når han er hjemme igjen.

Og det var egentlig det jeg ville snakke om, nemlig hvor heldig jeg er.

Jeg gleder meg til han kommer.

Vi har det så godt sammen.

De 43 årene vi har vært et par, har ført oss nærmere hverandre.

I utgangspunktet var vi veldig ulik.

Jeg tenkte litt hvordan det skulle bli når ungene flyttet ut.

Å reise på ferie bare oss, ville det bli kjedelig?

Jeg er jo en skravlebøtte full av følelser som svinger lett, mens han er rolig og mer stille.

Men med årene er han blitt mer sosial og jeg blitt roligere.

Årene med dårlig økonomi er over og vi elsker å reise.

Da er vi veldig samstemt.

Gi oss en balkong med utsikt, gjerne med litt trafikk og mennesker, noe godt i glasset og gode bøker.

Da nyter vi tilværelsen.

Så rusler vi en tur og ser oss rundt.(det er der treneren kommer inn)

Vi elsker cruise, for det gir oss alt vi ønsker av en ferie.

Være i bevegelse, se nye steder, spennende utflukter, god mat, balkong med havutsikt.

Jeg er derfor svært takknemlig for den snille mannen min.

Det betyr ikke at vi er enig om alt, vi har noen temaer som egentlig er bare tull å diskutere.

Det er ikke noe mål å være enig om alt.

Om ikke så veldig lenge, går vi inn i enda en ny spennende fase.

Pensjonisttilværelsen.

Hvordan vil det bli?

Jeg er vant til å aktivisere meg selv med rolige aktiviteter.

Jeg har også Lillasjel med healingen, der jeg trenger mye ro for å jobbe.

Å ha noen rundt meg hele tiden, kan bli en utfordring for meg.

Han er vant til 12 timers arbeidsdager og liker å være i aktivitet.

Jeg derimot,  kan bli stresset hvis det skjer for mye rundt meg.

Særlig hvis jeg føler at mye forventes av meg.

Spennende blir det, men vi takler det nok det også.

Allerede har jeg begynt å spare til en 24 dagers cruise til Australia og New Zealand, januar 24.

Det blir nok også lange perioder i varmere strøk om vinteren, noe som gjør kroppen min bedre.

Da blir det også litt mer aktivitet og jobb for treneren.

Egentlig skulle vi nok hatt et eget kryp in, ikke så langt fra Halden også, så vi kunne se de barnebarna som bor der, litt oftere.

Familien vår er jo det som er viktigst for oss begge.

Bestefar er stjernen for barnebarna, mens bestemor er litt i bakgrunnen.

Men enda er det over et år til han også blir hjemmeværende.

Morgendagen kjenner vi ikke heller, men krysser fingrene for mange, gode år sammen

Akkurat nå jobber han borte og jeg kan glede meg til hver torsdag.

Heldig er jeg.

I dag

Må du lugge så hardt?

Ja jeg må faktisk det.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er en viktig del av jobben min.

Ja kanskje den aller viktigste.

I går kom Tiltaksløsheten på besøk igjen.

Tiltaksløsheten er mitt navn og nå kommer jeg og tar deg

Den dukker opp innimellom.

Særlig på denne tiden av året.

Som dere ser på bildet, er det nysnø i fjellene.

Jeg gidder ikke nekte for at det ikke påvirker meg.

Det krever at jeg lugger enda hardere.

Og oftere, enn når det er sommer og deilig å sitte ute.

Jobben min er å være hjemmeværende med lite fysiske krefter.

Da må jeg sparke tiltaksløsheten bort rett som det er.

I perioder,  hver dag.

Jeg må løfte meg selv opp etter håret og være streng.

Bare gjør det, er en setning som blir brukt ofte.

Slik som i dag når jeg har funnet frem vinterdynene og hatt på nytt sengetøy.

Da måtte jeg lugge litt for å komme i gang.

Kanskje heve stemmen litt og si skjerp deg.

Jeg har ikke lov til å gi meg over.

Noe må jeg prøve å gjøre.

Jeg har en kropp som kan brukes, selv om den trenger mye hvile.

Jeg har det godt på alle mulige måter.

Jeg vet at siger jeg ned foran tv-en, da blir jeg sittende der.

Da må jeg lugge litt igjen.

Jeg elsker bøkene mine, men noen ganger har jeg ikke lyst til å lese heller.

Da er det lett å si, så la være.

Men det er ikke lurt i lengden.

Så snart man begynner å tenke den tanken, da vokser den.

