Ja, det er kanskje ikke alltid slik det høres ut, her i huset.

Du verden det er vakkert her.

Ingen tvil om det.

Om en måneds tid, kommer solen tilbake.

Ja, den er jo her nå også, men bak fjellene.

Treneren var på jobb i dag.

Han måtte på butikken og kjøpe klementiner og ville jeg skulle bli med.

Jeg hadde jo mest lyst til å bli sittende i stolen min.

Men når jeg fikk et par timer på å la morgennegativiteten min, renne ut av meg, ble jeg med.

Når jeg våkner om morgenen, er jeg nemlig utrolig tiltaksløs.

I natt sov vi i tillegg dårlig begge to.

Men jeg vet jo at han har rett.

En tur ut i dagslyset gjør godt, selv om det er bare å sitte i bilen til butikken og handle litt mat.

Det var høy flo i dag, masse vann.

Nå er bi hjemme og jeg har funnet frem boken min igjen.

Kroppen er sliten i dag, så her blir det ikke noe stress.

 

Vi møtte en god venn på butikken.

Hun lo av  innlegget mitt fra i går.

Fillern, jeg er avslørt

Hun vet jo at virkeligheten ikke er helt slik jeg beskriver den.

Litt humor i hverdagen hører med.

Stakkars gubben, jeg tror ikke han har det riktig så ille, som jeg får det til å høres ut.

Eller? Er det verre kanskje?

 

Vel, litt mat ble med hjem.

Jeg liker å ha fulle skap, så jeg ikke er nødt ut, hvis jeg ikke vil.

I morgen håper jeg å lure meg unna, men må en tur til, i helga, før tjeneren stikker av.

Jeg skal jo ha en fem dagers diett, når jeg blir alene igjen over helga.

Da må jeg handle det som trengs til den, masse frukt og grønnsaker.

Og helst handle nok så jeg har til 14 dager.

Da kan jeg krype inn i hiet mitt og være der.

Neste friuke når gubben er hjemme, ja da er det enda lysere.

Og så er det å vente på når jeg kan få krype ut på balkongen igjen.

Gud bedre, hvor jeg gleder meg.

I dag

6 kommentarer

Siste innlegg