Jeg er så heldig å få kokebøker for å skrive omtaler. Da prøver jeg å være så grundig som jeg kan. Først ser jeg gjennom hele boken og tenker ut oppskrifter jeg vil prøve. Når jeg bladde gjennom denne, ble den seende sånn ut.
Jeg legger nemlig bokmerker der jeg finner de rettene jeg vil prøve. Her ble det ekstremt mange. Jeg har jo testet en del av oppskriftene i Alt asiatisk 1 og brukte den blant annet til å lære meg å lage sushi.
Ikke alt jeg lager blir fantastisk. Noen ganger går det helt skeis, men det gjør ikke noe. Jeg blir jo inspirert av bøkene og det er vel det som er meningen? Å lære å lage nye ting er gøy. Noen ganger lager jeg min egen vri også.
Jeg skal blant annet lage marinerte grillspyd, sushi med biff, rekespyd, kjøttboller, sommerruller med kylling og mye mer.
Nå ble jeg veldig sulten, men jeg får ikke lagd så mye enda. Skal prøve et par retter i helga.
Jeg må bare på butikken først, før jeg begynner.
Laksesalat med mango skal jeg lage til meg i kveld.
Sommerruller med tempurakylling på søndag eller Kylling satay med peanøttsaus. Det blir nok kylling satay, for jeg har ikke sånne risark. Det må jeg huske å kjøpe. Jeg har brukt de en gang før og da dummet jeg meg helt ut. De skal dyppes i vann noen sekunder, men istedenfor å dyppe ett og ett, la jeg alle i vann og da klistret de sag sammen. Nå har jeg lært…..tror jeg.
California Tempura Maki,sushi med scampi og crabsticks lørdagskvelden når gubben kommer hjem.
Nå ble jeg enda mer sulten.
Jeg anbefaler disse kokebøkene av hele mitt hjerte hvis du vil lage asiatisk mat. Det står mye om ingredienser der og jeg liker at det er bilde av mange av sausene og ingrediensene, for da er de lettere å finne på butikkene. Ikke alt har de på Rema, men jeg har kjøpt mye der, så en god del har de. Og har du en dagligvare med enda større utvalg, finner du sikkert det meste. Jeg skriver liste hvis jeg skal til et sted der de har Asiabutikk og da får jeg plukket med meg det jeg mangler.
Blogger kommer etterhvert som jeg tester.
Fra omslaget: Elisabeth Le ga i 2021 ut den bestselgende kokeboken Alt asiatisk. Nå deler hun helt nye oppskrifter og enda flere hemmeligheter fra det sørøst-asiatiske kjøkkenet, og lærer deg teknikkene du trenger for å kunne lage rettene selv.
Boken inneholder kjente og klassiske retter som Pekingsuppe, stekte nudler og vårruller. Et stort salatkapittel gjør det lett å bruke boken til hverdags, og forfatteren gir for første gang menyforslag til større middager med asiatisk mat.
Du får en god innføring i grunn-ingrediensene i asiatisk mat, slik at du kan handle inn råvarer og bli kjent med asiatiske sauser, tørrvarer, grønnsaker og krydder. Ingrediensene er tilpasset utvalget i norske butikker.
Hun heter Tove og gir deg supergod service. Hun veileder deg og sender deg all informasjon du har bruk for. Hun bestilte hotell for oss.
Første dag er en dag i sjøen. Deilig å lande etter en lang reise.
Første havn er Puerto Plata,Dominikanske republikk.
Allerede skal vi på vår første utflukt. Det blir bare to utflukter denne gang.
Jeg ser mange allerede er utsolgt. Dette er jo også annerledes enn før i “gamle dager”. Da visste vi ikke hvilke utflukter vi kunne velge blant før vi kom ombord. Nå shopper vi fra hjemme. Jeg har bladd gjennom alle og kjent på magefølelsen og det er ikke flere jeg kjenner jeg vil ha akkurat nå. Vi hadde gavekort inkl, på ca 2500 hver tur, så jeg har noe tilgode på den siste firedagers turen, men de kan jeg bruke ombor. Kanskje er det noe på Apple-butikken eller kanskje noe flytende, sterkt noe, som frister, det får vi se. Vi skal jo på sushi blant annet, det er ikke inklusiv, men betales utenom.
Dag 4 skal vi til San Juan, Puerto Rico
Det ser ut til at det er en flott by å vandre litt rundt i, sitte på kafe og nyte livet.