Det er likedan med blogg og Lillasjelsiden min.

Noen ganger slår det meg at gidder jeg virkelig?

Da må jeg lugge ekstra hardt.

Begynner jeg å sluntre unna det jeg har til å fylle dagen min med, da er jeg ille ute.

Derfor trekker jeg meg selv opp etter håret.

Og det lugger jo.

Men er helt nødvendig

I dag

Tiltaksløsheten er mitt navn og nå kommer jeg og tar deg.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Når du har hatt dager med aktivitet og må hvile igjen, da tror du at nå skal du kose deg.

Det er da jeg ser sjansen til å smyge meg inn.

Nå har jeg også et ekstra våpen i sekken.

Jeg drysser over deg alle tankene på kulden og mørket, som begrenser deg.

Ser du, til om med katten kryper inn for å sove.

Nå er det slutt på å sitte ute hele dagen.

Og har du sett nysnøen i fjellet i dag.

Jeg ler rått når jeg ser du grøsser.

Alle dine ideer om tørking av støv og vasking av bad, ler jeg av.

Jeg roper til deg, det gidder du ikke.

Hører du ekkoet?

Gidder ikke, gidder ikke, gidder ikke

Du ser på alle bøkene dine for å finne glede.

Jeg råflirer av deg. Haha, snart blir du lei av alle historiene.

Da får jeg overtaket.

Du prøver fortvilt å tenke på hvor godt du har det.

Da roper jeg inn i ørene dine:

Kjedelig, kjedelig, kjedelig

I dag er jeg konge på haugen.

Jeg presser deg ned i stolen, så du nesten ikke gidder å gå på do.

Hører du hvordan jeg ler og håner deg.

Jeg lammer kroppen din så du blir apatisk.

Jeg suger ut det gode humøret du vanligvis har.

Jeg åpner hodet ditt og fyller på med destruktive tanker.

Snart sitter du der som en amøbe.

Jeg vokser meg større og større.

Snart fyller jeg hele deg.

Nei, hva gjør du nå?

Bokpakken på posten trenger du ikke å hente nå.

Hva sier du?

At du bare må gjøre noe lite for å komme i gang?

Om så bare tørke støv i vinduskarmene?

Nei, nei, du skulle jo bare sitte der.

Sitte der, sitte der, sitte der

Nå nei du kjære tiltaksløshet.

Her er det jeg som bestemmer.

Dra deg til he……te ut.

Jeg har sloss mot deg så mange ganger at jeg har lært meg noen knep.

Nå går jeg i dusjen.

Deretter henter jeg bokpakke på posten.

Jeg vet nemlig at det skal ikke bestandig så mye til for å vinne over deg.

Jeg sier bare, nå gjør jeg det og så kommer jeg i gang.

Selv om det ikke er så mye, så er det nok til å endre humøret.

I dag

Da er jeg her igjen.

Hverdagen venter.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har hatt over to uker med aktiviteter.

Spennende aktiviteter

På vei hjem, enda litt rikere

Krimhelg på Osterøy

Og hjemme ventet barnebarn.

En hel uke har de vært her.

Verden ser ut til å normaliseres rundt oss.

Måtte det bare få være sånn nå.

Så nå er hverdagen her igjen.

Kroppen min er på vei til å bli frisk igjen.

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig

Nå trenger jeg bare hvile.

Gubben har reist langt bort, Førde, denne gang.

Frem til jul, sies det, mandag til torsdag.

Tenåringen min har begynt på ungdomsskolen.

Jeg har truet med å møte opp på ungdomsskolen og si fra at han og jeg bruker ha en middagsavtale hver onsdag.

Han ler godt da.

Hadde nok ikke ledd hvis bestemoren hadde dukket opp, tenker jeg.

Så nå er hverdagen her noen uker

Hverdagen trenger vi.

Jeg er tilbake i godstolen sammen med bøkene mine.

Tuttapus er ganske så fornøyd med at huset er fritt for støyende barn.

Hun tripper rundt og vil følges til matfatet.

Jeg skal se litt på tv, en australsk serie, Love child, handling fra 60~tallet.

Fra er hjem for unge jenter som blir gravide.

I tillegg ser jeg Symesterskapet.

Denne uken skal vi rett og slett være lat.

Nei da, ikke lat. For mye tv, er ikke bra for meg.

Jeg skal lese og skrive og i morgen er det meditasjonskveld, for de som har meldt seg på der, på Lillasjel.

Og siden jeg er den største grisen, kan jeg glede meg til jeg skal på tur igjen

Den største grisen

Lucky me

I dag

I går skrev jeg om at jeg er en heldiggris.

