De fleste av oss liker ikke humpete vei

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vi liker ikke stengte veier

Flom og snøstormer kan stenge veien for oss

Det liker vi ikke

Det er ikke bestandig vi kan nå frem

Hva kan vi gjøre med det

Ingenting

Vi må tålmodig vente på at veien åpner igjen

Vi må vente på at naturkreftene får rast fra seg så det blir rolig igjen

Sånn er det i livet ellers også

Det er ikke alt vi rår med

Noe bare kommer og kan ikke unngås

Det er de tingene vi skal lære noe av

Når stormen er stilnet, må vi på nytt ta fatt på jobben med å åpne veien igjen

Når vannet er borte må vi tette igjen hullene på en eller annen måte

Av og til blir vi så sliten at vi nesten gir opp

Det er lov å være sliten

Man greier ikke å holde hodet oppe og smile hver en dag

Noen dager er tunge, skrekkelig tunge

Det er lov å gråte av frustrasjon og fortvilelse

Det er nødvendig å få åpne slusene innimelom og få det ut

Vi kan ikke lagre alt inni oss

Det betyr ikke at vi er svake

Det betyr at vi er sterke

Vi bruker de verktøyene vi har tilgjengelig for å åpne veien igjen

Av og til føles det som om vi trenger anleggsmaskiner

Noen ganger kan vi bruke en liten spade

Vi bruker det vi har og det vi må for å få veien åpen igjen

Når vi  får lempet bort hindringene,  da går vi på igjen

Med nytt frisk mot

Nye erfaringer og ny lærdom er lagret i kroppen

Vi er blitt enda litt visere

Vi er blitt enda sterkere

Vi har kommet enda et stykke videre på veien vår

Husk å lytte til hjertet ditt når du går

Bruker du intuisjonen din, vil du møte færre hindringer

Det blir færre omveier og færre stengte veier

En innebygd GPS er innmari praktisk

Intuisjonen din, magefølelsen din, hjertet ditt

Det er din innebygde GPS

Den har du med deg hele tiden

Den kan og føre deg på smalere veier enn du hadde tenkt

Der kan du få med deg fine opplevelser du ikke ante du skulle

Husk å bruke den bevisst og med all den visdom du har inni deg

Ta den i bruk

I dag

Detour

I took a long time getting here,
much of it wasted on wrong turns,
back roads riddled by ruts.
I had adventures
I never would have known
if I proceeded as the crow flies.
Super highways are so sure
of where they are going:
they arrive too soon.

A straight line isn’t always
the shortest distance
between two people.
Sometimes I act as though
I’m heading somewhere else
while, imperceptibly,
I narrow the gap between you and me.
I’m not sure I’ll ever
know the right way, but I don’t mind
getting lost now and then.
Maps don’t know everything.

~ Ruth Feldman ~

Alle kan bli lei på jobb av og til.

Det kan være vanskelig å motivere seg til å stå opp.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Hva da når jobben din er å være hjemmeværende.

Hver eneste dag.

Unntatt når du er på tur.

Hver dag skal du opp og motivere deg for dagens arbeid.

Og hva består den av?

Stort sett ingenting.

Det er det som er jobben.

Fylle dagen med innhold.

Og de fleste oppgavene er gørr kjedelige.

Husarbeid, ja ikke kan jeg fordra det i utgangspunktet og ikke har jeg energi til å gjøre så mye i gangen.

Og her kommer da hovedoppgaven inn for dagen.

Den varer fra jeg slår øynene opp til jeg lukker de om kvelden.

Fokuser på det du har som er bra.

Alt du har som gir deg glede.

Akkurat nå sitter jeg ute.

Det høljer ned, men med fleecejakke og pledd i teltet, er det ikke så verst her.

Nydelig frisk luft og vakker natur, selv om tåka ligger tjukk.

Pus gikk inne i ring rundt meg og mjauet for å få meg ut.

Lillasjel er gull verd for meg.

