Siste kveld for denne gang.

Er det lov å si takk og lov.

Det er så herlig å være  her, helt fantastisk

Men hva er vel  bedre enn å komme hjem.

Heldigvis må en si.

 

 

I dag har vi eksperimentert med både foto og lyd.

Litt suksess i noen grupper, ikke noe i vår.

Men vi skal hjem og øve.

Bruke lydopptak og se hva vi kan fange opp.

Øve på å ta ned ord.

Heldigvis har jeg noen å øve sammen med

 

 

I gruppen hadde vi mest healing i dag

slik er det ofte siste dag.

Vi er sliten av å øve og det er godt å bare ta imot og å gi også.

Kofferten er pakket.

Bilder tas men de kan ikke deles her og ikke er det vel av så stor interesse for andre enn vi som har vært her.

Vi har vært en nydelig gruppe, rolig og hjelpsom.

Ikke noen egoer som presser seg frem og god atmosfære i rommet.

Takk til dansken, svensken, den engelske og norske, jeg var så heldig å få dele bord med. Du verden hvor mye latter vi har hatt sammen. Herlig ❤️

Morsomt var det at jeg fikk ord når jeg kom,  om å slutte å ta alt så seriøst og leke mer og tror dere ikke at jeg fikk de ordene av en annen nå de siste minuttene.

 

 

 

Å ja, jeg glemte øvelsen der vi skulle trekke kort og så prate inspirert og så gå litt dypere.

Denne type oppgaver er lett for meg for jeg gjør det jo stort sett hver dag i blogg og Lillasjelord.

Jeg lar bare ordene komme.

Kortet mitt var fokus.

 

 

Jeg startet med å nevne første sangen som ble spilt, lærer spilte 3 sanger. Jeg sa at den første sangen fikk meg til å miste fokus og bli irritert. Den neste fikk meg til å grine av salighet før hun igjen satte på en som stresser meg.
Skal vi holde fokus må vi rydde bort stresselementer. Det kan være venner vi må si adjø til i perioder, kanskje vi må si nei til andre og ja til oss selv og for ikke å snakke om ha fokus på vår indre stemme.
Stemmen fra hjertet. Den gode stemmen. Den som sier vi skal ta kontakt med en venn, gå på besøk, gå på en konsert, for min del poste et bilde eller noen ord. Lærer vi oss å følge den stemmen får vi mange fine opplevelser og den leder oss videre i vår utvikling som menneske.

Jeg sa vel noe ditt og datt mer men det husker jeg ikke. Det var noe med å sende ut gode tanker fra hjertet for da får vi det tilbake og de tankene når andre, enten de blir plukket opp i India eller Australia. At vi derfor må kun sende ut de gode, ja ikke det at jeg klarer det alltid, men jeg prøver. At vi må  være glad i oss selv og sende ut det også, for i det vi trekker ned oss selv og sender de tankene ut, vil noen andre sårbare plukke de opp.

Send ut godhet og kjærlighet og få det i retur som et ekko.

Med de ordene ønsker Lillasjel alle godnatt fra rom  218 Arthur Findlay college for denne gang.