Er du lei av bilder fra Romsdalsgondolen og Eggen restaurant?
Det har vært ganske mange etterhvert her i bloggen.
Det gjør ikke noe, for jeg er ikke lei.
Ingen kan vel bli lei av denne vakre utsikten?
Nå begynner ny sesong av Kompani Lauritzen. Da får dere se Romsdalshornet der også.
Sol var det også. Aldeles nydelig.
Vakkert.
Gutta spilte fire på rad.
Vengetindene. Nysnø og sol.
Når vi kom hjem, var jeg klar for å teste en ny oppskrift fra boka Lises gatekjøkken.
Jeg er alltid nervøs når det er deig involvert, for det bruker sjelden å gå så lett som det ser ut i oppskriften.
Deig av kun mel, kokende vann og litt olje. Kjøres godt og så fikk deigen hvile.
Jeg lagde fyll av svinekjøttdeig, salt, spisskummen, pepper, soyasaus
kålblanding av kål, hvitløk, vårløk, sesamolje, litt salt og en klype sukker.
Det står sommerkål eller spisskål, men jeg brukte vanlig kål. Siden den krever litt mer varmebehandling, surret jeg fyllet litt, usikker på om jeg måtte det.
Jeg smurte kjøttdeigen på leiver, ca 8×20 cm.
Og her var det utfordringen begynte. Deigen tålte lite så den gikk i stykker. Jeg skulle ha 12, men måtte bruke litt ekstra, så det ble 10.
Jeg la kål på enden, brettet inn og rullet.
Jeg brukte en butterdeigsplate, til de to siste. Lagde en bolle med fyll inni.
De ble dyppet i sesamfrø, stekt i olje. Neste gang skal jeg prøve airfryer. Turde ikke det må første gangen.
Selv om de åpnet seg, rant ikke fyllet ut
Jeg hadde rød ris og salat til.
De skulle dippes. Soyasaus, riseddik, hvitløk, litt chili og sesamfrø.
Det ble veldig godt. Først tenkte jeg at det er godt men er det verd arbeidet? Men jo mer vi spiste, jo bedre ble det.
Nå har jeg jo lagd de en gang så da blir det sikkert lettere neste gang. Så ja, vil definitivt lage de igjen.
I dag har jeg hatt digital rydding, slettet noen hundre Mail.
Jeg holder også på å planlegge mars-lesing, og april også.
Mars er det nordisk som er tema, april blir mest sannsynlig nyheter.
Det har begynt å falle 2023-bøker ned i postkassa.
Enkel middag i dag, men nydelig godt.
Stekt ørret og stekte poteter, med en rømmesalat.
Tomat, agurk, eple, litt mais(rester), isberg, rømme, salt, pepper og sitron.
Og rester ble det både fra pannekakesnegler og ørret, så da er det bare å fylle inn i fryseren igjen.
Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker å få “dine” egne ord skrevet, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjel eller på sms 99467178. Du bestemmer selv om de skal postes anonymt i bloggen.
Du bærer på mye visdom inni deg
Du har en egen evne til å se mennesker, hva de bærer på
Og bare ved å være deg selv, gir du dem styrke og ro og de føler de er bra nok
Det har vært mange høye fjell å forsere i årenes løp
Mange vonde fjell, mange tårer
Det har gitt deg livserfaring
Du vet at ingenting vokser av harde ord og konflikter
Samtidig vet du at du også må stå opp for deg selv, når det virkelig gjelder
Du må si fra og det har du gjort, selv om det har smertet
Men du vet at det var ikke noen annen løsning
Det måtte bare gjøres
Men sorgen har du lagret
Sorgen over det som aldri ble som det kunne blitt
Det er på tide å gi denne healing nå
Det var ingen annen utvei den gangen og det vet du, så tilgi
Send god energi inn i sitasjonen, slik at den vil smerte deg mindre
Det har vært flere fjell også
Så høye at det er et mirakel at du kom deg over
Men du har som sagt en visdom som leder deg og du har en sterk vilje og styrke til å gjennomføre det du må
Når så du kommer ned fra fjellet, er du ikke flink nok til å ta vare på deg selv
Nei, da kommer omsorgen til alle andre først, mens du setter deg selv bak
Det må det bli en slutt på,hvis ikke kommer et enda større fjell og da er du til ingen nytte for de rundt deg
Du har masse omsorg for de som lider
Du ville gjerne vært der for alle
Og spesielt barna, du står gjerne opp og forsvarer de
De som ikke har språk nok til å fortelle om det de føler
Du vet hva de føler og du setter ord på det for dem
Husk at du må ikke føle at det er din skyld om du ikke når frem bestandig
