Egentlig litt skremmende

Det får bære eller briste

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Ja, nå venter jeg på frokost.

Om noen timer er jeg snart halvveis i diettuken.

Det skjer noe rart og egentlig litt skremmende.

Jeg skrev litt om det i går.

Det rare er at selv om jeg er sulten, har jeg ikke lyst på mat.

Og når jeg spiser de små måltidene, får jeg en metthetsfølelse etter noen få biter.

Det varer ikke så lenge før jeg er sulten igjen, men foreløpig bryr det meg ikke.

Jeg vet jeg får i meg næring, så akkurat det ubehaget spiller ingen rolle.

 

Jeg har hatt et annet prosjekt gående en stund også.

Jeg var så dritt lei av å gå på do, to til tre ganger om natta, så jeg sluttet.

Det kjennes som om jeg er så innmari tissetrengt, men så går det over.

Nå er jeg sjelden oppe om natta, ihvertfall ikke mer enn en gang.

Det samme skjer med sultfølelsen.

I går kveld ble jeg sulten, men etter en stund, var sultfølelsen borte igjen.

Merkelig, som om kroppen går på en slags autopilot.

Etter litt tid, starter en prosess automatisk liksom.

Når jeg så ikke bryr meg, så går det over.

 

I det jeg la meg i går, tenkte jeg på hva jeg skulle lage til middag lørdag.

Ofte når man er sulten, har man jo lyst på alt mulig.

Jeg tenkte biff, men nei jeg kjente protesten inni meg.

Merkelig. Jeg er jo veldig glad i biff, men nå byr tanken meg imot, enda så sulten jeg er.

Jeg kom frem til at bacalao vil jeg lage lørdag.

Da lager jeg nok til både lørdag og søndag.

BACALAO

Jeg har jo en date lørdag, som overnatter til søndag og han er glad i bacalao.

Jeg må huske å kjøpe mer klippfisk.

Sønnen hadde nemlig lagd en klippfiskgryte som hørtes veldig god ut.

Den må jeg også prøve en dag.

Den var med hvit saus, i ovnen. Med bacon og løk og Chorizo, tror jeg.

 

Men den reaksjonen med ikke å ha lyst på mat, forundrer meg.

Det frister ikke å ta meg en brødskive eller noe som helst.

Jeg tenker på alle som har utfordring med mat.

Er det slik det er?

Det byr dem imot å spise?

De blir mett med en gang de putter noe i munnen.

Jeg har aldri opplevd dette før.

Når jeg er syk, blir jeg ofte kjempesulten, som om kroppen ber om styrke.

Det var ei som spurte i går om hun måtte spise opp alt.

Legen svarte at hun skulle ikke spise hvis hun ikke var sulten.

Jeg syntes det hørtes kjempeskummelt ut, for det er jo slik det er med spisevegring.

Jeg spurte om det var gjort noen undersøkelse om hvor mange får problemer med mat når de gjennomfører slike dietter.

Da presiserte han at dette var under dietten og at man må passe på å spise seg opp igjen, etterpå.

Ja, det bør de ta på alvor.

Ikke alle leser disse anbefalingene.

Jeg tror det er lett å bli hekta på å ikke spise og at mange vil få problemer med mat.

Jeg håper jeg tar feil.

I dag

 

Frokost i går. Gulrot, agurk, (jeg tok litt halve tomater, halve agurk, cashewnøtter. Det er alltid nøtter til grønnsaker og frukt. Uten at jeg skal si det for sikkert, så tror jeg at fettet i nøttene, demper blodsukkerøkning. Tror jeg har lest det et sted.

Det er mange slike sammensetninger som gjør at kroppen vår nytter seg av det vi spiser på en bedre måte.

 

Lunsj, pærer, rødløk, salat, mandler,  dressing av olje, sennep, sitron.

Jeg syntes det ble altfor mye rødløk og spiste ikke alt og det var like bra for jeg hadde lest feil og tatt i dobbelt så mye som det skulle være.

Disse små salatene er enkle og gode og noe jeg skal lage når jeg ikke er på diett også.

 

Middag. Poteter, blomkål, løk, hvitløk, garam masala, gurkemeie, persille, kapers.

Jeg hadde i rødløkrester fra lunsjen, så ble blanding av rødløk og løk.

Det er en bytteliste i boken, hvis det er er noe man ikke tåler eller liker, så kan man bytte eller kutte det ut.