Den største grisen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Og enda mer gledelig skjedde i går.

Endelig ringte Tui.

De har jo stengt telefonen siste tiden, for de ikke har hatt kapasitet til å svare på alle henvendelser.

Det folk lett glemmer, er at det er et stort apparat som skal opp og gå igjen, i disse dager.

Det har vært nedbemanning, for det har jo ikke vært arbeid for de som jobber i mange yrker.

Mange har funnet nye jobber og derfor må nye ansettes og trenes opp.

Flyene har stått på bakken, det er ikke bare å trylle frem fly og mannskap, den dagen Norge åpner opp.

Og veldig få bestiller ferie.

Så smeller det og folk er elleville etter å reise, men fortsatt er ikke alle avganger klare.

Vi skulle reise fra Molde og der starter ikke avgangene før nærmere jul, så vår avgang ble kansellert.

Vi fikk melding fra Tui at vi skulle sende Mail hvis vi ville endre reisen eller ha gavekort og de ville kontakte oss.

Men i det de ringte, hørte jeg ikke telefonen, skitt altså.

Så jeg har ventet og ventet og håpet at det ordnet seg.

Når hun ringte, sa jeg at nå ble jeg så glad.

Dermed ble hun så innmari glad, fordi jeg ikke var enda en sur og sint kunde, men en svært lykkelig en.

Nå var det dessverre fullt på den datoen vi skulle dra, men vi kunne reise uken etter og da var det noen ledige plasser på flyet, heldigvis.

14 dager i sol og varme i den mørkeste tiden, er gull verd for en sliten kropp.

Og heldiggrisen som har mulighet til dette.

Dere kjenner vel meg?

Feriebøkene har jeg stablet på lenge.

Og enda er det lenge til vi drar.

Mange synes jeg er helt snål, men det gjør ikke meg noe.

Jeg koser meg med å plukke ut bøker jeg og det gir meg glede å se dem.

I går slo magen krøll på seg og sendte meg i seng.

Da lå jeg der, ganske så tufs, men gledet meg over telefonen jeg gikk og ferien som venter, frem i tid.

Stabelen ser jeg her fra stolen min og hver gang jeg ser den, fylles jeg med stor glede.

Det er den beste medisin i verden.

Stor glede

I dag

ps. Men stabelen er ikke helt ferdig, må jo fylle på med noen som skal leses hjemme også.

Og oktoberstabelen har jeg bare så vidt begynt på.

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kjølen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Mord på Kilen

Sort gryte

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»

Den største grisen.

Ja, det er meg.

Jeg er ganske stor og ganske så heldig.

Det gjør meg til en stor heldiggris.

I går var jeg hos legen og fikk pencillin og i dag er jeg så godt som smertefri.

Gamle sår blør fortsatt hos meg

Det er bare nydelig.

Jeg er så takknemlig for at jeg har en kropp som er stort sett uten smerter.

Alle gode tanker sendes til de som ikke blir smertefri, det må være et mareritt som sliter en helt ut.

Jeg er så heldig at jeg nok en gang har hatt en fantastisk reise,

Tenk at jeg har klart å gjennomføre den.

Det er bare fantastisk.

På vei hjem, enda litt rikere

Og for ikke å snakke om, en som hjelper meg på alle mulige måter.

Det var så fint å se hvordan han også koste seg på tur.

Jeg tenkte kanskje det ble kjedelig for han på en helg med boksnakk, men han strålte av glede.

Han syntes det var interessant og fant seg godt til rette, blant både forfattere og lesere.

Ja Thime-Iversen, forfatteren bak Offiseren, som jeg leste tidligere i år, fortalte han til og med hemmeligheter, som han ikke har fortalt andre.

Helge Thime-Iversen, Offiseren

Og på veien hjem, begynte han å planlegge når vi skulle dit neste år.

Er jeg heldig som har en sånn mann eller?

43 år har vi til nå hatt sammen.

Det er det ihvertfall grunn til å være takknemlig for.

Og denne uken har jeg besøk, noe bildet viser.

Jeg har lagt frokost og jeg har spilt Den forsvunnede diamanten.

Selv om jeg ikke kan være så fysisk aktiv, så klarer jeg noe.

Det gikk rykter nå nettopp at alle mine kommer til middag i dagene som kommer.

Er det rart en føler seg rik?

Teltet mitt, der jeg og Tutta koser oss, hadde mistet taket sitt,  mens vi var borte.

