Klokken er 5.00 på morgenen.

 

Da er jeg  på vei ut i eventyret igjen.

Ofte spør jeg meg hva drivkraften min er.

Hvorfor i all verden holder jeg på slik.

Jeg vet ikke.

Jeg bare gjør det som føles riktig.

Denne uken har jeg ikke vært reisesyk, ikke før jeg la meg i går kveld.

Egentlig ikke mye da heller, men nok til at jeg ikke fikk sove.

Måtte opp klokka 4 for å ta 5.30 ferge, fly 7.00.

Men jeg kom meg avsted og da var det verste gjort.

Alt gikk som bestilt.

Koffertene våre kom i første ladning bagasje.

 

På Gardermoen fant vi ikke Ryanair innsjekk.

jeg visste fra tidligere at automat nok ikke var tilgjengelig.

Vi skjønte vi var for tidlig ute.

Da ble det kaffe og frokost,  før vi følte for å sjekke opp om det var kommet noe mer oppslag.

Nei, ikke noe, bare kø for Norse på 5, dit vi skulle i følge tavlen.

“Tilfeldigvis” dukker det opp en mann som ser ut til å jobbe på flyplassen.

Jeg spør etter Ryanair.

ikke kommet opp enda sier han. Er det her sier jeg, ja er ikke bestemt sier han, 4 eller 5.

Da går vi på toalettet og passerer 4. Det blir sikkert her, sier jeg.

Det er så mye folk på 5.

Og der står det et Ryanair skilt.

Og kompisen vår dukker opp igjen.

Blir det her sier jeg.

Ja sier han og der står vi, helt alene.

Alle andre tror jo det er 5, til det blir byttet på tavla.

Selvfølgelig sa vi og lo, alt legger seg til rette for oss.

Stappfullt fly og vi kommer først til innsjekk.

Svisj svisj, så var vi gjennom sikkerhetskontrollen og kan senke skuldrene.

 

Der møtte jeg min gode venninne Bodil, som heller ville på bridgetur til Kroatia istedenfor å være med meg.

 

Alt er i rute, vi er friske og velkommen til skolen.

Jeg har foreløpig felt tårer av glede bare fem ganger.

Jeg blir så rørt over hvor heldig jeg er, men har også prestasjonsangst.

Huttetu for et program.

Jeg skal fortelle hver dag hva vi gjør.

 

De som kjenner meg på Arthur Findlay, vet at her finner de meg i alle pauser.

 

Jeg har alltid bodd i annekset og gikk gjennom parken.

Nå har jeg for første gang rom på selve skolen.

Deilig å ha rommet så nært, så jeg kan finne stillhet, men kommer til å savne turen gjennom parken.

Spørs om jeg må ha en spasertur i parken etter frokost.

 

 

Da har vi fylt ut skjema for å se hvilken gruppe vi havner i.

Hver morgen er det meditasjon, så forelesning, deretter gruppearbeid og så kan vi velge mellom to workshop.

Ved bordet vårt i spisesalen, sitter en dansk, en svensk, en engelsk og to norske. Fin gjeng.

Man finner et bord første dagen og der sitter vi hele uken.

I dag var det masse å velge fra, varm og kald buffet og tiramisu til dessert.

15 minutters stillhet før siste økt.

Siste timen var det meditasjon og rolig musikk og det er ikke helt det rette for noen som er slitne og holder på å sovne.

Så skulle vi skrive noen ord på et kort, inspirert av ordene som stod på kortet.

Dette kortet skulle vi så gi til en annen og snakke om ordene.

Vel, jeg var så trøtt og det å skrive for hånd er umulig for meg akkurat nå, så jeg gjorde det ikke.

Noen ganger når man er for sliten, må man bestemme seg for å hvile.

Nå blir det litt sløving het på iPaden og så snnnnorkkk, helt til 07.50.

Nå er jeg i gang.

Det er godt å være her igjen.

I dag