Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge

Leseeksemplar fra  Cappelen Damm

 

Jeg likte godt denne romanen. Det var interessant å lese forfatterens historie om når de flyktet fra Vietnam og kom til Norge.

Det var en tøff oppvekst og dragningen mellom det man dro fra og det man kommer til, blir vanskelig. Man prøver å rømme fra det som var, men finner ut etterhvert at det er umulig. Man må på et vis leve med begge, det er en del av den man er.

Siste del kunne vært litt bedre etter min smak, ble litt mye hverdagsdetaljer, men utenom det, likte jeg den godt. Interessant og lærerikt.

 

 

Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.

I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.

N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.

Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.

 

 

Fortsatt holder jeg på med denne på senga:

Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’  Kjærlighetssanger

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.

 

 

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

 

På dagtid leser jeg:

 

Lisa Strømme, Både vinter og vår

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

 

Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.

 

Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.

 

 

Oktober:

Lesestabel oktober 23, Nyheter

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Når man er på kurs slik jeg var nå, lærer man mye.

Ikke bare om healing og mediumskap, men om seg selv.

Gamle sår som svir, blør igjen, så de kan få gro ordentlig.

Vi lærer også om mennesker.

Det gjorde jeg definitivt denne gangen.

 

Jeg er et menneske som er oftest uten filter.

Jeg sier det som faller ned i hodet mitt der og da, uten å vurdere det.

Tidligere møtte jeg ofte kritikk av de som følte jeg opptrådte kritisk og belærende.

Derfor begynte jeg å si når jeg måtte nye mennesker at slik kan jeg oppfattes, men jeg mener det aldri sånn.

Jeg lærte meg å godta den jeg er og med det endret alt seg.

Jeg hører aldri dette mer og om det kommer, bryr jeg meg ikke om det.

Vi får nemlig tilbake akkurat det vi er redd for å høre.

Jeg godtar at jeg ofte tenker annerledes og sier ting andre ikke ville sagt.

Det er en del av meg og som healer, har jeg bruk for å si det som kommer til meg.

 

Men……

Ofte kan jeg være fordømmende og uttale meg om andre som gjør ting jeg ikke liker eller som er annerledes.

Og sakte, men sikkert vil jeg avlære meg det.

For det kommer automatisk dettende ut av munnen min, uten at jeg når å filtrere det.

Og kanskje er det flere som kjenner seg igjen i det.

Da er det skriftlige bedre for meg, for der når jeg å tenke først.

 

Må jeg skrive dette?

Hvorfor må jeg komme med min mening istedetfor kun å bifalle det som står.

Greit nok, jeg har en annen preferanse, men er det nødvendig å si?

Og hvis jeg sier det, sier jeg det positivt?

For i dette sosiale media livet vi har, så kan vi velge hvilke spor vi vil sette igjen etter oss.

Blir noen glad av det jeg skriver?

Eller er jeg kritisk, noe som oftest er helt unødvendig.

Og det dummeste av alt er at når vi lar oss irritere, da skaper vi spenninger i egen kropp, som ikke gjør godt for egen helse.

Så la oss være positiv der det er mulig.

Noen ganger må vi slå i bordet, det er ok.

Det kommer an på måten vi gjør det på, ikke sant?

 

Så tilbake til kurset.

Der hadde vi en person som var svært urolig.

Vedkommende snakket mye og høyt og kom ofte med høylytte utbrudd.

Selv er jeg så vant til å meditere på ulike steder med støy, så det gjør meg ikke så mye.

Men er du ny i meditasjon, blir du forstyrret, du finner ikke ro.

Læreren tok vedkommende ut og snakket med denne.

Men når du har dette stresset i kroppen, er det ikke bare å knipse i fingrene og være rolig.

Det kan være diagnoser ute og går, adhd, tourettes, borderline, bipolar.

Det kan være umulig for vedkommende å være rolig.

Så fikk hun kritikk fra en annen som sa hun forstyrret.

 

Jeg satt ved siden av henne og når kritikken kom, følte jeg hennes fortvilelse.

Hun snakket om at hun forstyrret vel bare.

Ingen ville vel jobbe sammen med henne, osv.

Jeg kjente utenforskapen fysisk på kroppen som ubehag.

Hva hvis det var meg som var sånn?