Det er et arbeid som gir meg stor glede.

I dag sender jeg healing fra her ute hvis ikke været blir så ille at jeg må inn.

Å skrive er også fint her ute, mye mer inspirerende.

Og for ikke snakk om bøkene.

Hva skulle jeg gjort uten dem.

I dag skal jeg skrive omtale om en helt fantastisk bok.

Sykkeleventyret av Ishbel Holmes.

Hun syklet rundt i Tyrkia med en gatehund i ei kasse foran på styret.

En bok jeg er sikker på at alle vil like.

Så ja jeg er hjemmeværende.

Innimellom er det en jobb som krever mye viljestyrke.

Men ikke enda, for formiddagstimene er tid der jeg ikke presser meg til noe.

For det er lett å bli tiltaksløs.

Alle som har lang ferie, synes ofte det er tungt å komme i gang igjen.

Noen ganger når jeg faller i den gryta, tillater jeg det.

Tillater meg å ikke bruke viljestyrke, men bare slapper av.

Det rare er bare at når jeg har gjort det noen timer, blir jeg bare enda mer tiltaksløs.

Jeg vet derfor at for mye av den sorten er ikke bra.

Litt bør jeg prøve å få gjort hver dag.

For jeg er av de som er utrolig privilegert.

Jeg har bein å stå på og gå med og en kropp som kan gjøre mye.

Vi har økonomi til å reise og få nye opplevelser.

Gode venner og fin familie.

Jeg har noe å holde på med hele tiden.

Det er kun opp til meg selv.

Det er jobben min.

Gjøre dagen min best mulig.

Og kanskje inspirere noen andre også.

Glad er jeg også at jeg ikke er rekrutt i Kompani Lauritzen i dag.

De spiller inn nye episoder nå, i dette drittværet.

I dag

I dag har jeg latt meg inspirere.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Igjen

Det gjør jeg jo flere ganger hver dag som regel, men av og til blir en tanke sittende.

Er det noen av dere som tviler noen gang?

Er det øyeblikk der de store opplevelsene plutselig blir små, nesten ubetydelige?

Du blir skuffet.

Det føltes så stort når det stod på.

Det var en lykkefølelse så sterk at du nesten ikke klarte å sette ord på det.

Av og til setter man ord på det og det smultrer bort og blir bare et lite frø.

Andre ganger er det tiden.

Tiden den kommer jo.

Plutselig er den kommet så fort at øyeblikket av lykke og sterk tro blir borte.

Det kan være allerede etter timer etterpå, ja kanskje etter minutter.

Da sitter vi der og tviler.

Var det virkelig sånn det var?

Vi prøver å kjenne etter, men det er borte for oss.

Vi blir skuffet.

Hva er det vi leter etter?

Hva er vitsen når det blir borte igjen?

Hvordan kan noe som føles så stort bare forsvinne i løse luften?

Jeg vil ha mer.

Mer, mye mer.

Jeg vil ha hele tiden, jeg vi sveve bort i lykkerus, bare det å kjenne hvor salig man er inni seg, det er så fredelig og godt.

Livet er ikke sånn.

Livet kommer i øyeblikk.

Det er derfor vi må nyte de øyeblikkene når de er her.

Vi må lagre dem dypt dypt inne i sjelen vår.

Den husker nemlig.

Den lagrer opplevelsene selv om hodet vårt kaster de.

Hjernen vårt liker nemlig ikke disse opplevelsene.

De strider mot alt det hodet vil.

Hodet vil være analytisk og tenkende og analyserende.

Hodet vårt liker ikke at vi drar av sted uten at det får være med.

Det er ikke noe begeistret for at sjelen skal komme til orde gjennom hjertes røst.

Den vil derfor glemme dissse opplevelsene.

Kaste dem overbord og ta styringen igjen.

Kontroll,kontroll, still opp soldatene, marsjer.

Her har vi kontroll over alle tanker og gjerninger.