Men se, vi ser solen.

Og over stolen min, er det fortsatt tak.

Og vi hadde snakket om at neste år, skulle vi investere i et nytt.

Men vi har et ekstra tak som kun mangler noen hemper, så det kan være vi kan klare oss et år til.

Og ingen andre skader og Tuttapus hadde det fint.

Hun er jo godt passet på når vi er borte, ja både hun og huset.

Så når jeg åpner tallerkenskuffen og ser et stort hjerte smiler til meg, ja da smiler jeg tilbake og sier:

Ja jeg er glad i deg også.

Og jeg er en stor heldiggris.

I dag

Geir Tangen fotograferer sin kone Agnes Matre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På vei hjem, enda litt rikere.

Regnet øser ned, det bøtter ned faktisk.

Det advares på radio om uvær og store nedbørsmengder, så det blir en lang vei hjem.

Vår gode venninne Tone, kjører først og viser vei.

På Knarvik må vi ta farvel med henne.

For en fantastisk uke det har vært.

Det er ikke rart det regner nå, for vi har hatt så fint vær hele tiden.

Tenk på alt regnet himmelen har holdt tilbake, bare for at vi skulle ha det bra.

Som alltid, er vi heldig.

Vi har besøkt familie:

Isfjorden-Seljord

Seljord

Lise kom og møtte oss i Seljord

Vi koser oss på tur

Så gikk turen til Haugesund, hvor ingen av oss hadde vært før:

Seljord – Haugesund

Haugesund

Deretter gikk turen til Bergen, der vi møtte både Randi og Hjørdis:

Haugesund – Bergen

Bergen

Og så avsluttet vi med krimhelg på Fjordslottet på Osterøy.

Og for en helg:

Da er vi på plass på Fotlandsvåg

Krimhelg på Osterøy

Er det rart jeg føler meg rik.

En hel helg sammen med bokelskere, både forfattere og lesere.

Møte venner real life, som jeg før har møtt kun på Facebook.

Anne Lise, Hverdagsnett og datteren, jeg og Anne Lise “skravler” nesten hver dag på chatten.

Da er det fint å møtes.

Vi har møttes en gang før, når vi var på forlagsbesøk hos Forlagshuset i Vestfold.

Julaften i juli i Larvik

https://hverdagsnett.no/

Hilde fra Hildesbokblogg, hadde jeg heller ikke møtt før.

https://miniblogg.no/hildes-bokblogg

Programmet for helgen var også fantastisk.

Å få høre de fortelle, både de som dikter kriminalitet og de som jobber med det i virkeligheten.

Og tenk at endelig kan de forfatterne få møte leserne igjen.

Vi satt som tenke lys alle sammen.

Hilde Reikrås er nok den som satte dypest spor.

Hun har gitt ut boken Det mørkeste nettet, der hun forteller om aksjon Dark room, der de avdekket er enormt stor nettverk av pedofile.

En person alene hadde 800 kontakter. Det er bare så grusomt å tenke på hvor mange mennesker som er involvert i grusomme overgrep mot barn.

Hun fortalte om en far som tilbydde seg å dope ned barna sine så menn kunne komme og voldta dem.

Det var like før tårene tok helt overhånd hos meg, men som hun sa så må vi tåle å høre om det og snakke om det, for vi må ødelegge overgripernes beste våpen, nemlig tausheten. Ungene må tørre å fortelle og vi må se dem og lytte til dem og ta de på alvor.

Om operasjon Dark room, hvordan det startet

https://www.tv2.no/a/13988953/

Jeg skriver at jeg er blitt rikere og det er jeg virkelig.

Rik på opplevelser og menneskemøter.

Kroppen har jobbet noe imot meg og ikke vært helt enig i all aktiviteten, men jeg har hanglet meg igjennom.

Jeg går nok glipp av sene kvelder og mye moro, men det kan ikke være mitt fokus.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg er frisk nok til å være med.

Frisk nok til å suge inn inntrykk, få inspirasjon, føle seg levende og engasjert.

Jeg har en ved min side som bestandig stiller opp for meg.

Det er det som gjør meg rik.

Og tenk at vi har hatt en helg med stoler som står ved siden av hverandre, klemmer som ble gitt, uten munnbind og jeg tror ikke jeg har hørt ordet covid hele helga.

Vi holder på å ta tilbake friheten vår.

Det blir ikke noe reisebrev fra turen oppover Vestlandet i dag, det sørger regnet for.

Men jeg lener meg tilbake med et smil.

På vei hjem for nå kommer barnebarn på besøk.