Hva hvis det var mitt barn som hadde vanskelig for å være rolig.

Skal vi stenge alle ute som ikke oppfører seg helt som oss andre?

Og jeg følte for å trøste, noe jeg ikke gjorde, jeg sa ikke et ord.

Jeg tenkte, dette blander du deg ikke inn i.

En diskusjon for og imot, vil ikke hjelpe.

Tenk det, jeg greide å holde munn.

Men…..

 

I det vi så skal jobbe to og to, sitter jeg rolig og venter.

Alle de andre finner partnere, så det blir oss to.

Så sier hun de vakreste ord, som fortsatt rører meg til tårer.

Jeg føler meg trygg hos deg.

Og hun satt musestille, både når hun og jeg tok ned ord.

Det var så fint.

Senere når jeg skulle ta ned ord til alle, ble dette tema.

Ordene som kom handlet nettopp om å omfavne ulikhetene våre som mennnesker.

Ikke mine ord, jeg bare sa det som kom.

Resten av uken gikk helt fint.

Vedkommende avsluttet sitt opphold med en nydelig tale om healing.

Når hun følte seg trygg, ble hun mye roligere.

Stresset med å føle seg annerledes, gjorde nok uroen verre, akkurat slik jeg skjelver mer, når jeg er nervøs.

Og fint var det når den som i utgangspunktet kritiserte høyt, sa at dette var noe av det hun følte hun hadde lært mest av denne uken.

 

Og jeg vet inni meg at jeg har lett for å kritisere uten å tenke meg om.

Og det er noe jeg vil avlære meg.

Og jeg føler jeg er på vei dit.

Men noe er min personlighet, så helt fri blir jeg nok aldri.

Men når det skjer, kan jeg ihvertfall tenke meg om, i ettertid.

Steg for steg modnes vi som mennesker.

I dag

 

Når jeg var på kurs nå nettopp, hadde vi en øvelse, der vi delte våre favorittsanger og sa hva de betydde for oss.

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-2023-dag-7.html

 

Her skal dere få mine sanger.

Sanger jeg har hørt om og om igjen, som trøst og oppmuntring og bekreftelse.

 

 

 

 

Gabriellas song er fra filmen Så som i himmelen, i likhet med Fly with me.

Jeg elsker den filmen og har sett den tre ganger.

Det handler om å stå støtt i seg selv og gå sin egen vei, ikke la andre styre en.

Gabriellas song har jeg derfor brukt for å løfte meg selv.

Og jeg synger alltid selv når jeg hører disse sangene.

 

 

 

Fix you, er nok den jeg har brukt aller mest. Jeg gråter hver gang jeg hører den.

Jeg aner ikke hvor mange ganger den har tilfeldigvis blitt spilt når jeg har hatt behov for oppmuntring eller som bekreftelse på at noe er riktig.

Dette er den første sangen, jeg føler ble gitt meg fra pappa,  for å støtte meg.

Følg hjertet, følg tegnene, la lyset lede deg og jeg vil få hjelp når jeg har behov for det.

 

 

 

Jeg glemmer deg aldri, er en av de nyeste sangene. Den er bare nydelig.

Kommer jeg i bilen etter en trist begravelse, starter denne ofte opp av seg selv, når jeg starter bilen.

Jeg hører nemlig lite på musikk, for kroppen min er mest glad i stillhet, men i bilen er det musikk.

Det jeg liker ved denne, utenom at den er fin, er at klare tanker leder deg frem til det du ønsker deg og at de som har forlatt meg forteller meg at de er der fortsatt og er glad i meg.

Min tolkning av sangene kan være helt annerledes enn slik de er ment.

 

 

 

Fly with me, også fra Så som i himmelen, den løfter meg i humør. Den oppmuntrer meg til å være meg, fly hvis jeg ønsker det. Den oppfordrer meg til å gå min egen vei. Finne min Tone, min sang, skape livet mitt best mulig for meg. Ikke holde meg tilbake på grunn av andres ord og ønsker.

 

 

 

Denne sangen er spesiell for meg. Det er en kjærlighetssang ved brudd, men for meg er det avskjeden med mamma.

