Se sola kryper nedover fjellene og nærmer seg litt mer dag for dag.

I går startet jeg min femdagers fasteimitert diett.

Det var enkelt i går, god mat og nok mat, 1000 kalorier.

I dag blir det 700.

Oppskriftene er fine, men det kommer noen tanker.

 

Hvor mange blir hekta på å spise lite?

Hvor mange liker denne lettheten i kroppen, når man er sulten?

Og deretter hvor mange vil ta det for langt og bli avhengig?

De advarer mot å gjøre denne dietten for ofte.

Jeg ser flere likevel skriver de vil utvide den.

Inni meg roper det farlig, farlig.

Hvor mange får spisevegring og får for lite næring, på sikt?

Når man spiser så lite, får man en metthetsfølelse av noen få biter.

For meg er det litt skremmende.

Det lokkes med at fastedietter er livsforlengende, det gir meg også et spørsmål om hvor mange vil ta det for langt?

Og hvor mange vil gjøre det som ikke burde gjort det?

 

Jeg tenker på alderdom og helse.

Jeg tenker på hjernen vår.

Jeg tenker på alle de eldre som spiser som en mus.

Jeg tenker at man er så opptatt av kroppsvekt.

Å ha noen kg for mye, er nesten dommedag.

Jeg har ikke tro på at løsningen er å spise veldig lite og veldig magert.

Jeg tror vi trenger et kosthold som er variert, med nok mat.

Vi trenger fiber, fett, vitaminer, mineraler, jod, jevne måltider, alle farger og teksturer.

Og jo eldre vi blir, jo viktigere blir dette, for å holde alle funksjoner i kroppen i gang.

Hvor mye fokus er det på å spise nok?

 

Når jeg er i Karibien,  ser vi alle disse flotte damene.

Stor rumpe, stor barm og mage og de kler seg i tettsittende klær.

Nå vet ikke jeg hvilken livstilssykdommer de har der.

Men det gleder meg å se at de gjemmer ikke kroppen sin, slik vi ofte gjør her når vi har noen kg for mye.

Og vi går rundt og skjemmes og vil gjemme oss.

Hva gjør det med psyken vår?

 

En ting til tenker jeg på når jeg ser disse oppskriftene.

Jeg er tjukk ja, men du verden hvor flink jeg er med kostholdet.

Jeg spiser lite sukker til hverdags, kun i ferier og litt i helgene.

Sjelden brus og juice, hverken med sukker eller kunstig søtning.

Min tidligere stoffskiftelege sa at kunstig søtning trigget også insulin, så det skulle jeg ligge unna.

Og ordet kunstig, har en ubehagelig klang i kroppen min.

Jeg lager mat fra bunnen av og jeg baker brød.

Når jeg av og til kjøper brød og kjenner at du kan trykke dem sammen som en seig svamp, da tenker jeg, nei takk.

Dette vil jeg ikke ha i mage og tarm.

Jeg kommer heller ikke til å slutte å spise smør og olje og fett fra dyr, for jeg tror kroppen trenger det.

Jeg står heller over ferdigmat og snacks til hverdags.

Og jeg spiser ikke lettprodukter, der fettet er byttet inn i stivelse, som igjen er karbohydrater.

 

Ja, vi hører så mye i dag om hva vi bør gjøre og ikke gjøre.

Jeg tviholder på min matfilosofi.

Jeg skal prøve denne dietten noen ganger i løpet av året, for å se om det kickstarter kroppen, slik de påstår.

Jeg gjør det, fordi det er mat, god og variert mat, ikke kjemikaler.

Det er helt vanlige ingredienser som jeg bruker til daglig.

Det var hva jeg tenker, her jeg nå skal lage måltid 2, lunsj

I dag

 

Frokost i går skulle jeg surre epler og lage havregrøt. Jeg puttet alt i airfryer.

Havregryn, epler, kokosolje, honning, kanel. Mengder kan jeg ikke oppgi, da det er en kjøpt diett, men bestiller man boka, står det der. Den ble utgitt nå i januar. Jeg har kjøpt den, dette er ikke et Leseeksemplar, derfor ikke reklame.

 

 

Lunsj. Nydelig salat. Det rare er at alt smaker himmelsk. Slik som kombinasjonen kål. Mandarin, pistasjenøtter, sennep, olje, salt. Skulle være koriander. Det liker jeg ikke så godt så jeg brukte persille.

 

 

 

Middag. Suppe med hermetisk tomat. Kikerter, løk, paprika, hvitløk, nydelig.

 

Kveldsmaten glemte jeg å ta bilder av. Det var blomkål, cashewnøtter og oliven. En merkelig kombinasjon men veldig godt.