 

Kveldsmat var frukt, med cashewnøtter og kanel, som frokosten jeg nå skal spise.

 

Stefan Ahnhem, Siste spiker

 

Stefan Ahnhem, Siste spiker

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ahnhem er en av de jeg har lest alle av og er ajour, helt frem til denne som kom i 2021.

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

Ahnhem er action fra første til siste side, høyt tempo.  Til tider rått og brutalt. Han kan å skrive.

Dette er en fortsettelse fra forrige bok. De jakter på Kim Sleitzner, politisjefen i København.

Nå var jeg lei av han allerede i forrige bok. Det  blir rett og slett litt too much og oppbrukt for meg, opprulling av danske menn i høye stillinger.

Jeg er nok av den litt mer enkle typen som er fornøyd med en vanlig politietterforskning, gjerne med et samfunnsaktuell tema.

Det er det jo for så vidt her også, politimenn som gjør ting som ikke tåler dagslys, men det blir litt voldsomt.

Men action er der, hvis du digger det, er Ahnhem et kupp. Alle bøkene hans. Nå kommer snart en ny og jeg vil lese den også, men håper nå på nytt tema. Eller blir det mer Kim Sleitzner?

 

 

Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.

Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.

 

 

På dagtid:

Aslak Nore, Havets kirkegård

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en av de romanene som fikk kjempegode kritikker i 2021. Jeg så ikke en eneste dårlig omtale.

 

 

Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.

Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?

Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.

 

 

På kveldstid:

Ildefonso Falcones, Sjelemaleren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Falcones er en forfatter jeg følger. Jeg har lest alle utenom denne. Bestandig er det mursteiner, denne er på 688 sider. Fantastiske bøker.

Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

Ildefonso Falcones, Jordens arvinger

 

 

Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.

Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både som mann og som kunstner.

 

 

 

 

Januar:

Lesestabel januar 23, tema 2021

Peter May, Blodets bånd

Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten

Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

Her finner du min lille nettbokhandel. Der vil jeg legge ut de bøkene jeg liker aller best, nye hver måned.

De blir sendt deg direkte fra Ark.

https://pokket.no/lillasjel/

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Tanker i dag kan kanskje mange være uenige i

Se sola kryper nedover fjellene og nærmer seg litt mer dag for dag.

I går startet jeg min femdagers fasteimitert diett.

Det var enkelt i går, god mat og nok mat, 1000 kalorier.

I dag blir det 700.

Oppskriftene er fine, men det kommer noen tanker.

 

Hvor mange blir hekta på å spise lite?

Hvor mange liker denne lettheten i kroppen, når man er sulten?

Og deretter hvor mange vil ta det for langt og bli avhengig?

De advarer mot å gjøre denne dietten for ofte.

Jeg ser flere likevel skriver de vil utvide den.

Inni meg roper det farlig, farlig.

Hvor mange får spisevegring og får for lite næring, på sikt?

Når man spiser så lite, får man en metthetsfølelse av noen få biter.

For meg er det litt skremmende.

Det lokkes med at fastedietter er livsforlengende, det gir meg også et spørsmål om hvor mange vil ta det for langt?

Og hvor mange vil gjøre det som ikke burde gjort det?

 

Jeg tenker på alderdom og helse.

Jeg tenker på hjernen vår.

Jeg tenker på alle de eldre som spiser som en mus.

Jeg tenker at man er så opptatt av kroppsvekt.

Å ha noen kg for mye, er nesten dommedag.

Jeg har ikke tro på at løsningen er å spise veldig lite og veldig magert.

Jeg tror vi trenger et kosthold som er variert, med nok mat.

Vi trenger fiber, fett, vitaminer, mineraler, jod, jevne måltider, alle farger og teksturer.

Og jo eldre vi blir, jo viktigere blir dette, for å holde alle funksjoner i kroppen i gang.

Hvor mye fokus er det på å spise nok?

 

Når jeg er i Karibien,  ser vi alle disse flotte damene.

Stor rumpe, stor barm og mage og de kler seg i tettsittende klær.

Nå vet ikke jeg hvilken livstilssykdommer de har der.

Men det gleder meg å se at de gjemmer ikke kroppen sin, slik vi ofte gjør her når vi har noen kg for mye.

Og vi går rundt og skjemmes og vil gjemme oss.

Hva gjør det med psyken vår?