Du har gjort det du må og det må være nok
Alle skal lære noe på livets vei, og som du selv har erfart, lærer man også av smerte
De som opplever motgang, kan være der for andre i motgang
Når du legger deg om kvelden, prøv å roe ned med noe som gleder deg
Gode tanker og gode ønsker
Det hjelper ingenting og ingen, om du ligger og grubler før du skal sove
Lag deg noen gode setninger du kan gjenta inni deg
Fine bilder du ser foran øynene
En pute under beina og la alle utfordringer legges i mapper
Du lager et arkivskap i hodet og ser for deg at der lagrer du det som du skal finne frem igjen
Da vil du lett finne det igjen når det er tid for dette
Du trenger søvnen så kroppen din får hvile
Gi deg selv noen minutter om morgenen og hvile på
Ikke spring opp og tenk på alle oppgaver du burde komme i gang med
Du har en tendens til å dømme deg selv etter hva du har fått gjort, istedetfor den du er
Hvis du står foran et menneske som er så snill og god som deg, ville du omfavnet denne og sagt takk
Du viser så mye omsorg for alle rundt deg
Du ser de som trenger å bli sett og du løfter dem
Oftest ser du ikke selv at det er dette du gjør, for du er jo bare deg selv
Og enda føler du at du gjør ingenting
Så feil du tar der, du betyr så mye for så mange, det skal du vite
Men du bærer også en lengsel inni deg
Den kan du bruke kreativitet for å få ut
Enten det er tegning eller maling, blomster eller natur
Farger er viktige for deg, energiene i fargene gir deg liv og glede
Bruk det for alt det er verd
Gi deg tid til å gjøre det du liker, det du vet gjør deg godt
Forsvinn inn i en bok eller gå en tur, bare for å roe sinnet
Du er et følelsesmenneske og du suger gjerne til deg andres energi
Se for deg en farge inni deg og se at du bader i den fargen du tenker på
Så ser du for deg at den fargen renser ut det som ikke hører deg til
Senk skuldrene dine, smil til deg selv og bare vær deg
Det var våre ord til deg
Du rister lett på hodet hvis noen sier noe fint om deg
Du er redd noen skal tro at du er høy på pæra eller tror for godt om deg selv
Neste gang det skjer, si takk istedetfor
De ville ikke sagt det hvis de ikke følte det og ved å protestere, trekker du dem ned
Du vil aldri bli en bedreviter, det vet du, du er alt for jordnær og ydmyk til det, så det skal du ikke være redd
Du har denne visdommen inni deg og den ser andre, så bruk det
Hjertet ditt taler til deg, så du vet hva du må gjøre
Du ser løsninger der andre står fast
Når du ser deg selv bakover i tid, ta det lille barnet i deg opp på fanget
Si tusen takk, du har vært flink
Ikke alt har du mestret, men slik er det for alle og det lærer man av
Man blir ikke et dårligere menneske av det
Så smil nå fint og si at jeg er den jeg er og jeg skal fortsette å være meg selv
Og fra nå av, skal jeg være snill med meg selv og løfte meg selv opp, istedetfor å være streng og føle at det ikke er bra nok
Du er mer enn bra nok
Du er et godt og varmt menneske
Gå ut og fang gledene og fyll arkene i livets bok med alle fargene du finner
Du har en vakker bok, full av kjærlighet og omsorg
Vi var invitert til omvisning og avduking av moskus på Eggen restaurant.
Først var vi i kontrollrommet.
Derfra styres og monitores gondolen, og alt er digitalisert, så de kan følge med på det meste, også via telefonen.
Nå må jeg ta forbehold om at det kan forekomme feil, for jeg skrev stikkord i rasende fart og kan huske feil.
Her måles vær og vind. De har også lynvarsling, hvis det skjer i nærheten.
Det skal ikke være mer enn 17 m pr sekund. Blir det mer, må de stoppe.
Men de kan tvangskjøre den manuelt, så de får den ned uansett.
En utfordring er at det kan være varmt nede og så blir det plutselig kaldt høyere oppe.
Nå har de derfor fått montert varme i ladepinner, oppe på toppen, som de kan bruke, hvis det iser.
De fører logg over absolutt alt som skjer.
De små orange på wiren, vel ikke så små som de ser ut. Det er mellomoppheng for at kabelen ikke skal henge, De er 110 kg.
De flyttes en meter en gang i året, for at det ikke skal være belastning på wire.
