Underbevisstheten vår, kan være stygg med oss.

Den kan regelrett spenne bein under oss.

Det har mange erfart, blant annet når det gjelder å slutte å røyke.

Mange sier at det er bare å bestemme seg.

Men det er faktisk ikke bestandig så enkelt.

Har du skuffelser og nederlag gjemt i ryggsekken din, kan de hoppe opp og spenne bein under deg.

Og du forstår ikke, at det er det som skjer.

Istedetfor putter du enda et nederlag tilbake i sekken og det får ligge der og ulme på nytt, vokse seg større og større.

 

 

Underbevisstheten din gjemmer nemlig på alle opplevelser, både gode og dårlige.

Den legger de på lager.

Når du så står overfor lignende scenarioer, vil den komme opp med tidligere resultat.

Er det noe du har mestret, ja da mestrer du det nå også,  lett.

Har du derimot mislyktes flere ganger, ja da har du en utfordring.

Da kan det nemlig se lett ut i hjernen din, men underveis snubler du likevel.

 

 

Jeg har alltid uflaks jeg, har du hørt den?

Eller hun er bestandig heldig.

Jeg har begynt å si det til meg selv at jeg alltid er heldig.

Og i de siste årene, legger ting seg til rette for meg, også når det er utfordringer.

Likevel har jeg ikke helt klart å kvitte meg med den styggen på ryggen, som kviskrer i øret mitt.

Det er ikke sikkert det går bra, skjønner du. Det har skjært seg før også, husk det.

Du har hatt troen, men det har gått skitt.

Slik sitter den og forer hjernen min, trekker meg ned og stresser meg opp og skaper tvil.

Så hva gjør jeg?

 

Jeg er klar over at den er der, med alle de tidligere nederlagene.

De ligger i overflaten og vaker, jeg kjenner de i øynene, de har kommet opp i lyset.

Jo, det første jeg gjør, er å fortelle meg selv at jeg gjør mitt beste.

Men det er mye der, veldig mye og det er ikke behagelig å kjenne på.

Men takk for at jeg nå kan se og forstå det.

Kanskje er det viktigst.

Jeg kan legge bort skyldfølelse, for ikke å ha fått til det jeg har ønsket.

Jeg kan se at det er noe som har spent bein under meg, selv om jeg har gjort så godt som jeg har maktet.

Det er ihvertfall ikke viljen det står på, sa min tidligere fastlege.

Det var når jeg skulle søke trygd, etter å ha prøvd i årevis, å holde meg i jobb.

Nei, det er ikke bestandig manglende vilje, som er årsaken.

Det er ikke sånn at vi greier alt, bare vi vil nok.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Vi bærer historien vår på ryggen.

Alltid vil hjernen handle ut fra tidligere mønster.

Dette tar tid å snu.

 

 

Så vær ikke så hard mot deg selv.

Forstå hvorfor ting ikke gikk som forventet, selv om du gjorde ditt beste.

Og fatt mot til å prøve igjen, nå med denne nye innsikten i lomma.

Det vi forstår, er lettere å snu.

Noe av løsningen er å trene hjernen til mestring.

Den er ikke så god på å skille fortid og nåtid.

Det kan du bruke til å lure den.

Ha derfor fokus på det du ønsker deg, som om du allerede har det.

En god selger sier,… når du har dette produktet, ikke ….. hvis du kjøper dette.

Det er salgsteknikk. Hjernen din vil da allerede starte å tenke at du har det.

Lat derfor som om det du vil prøve på, allerede er der.

Legg all din fokus på det.

Skriv det ned, lag bilder i hodet, du har lyktes allerede.

Når du ikke mål første gang, da prøver du det samme en gang til.

Trening, trening, trening.

Sakte snur vi underbevisstheten vår til å hjelpe oss, ikke spenne beina under oss.

Lykke til

I dag