Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

 

 

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

Dette var en svært gripende roman om en liten gutt. Hans far tror verden vil eksplodere i krig og rømmer til utmarken, i sorg, etter å ha mistet sin kone, guttens mor.
Gutten får streng beskjed om å gjemme seg for alle mennesker, særlig myndighetene, alle i uniform, for de vil drepe dem.

Noen vil kanskje si at dette er urealistisk, men er det egentlig det? Vi ser jo hvordan vi oversvømmes av konspirasjonsteorier. Det skal kanskje ikke så mye psykisk ubalanse til, før man fylles med frykt. Og faren vil jo beskytte sin lille gutt.

Når så faren dør og gutten blir helt alene, tør han ikke oppsøke andre mennesker, for han tror de vil ta livet av han.

Men en dag blir han funnet og smått om senn får han håpet tilbake.

En utrolig velskrevet sår og vond historie, som heldigvis ender godt.

Det falt noen tårer flere ganger utover i boken. Catherine Ryan Hyde er god til å skrive, så man føler det man leser.

Og ett av temaene er frykt. Hvor mye skal vi la frykten stoppe oss, for verden er ikke bare snill og det er mennesker som kan skade oss. Men så kan vi ikke gi opp å leve heller. Livet er alt vi har og vi må gjøre det beste utav det.

Et annet tema er hvordan vi påvirkes av vår oppvekst. Annie som gjerne vil bli fostermor til tre, for hun hørte alltid at det var de tre, henne og hennes to søsken som ødela familien og dette vil hun motbevise. De har allerede to fosterbarn som de har adoptert og vi får høre om deres oppvekst. Og vil ekteskapet deres tåle å få inn en ny skadeskutt gutt?

Anbefales varmt. En god roman.

 

 

Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt

I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.

Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?

 

På dagen:

Elisabeth Strout, Amy og Isabel 

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

 

 

Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.

Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.

 

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Litt av en dag 😊

Det ble litt av en dag i går.

Helt fantastisk.

Jeg startet med litt kos på balkongen.

Så kom gubben hjem tidlig.

Da fant vi ut at det var på tide å fornye årskortene til Romsdalsgondolen.

Vi har ikke vært der siden august.

Vi som bor i kommunen får kjøpe årskort til kr 1539,-.

1539 er kommunenummeret til Rauma.

På vei opp, ser vi hjem til Isfjorden.

 

Da har vi nytt kort og kan reise opp og ned, så mange ganger vi vil.

Det er nydelig å komme opp i høyden.

 

Softisen måtte spises raskt, for det er varmt ja.

Nydelig.

Vi sitter ved siden av et par som ikke har vært der før og de er kjempebegeistret.

De er så spreke at de har gått opp.

Det viser seg at de kjenner hele familien til min bror.

Det var morsomt.

De er her på bobiltur.

Vi har jo en kjempefin campingplass på Åndalsnes.

Åndalsnes camping, ligger idyllisk til ved Rauma elv.

Det var mye folk der oppe denne dagen.

I fjor var det jo drittvær med regn hele våren og sommeren, så vi håper det  blir bedre i år.

 

 

 

Moskusen er på plass.

Streifdyr som kommer ned i bygda, må avlives.

De kan ikke bedøves og flyttes tilbake til flokken.

Det kan være unge hanner, på jakt etter dame.

Og moskusdamer finner man ikke akkurat overalt.

Skal man flytte de, må de bedøves og de gangene det har vært prøvd, har de dødd av bedøvelsen, for de må ha så mye.

Og er den utstøtt, kan man uansett ikke tilbakeføre den til flokken.

Og nede i bygda kan vi heller ikke ha den vandrende.

Det er jo ikke noe kosedyr dette.

Vi har kjørt gondol sammen med både Erna Solberg, Torbjørn Jagland og fenriken.

Og i går fikk vi enda en overraskelse.

Er det Mariann, hører jeg.

Og da er det en venninne jeg ikke har snakket med på nesten 40 år.

Jeg har tenkt på henne flere ganger i løpet av årene, men vært usikker på hva hun heter nå.