Vaier lever lenge. Etter 10/12 år, spennes den ned, så mater de ned 3-4 m fra fjellet, før den strammes opp igjen
Dette kan gjøres 3-4 ganger, før den må skiftes
De har ikke hatt noen skader på anlegget så langt.
Fruen i aksjon, ble snikfotografert.
De har pakkede sekker og klær ferdig til bruk, hvis de må ut for å fikse noe.
Kanskje så dere episoden av Kompani Lauritsen når de klatret på toppen av masta og da stoppet de gondolen fra kontrollrommet.
Vidar Moen, Driftsleder, forteller at de har reservedeler for ca 1 mill , av de 500 000 elektroniske, på lager hele tiden.
Bruker de noe, blir det bestilt nytt.
Hvis strømmen går, har de batteri til å kjøre 3-4 timer.
De har også 2 motorer ekstra. En i hver av de burene dere ser her.
Det som kan være kritisk for anlegget, er at det kan komme vann fra sjøen, for kjelleren ligger to meter under vannflaten.
Men det er ikke noe farlig for oss som reiser, for er værforhold for vanskelige, går ikke gondolen.
Og nå har vi jo lært at de kan kjøre gondolene ned manuelt, så ned kommer vi.
De har diesel aggregat som driver Pumpe for vann.
De trener en gang i måneden på alle viktige prosedyrer.
Når de etter 10-12 år, drar 3-4 meter wire fra fjellet, må det strekkes opp igjen her.
Wiren glir over slike hjul. De har brukt 18 så langt
Kabinene flyttes etter 3 mnd eller ca 500 antall turer,
En kabin kan være 9 tonn, når den er full.
4-6 minutt bruker gondolen opp på fjellet.
6 m i sekundet vanligvis.
Venner møtte vi også. Bestandig kjekt.
Da er vi på tur. Drittvær, men det tar vi ikke så tungt.
I restauranten ble vi presentert for en once in a lifetime, opptreden.
Fra venstre Restaurantsjef Per Espen Thorgersen, adm direktør i Romsdalsgondolen as, Pål Ragnar Amundsen og Hovmester Kim Erik Langnes.
De fleipet med at de var Romsdalens svar på the Chippendales. De fortalte at kortreist var viktig for både byggingen av anlegget og driften av restauranten, så da ble det også kortreist underholdning. Til stor jubel fremførte de Hymne til stabukk. Stabukken er selvfølgelig moskusen, som absolutt ville ned i bygda.
Det er 28 personer ansatt nå om vinteren, opp til 75 om sommeren.
Det er ikke vei bygd opp til restauranten, dermed minst mulig inngrep i naturen.
Det er boret 1370 m ned gjennom fjellet og gjennom der går fiber, strøm og vann.
Kloakken blir renset, før den også går ned i rør.
De har mange henvendelser av andre som driver slike anlegg, rundt om i verden, for de vil gjerne vite hvordan de har fått dette til.
1. juli 2019, tok de over bygget. 3. juli kunne de åpne. 4. juli var hele bygget i gang.
De har vanntanker på 3000 liter, pluss at de har branntanker med pumper, og slanger til å nå rundt hele bygget.
De har dieselaggregat til 3 døgns drift.
De var svært stolt av at det er det mest moderne anlegget i Nord-Europa.
Her er det en som gjemmer seg.
Dette er moskusen som kom vandrende her i bygda i fjor høst.
2.september ringte den tsjekkiske kokken og fortalte om et rart dyr utenfor døra. Han fikk beskjed om å gå inn.
Det var en moskus.
Moskusen er et Urtidsdyr, 30000 år siden kom fra Grønland til Dovre
Det er ca 280-300 dyr på Dovre, forteller John Kofoed.
De eldre hannene blir utstøtt fra flokken og starter å vandre.
Det er derfor ikke mulig å få de inn i flokken igjen.
Det har vært prøvd med de yngre hannene, men de dør ofte av bedøvelsen, fortalte Kofoed oss.
De er aggressive og angriper hvis en kommer for nære, så det sier seg selv at de ikke kan vandre fritt, der det bor mennesker.
En moskus er vanligvis 300-350 kg, kan bli opp til 600 kg
Sosialisering vanskelig, for de angriper. Det er blitt prøvd å holde de som husdyr, men det er derfor ikke mulig.
Man må holde avstand, ikke nærmere enn 50 m. 100/150 m anbefales
15-25 dør hvert år, av meldrøye eller av tog og bil, 15 blir skutt for de kommer ned i bebyggelsen.
Ja, bra den ikke angriper fruen, for nå vil hun ha kaffe og kanelsnurr.
Tusen takk for omvisning. Dette var gøy.