Dagen etter hennes død, satt jeg for meg selv på Raumarock og hørte Matilda synge denne og det var mitt farvel med alt som hadde vært med mamma. Nå var det på tide å se fremover, legge all gammel historie bak meg. Hele teksten griper meg.
When something ends, when something is over.

Y cannot pretend its not

Y keep going on

 

 

 

In the hearts of men, er en sang som løfter meg, en som bekrefter reisen min i livet. Hva jeg står for, hva jeg jobber for.

Og igjen betyr den sikkert noe annet, men det er hva jeg bruker den til. Å følge hjertet og jobbe fra hjertet, med gode intensjoner, uansett hvor du er og hvem du møter.
Denne kom i hodet mitt igjen når jeg var i England på kurs nå og forlot ikke hodet mitt, for den ville være med når jeg skulle skrive Lillasjelord til en venn.

 

 

 

Denne er vel en av de jeg har grått mest av. Denne kom dalende ned, husker ikke når, kanskje det var når jeg skulle skrive til noen. Sammen med sang og tårer, kom nærværet til min far og de vakreste ord. Denne er derfor svært spesiell for meg.

https://lillasjel.blogg.no/i-tusener-av-ar-har-jeg-elsket-deg.html

 

 

 

Denne er av nyere dato og er en sang jeg gjerne gir bort som støtte når noen ikke helt har tro på seg selv.

Det er nemlig ekstremt viktig for egen helse at vi er glad i den vi er. Da skaper vi grobunn for et godt liv. Negativitet er faktisk ganske så skadelig for kroppen vår og noe vi trenger å jobbe med. Ikke fortrenge, men å anerkjenne, for så å la gå.

 

Kjenn etter hvilke sanger som kommer til deg og gir deg styrke og trøst

I dag

 

Ja, nå er jeg kryptisk her.

Men det er enkelt.

Gubben er inne i andre del av de tre periodene han har igjen å jobbe.

Og jeg er i gang med ny diettrunde.

Ble bare 3 uker mellom denne gang, for å få inn 2 til, før vinteren.

Vi blir jo mye på reisefot, derfor ingen tanke på diett, pluss at kroppen skal få pause.

Den skal heller få bevegelse.

 

Det regner noe grenseløst

Snøen er faretruende nær og jeg hater det.

Sønn med familie var hjemme i helga og heldigvis kom jeg hjem så jeg fikk en dag sammen med de.

Og heldigvis kom de seg trygt hjem også.

Jeg kan ikke fordra snø og kulde, men prøver å la være å ha fokus på det, for det hjelper ikke.

Jeg skal være her hjemme i ro, ut november, så det blir sikkert en kjedelig blogg fremover 😂😂

Jeg på healingrommet mitt, pus på badet.

Heldigvis kjeder vi oss ikke og vi har mye besøk.

Og oppgaver som må gjøres, ja ihvertfall jeg.

 

 

Jeg har også tre bokomtaler som skal skrives, i tillegg til Lillasjelord.

Det må vente til i morgen.

Boken til høyre skal jeg begynne på.

En forfatter jeg liker godt og gleder meg til.

Ja, nå gleder jo jeg meg til alle jeg stabler opp, men noen gir meg mer varme i hjertet.

 

Dag 1 på diett valgte jeg meg blå.

Men jeg kuttet ut kveldsmåltidet.

 

Istedet tar jeg 40 gr grønnkål og 1/2 chili, i suppa.

Jeg plusser på med 1 dl mer vann og deler det inn i to måltider.

Jeg kommer til å trikse litt sånn med oppskriftene fremover.

Jeg har ikke vært sulten i dag og jeg har vært opptatt, så frokosten ble først klokka 17.00.

Det blir derfor ikke lenge mellom måltidene i dag.

 

Det har vært en spesiell dag for meg i dag.

Å ta ned ord fra noen som har gått bort, er veldig rørende og tårene renner lett mens jeg skriver.

Jeg kjenner nærværet fysisk på kroppen.

Det er en stund siden jeg har gjort det nå, har holdt det litt på avstand.

Men nå er jeg klar og forstår at dette er noe jeg bare må gjøre.

Ordene skal dere få lese en annen dag, for jeg har fått lov å dele de. ❤️

I tillegg skal jeg ta mer i bruk kreativiteten min og utvikle den, for å se om jeg kan etterhvert få til noe fint.

