Da sier vi på gjensyn Arthur Findlay.
Her er fire av de jeg delte bord med.
Nina, Camilla, Sophie og Corinne
Fruen venter på taxi.
Under trappa der er ei dør.
Det ble sagt at J.K. Rowling fikk inspirasjon av døra under trappa og brukte det i Harry Potter bøkene.
Koffertene er klare for turen tilbake til det virkelige liv.
Mange nydelige opplevelser har det vært.
Mange øyeblikk som er umulig å beskrive.
Når du bare kjenner varmen inni deg av takknemlighet for at du selv har klart å finne veien hit.
Forandringene som har foregått inni deg disse årene.
Hver tur gir meg mer innsikt, mer trygghet.
Jeg finner meg selv og nettopp det er det viktigste.
https://www.arthurfindlaycollege.org/history-of-stansted-hall/
Kvitte seg med gammel bagasje, se mulighetene og arbeide seg fremover.
Og alle bevisene en får på at en er på riktig vei og at det er mye mer å utforske.
For meg er det utrolig spennende.
Etter 8 turer hit, er jeg ihvertfall overbevist om at det må finnes en verden etter denne.
Hvor skal jeg ellers få all denne informasjonen fra.
Vite akkurat hva mennesket foran meg, har behov for å høre.
Det kan umulig være tilfeldig hver eneste gang.
Men jeg blir jo sliten.
Alle er slitne for det er så intenst.
Aldri kan jeg dra uten å ha rommet alene.
Jeg er avhengig av å kunne trekke meg tilbake.
Så får vi se om det blir ny tur i oktober.
Jeg har bestilt før jeg dro, for det er et svært populært kurs, som raskt blir utsolgt.
Vi fleipet med drosjesjåføren som trodde han skulle hente 8, men fikk bare 2.
Jeg lurte på om han ikke så de andre.
Vi hadde med oss noen spøkelser.
Og jeg tilbydde meg å ta dem med meg når vi dro, men han sa han kunne beholde dem.
Så da er jeg her på Stansted AirPort, venter på fly og lang kjøretur hjem.
Heldig er jeg som har sjåfør.
Tilbake på bokkafeen der jeg satt i april.
Lengter hjem til min trygge havn.
Nå skal jeg være i ro, helt til begynnelsen av desember.
Takk for nå sier jeg.
I dag
