Når man har utmattelse i kroppen, har man et overbelastet nervesystem, hvis jeg har forstått det riktig.

Har man lavt stoffskifte, har man også dårligere stressmestring.

Når jeg så skal i gang med min første fasteimiterte diett i morgen, er derfor kroppen allerede litt på tå hev av spenning.

Hvordan vil dette gå?

Jeg innbiller meg at det vil gå helt smertefritt, men så sitter den lille der på skulderen, som alltid liker å ha kontroll.

Å ikke vite, er noe herk for meg.

Da kverner nemlig tankene konstant i hodet og jeg blir stresset.

Mye av jobben, blir derfor å roe ned.

Dessuten er det jo et håp inni meg, om en kropp som fungerer bedre.

Å kunne trene og være med på ting, uten å måtte sitte i kjelleren igjen i dagesvis.

Jeg har oppskriftene på måltidene.

Jeg har sett gjennom dem og vet at de er enkle å lage.

Jeg har handlet inn og vet at jeg har alt.

Jeg skal prøve å ta måltid for måltid, ikke tenke fremover i tid.

Dag for dag, kun fem dager.

Men jeg er spent på hvordan kroppen min reagerer på lite mat.

Jeg tror det er ca 1000 kalorier første dag og deretter ca 700 de neste.

For en frisk kropp, er ikke det noe problem vanligvis.

For meg er hensikten bak dietten å se om jeg kan bite en bit av halen bort.

Med det mener jeg at jeg har tilstander i kroppen som på et vis biter seg selv i halen.

Lavt stoffskifte gir dårlig stressmestring og lite krefter.

For mye insulin, som trigges av stress, starter fettproduksjon.

Utmattelse som hindrer trening som hjelper nåde stoffskifte og insulin.

I tillegg til en lever som ikke fungerer optimalt.

Håpet er derfor at noen slike omganger med fasteimitert diett, skal kickstarte systemet.

I dag vil jeg derfor ta det med ro…… tror jeg.

Vi får se hva kroppen sier utover dagen.

Jeg skal lese denne, tenkte jeg.

Lage middag til gubben og meg, enkel svinekjøtt og nudler, wok.

Utenom det, har jeg ingen planer.

Gubben har det veldig travelt. (Les sport på tv)

Jeg ønsker meg selv lykke til med uken som kommer.

Gleder meg til lørdag.

I dag