 

En ting til tenker jeg på når jeg ser disse oppskriftene.

Jeg er tjukk ja, men du verden hvor flink jeg er med kostholdet.

Jeg spiser lite sukker til hverdags, kun i ferier og litt i helgene.

Sjelden brus og juice, hverken med sukker eller kunstig søtning.

Min tidligere stoffskiftelege sa at kunstig søtning trigget også insulin, så det skulle jeg ligge unna.

Og ordet kunstig, har en ubehagelig klang i kroppen min.

Jeg lager mat fra bunnen av og jeg baker brød.

Når jeg av og til kjøper brød og kjenner at du kan trykke dem sammen som en seig svamp, da tenker jeg, nei takk.

Dette vil jeg ikke ha i mage og tarm.

Jeg kommer heller ikke til å slutte å spise smør og olje og fett fra dyr, for jeg tror kroppen trenger det.

Jeg står heller over ferdigmat og snacks til hverdags.

Og jeg spiser ikke lettprodukter, der fettet er byttet inn i stivelse, som igjen er karbohydrater.

 

Ja, vi hører så mye i dag om hva vi bør gjøre og ikke gjøre.

Jeg tviholder på min matfilosofi.

Jeg skal prøve denne dietten noen ganger i løpet av året, for å se om det kickstarter kroppen, slik de påstår.

Jeg gjør det, fordi det er mat, god og variert mat, ikke kjemikaler.

Det er helt vanlige ingredienser som jeg bruker til daglig.

Det var hva jeg tenker, her jeg nå skal lage måltid 2, lunsj

I dag

 


Frokost i går skulle jeg surre epler og lage havregrøt. Jeg puttet alt i airfryer.

Havregryn, epler, kokosolje, honning, kanel. Mengder kan jeg ikke oppgi, da det er en kjøpt diett, men bestiller man boka, står det der. Den ble utgitt nå i januar. Jeg har kjøpt den, dette er ikke et Leseeksemplar, derfor ikke reklame.

 

 

Lunsj. Nydelig salat. Det rare er at alt smaker himmelsk. Slik som kombinasjonen kål. Mandarin, pistasjenøtter, sennep, olje, salt. Skulle være koriander. Det liker jeg ikke så godt så jeg brukte persille.

 

 

 

Middag. Suppe med hermetisk tomat. Kikerter, løk, paprika, hvitløk, nydelig.

 

Kveldsmaten glemte jeg å ta bilder av. Det var blomkål, cashewnøtter og oliven. En merkelig kombinasjon men veldig godt.

Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre

 

 

Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er tredje bok i denne serien men de kan leses frittstående.

Martha Hall Kelly, Villrosene 

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Dette er en dramatisk historie fra borgerkrigen i USA. Fra 1860~tallet. Den er delvis basert på historien av virkelige mennesker og hendelser, med autentiske brev og bilder av hovedpersonene, bak i boken.

Det er tre fortellerstemmer. Den ene er den som er basert på virkelige personer, Georgeanna.

Den andre er Plantasjeeieren Ann-May, og den tredje er slaven hennes Jemma. 600 sider med alt som skal til for at leseopplevelsen skal bli helt fantastisk. Det er akkurat slik mine favorittbøker er. Historie og drama, basert på virkelige mennesker og hendelser.

Likevel leste jeg hele boken, uten å felle annet enn en liten tåre, ved et dødsfall helt på slutten.

Hvorfor lar jeg meg ikke gripe? Vanskelig å si, men jeg greier ikke å føle historien inni meg. De tre stemmene som er så forskjellige, de fortelles på samme måte. Og alt fortelles uten at det føles. De går gjennom traumer, den ene tragedien etter den andre, men for meg føles det som om de forteller om en hverdagslig dag der de var en tur i byen.
Nå er jeg en følelsesleser. Jeg liker å kjenne historien gripe meg i hjerterota og det ble jeg bare ikke.

Men som sagt, så har denne romanen alt som skal til, for å være en fantastisk leseopplevelse.
Det står mye i forfatterens merknader bak i boken om søstrene Woolsey, som er anene til Caroline Ferriday, i den første boken, Syrinpikene.

 

 

Solsikkesøstre er den tredje boken fra bestselgerforfatter Martha Hall Kelly. Den er en vidstrakt fortelling om tre sterke kvinner under den amerikanske borgerkrigen.