Gubben bodde hos de når jeg var på sykehuset og fødte vår eldste, så det er over 38 år siden.

Kjempekjekt.

Nå kan vi møtes igjen, nå når vi har fått kontakt.

Vi bodde på Stranda når vi møttes, i 1979.

Jeg flyttet hjem i 1980.

 

Og det andre paret vi møtte, var også fra Stranda.

Det kan vi vel tolke ut fra bildet også.

Vi kjørte dem nemlig tilbake til campingplassen og det fikk vi premie for.

Ikke at vi forventet det, men litt pålegg fra skinkehovedstaden Stranda, er alltid kjekt å få.

Så dro vi hjem og spiste rester av lasagne.

 

Jeg leste ut denne fantastiske boken.

Nå har jeg tre omtaler å skrive.

Men før jeg gjør det, må jeg benytte meg av at gubben er hjemme og dra han med meg ut på tur.

Det er vel helst han som må dra på meg.

Vi skal gå en liten tur, ikke langt herfra, men jeg har aldri vært der før.

Det kan dere få høre om i morgen.

Når vi kommer hjem, blir det hvalkjøtt til middag.

Deretter skal jeg lese denne.

Da blir det en fantastisk dag

I dag

 

Pensjonister er ikke til å lite på

Pensjonister er ikke til å lite på.

Jojo, de fleste er jo det, bare han her i huset jeg ikke vet helt hvor er, til enhver tid.

Når han var i jobb, da visste jeg jo når han kom og når han dro.

Nå er det helt umulig å holde styr på han.

Jeg lagde jo egen kategori på bloggen, Mitt liv med pensjonisten.

Tenkte på alle oppgaver i huset som nå skulle gjøres.

Alle turene vi skulle på.

Hmmmm, kanskje jeg må snakke litt hardt til han.

Nei, det hjelper ikke.

Det har jeg lært i løpet av noen og førti år.

Jeg får heller være glad det er bare en person i huset som er lat.

 

 

Ja, to da, en person og et dyr.

 

 

Jeg må følge med på snap ihvertfall for å vite hvor han er.

 

 

I går skulle jeg ha en lang arbeidsdag helt alene.

En lang arbeidsdag foran meg

Han sa han skulle først til Vevang på Nordnøre og så direkte til sønnen for å legge plen.

 

 

 

Ja, da hadde jeg hele dagen foran meg.

Jeg fikk veldig lyst på bakt brie.

En tur på butikken da, det måtte til.

 

På vei dit, så jeg en dør stod oppe hos ei venninne oppe i bakken der.

Jeg ringte og kommanderte henne med meg på kafé.

Da ble det en koselig prat,

Det eneste jeg kjøpte var en liten brie.

Ja, jeg skulle jo være alene.

 

Men hva skjer?

Tror dere ikke at 16.30, står det en mann på balkongen, sågar en pensjonist.

Han skulle ikke til sønnen, plenen var ikke levert.

Ja, da måtte vi på butikken igjen, for å kjøpe ost.

 

 

Jeg rutet den opp.

Delte opp ei pære i små biter.

La den nederst på et bakepapir.

Drysset over litt honning og fikenbalsamico, både over pære og ost.

Inn i AirFryer 180 grader 7 minutt.

Brød som var igjen fra 17. mai, ble plukket ut fra fryseren.

 

 

Snaddermat foran tv for både meg og pensjonisten.

 

Toppet med hjemmelagd chilimarmelade, gave fra ei venninne.

 

 

I dag er det legging av plen og det går visst unna, for de allerede snart ferdig.

Da skal han vel ha mat i dag også da.

Aldri råd å stole på den pensjonisten.

Og nå snakker han om turer til både Finnmark og Svalbard.

Ja, ikke for oss, for han alene.

Litt av en type, han der.

Men bra han er aktiv.

Og kjekt at han stikker innom iblant.

I dag.

Sally Page, Historiesamleren

 

Sally Page, Historiesamleren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg var  spent på denne, for det er ikke alle underholdningsbøker jeg liker.