Sjelen lar hodet få lov til å tro det.

La det tro at det har kontroll.

Sjelen jobber i det stille.

Sakte men sikkert gir den deg små drypp.

Små drypp av lykksalighet, av kjærlighet som hodet ikke vet hva det er.

Hodet kan ikke ta inn disse følelsene.

Sjelen lagrer alle guddommelige øyeblikk, langt inni vårt vakreste.

Der legges de i lader, og smått om senn tror vi mer og mer.

Sakte men sikkert, akkurat i det tempoet som passer hver enkelt av oss.

Sjelen vår glemmer ikke.

For hver sjelelige opplevelse vi har, jo mer utvikler den seg.

Den kommer mer og mer frem i lyset.

Stemmen blir klarere og tydeligere.

Den snakker via hjertets røst.

Hører du den?

I dag

Det ble en magisk dag i går.

Jeg tror jeg må være født under en lykkestjerne for jeg er så heldig på alle vis.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Et godt liv har jeg.

Vi startet med lunsj på Hvelvet restaurant.

Vi hadde en julegave pålydende lunsj for to, som vi fikk av barnebarnet.

Nå var det på tide å bruke den før den går ut på dato.

Så dro vi hjem en tur og slappet litt av.

Les jeg slappet av, gubben jobbet litt.

Så dro vi på Eggen og spiste is og drakk kaffe.

Jeg bor jo i Isfjorden som dere ser der inne i fjordmunningen, så det tar bare 5 min å kjøre til Åndalsnes.

Vi kom i det gondolen skulle dra, så det tok oss ca 15 min fra hjemme til toppen.

Der var det mye folk i dag også.

Mange som hadde gått Romsdalseggen.

Noen gikk stien ned mens andre tok gondolen.

Det er hardt for beina å gå ned fra Aksla så det er faktisk flere som har tatt gondolen ned enn de som har tatt den opp.

Egentlig er vel det naturlig siden det ikke er anbefalt å gå Eggen fra Aksla, mot Isfjorden.

Kaffe og softis er ikke å forakte.

Det er bare så inderlig vakkert.

Jeg er så glad hver gang jeg kan dra det årskortet mitt og porten åpner seg.

Jeg snakket med et par, sist jeg var der.

De var dårlig til beins begge to.

Hun sa også at det var helt nydelig å ha årskort så de kunne komme set hit opp når det var fint vær.

En avveksling fra å sitte hjemme, når man er dårlig til beins og ikke kan gå så mye.

I gondolen ned igjen, hørte jeg noen snakke om hvor forfriskende det skulle bli med et glass sprudlende.

Da ble også vi inspirert og gubben serverte.

Før kvelden ble avsluttet inne med krim, ost og kjeks og et glass rosévin.

Jeg har funnet en ny krimserie på nrk, som jeg liker godt.

Avsluttende episoder, slik vi liker det og uten blod og gørr, rolig og fin.

Bare 6 episoder og det er vanskelig å forstå om det kommer en sesong til, men det håper jeg.

Jeg ser også at det er en nordmann med som skribent men serien er basert på bøkene til Julie Wassmer.

https://nextseasontv.com/whitstable-pearl-season-2-release-date-acorntv/

Jeg elsker slike magiske dager.

Takknemlig er jeg

I dag

Stakkars personlige trener/tjener.

Nå blir han dratt inn i det kriminelle.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er ikke måte på hva den mannen må igjennom.

Han sa en gang at jeg var ei helt vanlig kjerring, men det er jeg slett ikke.

Ei heilt vanlig kjerring

Stakkaren er blitt gjort til rene fornøyelsen for mine følgere.

Jeg har hørt høyst troverdige vitner fortelle om høytlesing i heimen.

Ja for han er jo litt morsom da, det stakkars kreket.

Men han gjør så godt han kan.

Ja for jeg synes ikke det er noe morsomt, for meg er det ramme alvor, må du skjønne.

Vet du ikke hva jeg snakker om?

