Gamle sår blør fortsatt hos meg.

Jeg måtte til legen igjen i dag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg var der for 3 uker siden også, men ble ikke bra.

En uke på reise med infeksjon i kroppen er ganske utmattende, selv om det egentlig er en bagatell.

Noe man blir bra igjen av.

I det jeg våknet i dag og innså at jeg måtte ringe legevakta, ble jeg veldig stresset i kroppen.

Jeg er ikke redd undersøkelser eller blodprøver.

Nei det er helt andre ting som slår meg ut.

Nemlig gamle sår fra mange år tilbake, blir plutselig rød og hissige og påvirker psyken.

Nemlig:

Vil jeg få hjelp?

Vil jeg bli trodd?

Hver gang disse tankene slår inn, slår de nesten beina under meg.

Tårene fyller øynene ved minnet.

Fortsatt sitter sårheten i.

Alle de årene når de ikke trodde på meg.

Mange år med enormt slit, der jeg var konstant sliten og ofte med infeksjoner.

Ord som, alle synes det er tungt å gå på jobb av og til.

Eller måtte prøve antidepressiva, enda man sa man ikke var deprimert, underforstått at det var psykisk, ikke fysisk

Glad er jeg dog, for at det ikke var psykisk, for å være psykisk syk, er ikke for pingler, det er tøffe tak.

Brev fra endokrinolog at de ikke skulle bry han med friske folk.

Ja det var mange slag i trynet for en sliten kropp.

Heldigvis ble jeg til slutt tatt på alvor.

Nå blir jeg trodd.

Men kroppen bærer på utmattelse etter alle infeksjonene og et trøblete stoffskifte.

Men selv om jeg nå kan være hjemmeværende og hvile når jeg har behov for det,

selv om jeg nå får hjelp og blir trodd, så sitter sårheten i.

Hver gang jeg må til legen, blør såret, det smerter.

Det må jeg gjøre noe med.

Jeg mediterer og ber om å få renset de gamle sårene, endre energiene i opplevelsene.

Jeg sier til meg selv at selvfølgelig får du hjelp, lille venn.

Og det fikk jeg.

Nå skal jeg hvile meg.

I dag