Georgeanna er sykepleier og arbeider under den amerikanske borgerkrigen. Hennes heroiske innsats under krigen fører henne til den unge slavekvinnen Jemma, som lever under fryktelige forhold på en plantasje i sørstatene. Vi blir også kjent med Ann-May, kvinnen som driver denne plantasjen mens ektemannen er i krigen. Den ulmende konflikten mellom nord og sør vil påvirke livet til disse tre kvinnene på måter de aldri kunne ha forestilt seg.

Solsikkesøstre er inspirert av sanne beretninger og gir et levende innblikk i den amerikanske borgerkrigen, fra de umenneskelige forholdene på plantasjene, til den krigsherjede New York City og slagmarkens grusomheter.

 

På dagtid:

Stefan Ahnhem, Siste spiker

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ahnhem er en av de jeg har lest alle av og er ajour, helt frem til denne som kom i 2021.

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

 

Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.

Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.

 

På kveldstid:

Ildefonso Falcones, Sjelemaleren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Falcones er en forfatter jeg følger. Jeg har lest alle utenom denne. Bestandig er det mursteiner, denne er på 688 sider. Fantastiske bøker.

Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

Ildefonso Falcones, Jordens arvinger

 

 

Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.

Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både som mann og som kunstner.

 

 

 

 

Januar:

Lesestabel januar 23, tema 2021

Peter May, Blodets bånd

Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

Her finner du min lille nettbokhandel. Der vil jeg legge ut de bøkene jeg liker aller best, nye hver måned.

De blir sendt deg direkte fra Ark.

https://pokket.no/lillasjel/

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Underbevisstheten vår, kan være stygg med oss.

Underbevisstheten vår, kan være stygg med oss.

Den kan regelrett spenne bein under oss.

Det har mange erfart, blant annet når det gjelder å slutte å røyke.

Mange sier at det er bare å bestemme seg.

Men det er faktisk ikke bestandig så enkelt.

Har du skuffelser og nederlag gjemt i ryggsekken din, kan de hoppe opp og spenne bein under deg.

Og du forstår ikke, at det er det som skjer.

Istedetfor putter du enda et nederlag tilbake i sekken og det får ligge der og ulme på nytt, vokse seg større og større.

 

 

Underbevisstheten din gjemmer nemlig på alle opplevelser, både gode og dårlige.

Den legger de på lager.

Når du så står overfor lignende scenarioer, vil den komme opp med tidligere resultat.

Er det noe du har mestret, ja da mestrer du det nå også,  lett.

Har du derimot mislyktes flere ganger, ja da har du en utfordring.

Da kan det nemlig se lett ut i hjernen din, men underveis snubler du likevel.

 

 

Jeg har alltid uflaks jeg, har du hørt den?

Eller hun er bestandig heldig.

Jeg har begynt å si det til meg selv at jeg alltid er heldig.

Og i de siste årene, legger ting seg til rette for meg, også når det er utfordringer.

Likevel har jeg ikke helt klart å kvitte meg med den styggen på ryggen, som kviskrer i øret mitt.

Det er ikke sikkert det går bra, skjønner du. Det har skjært seg før også, husk det.

Du har hatt troen, men det har gått skitt.

Slik sitter den og forer hjernen min, trekker meg ned og stresser meg opp og skaper tvil.

Så hva gjør jeg?

 

Jeg er klar over at den er der, med alle de tidligere nederlagene.

De ligger i overflaten og vaker, jeg kjenner de i øynene, de har kommet opp i lyset.

Jo, det første jeg gjør, er å fortelle meg selv at jeg gjør mitt beste.

Men det er mye der, veldig mye og det er ikke behagelig å kjenne på.

Men takk for at jeg nå kan se og forstå det.

Kanskje er det viktigst.

Jeg kan legge bort skyldfølelse, for ikke å ha fått til det jeg har ønsket.

Jeg kan se at det er noe som har spent bein under meg, selv om jeg har gjort så godt som jeg har maktet.

Det er ihvertfall ikke viljen det står på, sa min tidligere fastlege.

Det var når jeg skulle søke trygd, etter å ha prøvd i årevis, å holde meg i jobb.

Nei, det er ikke bestandig manglende vilje, som er årsaken.

Det er ikke sånn at vi greier alt, bare vi vil nok.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Vi bærer historien vår på ryggen.

Alltid vil hjernen handle ut fra tidligere mønster.

Dette tar tid å snu.