Jo det er gubben som  prøver å få kjerringa til å bevege seg mer.

Den kjerringa han tror er vanlig, men som egentlig ikke er normal, men ganske så rar.

Men han nå kjent bare ei kjerring før så han har ikke så mye å måle det opp mot.

Det startet for noen år tilbake på Gran Canaria.

Han dro meg opp Amadoresbakkene med løfte om en Raspberry mojito på toppen.

Jeg må jo ha en gulrot å strekke meg etter.

Jeg er på treningsleir

Det var den gangen han oppdaget at han kanskje var mer personlig tjener enn trener.

Vei i juli var vi på Rhodos og treneren var i full jobb.

Han lokket med fargerike drinker hvis jeg bare flyttet beina.

Bare 600 m sa han.

Og jeg gikk.

Overbevist om at han tok bort en 0.

Man skulle nesten trodd jeg var alkoholavhengig men heldigvis er jeg ikke det.

I påvente av ny treningsleir i vinter, skulle jeg på treningsleir i England.

Ja der går grensen, dit får jeg ikke treneren med.

Der trener jeg nemlig på mediumskap og snakke med åndene i transe.

Vet du, der er han ikke, hverken treneren eller tjeneren.

Og det forklarer at den vanlige 60 årige kjerringa, ikke er helt som andre 60 årige kjerringer.

Men nå ble det kurset kansellert, da skolen er stengt.

Gode råd var derfor dyre, for jeg elsker jo eventyr.

Men så en dag serru, lyste det mot meg.

Krimhelg på Fjordslottet.

Wow.

Hit kommer noen av Norges beste krimforfattere.

Og politietterforskere forteller om jobben sin.

Høres ikke det spennende ut, sier jeg i bilen hjem fra Halden til min personlige sjåfør.

Skal vi dra dit?

Jeg spanderer hotellet, sa jeg storslått.

(Jeg har så vidt fått skrapt sammen nok inntekt fra Lillasjel til nesten å dekke hotellet).

Tja, sier han, det kan vi jo.

Ja han må betale resten av turen, pluss kjøre 8,5 Time hver vei.

Slik er det nemlig å være personlig trener/tjener/sjåfør for kjerringa.

Det er nemlig en eksklusiv jobb.

Faktisk den eneste av sitt slag i hele verden.

Vi(les jeg) gleder oss

I dag

https://fb.watch/7wVnVQ-lzm/

Ps.

Og der skal vi møte en veldig god venn fra Bergen som jeg skal klemme veldig mye og late som om coronaen ikke eksisterer, da får jeg heller klemme med munnbind, for klem må jeg ha. For meg er henne viktigere enn all verdens forfattere, beklager for det, forfattere. I tillegg kommer en bokvenn jeg har mye kontakt med, noen bokvenner jeg kun kjenner fra Facebook, noen forfattere jeg har lest bøker av og ikke lest. Og tenk faren til Varg Veum kommer. Ikke si det til han, men jeg kunne heller tenkt meg at Varg Veum kom himself, for han er ganske så kjekk. Jeg blir ikke så lett starstrucked jeg da, for jeg mener at folk er folk, uansett yrke, og jeg har jo gubben, som ingen kan måle seg med for meg, (ja for det er få karer som takler alle de oppgavene han har,  med samme stoisk ro,  men et bedårende sukk, må jeg kunne koste på meg.

1. – 3. oktober Krimhelg – Virkelighet møter fiksjon

KRIMINTERESSERT?  DENNE HELGA MÅ DU IKKJE GÅ GLIPP AV!

Fjordslottet Hotell inviterer på nytt – etter suksessen i 2020 – til ei spennande krimhelg med interessante poltietterforskarar og kjende og kritikarroste forfattarar.

Program:

Fredag kl. 19.00:

Tidlegare kriminalteknikar Reidar Langkjær: Politiarbeid på ein gjerningsstad.  Vil fortelja om spesielle saker og korleis politiet går inn på ein gjerningsstad og sikrar bevis.