Livet er faktisk ganske så spennende, selv om man kjører sakte.

I dag

 

 

 

Av og til blir jeg blåst av banen.

Det skjedde i går.

Vi ble så forbløffet i bilen på vei hjem at vi lo og lo.

 

Flere ganger denne uken i England, har jeg snakket om gulrøtter.

Det ble snakk om å skrive inspirert og jeg sa, gi meg hvilket som helst ord og jeg kan skrive om det.

Gulrot foreksempel.

Og jeg sa også at jeg skjønner ikke hvorfor, men ordet gulrot dukker opp i hodet mitt gang på gang.

 

Så fortalte jeg at når jeg var liten, hadde jeg nok god kontakt med åndeverden.

Jeg visste mye.

Jeg gikk på besøk i alle hus og var nysgjerrig og veslevoksen.

Når vi var på gulrotplukking, lærte jeg bonden at de trengte ikke skjære gresset av gulrøttene.

De kunne knekke det av, gikk mye raskere.

Han fortalte meg senere at de aldri brukte kniv igjen.

Jeg var vel 10 år eller noe

 

Det jeg forstår er at alt er ett, vi kan plukke ned informasjon.

Alt er energi og det kan leses.

Så sitter vi i bilen og skravler.

Jeg skravler mye for å holde sjåføren aktiv.

Egentlig skravler jeg like mye alltid, men det var unnskyldningen.

Vi snakker om det vi gjorde på kurset og at vi nok har mer kontakt med åndeverden enn vi er klar over.

Vi snakker om det å få ned ord.

 

Jeg forteller så at jeg innimellom har tatt ned ord fra de som har gått bort.

Det er litt utfordrende, for man får ingen bekreftelser underveis, om det man skriver er riktig.

Jeg åpner bloggen og finner at jeg har skrevet mange flere innlegg enn jeg husker.

Jeg leste noen av dem høyt og de er veldig fine.

 

 

Det begynte nok med denne:

https://lillasjel.blogg.no/1508878479_24102017.html

 

Så leste jeg et annet som var fint, som jeg husker grep meg.

Ofte renner tårene når jeg skriver disse for nærværet er så sterkt.

 

https://lillasjel.blogg.no/1515925073_ord_fra_noen_som_har_gtt_ut_av_tiden.html

 

Jeg blir egentlig overrasket for det var så mange slike fine ord og jeg hadde glemt de.

Kanskje fordi jeg ble mer og mer nervøs, jo flere jeg skrev.

Jeg spurte meg om dette var autentisk? Var det riktig? Stemte det jeg skrev?

Jeg ble redd for å feile.

Derfor er det blitt færre innlegg etterhvert.

 

 

Etter at jeg åpnet mer og mer opp for kontakten med åndeverden, har jeg forstått at min far har hjulpet meg.

En dag for noen år siden, hørte jeg en sang og tårene begynte å renne, mens jeg skrev disse ordene jeg følte var fra min pappa.

Jeg var bare 11 år når han døde.

Så leste jeg høyt disse ordene og kommer til:

 

Du har hatt en stri reise

Mye alene har du gått

Stanhaftig har du stått på og kjempet

Innimellom er det som om du har vært helt alene

LIkevel har du aldri gitt deg

Du har en sterk indre drivkraft i deg

Du har en enorm uselvisk kjærlighet

Det er ikke det du kaller det selv, du tror du er dradd  frem av egoistiske grunner

Men det er fordi du ikke ser lyset i deg

Du ser bare gulrøttene som henger foran deg

Du trekkes mot de, de er belønningene dine for jobben du gjør

Men den indre drivkraften din er kjærlighet

 

Du ser nå det hele så tydelig

https://lillasjel.blogg.no/i-tusener-av-ar-har-jeg-elsket-deg.html

Og i det jeg leser gulrøtter og så Du ser det nå så tydelig, starter vi å le.

Vi ler så vi holder på å tisse oss ut, ihvertfall jeg.

 

Derfor har jeg fått gulrot hele uken i hodet.

Pappa har vært der hele tiden og brukt det ordet for å vise meg.

Derfor måtte ordet være så rart, for hvis ikke ville jeg ikke lagt merke til det.

Men mår du tenker ordet gulrot, flere ganger hver dag, ja da forundres du over det, for det hadde ingen sammenheng med det jeg holdt på med.