 

 

Så vær ikke så hard mot deg selv.

Forstå hvorfor ting ikke gikk som forventet, selv om du gjorde ditt beste.

Og fatt mot til å prøve igjen, nå med denne nye innsikten i lomma.

Det vi forstår, er lettere å snu.

Noe av løsningen er å trene hjernen til mestring.

Den er ikke så god på å skille fortid og nåtid.

Det kan du bruke til å lure den.

Ha derfor fokus på det du ønsker deg, som om du allerede har det.

En god selger sier,… når du har dette produktet, ikke ….. hvis du kjøper dette.

Det er salgsteknikk. Hjernen din vil da allerede starte å tenke at du har det.

Lat derfor som om det du vil prøve på, allerede er der.

Legg all din fokus på det.

Skriv det ned, lag bilder i hodet, du har lyktes allerede.

Når du ikke mål første gang, da prøver du det samme en gang til.

Trening, trening, trening.

Sakte snur vi underbevisstheten vår til å hjelpe oss, ikke spenne beina under oss.

Lykke til

I dag

 

Det får bære eller briste

Når man har utmattelse i kroppen, har man et overbelastet nervesystem, hvis jeg har forstått det riktig.

Har man lavt stoffskifte, har man også dårligere stressmestring.

Når jeg så skal i gang med min første fasteimiterte diett i morgen, er derfor kroppen allerede litt på tå hev av spenning.

Hvordan vil dette gå?

Jeg innbiller meg at det vil gå helt smertefritt, men så sitter den lille der på skulderen, som alltid liker å ha kontroll.

Å ikke vite, er noe herk for meg.

Da kverner nemlig tankene konstant i hodet og jeg blir stresset.

Mye av jobben, blir derfor å roe ned.

Dessuten er det jo et håp inni meg, om en kropp som fungerer bedre.

Å kunne trene og være med på ting, uten å måtte sitte i kjelleren igjen i dagesvis.

 

Jeg har oppskriftene på måltidene.

Jeg har sett gjennom dem og vet at de er enkle å lage.

Jeg har handlet inn og vet at jeg har alt.

Jeg skal prøve å ta måltid for måltid, ikke tenke fremover i tid.

Dag for dag, kun fem dager.

Men jeg er spent på hvordan kroppen min reagerer på lite mat.

Jeg tror det er ca 1000 kalorier første dag og deretter ca 700 de neste.

For en frisk kropp, er ikke det noe problem vanligvis.

For meg er hensikten bak dietten å se om jeg kan bite en bit av halen bort.

 

Med det mener jeg at jeg har tilstander i kroppen som på et vis biter seg selv i halen.

Lavt stoffskifte gir dårlig stressmestring og lite krefter.

For mye insulin, som trigges av stress, starter fettproduksjon.

Utmattelse som hindrer trening som hjelper nåde stoffskifte og insulin.

I tillegg til en lever som ikke fungerer optimalt.

Håpet er derfor at noen slike omganger med fasteimitert diett, skal kickstarte systemet.

 

I dag vil jeg derfor ta det med ro…… tror jeg.

Vi får se hva kroppen sier utover dagen.

 

Jeg skal lese denne, tenkte jeg.

Lage middag til gubben og meg, enkel svinekjøtt og nudler, wok.

Utenom det, har jeg ingen planer.

Gubben har det veldig travelt. (Les sport på tv)

Jeg ønsker meg selv lykke til med uken som kommer.

Gleder meg til lørdag.

I dag

Ingenting kommer av seg selv

Her er det fortsatt ut på tur dager.

I dag var unnskyldningen lørdags-vg og jeg hadde et Flax-lodd som skulle byttes i nye.

 

Vi kjørte om sentrum i Isfjorden i dag,  så det kunne bli noen andre bilder.

 

Det er jo som om vi bor i et vakkert postkort.

Mens vi likevel var ute og kjørte, ringte jeg ei venninne og lurte på om det var kaffe å få.

Man kan nemlig ikke sitte hjemme og tanke at man aldri er på besøk eller får besøk, hvis man ikke drar seg ut.

Hun bor litt høyere oppe i bygda enn vi gjør og utsikten er jo fantastisk.

 

Her blir man møtt velkommen

 

Med noen bedårende bedende øyne

 

Vi møtte så mange gamle kjente i dag når vi var innom butikken. En jeg gikk på skole sammen med og ikke greide å kjenne igjen. Og venner vi var mye sammen med for noen år siden. Koselig.