Laurdag kl. 10.00.

Forfattarar:  Jørgen Jæger, Geir Tangen, Agnes Matre, Helge Thime-Iversen og Gunnar Staalesen

Politi og forfattar: Hilde Reikrås.  «Det mørke nettet.»

Politisaker og politigjester.

–        Intervju og samtale med forfattarane

–        Forfattarane les korte innslag frå bøkene.

–        Anledning til å stilla spørsmål-

–        Politifolka fortel om verkelege kriminalsakar og måten dei har jobba på

–        Diskusjon i plenum eller grupper.

–        Hotellgjestane får anledning til samtale med forfattarar og politifolk i pausar.

–        Signering av bøker.

–        Hyggjeleg sosialt samvær!

Kjære medmenneske

Ha tiltro til det som kommer til dere

Ordet er kjærlighet

Ordet vil bestandig være kjærlighet

Det er kjærligheten som skaper overflod

Det at vi gir mer enn vi får

På den måten skapes ringer i vannet, eller skal vi si i universets energier

På den måten skaper vi overflod av kjærlighet

Det blir aldr nok

Det er ingen kilde som går tom

Det kommer stadig mer

Og mer

Og mer

Du blir heller aldri tom

Hjertet ditt tømmes ikke, det fylles

Dette vet du jo

Du kjenner det jo

Gjør du ikke

Kjenner du ikke gleden brer seg i deg som ringer i vann

Det fyller ditt hjerte og skaper en sol inni deg

En sol i sjelen

Sånn er kjærligheten

Kjærligheten til medmenneskene

Vi henger sammen i hverandre alle sammen

Vi henger sammen i energiene

Ja, det vet dere

Det kjenner dere

Som dråper i vannet er vi ett

I energiene

I dag

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg kan lese dine tanker

Ja, jeg tror visst jeg kan det

Jeg tror jo at alle tenker likedan som meg

Jeg blir stadig like overasket når jeg finner ut at de ikke gjør det

Når jeg hører at 15 personer ikke er enig med meg, ja da går det liksom opp et lys

Det har ikke noe med om at noe er riktig eller noe er feil

Vi har rett og slett ulik oppfatning om ting

Han stakkars mannen som har holdt ut med meg i 43 år, han har prøvd å forklare meg dette flere ganger

Du skjønner det er ikke alle som tenker som deg Mariann

Ja, jeg hører du sier det, men hvordan kan det gå an

Ja, jeg vet jo at folk er forskjellig

Vi tar jo ulike valg og har ulike synspunkter om ting

Men hvordan kan de ikke tenke slik som jeg

Jeg har jo rett, det er jo min måte å se det på som er riktig

Skjønner ikke alle det

Av og til går det liksom opp for en da, at det er ikke alle som tenker som en selv

Vi sitter der på gjerdet og forventer hva andre skal gjøre

Hvis de ikke gjør som vi forventer, ja da blir vi fornærmet eller sur eller sint

Helledussan, det burde de da forstå at de skulle ha gjort, eller sagt

Det er da vel innlysende

Ja,, er det så innlysende

Hvis vi nå ikke tenker likt, ja da har de kanskje ikke den tanken i hodet sitt

Kanskje jeg ikke kan lese dine tanker fordi du har andre tanker enn meg

Er vi riktig heldg, kanskje vi treffer noen som er enig med oss

Da kan vi nikke bekreftende, ja ,det må være innlysende, det må de da skjønne

Ja, er vi to sammen, eller tre eller fire, ja da er vi ihvertfall sikker  på at alle tenker som oss

Kanskje vi til og med finner flere å rotte oss sammen med så vi blir store og mektige

Nå er vi så mange at nå må ihvertfall alle tenke som oss

Beklager å måtte skuffe deg, men det er faktisk ikke sånn

Det kan være en stor gruppe mennesker med kun noen få som står utenfor, det er ikke sikkert vi skal følge strømmen