Jeg hørte bare gulrot nevnt inni hodet.

Så blir jeg ledet til jeg kommer til dette innlegget.

Du ser det nå så tydelig!!!

 

Ja, nå gjør jeg det.

Nå skal jeg i gang igjen.

Jeg må legge vekk nervene og forstå at dette må jeg gjøre mer av.

Jeg må stole på at jeg får hjelp så ordene blir riktige og at nærværet av energiene vil følge ordene.

Men det er nervepirrende og jeg kan ikke gi garantier for at de vil treffe 100 %

Og hvis man ikke forstår det, ja da må man prøve selv, for å se hvor vanskelig dette er.

I dag

 

Og send meg en melding hvis du vil ha Lillasjelord, enten til deg selv om ditt liv eller fra noen som har gått bort.

 

 

 

Da sier vi på gjensyn Arthur Findlay.

Her er fire av de jeg delte bord med.

Nina, Camilla, Sophie og Corinne

Fruen venter på taxi.
Under trappa der er ei dør.

 

Det ble sagt at J.K. Rowling fikk inspirasjon av døra under trappa og brukte det i Harry Potter bøkene.

Koffertene er klare for turen tilbake til det virkelige liv.

Mange nydelige opplevelser har det vært.

Mange øyeblikk som er umulig å beskrive.

Når du bare kjenner varmen inni deg av takknemlighet for at du selv har klart å finne veien hit.

 

Forandringene som har foregått inni deg disse årene.

Hver tur gir meg mer innsikt, mer trygghet.

Jeg finner meg selv og nettopp det er det viktigste.

 

https://www.arthurfindlaycollege.org/history-of-stansted-hall/

 

Kvitte seg med gammel bagasje, se mulighetene og arbeide seg fremover.

Og alle bevisene en får på at en er på riktig vei og at det er mye mer å utforske.

For meg er det utrolig spennende.

 

Etter 8 turer hit, er jeg ihvertfall overbevist om at det må finnes en verden etter denne.

Hvor skal jeg ellers få all denne informasjonen fra.

Vite akkurat hva mennesket foran meg, har behov for å høre.

Det kan umulig være tilfeldig hver eneste gang.

 

Men jeg blir jo sliten.

Alle er slitne for det er så intenst.

Aldri kan jeg dra uten å ha rommet alene.

Jeg er avhengig av å kunne trekke meg tilbake.

 

 

Så får vi se om det blir ny tur i oktober.

Jeg har bestilt før jeg dro, for det er et svært populært kurs, som raskt blir utsolgt.

 

 

Vi fleipet med drosjesjåføren som trodde han skulle hente 8, men fikk bare 2.

Jeg lurte på om han ikke så de andre.

Vi hadde med oss noen spøkelser.

Og jeg tilbydde meg å ta dem med meg når vi dro, men han sa han kunne beholde dem.

 

Så da er jeg her på Stansted AirPort, venter på fly og lang kjøretur hjem.

Heldig er jeg som har sjåfør.

 

 

Tilbake på bokkafeen der jeg satt i april.

Lengter hjem til min trygge havn.

Nå skal jeg være i ro, helt til begynnelsen av desember.

Takk for nå sier jeg.

I dag

 

Ja, da var siste dagen her, for denne gang.

Jeg har booket til neste år, men om jeg reiser, ja det får tiden vise.

Men det er visst allerede ganske fullt, for det var mange på venteliste i år.

Jeg får takke reisefølget mitt for at hun bestilte, for det lokket meg til å bestille.

Og det er smekkfullt, 90 elever, så jeg var utrolig heldig som fikk et enkeltrom med bad.

Jeg fikk nemlig ikke det når jeg bestilte, men når jeg var her i april, hvisket stemmen inni meg at jeg skulle gå og spørre på nytt.

Og det var da hun i resepsjonen, fant dette rommet på loftet(in the attic)

Det har vært et deilig rom for meg.

Jeg har sovet godt.

 

Vi startet morgenen med tale om hvordan transemediumskap har endret seg de siste årene.

Og endring vil vi fortsatt få.

Vi aner nok ikke hva som er mulig en gang i fremtiden.

Da skal jeg komme dit og spøke litt for dem.

