Det er ikke bare en rett vei

Det jeg liker ved de lærerne jeg har hatt på Arthur Finlay er at de stort sett er åpne for at hver enkelt må finne sin vei, det som er riktig for dem.

Du må finne din vei, hva du tror på.

Sist jeg var her, fikk jeg høre at transe under fjernhealing ikke gikk an.

Dette trodde jeg var bare tull, i og med at det er åndeverden som healer, ikke oss.

og åndeverden trenger ikke at vi er i samme rom.

Læreren i gruppa vår sier nå det samme.

Samme rom eller fjern, går akkurat på det samme.

Det er intensjon om healing og den når frem uansett, både vanlig healing og fjernhealing.

 

For meg dukker det må opp en tanke at det er egentlig det samme hva jeg gjør, i og med at det ikke er jeg som healer uansett. Forskjellen er bare hvor mye vi blander oss inn. Ber vi åndeverden hjelpe oss å heale, skjer det nok uansett. Vanlig spirituell healing er vår egen overføring av energier og jeg tenker det må være mindre kraft i det. Bare noen tanker som falt ned. Healing går på ulike frekvenser og når jeg healer, stiller jeg meg til disposisjon og sier de tar meg ned på den frekvensen de har behov for. Men det er ikke fasit.

 

Hver tanke vi sender ut skaper. Hvis dere ser på foræderen på tv, ser dere hvor lettpåvirkelige vi er. Hvor lett vi gjør oss selv skråsikker på noe, hvis vi bare begynner å tenke tanken. Slik er det i det spirituelle også. Det er ikke lenge siden de fleste trodde at healing var en gave kun til enkelte. Nå er det vel de fleste som tror det er noe alle mennesker kan utvikle. Men dette var ikke i foredraget i dag, kun mine tanker.

 

Hver tanke skaper var en del av temaet i dag.

Hvis vi tenker vi må være på er bestemt sted, for å heale, så skaper vi et behov

Uansett hva vi tenker vi må ha som en forutsetning, skaper et behov om nettopp det.

Det gjelder hele tiden å bare være, bare følge hjertet.

 

Hvorfor gjør du det du gjør, hva er drivkraften din ?

Det var også noe vi skulle tenke på. Strever du etter å bli sett, være flink?

For egen del, må jeg nok innrømme at jeg har et snev av det. Jeg har lyst til å være flink.

Da er det lett å prøve for hardt og det stopper opp.

Er du ute etter å bli kjent stjerne, da har du nok feil motivasjon for å starte denne reisen.

 

 

Mediumskap  er å finne ut hvem en er og frigjøre seg fra alle slike behov om å være flink og bare være den en er. Følge hjertet og bare være.

Om det er enkelt. Nei, stadig oppdager vi nye ting, slik som under healingen vi hadde senere. Der fikk jeg beskjed om å leke mer, ikke være så opptatt av alvor og at alt må være så riktig og ja, jeg er altfor pirkete sånn. Opptatt av at alt skal være så riktig. Samtidig er jeg blitt flinkere, ved hjelp av symbolbilder jeg lager, som slett ikke er noe perfekt og ved å bruke livesending. Men jeg har fortsatt et stykke igjen.

I gruppen hadde vi først transehealing, to og to, deretter transetale. Da lar vi åndeverden tale gjennom oss.

Når vi skal i transe er det enkelte ting som må på plass.

Det fysiske. Vi må sitte godt, ikke kjenne på hvor vi har vondt, osv, men slappe helt av. Koble ut den fysiske kroppen. 

Følelser må slås av. Det vi føler, må vi bare sende videre.

Vi må ikke spørre oss selv om alt vi kjenner på, henge oss opp i det, men bare la det gå.

 

Det Psykiske kan nok være verste bøygen. Jeg tror ikke på meg selv tankene, samme med hvis du er for selvgod og brautende. Man skal være helt nøytral.

I flere av talene kom budskapet om at vi må ikke prøve så hardt, heller fokusere mer på å slappe av. Når vi strever, slipper de ikke gjennom.

Ofte hører man de første ordene men det er en kamp å få til å si de fysisk. De kommer ikke av seg selv, ihvertfall ikke i startfasen.

Det er forskjell i energiene om åndeverden taler enn når våre nære og kjære taler. Det er transekommunikasjon. Dette må en øve på, er ikke noe annen måte å oppnå det på.

Når man har inspirert tale, er vi ikke i transe. Da blir ordene gitt oss litt lettere, for vi snakker dem selv. Vanskelig å forklare for både ved transetale, transekommunikasjon og inspirert tale, må vi fysisk si ordene. Jeg personlig synes det er lettest å skille de med hvor lett ordene blir gitt meg og hvor sterke energiene er.

 

 

Veldig viktig at man i grupper passer sammen, så man ikke motarbeider hverandre.

Når man skal gjøre en øvelse, må man sette en intensjon, fortelle åndeverden hva man vil jobbe med

Er man i en gruppe og mange har liten tro på at man får til, smitter dette over på hele gruppen og det er lettere at man stagnerer.

Under workshop jobbet vi i grupper der en først hadde inspirert tale. Når denne var ferdig, tok nestemann over og gjorde transetale.

 

Programmet ble litt omrokkert i dag, så foredraget vi skulle ha med Eileen, ble byttet til Andrew.

 

Jeg valgte fra inspirasjon til transe og der var da vi fikk øve på forskjellen på inspirert og transe.

Kveldens siste er transe-demonstrasjon og vi kan lene oss tilbake og bare bivåne. Det er deilig for man blir ganske så matt av å vasse i de sterke energiene hele dagen. 
Demonstrasjonen var fantastisk. Eileen, lærer, tok ned tre ulike personer og personligheter. Vanskelig å forklare, men de var helt forskjellige, to menn og en kvinne. Fint var det å oppleve at mye av det de sa, resonnerte med det vi fikk i talene våre før i dag.

Nok en fantastisk dag er over, nok en barrunde som droppes for stillheten på rommet er mer attraktivt.

Det er ikke så mye jeg kan vise til i bloggen på dette kurset, i forhold til når det var kunst, men nyt bildene og kanskje går du et lite innblikk i hva vi holder på med.

Jeg legger ved et klipp av en annen dyktig transemedium fra Arthur Findlay. Denne så jeg live. Selv om dette er en annen lærer, ser dere likevel hvordan dette foregår