Vi bør ihvertfall vurdere den ene stemmen som står utenfor og roper

Er det vi som er på ville veier

Skal vi følge strømmen eller føles det riktigst inni deg å følge de få

Kunsten er kanskje å prøve å se det fra andre synsvinkler

Er det andre måter å se ting på

Er det andre tanker ute der

Greier vi åpent og ærlig å se ting   fra andres perspektiv

Eller blir vi bare sur og føler oss ikke forstått

Enten det nå er på jobbben, skolen, blant venner,  i foreninger eller andre grupperinger

Vi er ulike mennesker i ulike settinger

Vi forventer at alle tenker som oss

Ja, gjør vi ikke det

Hadde ikke alt ordnet seg hvis alle var som oss selv

Selvfølgelig sier vi

Det sier også den som mener det motsatte av deg

Greier du å se ting med andres øyne

Greier du å se at du ikke kan lese tankene mine

Jeg kan ikke lese dine tanker

I dag

Jeg blir for stillesittende når jeg er hjemme alene.

Det å hele tiden skulle pushe seg selv, er slett ikke enkelt.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Man går der og kjenner etter hvor mye en greier.

Så er en litt redd for å gjøre for mye og blir sittende.

Det blir et tiltak å komme seg ut.

Man holder tilbake.

Det er greit nok når kroppen trenger hvile, men de grensene er så usynlige at det er vanskelig å vite når man bør pushe og når man bør la være.

I tillegg blir man lei av å måtte presse seg hele tiden, rett og slett drittlei.

Nå har vi på Åndalsnes fått Romsdalsgondolen.

Vi testet den på lørdag.

Endelig på fjelltur – Romsdalsgondolen

Det var nydelig å komme seg opp dit.

Vi kjøpte årskort fordi jeg har lyst til å bruke den ofte.

Ja det skal jeg gjøre

Jeg fikk en frihetsfølelse der oppe som jeg savner.

Så satt jeg der på balkongen i går.

Jeg hadde lovt meg selv to dager i ro før vi igjen skal på tur.

Kroppen har hatt behov for hvile.

Så satt jeg der og så gondolen gå opp og ned.

Og jeg fikk så lyst avsted.

Jeg satt der og vurderte frem og tilbake.

Jeg er nemlig ikke noe flink lenger til å dra avgårde alene.

Jeg venter til jeg har sjåfør.

Selv om jeg vet at alt blir vanskeligere jo mindre jeg gjør.

Dette er det skumle når man er litt parkert.

Det er lett å parkere seg selv enda mer.

Det var ganske blå himmel på fjellet men det regnet litt hos meg.

Så tenkte jeg så nå må jeg bare gjøre det.

Jeg må i gang, jeg må komme meg avsted første gangen.

Første gang er jo oftest verst.

Så kom jeg meg avsted.

Parkering er ikke enkelt på Åndalsnes for tiden.

Da ble det noen skritt å gå, så da ble det litt trim.

Opp på fjellet kom jeg.

På bildet ser man sekkene som nok skal ned med helikopter.

De er ikke helt ferdig med arbeidet der oppe, så det blir nok noen turer til.

Det var en kald vind oppe der.

Jeg hadde med bukse og jakke, men neste gang skal jeg pakke sekk.

Jeg må lære meg hva som er lurt å ha med.

Det ble derfor ikke til at jeg ga meg til til å sette meg ned og lese.

Jeg så jo de mørke skyene over huset mitt og fant det best i å tusle meg hjem igjen.

Jeg var fornøyd med å ha kommet meg ut på tur.

Det var mye folk der, fra flere nasjonaliteter.

Det meste var nok turfolk som hadde gått Romsdalseggen.

Noen skulle gå ned mens andre tok gondolen.

Det ser ganske grått ut inni Isfjorden.

Jeg ser ikke ned.

Jeg gjør ingenting  som trigger høydeskrekken.