I starten var jeg litt forvirret,  for jeg fikk ikke helt tak i historien, det hoppet veldig mellom personer.

Men etter noen sider, sniker den seg innpå deg. Du blir mer og mer kjent med personene utover i boken. De flettes inn i hverandre og hjelper hverandre og du blir veldig glad i dem.
Så etterhvert blir det en bok jeg ikke greide å legge fra meg, for jeg måtte vite hva som skjedde videre.

Og det er litt av noen  historier som etterhvert blir avdekket.

Det er skrevet i en lett humoristisk tone, så jeg koste meg.

Litt usannsynlig er det kanskje med en slik vaskehjelp i dagens samfunn, som fikser alle oppgaver , men det gjør ingenting, for meg for dette var koselig underholdning. Akkurat passe dose romantikk også. Ingen utslag på hjerte/smerte allergien min. Helt ypperlig.

Det eneste som manglet er en paraplydrink og en parasoll på et cruiseskip, men det kan jeg jo ikke skylde boken for, at jeg mangler. Dette hadde vært en fantastisk feriebok, men fint å lese den på balkongen min også.

 

Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.

Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?

 

På dagen leser jeg:

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

 

 

Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt

I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.

Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

En lang arbeidsdag foran meg

I dag har jeg en lang arbeidsdag foran meg.

Jeg starter nå og jobber nok til jeg legger meg.

Haha, sier du, jobbe du liksom.

Ja, jeg skal skrive og lese hele dagen.

Gubben er borte, så jeg skal ikke en gang lage middag.

Så kan du komme med neste innvending.

 

Å lese er vel bare avslapping.

Ja, det har du for så vidt rett i.

Men jeg gjør det til en jobb inni hodet mitt.

Er du klar over hvor mye du kan innbille deg selv, inni toppskallen din?

Der kan du få til ganske så mye.

Og for meg er ordet “jobb” veldig viktig.

 

Så kan du si, ja men det er jo frivillig om du vil lese de bøkene.

Ingen har pålagt deg å lese de og ingen betaler deg for å gjøre det.

Men igjen er det det med hva du innbiller deg.

Jeg selv har pålagt meg å lese dem, fordi jeg gjør dette til en jobb.

Det samme med bloggen.

Den er heller ikke noe innbringende økonomisk, men den gir også jobbfølelse.

Og det er den følelsen som er viktig.

Den følelsen er verd ganske så mye, for den er med på å gjøre dagen min god.

Hva hvis jeg ikke hadde giddet å lese eller skrive.

Hvordan ville dagen min vært da?

Ikke ville jeg hatt Lillasjelsiden min på Facebook og dermed få kunder.

Da ville også healingen og skriving av readinger, falle bort og det er jo betalt.

 

 

Så alt henger sammen.

Hvis jeg ikke er aktiv med de mulighetene jeg faktisk har, ja da har jeg ingenting.

Så nå går jeg for en lang arbeidsdag her i mitt eget paradis.

Tenk at jeg kan ta med jobben ut.

Det er fint det.

Slik skaper jeg meg en nydelig dag.

Hva gjør du for å gjøre dagen din best mulig?

I dag.

 

Litt på skakke i dag

I dag er en dag jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive om.

Jeg er litt på skakke, slik som denne blomsten.

Litt molefonken, litt tung i humør.

Ikke har noe skjedd meg, jeg har det godt, det er bare en slik dag du vet.

En dag en må la timene gå og skape dagen så god som mulig.

 

Og det greier jeg å få til.

Det har vært restespising hele uka.

Herlighet for et sirkus, tabbesirkus

Mye mat igjen etter tapas, men alt er nå spist.

Jeg hadde grillspyd av kylling.

Da surret jeg vårløk, chili, hvitløk og asparges.

Jeg brukte resten av pastaen i dette glasset så nå er det borte fra skuffen.

 

Pasta kokt. Saus lagd. Kyllingen has i til slutt.

 

Det ble godt.

 

 

Jeg har lest ut denne og den venter på omtale.

 

I går var det kyllingvingene og kjøttbollene som forsvant.

 

Og i dag leste jeg ut denne,  så etterhvert skal også den få omtale.

