I dag har jeg hatt en opplevelse så stor at jeg har nesten ikke ord.

Hvis du leser dette så er egentlig i dag, for en stund siden.

Jeg måtte skrive opplevelsen ned når den var fersk, for opplevelser er ferskvare

Deretter måtte jeg vente på tillatelse til å poste.

Det har jeg nå fått og kan dele med dere denne vidunderlige vakre, men såre opplevelsen.

Sårt for de som er i sorgen over å ha mistet en kjær.

Vakkert fordi historien viser at livet er ikke slutt om hjertet vårt stopper.

Da begynner vi et nytt liv.

Historien starter egentlig med en liten kjøttmeis.

Jeg sa til ei venninne at det er så rart for en liten kjøttmeis har flydd frem og tilbake utenfor vinduene mine.

De vinduene bak TV, der jeg ser hele dagen.

Den har sittet på antenneledningen og hoppet frem og tilbake.

En dag satt den på balkongen.

Vi har to katter så småfuglene holder seg helst hos naboene.

Så får jeg bestilling fra ei som er nysgjerrig på om det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se.

Hun er blitt sendt til meg av ei venninne.

Vi avtaler at vi skal begynne med Lillasjelord og at jeg etterpå skal se hva jeg får inn.

Om hun har noen rundt seg.

Jeg blir litt nervøs for jeg vet at akkurat dette er det jeg trenger å øve mer på.

I det jeg er på vei for å legge meg, dukker tanken opp om at dette er kanskje en av mine nye oppgaver.

Skal jeg skrive Lillasjelord fra de som har gått bort.

Jeg er vel så vant til å stole på det som kommer til meg nå, at jeg tenker ja vel, det kan jeg.

Selv om jeg er nervøs, må jeg stole på at jeg får hjelp.

Dette er i helga og da har jeg fri.

Jeg starter på bestillinger på mandag men jeg får liksom ikke kontakt.

Jeg gjør fra meg andre bestillinger som var først i køen.

På ettermiddagen skriver jeg Lillasjelord men er sliten og kjenner ingen kontakt.

Tirsdag tenker jeg at jeg må gjøre ferdig de andre bestillingene og så vie meg helt til denne.

Det er når jeg så skal i gang, jeg oppdager at ordene i går ble sendt til en annen.

En annen person med en annen forespørsel, hadde fått Lillasjelord.

Helledussan, det er ikke lov en gang.

Man skal ikke gå inn i energiene til noen som ikke har bedt om det.

Jeg måtte forklare og unnskylde meg og ble tilgitt og vedkommende ble glad for ordene, heldigvis

Da gikk jeg inn på profilen til riktig person og begynner straks å grine.

Tårene rant og jeg tenkte hva i all verden.

Jeg tenkte stor sorg og at nå skjer det, jeg har kontakt.

Jeg skulle skrive vanlige Lillasjelord først og det gikk fint.

Så skulle jeg skrive fra den jeg hadde kontakt med.

Tårene rant og rant mens jeg skrev.

De vakreste ord av kjærlighet ble gitt til meg mens jeg tørket snørr og tårer

Jeg tenkte at skal tro om hun har mistet sin mann

Jeg ble redd for  å sende ordene fra meg, for jeg var jo redd for at det ble feil.

Jeg spurte om hun hadde mistet sin mann

Det hadde hun ikke.

Hun hadde mistet sin far men det var en eldre mann.

Enda hadde jeg ikke sendt henne ordene for jeg var så usikker.

Jeg tok så beslutningen om å sende ordene.

Gang på gang har jeg opplevd å ikke forstå men at det blir riktig.

Jeg måtte sende de så hun fikk se på de.

Hun sa så at  en i familien hadde mistet sin ektefelle.

Ordene kunne være til denne for jo mer hun leste de, jo mer riktige ble de.

Både før og etter at personen gikk over.

Hvis du leser dette, har ordene kommet frem til riktig person og gjort jobben sin

Vedkommende har fått formidlet til sin ektefelle at denne er der fortsatt rundt de.

Enda sterkere ble det da jeg ble fortalt at vedkommende som hadde gått bort, var en Lillasjelfølger.

Å bli vist en sånn tillit, er så stort at jeg fortsatt griner når jeg tenker på det.

At ordene jeg skriver og deler via min Lillasjel får sånne konsekvenser for menneskers liv.

At de etter sin død, leder sine pårørende inn til meg for at jeg skal formidle de vakre ordene deres.

For husk at dette er ikke mine ord, jeg har bare lånt bort fingrer og tastatur, som en sekretær

Jeg fortalte familien om kjøttmeisen og de sier at vedkommende var opptatt av sommerfugler som budbringere fra den andre siden.

I og med at sommerfugler ikke får min oppmerksomhet fra stuen, gjorde den lille kjøttmeisen jobben.

Den forberedte meg ved å åpne min undring.

Dette er den sterkeste opplevelsen jeg har hatt siden jeg begynte min reise.

Livet mitt er endret fra i dag av.

Ydmykt takker jeg for den enorme tilliten som er blitt vist meg fra alle parter involvert.

TAKK <3

I dag

ps, ordene kommer i et eget innlegg i morgen.

Det heter Jeg senser en sorg så stor

https://lillasjel.blogg.no/1508877764_jeg_senser_en_sorg_s_stor.html