Tenk hvor enkelt det hadde vært

Hvis alle dager var som denne

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Solen skinner fra skyfri himmel

Humøret er bra og det er kroppen også

Tenk hadde hver dag vært sånn

Når stemmen inni deg roper, ut og gå

Du spør, før frokost?

Kroppen svarer ja, nå, nå med en gang

Uten å tenke, uten å gruble, du tar joggeskoene på

Du kjører opp i skogen, vet det er for langt å gå

Enda

Du suger inn inntrykkene

Lukten av skogbunnen

Vannet som sildrer og renner

Det er vår

Hvitveisen blomstrer

Yndlingsblomsten, som vekker gode minner fra barndommen

Da du også vandret alene, slik du gjør nå

En annen skog, en annen tid, men også da alene

De samme luktene, du nyter freden, lyden av fuglene

Du kjenner en rastløshet inni deg

Lengselen etter å leve fullt ut

Friheten med å ha en kropp som vil ut og gå

Du nyter

For er det vel ikke vakkert?

Her i paradis

Vakrere kan det ikke bli

Like vakkert, sier du, ja det kan det nok, men vakrere, nei

Kanskje for deg, men ikke for meg

Akkurat nå har jeg det så godt

Ikke en eneste bekymring, ikke akkurat nå

Ikke i dette øyeblikket

Bare fred

Det er vår

Snøen forlater fjellene

Naturen våkner til liv etter vinterdvalen

Jeg gruet litt til oppoverbakken, den er lang

Vurderte å snu, men nei, ville presse meg litt

Den er lang, bakken, men i dag går alt greit

Tenk hadde alle dager vært som denne

Der står bilen min

Tålmodig venter den

Hadde alle dager vært som denne, ja da hadde det vært enkelt

Føttene spratt så lett gjennom skogen i dag

Det var nydelig

Belønningen var frokost og ny bok

Nei, egentlig er belønningen turen i seg selv

Å få vandre i skogen, lett til beins

Det var en fantastisk følelse

I dag