Det ble noen tårer.

Utsikten min, men fra den andre siden av fjorden.

Fra fjordmunningen. Dette er et fredet våtmarksområde.

Det jeg hadde igjen å bruke, var noe velsmakende, men noe mange ville kastet.

Kraften etter koking av klippfisk.

Den brukte jeg i sausen til fiskebollene og det ble sykt godt.

Jeg har enda et par dl og det hadde jeg i fryseren til jeg skal ha mer saus på fisk.

 

Jeg har to bøker øverst i lesekøen.

Ingen av de var med i lesestabelen for mai.

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Denne gangen har flere fått komme foran.

Stabelen er for å inspirere meg men av og til føler jeg for å lese noe annet istedetfor.

 

Denne kom i går.

Detbutboken til Elisabeth Strout.

Jeg er så glad i bøkene hennes og denne vil jeg lese i kveld.

Det er jo så nydelig at vi sitter ute fra morgen til kveld.

Slik jobber jeg aktivt for å skape dagen god.

Slike dager tar jeg fri fra annet Lillasjelarbeid.

Jeg kobler meg ikke på andres energier for å skrive til dem, når jeg er litt nede i frekvens.

Derfor hender det at noen må vente på ordene sine.

Det har alle forståelse for.

Slik er dagen min.

I dag

 

 

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Tina Frennstedt, Forsvunnet

Tina Frennstedt, Nedtelling 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

Bok 4 gledet jeg meg til og den skuffet ikke. Jeg likte den svært godt.

Jeg ser noen synes Frennstedts bøker blir for rolige. For meg er de ikke det.

Det er noe jeg finner så behagelig, når jeg leser hennes bøker. Sidene bare flyr avgårde. Det er så lett og uanstrengt.

Her var det stadig nye vendinger og mange jeg mistenkte og bommet på. Jeg spekulerte fælt på hvordan det kunne henge sammen og jeg fant det ikke ut før det nærmet seg avslutning. Nå er det bare å glede seg til neste.

Liker du rolige krimgåter som ikke er rå og makabre, anbefaler jeg gjerne Frennstedt.

 

 

Fra omslaget:

Nervepirrende og overraskende – basert på virkelige hendelser.
En ung kvinne forsvinner sporløst på vei hjem fra en kveld på byen i København. Seks år senere dukker et bilde av henne opp på nettet. Hun sitter i en ukjent bil, med rufsete hår og et stresset blikk. Kort tid etter blir det lagt ut et nytt bilde, denne gangen av en kvinne som hadde vært savnet i sytten år. Kvinnenes skjebner kobles overraskende til en kjent skuespillerinnes flytting til Österlen. 
Tess Hjalmarsson, lederen for Skånes Cold Case-gruppe, er tatt ut av stillingen sin på grunn av en feil. Men da profiler Carsten Morris ber om hennes hjelp, blir hun kastet inn i den dramatiske etterforskningen rundt bildene og de savnede kvinnene.
På dagen leser jeg nå:

Sally Page, Historiesamleren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

 

Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.

Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?

 

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg er ikke noe dydsmønster av noe slag.

 

 

 

Jeg er ikke noe dydsmønster av noe slag.

Jeg kan slenge med leppa og si feil ting.

Kanskje nettopp derfor trenger jeg å få sett noe svart på hvitt foran meg, for å få en aha-opplevelse.

Det er så innmari lett å se hva andre gjør feil.

Like enkelt er det ikke å se at en selv gjør samme feilen, ja kanskje gjør man den enda verre også.

 

Man er sårbar, når det gjelder skriftlig kommunikasjon.

Selv føler jeg meg ofte misforstått og jeg misforstår sikkert andre også.

Men jeg prøver så godt jeg kan å lese ordene, uten å legge noen intensjon bak.

Ikke lese mellom linjene.

For alt du leser mellom linjene, det er din tolkning.

Det er ikke sikkert det var det som var ment.

Jeg sier derfor ofte, ikke tolk meg, legg ikke intensjoner bak ordene, som jeg ikke har.