Det går fint når jeg ser utover, ikke nedover.

Det regner på balkongen.

Vel hjemme igjen ser jeg hvordan skyene blir tettere.

Det ble ikke lunsj på fjellet.

Det ble en boks med rester istedetfor.

Det regner mer og mer, men fortsatt deilig under pleddet mitt, i teltet.

Så åpnes alle sluser.

Det høljer ned

Tja, hva kan man si.

Fornøyd med

Glad for å være hjemme igjen.

Fornøyd med meg selv.

Ikke noe er deiligere enn å utfordre seg selv og mestre.

Flink pike.

I dag

Romsdalen

Leseeksemplarer

Å være hjemme igjen etter ferie, innebærer lite aktivitet, mest hvile.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Snålt høres nok det ut for mange.

For oss som har en litt trøblete kropp, er det noe vi må ta med.

Men det er helt ok.

Når man har helse nok til opplevelser, da skal man prise seg lykkelig og være takknemlig.

Og jeg har jo mine herlige bokstabler så jeg kjeder meg ikke.

Og været er nydelig så jeg sitter ute hele dagen.

Jeg har ikke helt startet opp Lillasjel etter ferien heller.

Jeg skal energirense et hus.

Jeg startet med en runde før ferien, men jeg liker å ta det lagvis.

Jeg skal derfor jobbe litt med det her jeg sitter.

Jeg har allerede fått opp vikinger og gravferder og plyndringer og frykt, så i dette området har det nok skjedd mye.

Jeg skal lese ut Elisabeth Åsbrink, Forlattheten.

En veldig fin roman som jeg har likt godt.

Jeg skal derfor skrive bokomtale når den er ferdig lest.

Så skal jeg begynne på Erling Greftegreff sin nyeste, Rovdyr og Alice Walker, Purpurfargen.

Den ble gitt ut i 1982, men er nå utgitt på nytt.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men det blir nok til at jeg starter på Rovdyr og går over til Purpurfargen mot kvelden.

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

I kveld har jeg en fjernhealing.

Siden jeg driver med slikt åndelig arbeide, var det fint å åpne Purpurfargen.

Sitat:

Til ånden:

Uten hvis hjelp

verken denne boken

eller jeg

ville blitt

skrevet

Sitat:

Ingen er utestengt fra muligheten til å ha en bevisst forbindelse til Alt som er. Ikke de fattige. Ikke de elendige. Ikke forfatteren som sitter i en åpen eng.

Heller ikke Lillasjel som sitter på balkongen og nyter livet.

I dag

Tutta har det ganske så fint også, tror jeg.

Da har vi landet hjemme.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Min nye blå dame har fått plass i hylla.

Hun oser av fred og harmoni.

Og jeg gleder meg over at jeg fant henne igjen.

https://lillasjel.blogg.no/reisebrev-forste-tuifly-til-rhodos-dag-10.html

2,5 uke på reise og heldigvis har vi et godt hjem å komme tilbake til.

Vi er svært takknemlig over å få vært på reise igjen.

Både gubben og gamla er skjønt enige om at det er dette som er ferie.

Eneste som topper dette, er cruiseferie.

Noen tror cruise er kjedelig, men det er det så visst ikke.

Istedetfor å være et sted hele ferien, er vi da gjerne i 9~10 byer og flere land.

For meg som ikke har så mye krefter hele tiden, har jeg om kveldene flere restauranter og barer å velge mellom.

I tillegg til ulike former for underholdning.

En småby om natten som forener seg med større byer på dagtid.

Og med topp renhold og service.

For oss kan det ikke bli bedre.

Men når det ble uoppnåelig har 14 dager i Rhodos by vært fantastisk.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Vi har også hatt all inclusiv  på hotellet.

Jeg innser at noe annet, vil bli vanskelig.

Å skulle ut og spise alle måltider eller handle alt vi trenger, blir en utfordring for meg, som er avhengig av mye hvile.