Da snakket vi oss bort og det var lurt for da ble det bakt kake mens de ventet på oss.

EPLEPAI MED VANILJEKREM-SUPERENKEL

 

Og det var nesten mørkt når vi kjørte hjem igjen.

 

Vanligvis har man vel med seg gave til vertinnen men jeg fikk gave å ta med hjem jeg. Heldig jeg.

Hvitløk, chilimarmelade, tørket chili og druegele. Luksus.

 

 

Enkel middag. Grønnsaker i form med fetaost, ca 25 min 180 grader

Jeg stekte et par lammekoteletter til.  Lam og tomater og fetaost er jo bare nydelig.

Og litt chili, hvitløk, persille, rødløk og paprika.

Fetaosten gikk ut på dato 15. desember, var akkurat like fin.

Jeg drakk av denne til frokost, dato 4.01, akkurat like god.

Det er den 14. januar.

I dag.

Da var det pån igjen, dette er hardkjør

Her sitter jeg og venter.

Nå er det pån igjen.

Ut igjen skal vi.

Treneren er på vei.

 

Der svømmer endene rundt og aner fred og ingen fare.

 

Og både de og jeg, venter nok på at sola skal komme høyere på himmelen igjen, så vi ser den.

I går kom jeg på enda et knep jeg kan bruke,  hvis jeg vil lure meg unna treningen.

Jeg kan sette på en vaskemaskin.

Man skal ikke forlate huset når slike maskiner står på.

Det er noe alle vet.

Men jeg får ha det trikset på lur til en annen gang.

Her skifter det jaggu det fort

 

Neste uke blir det ingen som maser, bortsett fra Tutta.

Hun maser lite for tiden, sover mest, men hun må jo følges bort til matskåla når hun skal spise og hun legger seg ikke på rommet sitt, før vi blir med.

Hun kommer og mjauer utpå kveldingen. Da vil hun legge seg.

Da blir vi med på vaskerommet og lukker døren.

Hun går aldri og legger seg, uten at vi blir med henne.

 

En siste tur på Hvelvet bistro, før de flytter ned til kjøpesenteret på Øran.

En cappuccino før vi handler mat.

Handlekurven min ser ofte sånn ut. Jeg hamstrer frukt og grønt en gang i uka.

Denne gangen handler jeg inn til diett, i tillegg til at jeg håper jeg slipper å dra ut, nå når treneren stikker av igjen.

Jeg skal følge denne dietten mandag til fredag.

Egentlig tenkte jeg å starte i 2018, måtte bare ha 4 års tenketid.

Ting tar litt tid her serru, tanker må modnes.

Det passer jo utmerket nå når jeg er alene hjemme.

Litt merkelig er det at det ble utgitt en bok, akkurat nå i disse dager, når jeg ville begynne.

Typisk meg.

Det jeg har bruk for, dukker opp foran meg. Akkurat i riktig tid.

Jeg fikk jo besøk nå i jula også, av ei som hadde erfaring med dietten.

Hun kunne svare på alle mine spørsmål

 

 

Menyen jeg vil følge først, er den blå.

I boken er det en blå, en gul, en lilla og en grønn meny, med handleliste.

Man kan blande menyene så mye man vil, bare huske at dag 1 ikke skal byttes med 2-5, da man spiser litt mer den første dagen.

Alt skal veies, men rettene så gode ut og det jeg liker aller best, er at det er vanlig mat, mat jeg bruker til vanlig.

Derfor kjøpte jeg litt rikelig jeg.

Stod det to paprika kjøpte jeg tre, en squash, jeg kjøpte to.

Det sies at kroppen skal få en omstart hvis en følger en slik 5 dagers meny, en til 10 ganger i året.

Jeg skal ikke påstå noe som helst, men jeg vil jo blogge underveis, hvordan det går.

Jeg har plukket meg ut 2 uker før ferien og to uker etter.

Jeg vil ikke gå ut for hardt og jeg vil det skal passe inn med ferier og andre ting vi skal på.

Går det greit, kanskje jeg gjør det flere uker, men jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal stresse.

For meg er det best når jeg er alene hjemme.

Hvis jeg skal følge en diett, må det være noe jeg kan leve med, derfor ser dette brukbart ut.

Jeg gjør det for å se om det kan bedre insulinresistens og blodsukker.