Det var litt for tidlig for Moskus-akevitt, så det får vi ha til gode. De måtte ha det tilgode de tre tenorene også, det var for tidlig på dagen, men de så rimelig preget ut av alvoret ved opptredenen så de hadde nok hatt behov for en liten en. 🤪
Ferdig med nok en to ukers periode og gubben går inn i fri igjen.
Jeg tar fri fra Lillasjel, ja ikke fra bloggen da, men bestillinger må man vente en uke på.
Det er nesten nifst hvordan dagene bare forsvinner.
Solen stiger på himmelen.
Nå går den nesten over. Den kommer igjen flere ganger.
Som vi alle vet, betyr det at vask av vinduer må inn på programmet.
Planen for denne uken, ble ikke fullført.
Jeg skulle lage salater og retter med bønner.
Bønner ja, huffa meg.
Jeg har et lager i skuffa.
Forrige helg prøvde jeg å koke de røde, men de ble aldri kokt så de ble kastet.
Denne uken gikk jeg løs på de hvite.
Det har ingen hensikt å ha skuffene fulle og ikke bruke de.
De ble brukbare, har kommet i fryseren.
Herr etter skal jeg bare kjøpe ferdig kokte.
Det er sukker i laken, men jeg får bare skylle de,
Når disse er spist, skal jeg koke små mungobønner.
Jeg har kjøpt store poser på Asia-butikk.
Men det ble ikke lagd mat med bønner denne uken.
Men jeg hadde chili con carne søndag og resten skal varmes i dag.
Disse kokebøkene skal jeg se igjennom i dag.
Uken som kommer, blir det litt utespising.
Middagene denne uken var basert på samme tema.
Kylling fra helga og ei pk skinke, lomper og tortilla.
Ja, dere vet, må brukes opp.
Mandag, rester fra lørdag.
Tirsdag: lompe med dip fra fredag, persille, vårløk, mango, paprika, tomat og skinke.
Tannpirker eller grillspyd, hvis ikke blåser osten av i airfryeren.
10 min, 200 grader.
Onsdag:
Her la jeg tortillas i bunnen, på et bakepapir.
Toppet med grønnsaker, skinke, salsa og ost.
10 minutt, 200 grader
Torsdag. Nesten det samme, men her er det rømme og peanøttsaus i bunnen og kylling.
Her skulle jeg ha bønner og mango, men det glemte jeg. Ikke hadde det blitt plass hellet.
Jeg spiste mango ved siden av istedetfor. Utfordringen er at når jeg er alene, spiser jeg alt i skål.
Jeg sitter ikke ved spisebordet.
Har du prøvd å spise fylt tortillalefse med ost, på fanget, kun med en gaffel?
Et godt råd er, ikke bikk på fatet, det har jeg prøvd.
For å si det sånn, er ikke klærne helt ren etterpå.
Jeg leser to bøker for tiden.
En begynte jeg på i går kveld, er veldig fin.
Om en døv gutt, på 1800~tallet.
På dagtid skal jeg i gang med en krim.
Begge er Leseeksemplar.
Det blir mindre lest denne uken når gubben har fri.
Da er det tv fremfor lesing om kveldene.
Hun her er sur på meg. Se på det blikket.
Hun skriker og skriker og når jeg lurer på hva hun vil, da går hun til ovnen.
Jeg fyrer ikke sier jeg.
Fornærmet kryper hun inn under skapet på badet.
Derfra stakk hun hodet frem og skremte livet av ei som var på besøk.
Hun ante jo ikke at pus var der og pus ble nok nysgjerrig når det ikke var meg.
Og her er noen av ukas tilbakemeldinger på Lillasjelord.
Jeg blir så rørt og glad.
Tenk at jeg kan gjøre noe bra, her jeg sitter blant bokstablene mine.
Hei! Dette var sterke ord som traff og rørte meg. Eg er på gråten.😥 Eg skal lesa dei fleire gonger og prøva å følgja råda!🤞🤞🤞 Tusen❤ hjarteleg❤ takk ❤🙏
Tusen hjertelig takk ❤️ dette var spot on 🥰🥰 jeg fikk helt frysninger…
Jeg sitter her å gråter 😢😢😢
Tuusen hjertelig takk!!!
Dette var helt nydelig❤️
Sender deg en stor takk fra det dypeste av mitt hjerte❤️❤️❤️
Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine personlige ord.
Send en melding på Facebook eller sms 99467178
En fin dag blir det.
Og i kveld er det the Voice, blåmuggdip og potetgull, og litt godis.
Jeg likte svært godt Et liv forbi og jeg gledet meg derfor til denne.
