I går skrev jeg om at jeg er en heldiggris.

Den største grisen

Og enda mer gledelig skjedde i går.

Endelig ringte Tui.

De har jo stengt telefonen siste tiden, for de ikke har hatt kapasitet til å svare på alle henvendelser.

Det folk lett glemmer, er at det er et stort apparat som skal opp og gå igjen, i disse dager.

Det har vært nedbemanning, for det har jo ikke vært arbeid for de som jobber i mange yrker.

Mange har funnet nye jobber og derfor må nye ansettes og trenes opp.

Flyene har stått på bakken, det er ikke bare å trylle frem fly og mannskap, den dagen Norge åpner opp.

Og veldig få bestiller ferie.

Så smeller det og folk er elleville etter å reise, men fortsatt er ikke alle avganger klare.

Vi skulle reise fra Molde og der starter ikke avgangene før nærmere jul, så vår avgang ble kansellert.

Vi fikk melding fra Tui at vi skulle sende Mail hvis vi ville endre reisen eller ha gavekort og de ville kontakte oss.

Men i det de ringte, hørte jeg ikke telefonen, skitt altså.

Så jeg har ventet og ventet og håpet at det ordnet seg.

Når hun ringte, sa jeg at nå ble jeg så glad.

Dermed ble hun så innmari glad, fordi jeg ikke var enda en sur og sint kunde, men en svært lykkelig en.

Nå var det dessverre fullt på den datoen vi skulle dra, men vi kunne reise uken etter og da var det noen ledige plasser på flyet, heldigvis.

14 dager i sol og varme i den mørkeste tiden, er gull verd for en sliten kropp.

Og heldiggrisen som har mulighet til dette.

 

 

 

Dere kjenner vel meg?

Feriebøkene har jeg stablet på lenge.

Og enda er det lenge til vi drar.

Mange synes jeg er helt snål, men det gjør ikke meg noe.

Jeg koser meg med å plukke ut bøker jeg og det gir meg glede å se dem.

I går slo magen krøll på seg og sendte meg i seng.

Da lå jeg der, ganske så tufs, men gledet meg over telefonen jeg gikk og ferien som venter, frem i tid.

Stabelen ser jeg her fra stolen min og hver gang jeg ser den, fylles jeg med stor glede.

Det er den beste medisin i verden.

Stor glede

I dag

 

ps. Men stabelen er ikke helt ferdig, må jo fylle på med noen som skal leses hjemme også.

Og oktoberstabelen har jeg bare så vidt begynt på.

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kjølen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Mord på Kilen

Sort gryte

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 

Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»