Takknemlig

I dag

Det er ikke så mye spennende som skjer.

Det blir ikke så spennende blogger.

Men vi har kost oss.

Vi kjørte en liten tur for vi skulle møte ei vi er blitt veldig glad i.

Det var fint i Seljord i dag også.

Lise kjørte nesten to timer for å møte oss.

Nå har vi ikke sett henne siden i fjor sommer, men det var som om vi møttes i går.

Skravla gikk i 2,5 time

Kjempekoselig

I dag

Selv om man har funnet veien man skal gå, kan den likevel være kronglete

Det er så mange andre som vil ha et ord med i laget

Det kan være så mange som synes at de er i sin fulle rett til å bestemme hva du skal mene og tro

Kanskje du er sånn selv også

Lar du andre ha frihet til å ha sin mening

Å utveksle meninger er spennende

For min del elsker jeg de jeg kan diskutere sammen med

Det er faktisk ikke så mange jeg har rundt meg som jeg kan gjøre det med

Vedkommende må være sterk nok til å tåle at jeg er uenig

De må ha mot nok til å si meg i mot

De må ikke bli sur eller sint eller fornærmet hvis jeg sier det motsatte av dem

Vi må være enige om at det å være uenig er innmari bra

Sånne mennesker er det fint å samtale med

Da kan du snakke om alt uten å være redd for å bli misforstått

De legger ingen annen hensikt bak ordene dine enn det ordene i seg selv står for

Jeg er så glad i å samtale med sånne mennesker

De beriker livet mitt

Særlig når vi er uenig kan vi lære mye av hverandre

Hvorfor er vi uenig, hva har ført oss dit, hvilke erfaringer har gjort at vi er der vi er

Så har vi alle disse da som vil at du skal tenke som dem

Ja, jeg har jo og ofte problemer med å skjønne at noen ikke tenker som meg

Er det mulig det da

Sånn er det vel med de fleste av oss

Vi har mest forståelse for det som er likt det vi selv tenker og forstår

Vi må likevel gi andre rom for å ha sine meninger, å gå sin vei i livet, ta sine valg

Når vi treffer på sånne som gjerne vil at du skal overgi deg, da kan det være tøffe tak

Å stå midt i stormen som en støttte for egen tro, det er ikke bestandig så enkelt

Det kommer gjerne opp gamle følelser man tror man har fortrengt

Gamle tankemønster du er ferdig med, men som på nytt trigger deg

Nok en gang må du ha en gjennomgang på hvem du er, hva står du  for, hva vil du

Når man så lander igjen, trygt i sin egen kraft, da er takknemligheten stor

Du kjenner deg lykkelig ved å ha stått han av

Det er godt å få være seg selv

I dag

Ja da, jeg vet hvordan det skal gjøres.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men det virker som om det ikke hjelper stort.

Jo litt hjelper det.

Det er høst.

Kroppen min liker ikke overgangen mellom sommer og høst.

Og jeg vet at jo mer fokus jeg har på det, jo verre blir det.

Det er som om kroppen lever sitt eget liv.

Den roper streik, jeg orker ikke, gidder ikke.

Den fyller magen min med en tung, mørk klump.

Like uhåndterlig som mørket som siger ned utenfor vinduene mine.

I år føltes det som om sommergardinene nettopp har blitt hengt opp.

Litt sant er det også, for de kom sent opp

Mørket gjør meg nedstemt rett og slett.

Kulden hemmer kroppen min.

Jeg ser folk skriver det er så koselig å tenne lys.

Dem om det, jeg bryr meg ikke om å tenne lys.

Jeg vil ha LYS

Å der kom det forløsende ordet.

Lys ja.

Slik er det å skrive, da skriver man ofte de forløsende ord.

Kroppen min har et skrikende behov for nok lys.

Det er derfor jeg sitter ute hele dagen så fremt det er mulig.

Nå må jeg finne lyslampen min.

Kanskje kan den hjelpe.

Jeg må få løftet humøret litt.

Jeg må få kroppen litt mer i aktivitet.

En infeksjon satte meg tilbake også.

Ok, jeg anerkjenner at det kjennes litt tungt ut.

Å fornekte det, hjelper ikke.

Det er helt ok det jenta mi.

Men nå finner du frem lampa med lyset.

Kos deg med bøkene dine.

Det går over igjen vet du.

Kos deg, gi deg selv gleder, ta en dag av gangen.

Omfavn det du har å være takknemlig for.

I dag

https://lillasjel.blogg.no/der-smalt-det.html