Tilstandene i kroppen min er litt sånn at det ene påvirker det andre, så vektnedgang er vanskelig.

Jeg vil ikke ha operasjon og helst ikke medisiner, men jeg kan heller ikke bli tyngre, for det er tungt for kroppen.

Heldigvis lever jeg ganske sunt til hverdags, er ikke sukkeravhengig eller overspiser, så jeg slipper å streve med det.

Og jeg liker å lage mat og er flink til det, det gjør ting lettere.

 

Men nå har jeg funnet godstolen.

Gubben har plassert seg foran TV-en, ferdig med trenerjobben i dag.

Forhåpentligvis har han nå inntatt tjenerrollen istedetfor.

Jeg skal lage middag til han, blir ørret i dag med stekte poteter og grønnsaker.

Det er fredag, så i kveld blir det blåmuggdip og potetgull og litt sjokolade.

Vi har det godt treneren(tjeneren) og jeg

I dag

 

 

 

 

Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten

 

Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Läckberg har jeg lest mange av, men serien der hun skriver mer psykologiske thrillere, der falt jeg av. Jeg har lest alle fra Fjellbacka og gleder meg over at det er en ny på vei derfra.

Det har kommet to bøker i denne nye serien hun skriver sammen med Fexeus og jeg har kun sett gode kritikker, så har gledet meg til denne, men bare ikke fått den inn på leselisten. Den er tykk, 591 sider. Nå skal den prioriteres, for jeg har bok to klar for en måned med bøker i serie. Bok 2 i serien heter Sekten.

Jeg syntes dette var en spennende og annerledes krimbok. Men for meg kunne det vært mye kortet ned. Jeg hadde ikke behov for å vite så mye om hovedpersonene. Litt ja, det er fint så vi skjønner hva som skjer, og hvilken personlighet de har, men når boken er 600 sider, ja da kunne vi fått noen omganger færre med vasking med sprit. Ble også vel mye ekteskapsutfordringer for meg, men håper at dette blir tonet ned, nå når vi kjenner hovedpersonene.

Men plottet er spennende og mentalisten er en ny vri, som også var morsomt. Det å lese om kroppsspråk og hvordan vi mennesker reagerer, er gøy. Selv leser jeg jo mennesker, uten å se dem fysisk eller hvis jeg har dem her fysisk, sitter jeg oftest med øynene igjen og kun bruker sansene mine, så gøy å lese hvordan de gjør det, de som ikke bruker sanser, kun blikket.

Jeg gleder meg til å lese  bok 2, Sekten. Den må jeg prøve å få med i løpet av våren. Jeg må ha to måneder med tema bøker i serie.

 

 

I en kjempesatsing fra Sverige skapes en ny etterforskerduo utenom det vanlige: politietterforskeren Mina Dabiri og mentalisten Vincent Walder fra Stockholm. Mentalisten er den første i en trilogi av selveste Camilla Läckberg, skrevet sammen med den kjente mentalisten Henrik Fexeus. Mordet som setter det hele i gang er brutalt – en ung kvinne blir funnet i et sverdskap, gjennomboret fra alle kanter av sverdene lik en makaber parodi på det magiske trikset. Mina oppsøker mentalisten Vincent i et forsøk på å forstå morderens tenkemåte. Vincent lar seg fascinere av både Mina og saken hun etterforsker. Det er han som oppdager at tallet tre er risset inn på låret til den drepte kvinnen. Alt tyder på at det er en seriemorder de jakter på. Både Mina og Vincent har tvangstanker de må holde i sjakk for å fungere, kanskje det er noe av grunnen til at de samarbeider så godt. Dette er den første boka i en serie på tre med dette etterforskerparet, og i løpet av de tre bøkene vil mørke hemmeligheter i deres bakgrunn bli avslørt. Bøkene kan leses frittstående.

 

På kveldstid holder jeg på med enda en supertykk en:

Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne begynte jeg på, men nådde ikke lese ferdig, så nå må jeg vel begynne på nytt, for jeg husker ikke handlingen. Dette er tredje bok i denne serien men de kan leses frittstående.

Martha Hall Kelly, Villrosene 

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

 

Solsikkesøstre er den tredje boken fra bestselgerforfatter Martha Hall Kelly. Den er en vidstrakt fortelling om tre sterke kvinner under den amerikanske borgerkrigen.

