I dag har vi vært ute på eventyr igjen, gubben og jeg.

Vi har årskort på Romsdalsgondolen.

Vi var invitert til omvisning og avduking av moskus på Eggen restaurant.

Først var vi i kontrollrommet.

Derfra styres og monitores gondolen, og alt er digitalisert,  så de kan følge med på det meste, også via telefonen.

Nå må jeg ta forbehold om at det kan forekomme feil,  for jeg skrev stikkord i rasende fart og kan huske feil.

Her måles vær og vind. De har også lynvarsling, hvis det skjer i nærheten.

Det skal ikke være mer enn 17 m pr sekund. Blir det mer, må de stoppe.

Men de kan tvangskjøre den manuelt, så de får den ned uansett.

En utfordring er at det kan være varmt nede og så blir det plutselig kaldt høyere oppe.

Nå har de derfor fått montert varme i ladepinner, oppe på toppen, som de kan bruke, hvis det iser.

De fører logg over absolutt alt som skjer.

 

De små orange på wiren, vel ikke så små som de ser ut. Det er mellomoppheng for at kabelen ikke skal henge, De er 110 kg.

De flyttes en meter en gang i året,  for at det ikke skal være belastning på wire.

Vaier lever lenge. Etter 10/12 år, spennes den ned, så mater de ned 3-4 m fra fjellet, før den strammes opp igjen

Dette kan gjøres 3-4 ganger, før den må skiftes

De har ikke hatt noen skader på anlegget så langt.

 

 

Fruen i aksjon, ble snikfotografert.

 

De har pakkede sekker og klær ferdig til bruk, hvis de må ut for å fikse noe.

Kanskje så dere episoden av Kompani Lauritsen når de klatret på toppen av masta og da stoppet de gondolen fra kontrollrommet.

 

Vidar Moen, Driftsleder,  forteller at de har reservedeler for ca 1 mill , av de 500 000 elektroniske, på lager hele tiden.

Bruker de noe, blir det bestilt nytt.

Hvis strømmen går, har de batteri til å kjøre 3-4 timer. 

 

 

De har også 2 motorer ekstra. En i hver av de burene dere ser her.

 

 

Det som kan være kritisk for anlegget, er at det kan komme vann fra sjøen, for kjelleren ligger to meter under vannflaten.

Men det er ikke noe farlig for oss som reiser, for er værforhold for vanskelige, går ikke gondolen.

Og nå har vi jo lært at de kan kjøre gondolene ned manuelt, så ned kommer vi.

 

De har diesel aggregat som driver Pumpe for vann.

De trener en gang i måneden på alle viktige prosedyrer.

Når de etter 10-12 år, drar 3-4 meter wire fra fjellet, må det strekkes opp igjen her.

 

Wiren glir over slike hjul. De har brukt 18 så langt

Kabinene flyttes etter 3 mnd eller ca 500 antall turer,

En kabin kan være 9 tonn, når den er full.

4-6 minutt bruker gondolen opp på fjellet.

6 m i sekundet vanligvis.

 

Venner møtte vi også. Bestandig kjekt.

Da er vi på tur.  Drittvær, men det tar vi ikke så tungt.

 

I restauranten ble vi presentert for en once in a lifetime, opptreden.

Fra venstre Restaurantsjef Per Espen Thorgersen, adm direktør i Romsdalsgondolen as, Pål Ragnar Amundsen og Hovmester Kim Erik Langnes.

De fleipet med at de var Romsdalens svar på the Chippendales. De fortalte at kortreist var viktig for både byggingen av anlegget og driften av restauranten, så da ble det også kortreist underholdning. Til stor jubel fremførte de Hymne til stabukk. Stabukken er selvfølgelig moskusen, som absolutt ville ned i bygda.

Det er 28 personer ansatt nå om vinteren, opp til 75 om sommeren.

Det er ikke vei bygd opp til restauranten, dermed minst mulig inngrep i naturen.

Det er boret 1370 m ned gjennom fjellet og gjennom der går fiber, strøm og vann.

Kloakken blir renset,  før den også går ned i rør.

De har mange henvendelser av andre som driver slike anlegg, rundt om i verden, for de vil gjerne vite hvordan de har fått dette til.

1. juli 2019, tok de over bygget. 3. juli kunne de åpne. 4. juli var hele bygget i gang.

De har vanntanker på 3000 liter, pluss at de har branntanker med pumper, og slanger til å nå rundt hele bygget.

De har dieselaggregat til 3 døgns drift.

De var svært stolt av at det er det mest moderne anlegget i Nord-Europa.

 

Her er det en som gjemmer seg.

Dette er moskusen som kom vandrende her i bygda i fjor høst.

 

 

2.september ringte den tsjekkiske kokken og fortalte om et rart dyr utenfor døra. Han fikk beskjed om å gå inn.

Det var en moskus.

Moskusen er et Urtidsdyr, 30000 år siden kom fra Grønland til Dovre

Det er ca 280-300 dyr på Dovre, forteller John Kofoed. 

De eldre hannene blir utstøtt fra flokken og starter å vandre.

Det er derfor ikke mulig å få de inn i flokken igjen.

Det har vært prøvd med de yngre hannene, men de dør ofte av bedøvelsen, fortalte Kofoed oss.

De er aggressive og angriper hvis en kommer for nære, så det sier seg selv at de ikke kan vandre fritt, der det bor mennesker.

 

 

En moskus er vanligvis 300-350 kg, kan bli opp til 600 kg

Sosialisering vanskelig, for de angriper. Det er blitt prøvd å holde de som husdyr, men det er derfor ikke mulig.

Man må holde avstand, ikke nærmere enn 50 m. 100/150 m anbefales

15-25 dør hvert år, av meldrøye eller av tog og bil, 15 blir skutt for de kommer ned i bebyggelsen.

 

Ja, bra den ikke angriper fruen, for nå vil hun ha kaffe og kanelsnurr.

Tusen takk for omvisning. Dette var gøy.

 

Det var litt for tidlig for Moskus-akevitt, så det får vi ha til gode. De måtte ha det tilgode de tre tenorene også, det var for tidlig på dagen, men de så rimelig preget ut av alvoret ved opptredenen så de hadde nok hatt behov for en liten en. 🤪