Du verden hvor raskt jeg skiftet i humør når jeg leste denne. For det første mesterlig skrevet, bytter mellom nynorsk og bokmål, etter hvem som forteller.
I starten storkoste jeg meg, så frem til å lese om den store kjærligheten. Selv om jeg var ganske så irritert på kvinnen i historien. Så ble jeg forbannet over oppførselen til flere. Samtidig måtte jeg i tenkeboksen, for hvem får skylda og er det kun den ene sin skyld. Nei, det er ikke det, er det vel?
Når jeg så får tenkt meg om der på slutten, så forstår jeg mer av alt jeg har lest, både referansene til slåttesoger og hvordan vi arver våre foreldres traumer. Jeg gikk derfor fra å være irritert til å bli, hmmm, dette er bra altså.
Jeg skiftet fra å innimellom tenke at dette gidder jeg ikke, til du verden jeg er glad jeg leste den.
Det er vel slik en god roman skal være. Den skal engasjere deg og få deg til å tenke.
Noen litt uavklarte momenter, det liker moderne forfattere, det liker ikke jeg. Jeg liker klare ord for pengene, men det må jeg vel finne meg i.
Jeg taler litt i tunger her, men jeg kan ikke røpe noe av det som foregår.
Anbefales hvis du liker solide, gode romaner som får deg til å tenke litt.
Jeg har sett noen som har klagd over at det er fokus på fele og stev, og det blir kjedelig, men det er jo bare en bittteliten del av det hele og var interessant for det hører sammen med historien. Jeg likte godt den delen som var om gårdsdrifta også jeg og hvordan man bor på landet i forhold til byen.
Fra omslaget:
Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier – om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.
Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.
I morgen begynner jeg på denne på dagtid:
JR Henrixen, Stålrosen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg fikk de to første bøkene i serien til Henrixen og leste den første og ble ikke begeistret, for jeg ble overveldet av persongalleriet. Men jeg har snakket med flere som sier at jeg må fortsette for serien blir bedre og bedre, så da tar jeg fatt på bok nummer to. Henrixen var en av forfatterne som var på krimhelg på Osterøy, høsten 22.
Fra omslaget:Politikrim: spenning og humor En ung asylsøker blir funnet død i Vestfold. Funn på liket gjør at PST tar saken. En ambassadeperson meldes savnet, det skaper forviklinger i etterforskningen. Oslo politiet jobber samtidig mot en farlig narkomafia. Sporene fører mot den døde asylanten. Etterforskningen kolliderer med PSTs mens statusjegerne i politiet kappes om berømmelse. Utredningen kollapser. Jan Petter Salte, er en edruelig etterforsker, med militær bakgrunn. Han leder en gruppe desillusjonerte politifolk som henlegger hverdagskriminalitet. I småsakene ligger gjemt informasjon. Den setter Salte & co sammen og ser konturene av noe farlig som truer dem og nasjonen. Fiksjonen er en spenningsreise i livet bak sperrebåndene med utgangspunkt i en reell hendelse sommeren 2014.
På sengekanten vil jeg nå begynne på denne:
Stig Holmås, Der gresshoppen aldri synger
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne er ikke med i stabelen for den kom til meg først denne uken, helt ny av året.
Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden.
Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighe
Bokidioten er ikke så glad i trender. Hun liker at alt er som det bestandig har vært. Men det er ingen som hører på henne. Hun skulle kanskje levd når det kun var Agatha Christie, som var det store navnet. Sånne fine mysterier, der du kan møte alle mistenkte, for så å gjette hvem som er morderen. Egentlig er hun en ganske så fredelig bokidiot.
Men det er så mye av det de kaller trender. En trend er at det skal være korte kapitler. Jeg begynner å bli godt voksen, som min mor sa at hun var,når hun var 85. Ja, nå er ikke jeg i åtti-årene enda, men korte kapitler kan være litt vanskelig for en som begynner å bli litt treg av seg. Det er jo litt sånn at man må lese seg opp for hvert kapittel. Hvor er man hen nå og hva skjer og hvilke personer er med. Men med denne trenden, så er kapitlene så korte at det er som å sende en snap.Du får ikke med deg hva som skjer, før det er over. Og venter du på svar fra noen, får du bare et symbol av noe slag, et du ikke greier å tyde, ja, for det er visst blitt et eget språk. Snart så er kapitlene så korte, at det er bare noen emojier, som du må ha et leksikon for å forstå. Men nå er det jo ikke leksikon lenger heller. Det er slutt på 12 bind, med et oppdateringsbind hvert år. Den gangen var det ihvertfall mulig å følge med på hva som skjedde på et år.