Da må vi i så fall ha langtidsopphold i en leilighet, så det blir som hjemme.

Men nå lander vi hjemme igjen.

Snart er vi tilbake til hverdagen.

Glade og takknemlige er vi.

Nå venter bokstablene mine på meg.

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

Jeg har begynt på to nye bøker.

En krim på dagtid, Engelens fall av Myriam Bjerkli.

På sengekanten, Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn, bok 2 i serien om Thea.

Vi hørte mye før vi dro om en travel flyplass med mye venting og kø.

Vi var tidlig ute så vi kunne sjekke inn så raskt som mulig så vi var sikker på å nå flyet.

Vi kom til en flyplass som var stille og rolig.

Flyet vårt skulle gå 20.00 og det var ikke mange fly på tavla.

Så hørte vi om krise på flyplassen når folk kom inn til landet og forberedte oss på lang kø.

Nei da, alt gikk på få minutter.

En kø for norske pass, en for fullvaksinerte, smukk smukk og der var det gjort.

Etterpå skulle fullvaksinerte gå en vei og de som skulle testes, en annen.

Eneste som gikk litt tregt var bagasjen.

En time etter landing stod vi ved bilen på Dalen parkering og kunne ta fatt på veien hjem.

Det er så ofte man leser om hvor vanskelig alt er, for så å finne ut at alt går fint.

For et par år siden leste vi at det var ikke nok parkeringsplasser på Gardermoen.

Når vi kom dit, var det plenty med ledige plasser.

Jeg betviler ikke at det har vært køer, også fulle parkeringsplasser, men i avisene er det ofte krisemaksimering.

På hotellet var det mest tyskere, nederlendere, belgiere og svensker, ihvertfall det vi fikk med oss.

Vi hørte neste ingen norske stemmer på turen.

Det virker som om vi nordmenn er veldig redde for å reise.

Når vi dro, var det i ferd med å bli gult.

Vi tenkte aldri på å kansellere.

Vi vet at man kan bli smittet om en er vaksinert men vi er forsiktige, rolige mennesker.

Vi så derfor på sjansen for å bli smittet som ytterst minimal.

Og ihvertfall ikke større enn hos de som har levd i røde områder her i landet i månedsvis.

I buffeten var det munnbind og hansker.

Det jeg savnet var mer renhold, foreksempel av armlener.

De fleste tar på armlenene når de reiser seg fra stolen og de skulle blitt rengjort samtidig med bordplaten.

Først de siste dagene ble koppene fjernet fra kaffeautomatene.

Ikke fra brusautomat og øltappekraner.

Vi så flere som tok med seg skitne kopper og glass for å fylle de igjen.

Det er en smittekilde som burde vært eliminert.

Enda en av de tingene som blir slått ned på, når man er på cruise.

De hadde også bordbrikker, noe som også er helt unødvendig.

Plastspisebrikker som er gjennomhullet.

Hvorfor ikke ha tallerken rett på bordet slik at det er enkelt å rengjøre.

Vi så heller aldri at heisene ble vasket, der det blir trykket hundrevis av ganger på knappene i løpet av dagen.

Kanskje er det bare vi cruiseidioter som tenker på sånt, fordi vi er så vant til å se at alle slike berøringspunkter blir rengjort.

Vi er også vant til at det står to personer og oppfordrer til å sprite hender utenfor hver restaurant.

Men alt i alt, var det greit å være på tur.

Kroppen er sliten og skal få hvile.

Den personlige treneren har gått tilbake til stillingen som tjener.

Han klipper plen.

Fruen har snart vasket alle solkjoler.

Hun har funnet frem pleddet, det var 10 grader i morges, nå regner det litt.

Tutta er på plass på fanget, lykkelig over at vi er hjemme igjen.

Så nå lener vi oss tilbake, lykkelig og takknemlig over at alt har gått superbra.

Vi føler oss heldige som har mulighetene til å reise.

I dag