Slik må jeg også huske det, når jeg leser det andre skriver.

Og noen ganger går jeg i fella og jeg tolker, og jeg tolker feil.

 

Noen ganger blir man vitne til at folk blir hetset for sin mening.

Kanskje synes de fårikål er det verste de kan spise eller at det å gå i fjellet er det dummeste de vet.

Vel, så blir folk krenket.

Og så går de til personangrep.

Vedkommende får så øra flagrer, blir kalt teit, grinebiter, uvitende, intolerant, surmaga, osv

Ja, hva er verst spør jeg

Med andre ord gjør de da noe som er mye verre i mine øyne.

Istedetfor å diskutere sak, noe som ofte ikke er vits, for alle har rett i å like det en vil og man kommer derfor aldri til noe enighet, så angriper man mennesket bak ordene med den største hammeren en finner.

Det er da jeg spør, opptrer vi da noe bedre?

Har vi da rett til å klage over vedkommende som ikke kan fordra fjellet, men vil være på flat mark?

Ja, nå er både fårikålen og fjellet brukt som eksempel.

 

Hva hvis det er et bilde malt av en kunstner og vedkommende synes ekspresjonistisk kunst er det verste vedkommende vet.

Ja selvfølgelig kunne vedkommende latt være å si det, for har man ikke noe positivt å si, kan vi la være.

Men samtidig går man ikke på person, man sier bare at dette liker ikke jeg.

Det må da vel være lov eller skal man kun si noe dersom man liker det?

Blir ikke det kjedelig?

Ønsker vi ikke innspill, diskusjon, variasjon, for ikke noe skaper mer inspirasjon enn uenighet og nye tanker.

 

For meg er det aller viktigste i en diskusjon, at man diskuterer sak, ikke person.

Selv om noen er uenig med meg, angriper jeg de ikke og kaller de med negative navn.

For meg blir det mye styggere enn å ikke like kunstsjangeren.

Det var det jeg tenkte på.

I dag

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

 

 

Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne ble jeg oppfordret til å lese av en bokvenn, som var så begeistret.

Jeg var derfor svært spent. Den vant nettopp årets indie-bok avstemming, så det er nok flere som liker den.

 

Dette er en fin liten oppvekstroman, der en datter forteller om sin mamma.
Handlingen foregår i Sør-Korea. En rørende, men også vond, historie, om hvordan det er å vokse opp med en mor med psykiske utfordringer og vonde opplevelser i ryggsekken. Moren har mye frykt i seg, etter å ha blitt bombardert med mye overtro i oppveksten, om at alt de gjør, kan straffe seg. Man må gjøre det forfedrene venter av en. Ikke hjelper det at hun i tillegg tyr til alkohol.
Hverdagen er uforutsigbar for den lille jenta og hun forundrer seg stort over at moren hennes er så ulik moren til hennes beste venninne. Og hun elsker å være sammen med dem, for der føler hun seg ivaretatt og trygg. Hun forundres også over den mannen som kommer innom og har med seg penger. Hun kaller han derfor pengemannen.

Jeg ble litt forvirret av starten, der det står at vedkommende ble funnet i en kurv, men forklaringen på det kommer bakerst i boken, så det er ikke det barnet handlingen dreier seg om.
Litt undret jeg meg også, når hovedpersonen plutselig jobbet i forlaget i Norge, som trykker romanen, og bladde frem og tilbake, for å finne ut om jeg hadde gått glipp av noe, jeg leser jo av og til litt for fort og med dårlig konsentrasjon er det lett å gå glipp av noe. Men de er fortsatt i Sør-Korea. Går ut fra at det er kun en liten distraksjon fra forfatteren, for å reklamere for forlaget. Hun har også med et lite avsnitt, der det leses fra en bok, skrevet av forfatteren.

En fin oppvekstbok, vakkert skrevet, anbefales.

170 sider.