Korte kapitler ja. Og så skal det være en såkalt cliffhanger. Vet du hva det er? Jo, det er en sånn teaser. Vet du hva det er? Jo, det er slik at det skal være så spennende at du må fortsette å lese neste kapittel? Det er da jeg spør meg, er de dumme eller? Hvis de må ha en teaser i slutten av et kapittel, for at de skal lese neste, hvorfor ikke da ha lange kapitler. Ja, for da må vi jo lese, for å få lest ut kapitlet. Så enkelt er det.
Og det aller dummeste er at når du kommer til slutten av boka, ja da er det ikke slutt likevel. Nå er det moderne med en teaser der også, slik at du skal kjøpe neste bok. Men når neste bok blir utgitt, har jeg glemt slutten på den forrige, slik er det når en er godt voksen. Man går ikke rundt i hverdagen og husker slutten på hver krimbok, som ikke er en slutt, så man kan huske den til neste gang. Det er nok å huske at man skal kjøpe melk og brød på butikken. Ja jeg glemte kaffe sist og det er mye verre å være tom for kaffe enn å glemme teasere på forrige krimbok.
Men jeg leser videre, kapittel for kapittel, engasjert som en bokidiot skal være.
Men nå har det kommet enda en ny trend. Og da setter jeg faktisk ned foten og sier, ikke prøv deg.
Vet du hva de gjør, de som tror de skal finne på noe nytt. Jo, de skriver bok etter bok og du leser og leser. Du lærer personene å kjenne og du blir så glad i dem. Du følger dem i tykt og tynt, gjennom gleder og sorger. Du tørker tårene deres gjennom skilsmisser og gleder deg over nye kjærester og advarer dem mot de du forstår ikke er bra for dem. Ja, du innlemmer dem i hjertet ditt sammen med alle andre du er glad i. Så gleder du deg til å lese neste bok, bare for å oppdage at de dør. De dør, hører du. De blir tatt livet av. Forfatteren lar noen drepe en du er blitt glad i. Bokidioten liker ikke de som tar livet av vennene hennes.
Jeg kan forstå at det skjer i filmer. Skuespillere får nye jobber, flytter eller blir syk eller noe, men det skjer ikke med personene i en bok.
Der går grensen. Dette finner jeg meg ikke i. Hvis du som forfatter har planlagt å ta livet av noen som jeg er blitt glad i, ja da tilgir jeg deg aldri. Jeg sier det rett ut. Da gjør jeg det slutt mellom oss. Jeg går min vei og kommer aldri tilbake. For blir det en ny serie, vil jeg ikke involvere meg. Jeg vil da gå på tå hev og bli livredd for at flere jeg blir glad i, skal drepes. Da er det slutt mellom oss for resten av livet. Så det så.
ps. Bokidioten har vært med i alle nummer av magasinet Hverdagsnettmagasinet. Mest sannsynlig vil den heretter bli bare i bloggen for jeg blir litt stresset av deadline og skal greie å finne på noe morsomt hver gang, men når jeg gjør det, kommer det her i bloggen ihvertfall.
Ingen cruise er så langt planlagt, for prisene er altfor høye.
Australiaturen vi booket for januar 24, er omtrent 40% dyrere nå.
Enda godt vi bestilte når vi gjorde.
Men det blir masse annet rart i år.
Vi starter lørdag 18. februar.
21.februar blir det Moldetur, gubben til øyelegen, jeg som selskapsdame. Det tror jeg høres ut som en av de mer spennende titler jeg har, gjør det ikke?
22.februar kjører vi andre veien, mot Ålesund. Da skal vi på ultralyd.
Jeg lo når jeg snakket med noen her forleden som syntes to timer var langt å kjøre. Vi synes jo det er en liten svipptur.
Da skal vi reise sammen med venner og ut for å spise middag.
Vi tar en slik ultralydhelsjekk ca annenhvert år.
Da sjekkes de fleste organer i kroppen, men ikke alle.
3. mars har jeg invitert til selskap med enkel bevertning, samle litt familie
12.mars er det barnedåp. Da skal lille Ella få navn.
Ja, i familieselskaper blir ikke dere invitert 🤣🤣
Men…..
Så dukket denne opp:
Jeg sendte den til gubben og sa at du så den vel, men vi skal vel ikke dit, det er langt til Larvik. Hvis du har lyst, så kan vi vel det, svarer han. Hmmmmm. Men er du ikke kvisam å kjøre så langt, spør jeg. Det er jo 65 mil eller noe sånt. Nei, er du det du da, får jeg til svar.