 

 

Så hva gjorde vi i gruppen i dag.

Tja, nesten glemt det allerede, dagene går i surr.

 

I grupper på tre, fikk vi en lapp. Min gruppe var 3a,B,c, tror jeg.

Anne Marie leste en setning og vi skulle fortsette på den setningen, begynne med because og deretter en and. Skriftlig.

Setningen var:

Today find ways to create balanse in your Life.

Så fortsatte jeg:

Because too much of something is not good for y and the same with too little. Y need that balance to create harmony in your life

Og så kom de etter tur alle sammen. Fin oppgave.

 

 

 

Vi skulle skrive brev til hverandre. Jeg var a og skulle skrive til B.

Oversatt til norsk:

       Kjære kjære deg

Hvor høyt er du elsket

Akkurat som når vinden blåser i trærne ute, slik har ditt liv vært

Wow hvor du har vokst som menneske, som deg

Stammen din blir mer og mer kraftfull og solid

Du strekker ut dine greiner for kunnskap

Du blir bare vakrere og vakrere jo mer du lar ditt indre få stråle

Mer og mer blir du deg

Så enkelt er det

Du blir deg

Så mange år du har gjemt deg

Men vet du, at det var det du hadde behov for

En knopp brer aldri ut sine kronblad før tiden er der

Og tiden har ikke vært inne før nå

Og få bivåne hvordan du nå forserer hindringer som før stoppet deg, er nydelig

Det ene kronbladet etter det andre

Det er bare så vakkert

Men rush ikke, ingenting haster

Fortsatt må du være deg

Alt kommer til riktig tid

Mennesker kommer deg i møte akkurat i rette øyeblikk

Stress ikke

Og nå venter nye eventyr på deg

Ny læring

Nå er tiden inne og du vet det

Du kjenner det i hjertet ditt

Men igjen husk å bruke tid

Lytt til hjertet ditt, det viser vei

Steg for steg

Vær deg selv

Vær deg selv fullt ut

 

 

Disse ordene fikk jeg. ❤️

 

 

Deretter trekte vi et kort og skulle lese hverandre ut fra det kortet.

Dette trekte jeg.

 

Etter lunsj hadde vi også en fin øvelse.

Alle skrev tittel på en sang som hadde betydd mye for dem.

Jeg valgte Fix you, med Coldplay.

Så spilte vi sangene en etter en og vi dedikerte vår sang til noen i gruppa.

Vi måtte si hvorfor denne fikk sangen.

Jeg var lur og meldte meg først for da kunne jeg velge blant alle.

Men jeg visste med en gang hvem jeg ville gi den til.

 

Vi hadde også transetale.

Jeg hadde en healing og midt i healingen, sa jeg noen ord som bare kom.

Jeg hadde også en lengre tale, 20 min, som jeg var noenlunde fornøyd med.

Men føler enda at jeg ikke var blendet helt, men det beste denne uken, tror jeg.

Flere andre snakket også.

 

Det har vært en fin uke med Anne Marie Bond, som hovedlærer.

Vi var alle samlet til avslutning.

Til slutt ble vi bedt om å finne en partner og gi denne noen ord til veien fremover.

Da var vi egentlig oppbrukt både jeg og reisefølget mitt, så vi lot egentlig som om vi snakket til hverandre.

Vi får vel ta oss sammen, sa hun.

Ok, hvem begynner, jo jeg skulle begynne.

Og jeg snakket litt og så fniste vi litt og så sa jeg, nå er det din tur.

Hmmmm, sa hun, det ble visst for sent, for vi er ferdig nå.

Etter en uke med peace og love og kindness to each other, avsluttet jeg med…

Helvetes drittkjerring

 

Og vi lo, så vi nærmest ramlet av stolen.

Takknemlig for denne uken.

I dag

 

Det er regn i dag

Slik er det bare

Noen dager regner det.

