Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge

Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg likte godt denne romanen. Det var interessant å lese forfatterens historie om når de flyktet fra Vietnam og kom til Norge.

Det var en tøff oppvekst og dragningen mellom det man dro fra og det man kommer til, blir vanskelig. Man prøver å rømme fra det som var, men finner ut etterhvert at det er umulig. Man må på et vis leve med begge, det er en del av den man er.

Siste del kunne vært litt bedre etter min smak, ble litt mye hverdagsdetaljer, men utenom det, likte jeg den godt. Interessant og lærerikt.

Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.

I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.

N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.

Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.

Fortsatt holder jeg på med denne på senga:

Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger

Leseeksemplar fra Aschehoug

Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

På dagtid leser jeg:

Lisa Strømme, Både vinter og vår

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.

Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.