 

Vil du lese mer om denne romanen, anbefaler jeg bloggen til Anita Ness, for da får du et litt bedre innblikk i handlingen:

https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/05/det-lille-vi-visste-om-mamma-av-anne.html

 

 

Fra omslaget:Anne Kyong-Sook Øfsti (f. 1962) er forfatter og familieterapeut. Hun har tidligere gitt ut fagboken Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid (Universitetsforlaget, 2010) og romanen Si at vi har hele dagen (Gyldendal, 2014).

Romanen Det lille vi vet om mamma handler om relasjonen mellom en mor og datter – om det å vokse opp hos en mor som bærer på store hemmeligheter og skam. Historien er både vakker og brutal, både trist og veldig morsom. Fortellerstemmen er datterens fra hun er førskolebarn og til hun er en voksen kvinne. Handlingen foregår i Sør-Korea.

 

På dagtid:

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Tina Frennstedt, Forsvunnet

Tina Frennstedt, Nedtelling 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

Bok 4 gleder jeg meg til. Enda er det flere nye krimbøker jeg skulle hatt med, men de må vente. Jeg følger for mange serier. Jeg er blitt litt flinkere til å la være å begynne på nye, men fremdeles har jeg vansker med å la være.

 

 

Fra omslaget:

Nervepirrende og overraskende – basert på virkelige hendelser.
En ung kvinne forsvinner sporløst på vei hjem fra en kveld på byen i København. Seks år senere dukker et bilde av henne opp på nettet. Hun sitter i en ukjent bil, med rufsete hår og et stresset blikk. Kort tid etter blir det lagt ut et nytt bilde, denne gangen av en kvinne som hadde vært savnet i sytten år. Kvinnenes skjebner kobles overraskende til en kjent skuespillerinnes flytting til Österlen. 
Tess Hjalmarsson, lederen for Skånes Cold Case-gruppe, er tatt ut av stillingen sin på grunn av en feil. Men da profiler Carsten Morris ber om hennes hjelp, blir hun kastet inn i den dramatiske etterforskningen rundt bildene og de savnede kvinnene.

 

 

På kvelden:
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.


Mai:

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Natasha Lester, En ny verden

S.A.Cosby, Alle syndere blør

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hvis alle dager var som denne

Tenk hvor enkelt det hadde vært

Hvis alle dager var som denne

 

Solen skinner fra skyfri himmel

 

Humøret er bra og det er kroppen også

Tenk hadde hver dag vært sånn

Når stemmen inni deg roper, ut og gå

Du spør, før frokost?

Kroppen svarer ja, nå, nå med en gang

 

 

Uten å tenke, uten å gruble, du tar joggeskoene på

Du kjører opp i skogen, vet det er for langt å gå

Enda

Du suger inn inntrykkene

Lukten av skogbunnen

Vannet som sildrer og renner

Det er vår

Hvitveisen blomstrer

Yndlingsblomsten, som vekker gode minner fra barndommen

Da du også vandret alene, slik du gjør nå

En annen skog, en annen tid, men også da alene

De samme luktene, du nyter freden, lyden av fuglene

Du kjenner en rastløshet inni deg

Lengselen etter å leve fullt ut

Friheten med å ha en kropp som vil ut og gå

Du nyter

 

For er det vel ikke vakkert?

Her i paradis

Vakrere kan det ikke bli

Like vakkert, sier du, ja det kan det nok, men vakrere, nei

Kanskje for deg, men ikke for meg

Akkurat nå har jeg det så godt

Ikke en eneste bekymring, ikke akkurat nå

Ikke i dette øyeblikket

Bare fred

 

Det er vår

Snøen forlater fjellene

 

Naturen våkner til liv etter vinterdvalen

 

 

Jeg gruet litt til oppoverbakken, den er lang

Vurderte å snu, men nei, ville presse meg litt

Den er lang, bakken, men i dag går alt greit

Tenk hadde alle dager vært som denne

 

 

Der står bilen min

Tålmodig venter den

Hadde alle dager vært som denne, ja da hadde det vært enkelt

Føttene spratt så lett gjennom skogen i dag

Det var nydelig

Belønningen var frokost og ny bok

Nei, egentlig er belønningen turen i seg selv

Å få vandre i skogen, lett til beins

Det var en fantastisk følelse

I dag