Livet er ikke bare solskinn

Ingenting kan vi gjøre for å forhindre det

Slik livet innimellom spenner ben på oss

Vi faller

 

Noen ganger faller vi dypt

Så dypt at mørket omslutter oss

Vi vet ikke å finne veien videre

Kanskje er vi så langt nede at lyset er helt fraværende

Vi føler det er i gen som kan hjelpe oss

Ingen som kan forstå

Men vet du at jo, noen er der som vil forstå

Kanskje kan de ikke hjelpe deg der og da

Men det er godt å vite at noen er der

 

De vil hjelpe deg å holde det lille lyset du har behov for

Ved hjelp av det lille lyset, vil du etterhvert skimte veien videre

Ja, for veien er der

Den er alltid der

Og akkurat som når solen igjen bryter gjennom skyene, vil du kunne ta dine første famlende skritt videre

Kanskje blir det for tøft og du faller igjen

Men nå vet du at veien er der og lyset vil sakte, men sikkert komme tilbake

Akkurat slik solen jager regnet bort

 

Det er livet ditt vi snakker om

Vern om det, ta vare på hver en god dag

Selv om du ikke føler det, husk hvilke spor du legger igjen etter deg

Hvert et smil du gir noen, smil som løfter de

Hvert et godt ord du gir noen, som kanskje redder dagen deres

Hver en god tanke du sender ut i verden, vil hjelpe noen

Noen som heller ikke ser solen den dagen

Derfor er du viktig

Derfor behøver vi å ha deg her

 

Smil nå til deg selv

Gi deg selv en klapp på skulderen

Du gjør så godt du kan og mer kan ingen forlange av deg

Vern om livet ditt

Ta vare på hver en dag

Hvert et øyeblikk

I dag

Det regnet i går ettermiddag og i formiddag, men så ble det opphold så jeg fikk tatt bilder.

I morgen er siste dag.

Det er så gøy å være her men det blir sykt deilig å komme hjem.

Jeg var med på morgenmeditasjonen i dag, men etter det gikk jeg på rommet og sov litt.

Jeg trodde Anne Marie skulle snakke om spirit artists, men det hadde jeg hørt før, så jeg skulket,  for jeg var så trøtt.

Men det viste seg at istedetfor viste hun ulike typer av spirituell kunst.

Jeg funderte litt på hvorfor jeg da ikke ble ledet dit, men så datt det ned en åpenbaring.

Jeg liker jo å gjøre det som er riktig for meg, finne min vei og det er det jeg skal gjøre.

Jeg skal finne en måte å gjøre det på som er min egen, ikke kopi av andres.

 

 

I gruppa hadde vi transetale igjen, vi byttet på, i grupper på tre.
Jeg fikk tale, men er usikker på om jeg var dypt nok.

Følte egentlig at det var mer inspirert tale enn transe, for jeg måtte vente for å høre ordene.

Er du i transe, snakker du uten å tenke.

Språket er en utfordring. Jeg får meg ikke til å snakke norsk, for det er jo et budskap i ordene.

Men er jeg i transe, snakker jeg mye bedre engelsk.

 

Så var det ei som ville gi healing og det var deilig.

Det ble mye healing i dag.

Etter lunsj, fikk resten tale.

Etter det, gjorde vi noe fint.

5 av oss gikk ut av rommet, de andre 5 ble igjen.

De fikk instrukser.

Så kom vi inn igjen og skulle sette oss på rekke foran de.

En spilte på syngebolle og rytmeinstrument, en på tromme, en tok ned et fantastisk nydelig budskap om healing og de to siste ga transehealing.

Det var rett og slett MAGISK.

Til slutt var det ei som fikk prøve tale igjen og mestret det.

Vi som så på, ble helt forgapt, for det var som om det kom en annen person inn i ansiktet hennes.

Og jeg så munnen bevege seg, også når hun ikke sa noe.

Helt snålt.

 

I workshop valgte jeg Mathew og vi øvde transehealing.

Jeg var først ute og etter en stund ba han oss som var healere, å sitte i transe fortsatt, mens sitteren byttet plass.

Det kom altså en ny person foran deg som du ikke visste hvem var.

Det var morsomt å kjenne hvordan energiene endret seg og jobbet annerledes.

Etterpå var vi i grupper der en skulle sitte i midten og ta imot og jeg var lynrask å flytte stolen min så jeg ble den heldige som fikk healing fra de andre.

Så skulle de etterpå si hvor de følte healingen gikk og både de og jeg hadde følt det samme.

 

En fikk beskjed om å følge med en av de som healet, i hver omgang og han valgte meg.

Dette var det han skrev han følte når jeg jobbet.

Nydelig.