Georgeanna er sykepleier og arbeider under den amerikanske borgerkrigen. Hennes heroiske innsats under krigen fører henne til den unge slavekvinnen Jemma, som lever under fryktelige forhold på en plantasje i sørstatene. Vi blir også kjent med Ann-May, kvinnen som driver denne plantasjen mens ektemannen er i krigen. Den ulmende konflikten mellom nord og sør vil påvirke livet til disse tre kvinnene på måter de aldri kunne ha forestilt seg.

Solsikkesøstre er inspirert av sanne beretninger og gir et levende innblikk i den amerikanske borgerkrigen, fra de umenneskelige forholdene på plantasjene, til den krigsherjede New York City og slagmarkens grusomheter.

 

På dagtid:

Stefan Ahnhem, Siste spiker

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ahnhem er en av de jeg har lest alle av og er ajour, helt frem til denne som kom i 2021.

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

 

Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.

Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.

 

 

 

 

Januar:

Lesestabel januar 23, tema 2021

Peter May, Blodets bånd

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

Her finner du min lille nettbokhandel. Der vil jeg legge ut de bøkene jeg liker aller best, nye hver måned.

De blir sendt deg direkte fra Ark.

https://pokket.no/lillasjel/

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

De gamle er definitivt best

Her i huset er de gamle best.

Litt panikk har jeg derfor når de begynner å rakne.

Ja, det er hverken tjeneren eller katten eller gamla sjøl jeg prater om.

Det er selvfølgelig de gamle håndklærne mine.

De rakner.

Jeg liker ikke nye, myke håndklær.

Ikke trekker de til seg fukt og ikke kan man bruke de til å klø seg på ryggen med.

Nei, de må være gamle og steinharde, da er de best.

 

 

I dag skal jeg være litt slu.

Nå har den treneren lurt meg ut av huset, flere dager på rad.

Her skifter det jaggu det fort

Nå vil jeg ha en fridag.

Musklene er jo helt overarbeidet etter å ha gått inn og ut av bilen, flere dager på rad.

Slike store treningsmengder kan være direkte skadelig.

 

Jeg lurer derfor på hvor mange timer det tar å bake brød?

Ja, du skjønner tegninga?

Jeg må klare å bruke brødbakingsunnskyldningen så mange timer at det når å bli mørkt ute.

Ja, for når det er blitt mørkt, da kan man jo ikke ut.

Nå står deigen og snurrer rundt på mikseren.

Det er jo sånn at brødene blir ekstra gode hvis deigen blir knadd lenge og vel.

Ja, og langtidsheving er utrolig bra.

Gamla kjenner til noen knep serru.

 

Og jeg må lese ut en bok i dag.

Jeg har holdt på med disse to, nå i dagesvis.

Tykke mursteiner, en på dagtid og en på kveldstid, på senga.

Krimboka, Mentalisten, leste jeg ut i går og omtale må skrives.

Solsikkesøstre må leses ut i dag, ja hvis ikke går den i oppløsning.

Du husker at det var det vi skulle si til treneren så vi fikk fred til å lese?

 

Og så må jeg ha tid til å velge ut nye.

Det kan ta lang tid serru.

Ja, for nå går ikke du avsted og forteller han at jeg har de klar?

 

 

To nye mursteiner.

Ahnhem har bare 500 sider, men Falcones, nesten 700.

Det er mange mursteiner denne måneden, sikkert derfor de ikke er blitt lest, de ble utgitt i 2021

 

Lesestabel januar 23, tema 2021

Ahnhem blir daglesing og Falcones får være med meg i senga.

Men der er rollene byttet.

Treneren leser noen sider og snork, mens jeg gjerne kunne lest en time ihverfall.

Ja, jeg kan jo lese om han sover, men er redd jeg da snur døgnet.

Men neste uke, da kan jeg igjen late som om jeg har det travelt og da kan jeg lese mye.

Ja, det er kanskje ikke alltid slik det høres ut, her i huset.

 

Jeg tror lureforsøket har lyktes, for tror du ikke at han sa at han gikk ut i garasjen for å rydde.

Og der blir det ryddet på mannsvis.

Ja, dere kjenner til måten menn rydder på?

De kan ikke kaste noe, så de flytter bare tingene litt mer sammen.

Ikke sant?

Ja, for alt jeg skriver, er vel helt sant?

Eller?

Nå er det fridag

I dag

Ps. I morgen derimot, da er det pån igjen.