Det er da sikkert gøy, sier jeg. Bestilte hotell 15.-17. mars. Og vi hadde så mye poeng at vi fikk begge nettene gratis.
Hei Mariann!
Onsdag 15. mars er det lanseringsfest for Myriam i Larvik.
Jeg hører du og din mann kommer, så bra!
Har dere lyst til å komme hit til Lofterød – til mitt bokhus – dagen etter på en kaffe?
Så kom denne invitasjonen fra bokinspirator Liv Gade. Det blir gøy.
Ikke nok med det, men god venninne kommer fra Porsgrunn og besøker oss.
Dette blir nok jubeldager.
Så er det hjem, sendte gubben ei uke på jobb og så på tur igjen.
Geiranger 24-26. mars. Dit skal dere få være med. Årsfest Veidekke. Ja, ihvertfall i ord og bilder. Jeg tror ikke Veidekke betaler for andre enn de ansatte. Fra fredag til lørdag, betaler vi selv. Da blir det femretters italiensk meny.
I dag bestilte jeg hotell i London, for en av årets store opplevelser.
15~22. april, Svensk uke, Arthur Findlay spiritual college.
Har du lyst til å bli med, så send en melding.
Vi øver på ulike ting, litt av hvert, healing og mediumskap.
Mia Ottosson, kursorganisator og det er svenske tolker, så er du ikke komfortabel med å jobbe på engelsk, kan dette være noe.
Äntligen är vi samlade igen, mitt eget “dreamteam”
Will du ha en upplevelse för livet? Vill du lära dig mer om din egen förmåga, intuition, healing, trans eller medialitet i goda vänners lag med ett fantastisk lärarteam. Då är detta veckan för dig.
Här har du som är helt nybörjare eller kommit en bit på vägen eller faktiskt redan jobbar som medium i någon form chans att lära dig mera eller stretcha dig och din förmåga vidare.
Begränsningarna sätter du själv.
För er som aldrig varit på AFC förut, ni kommer förmodligen gå vilse i korridorerna och njuta av atmosfären och undervisningen och för er som varit här förut vet att det alltid är som att komma hem.
Detta fantastiska ställe med fantastiska lärare brukar göra denna vecka till något som bara kan upplevas på plats. Där likasinnade möter varandra och man brukar finna vänner för livet.
Denna vecka kommer varvas med föredrag, lektioner, praktisk arbete, meditation och naturligtvis andlig afton i AFC´s fantastiska sanctuary.
AFC erbjuder vad inget annat ställe gör. Lärarna på AFC har många års erfarenhet som de delar med sig av.
Här finns gedigen kunskap om de olika områdena och människor från hela världen åker hit för att lära och utvecklas. Här brukar man finna kvalitet som sällan skådas någon annanstans när det kommer till Spiritualismen och vad den erbjuder.
Blir du anpusten eller? Her går det i ett.
6. mai samles familien til nytt. Da er det Ellas storebror Lucas, som skal konfirmere seg.
20 mai, Rhodos
Tilbake til Rhodos. Til Sissel og Stavros på Red restaurant. Og kanskje treffer vi Laura igjen på vår andre stampub, Veto bar.
Der ser ut som det holder på å bli en tradisjon dette, en tur til Rhodos by, hvert år.
Så kommer vi til juni. Tror det var den 18.
Litt usikker. Det var egentlig stengt den dagen, men de er fullbooket og trodde derfor de kom til å ha åpent.
Vi fikk nemlig et gavekort fra våre barn til Brimiland til jul i 21.
I fjor fartet vi så mye, så da ble vi ikke ferdig til å bestille, men nå skal det bli.
Det blir nok en spesiell opplevelse.
1. juli drar vi hit sammen med de besteste i hele verden.
Barnedåp, konfirmasjon og ferie, sammen, det blir fantastisk.
Ei uke i Ebeltoft og vi bestiller fint vær.
Resten av juli og hele august står åpen.
Men vi venter og ser.
Godt mulig vi planlegger noe etterhvert, kanskje hopper på en sydentur eller noe.
Men så blir de høst og en ny tradisjon.
Krimhelg på Osterøy 29. september.
Det kan du være med på, hvis du liker å lese krim.
Da samler Bent Raknes, politi som forteller fra virkelig etterforsking og forfattere som forteller om sine bøker.
Kjempegøy er det. Vi storkoser oss både gubben og jeg.
Programmet er ikke frigitt enda.
Gunnar Staalesen sa når jeg møtte han i fjor høst at han hadde tenkt seg dit i år.