Ja unntatt det at de minner meg på at jeg må bevege meg mer.

Av og til er det kjedelig at de vet alt. 😂😂

 

 

 

Er det derfor de har plassert meg på loftet? 🤣🤣

 

 

Nå er vi klar for siste økt, eksperimentell aften.

Vi skulle møte i våre vanlige grupper.

 

Når vi møtte opp, da så rommet sånn ut.

Noen hadde tromme, en hadde syngebolle, tre rytmeinstrument og vi andre mmmm-et og ooooc-et og aaaaaa-et og plystret innimellom.

Det ble supermorsomt og energiene i rommet steg.

Det ble tatt mange bilder og filmer, noen sa orber, andre sa at det var støv.

Og dette har jeg ikke greie på, så jeg aner ikke, men lyspartikler fløy gjennom rommet.

Morsomt.

 

Før de andre hadde fotografert ferdig, hadde jeg kommet meg til sengs.

Man blir sliten, selv om helsemessig tror jeg dette må være den beste uken her.

For ja, sliten er det naturlig å bli, men jeg har ikke noe utmattetfølelse.

Det er deilig.

I dag

 

 

 

 

 

Ja, da er denne dagen snart til endes.

Nå går dagene så raskt at timene bare suser avgårde.

 

 

I dag var det Mathew sin tur å holde tale og han var veldig inspirerende.

På en humoristisk måte forteller han om transe og mediumskap

 

 

Han forteller at det er en verden i endring.

Nye media tas i bruk til formidling, som zoom.

Og det de fortalte til elevene for noen år siden, sier de at der tok de feil.

Og slik vil det fortsette å være,  for vi forstår mer og mer og ikke bare vi, men den spirituelle verden er i endring.

 

 

Han sier også slik også jeg er overbevist om, at alle kan utvikle disse evnene.

Og at det i dagens samfunn blir flere og flere som åpner mer opp.

 

 

Gartnerne er i full gang med å forberede vinteren her.

 

I gruppene øvde vi på å tale to og to.

Etter lunsj var det min tur å tale til alle.

Det var litt snålt for jeg “visste” egentlig tema på forhånd.

Men på vei ned til forelesning kom en innskytelse at jeg skulle lese fra Anne Maries bok.

Hun skulle sette på en sang, sa hun og det var melodien fra Annie, Tomorrow.

Teksten var om å gi slipp på frykt.

Talen ble derfor om å gi slipp på frykt og ikke vente på morgendagen med å begynne.

 

 

I tillegg var det om at vi elsker våre barn, kanskje litt ekstra de med spesielle behov.

At vi fortsetter å elske dem når de er voksne.

At bi på samme måte, omfavner de vi møter med godhet og omsorg, også de som er annerledes enn oss selv.

For vi vil ikke at alle mennesker skal være like.

Og at vi husker at vi viser litt ekstra omtanke når vi møter de som kanskje har behov for at vi er litt ekstra tålmodig med dem.

På slike kurs møter vi jo mennesker fra ulike land og vi er forskjellige personligheter og har kanskje ulike tilstander i kroppen.

 

Etter lunsj fortsatte vi med tale i gruppene.

Flere og flere greier nå å få det til.

 

 

Siden Mathew var så inspirerende, valgte jeg hans workshop i ettermiddag.

Da skulle vi først tale to og to og jeg fikk en nydelig personlig tale, fra ei ung jente.

Den traff meg midt i hjertet så Mathew måtte komme med lommetørkle.

Den ga meg svar på ting jeg lurte på, den ga meg håp og den viste at noen ser hva jeg prøver å gjøre i livet mitt.

Jeg klarte også å gi henne en personlig tale, som grep henne.

Det er så nydelig når dette skjer.

Vi kjenner jo ikke hverandre og likevel kommer ordene og treffer så personlig.

 

Etterpå plukket han ut tre personer som måtte sitte foran de andre.

Jeg var en av de,

Så skulle vi tale etter tur, når han tok på oss.

Så gikk han videre til neste og når han kom tilbake, skulle vi fortsette der vi slapp.

Mens vi var i dyp transe.

Heldigvis gikk det fint og var en ny og morsom erfaring.

Nå er det mediumdemonstrasjon og jeg takker for denne dagen.

I dag