Jeg satser på at det blir flere bokmøter. Jeg har tro på en tur til Trondheim igjen, slik jeg var i fjor.
Nå har vi kommet til oktober.
Da stikker jeg av til England igjen. Transekurs. Dette kurset har ikke tolk. Men det kommer folk fra hele verden og det er mange som ikke er stø i engelsk, men det går fint. Ta kontakt hvis du vil være med. Jeg er ikke sponset men hjelper gjerne til.
Trance, a Deeper Meaning
Join Eileen and her team of inspiring tutors, together bringing you an offering of dedicated support. To enable, encourage, and nurture the natural progression of your innate potential within the trance states.
The trance states can be described as a graceful surrendering to the spirit. Rarely, if ever, does this most sensitive of states develop in an instant, but rather is a moving of the mind towards a deeper blending and oneness. A blending with the power of great souls, whose presence is pure love, where we are able to glimpse the eternal.
Throughout the history of Spiritualism, the voice of the spirit has been the source of insight, healing, prophecy and knowledge. Within the trance states our mediums have performed miraculous healing, defied the logic of more rational minds, conveyed proof of life eternal, and have used every form of creative expression. To reveal the lengths of what can be achieved when surrendering to a limitless power.
The ethos of the week will be on creating a supportive environment to foster greater growth, and trust in ourselves and the spirit. Free from the need to compete, we are able to just be! Then, it becomes possible to simply allow, enabling the intelligence of the spirit to be expressed.
Course contents:
Find out what meets the criteria of trance?
Understanding your sensitivity and responses to spirit influence.
Creative expression and the altered states.
Explore the many roles of trance mediumship.
Experience trance demonstrations
Find out how to move beyond the distractions created by the mind.
Trance healing
If you feel a deeper calling to explore and experiment within the trance states, maybe it is time to listen to the still small voice of the spirit and unlock the door of your potential.
Det tror jeg blir ihvertfall siste utenlandstur, for i januar 24, venter New Zealand og Australia.
Men jeg blir jo svett bare av å planlegge jeg.
Her er det hardt program, stort sett hele året.
Jeg vil nok ikke mangle noe å skrive om.
Det er jeg sikker på.
Stor glede og forventning.
Og tror du vel ikke, at jeg har lurt gubben til å gjøre noe, han slett ikke hadde planlagt, hadde det ikke vært for meg?
I dagens samfunn er det visst det samme om msn er glad i en mann eller dame.
Ja, nå er jeg usikker på hvor glad jeg er i de, mest takknemlig for det de bringer med seg.
Ja, det heter vel ikke postmann lenger?
Hva heter det postombringer? Postleverer?
Postbud er det visst.
Ja, for stor lykke har de ihvertfall med seg.
Lykkepillene mine.
Bøker, ja. Stor lykke.
Og så er det den dere ser der i det fjerne.
Nå titter den frem etter å ha gjemt seg i tre måneder.
Det er så deilig.
Lovnad om lysere dager.
Kroppen min elsker lyset.
Tenk når jeg kan krølle meg ned i de gamle stuestolene på balkongen med ei bok.
Gubben har forbud mot å kjøre de på søpla.
Ikke noen stoler jeg har, er så gode å sitte i.
I dag går kroppen på et gir jeg ikke visste fantest.
Det er altfor høyt.
Jeg må derfor ha en lesedag.
Jeg har bestillinger på ord, men det kan jeg ikke gjøre når jeg går på et gir som er altfor høyt for meg.
Jeg skalv så på hendene at jeg ristet både tomat og persille av brødskiva.
Årsaken kan nok være at jeg får storfint besøk i kveld.
Venner jeg ikke har sett på over et år.
Og sammen med de bruker det å være sterke energier og nærvær av både det ene og det andre, vi ikke fysisk kan se.
Det påvirker kroppen min.
Men jeg gleder meg veldig.
Jeg funderte på om jeg skulle bake kake, men tror det er best at jeg leser.
Jeg får se hvor mye jeg klarer å roe ned.
Foreløpig flyr jeg ganske så høyt.
Vi tar det som det kommer.
Hva som var i pakkene?
Det får du se etterhvert.
Eller du kan få se en, for den skal få komme inn i stabelen med en gang.
Temaet er jo norske forfattere denne måneden.
Derfor skal den få lure seg inn.
For et nydelig omslag.
Fargene gjør meg glad og jeg får lyst til å lese.
Leseeksemplar fra Gyldendal, plikter jeg å skrive.
Stig Holmps, Der gresshoppen aldri synger.
Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden.
Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighet.
Men før jeg kan begynne på den, har jeg to andre jeg må lese ut.