Dag 5. St. Croix
Her skal vi på tur igjen, nå skal vi på romsmaking. 3,5 time, er en fin tur, en dyr tur ser jeg. Bra vi fikk lommepenger. Man må følge med på kampanjene. Vi vil ha en kampanje med wifi, drikkepakke og helst litt lommepenger, men de to første er viktigst. Drikke er utrolig dyrt ombord, gjerne 15 dollar for en drink hvis du ikke har pakke. Det er Miami priser. Skal man kjøpe drikkepakke er det også kostbart, så følg med på kampanjer.
Det lønner seg å booke utflukter tidlig for da er de billigst.
Dag 6. St. Johns, Antigua
Her har vi vært før på busstur. Når vi har vært på tur, har jeg som regel vært så sliten at vi har gått rett tilbake på skipet. Nå skal vi derfor rusle en tur i byen her.
Her har vi også vært og her hadde vi en av de fineste utfluktene jeg har vært på. Togtur med åpne vogner. Helt fantastisk. Dette var tog de brukte til å frakte sukkerroer til sukker plantasjene.
Jeg gleder meg til å gå i land her på Basseterre igjen.
I noen av disse havnene har de bygget opp små byer ved havna, med masse butikker. Veldig mange lever jo av turistbesøk her. Flere sa til oss at de var så takknemlig for alle som kom på besøk. Dette var før coronaen. Tenk hvordan de har hatt det nå når alle cruiseskipene lå i ro. Ikke noe arbeid, ikke inntekt. Enda godt vi kan reise igjen.
Dag 8: Philipsburg St. Maarten
Her ser det jo også fint ut.
Dag 9 og 10 er vi i sjøen, før vi kommer tilbake til Miami.
Siden det er langt å reise, ønsket vi oss 2 uker. Dette var ikke noe alternativ, derfor booket vi 10+4 dager
Se nederst på dette bildet. Der ser dere neste tur som foreløbig er planlag. 450 dager til, wow, blir en stund på vente. 22 dager, New Zealand og Australia.
Men så langt har vi ikke kommet.
Nå blir vi med en liten runde til med celebrity Silhouette, samme skip som vi var på i 2019.
Vi liker oss godt på den størrelse skip, ca 3000 passasjerer. Vi har enda ikke prøvd de kjempestore, ofte er de mye dyrere, men vi får se etterhvert.
Dag 1 fra Miami
Dag 2 i sjøen
Dag 3 Key West. Der har vi vært på dagsbesøk, fra Miami med bil. Det var så langt at vi bare så vidt nådde å spise i Key West og spasere en tur og så måtte vi hjem igjen
Dette er siste dag og det ser fantastisk ut, Jeg ser over utflukter på nytt og tenker at vi burde kanskje sett oss litt rundt, men så er det noe inni meg, som sier, ikke nå, kjære deg.
Den stemmen er ofte ganske klok, så da tar vi det med ro den siste dagen og hvis vi ønsker det, kan vi jo slenge oss med på en tur likevel.
Vi får en dag på flyplassen før vi vender snuten hjem igjen.
Vi hadde håpet å få fly med Norse men rccl hadde ikke avtale med de enda, så da er Lufthansa som har ansvaret for oss denne gang, i samarbeid med Swiss air og United airlines.
Neste uke må jeg pakke, for vi skal litt hit og dit, før vi drar til Miami, Halden blant annet.
Det kan også hende jeg har en ekslusiv lunsjdate i Oslo, den 1.11, venter på bekreftelse.
Jeg gleder meg veldig til ny tur med treneren.
Han er helt alene om treningsopplegget denne gangen, ikke noen hjelpere med på turen.
Denne var jeg spent på, da mine forfedre kom til Finnmark, samme vei. Dette er en roman jeg syntes var utrolig bra. Man får virkelig et innblikk i hvordan de levde på den tiden. Overtro, healing, fattigdom, trusler, kjærlighet, sorg, ja her er det alt. Det er beskrevet på en måte som gjør at du ser det for deg. Det føles nesten som om fortellingen er gitt til forfatteren, som om hun har plukket den ned fra Brita Caisa Seipajærvi. Det er på et vis litt annerledes skrevet, for det er ikke lange, malende beskrivelser, men mer korte setninger, og korte kapitler, likevel går de rett inn i sjela mi og gir meg bilder av hvordan det måtte være. Gurimalla, hvor jeg håper at dette blir til film.
Arvola skriver om sine forfedre og det virker svært troverdig det hun forteller om. Hun baserer også historien på virkelige hendelser. Jeg blir glad inni meg når jeg leser at dette er første boken i en trilogi. Jeg kan nesten ikke vente på den neste.
Anbefales alle som liker historiske romaner. Jeg strør gjerne om meg med godord. Takk Ingeborg Arvola. Her traff du meg midt i hjerterota.
Fra omslaget:Kniven i ildener en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
På sengekanten:
Tove Braaten, Jul for nybegynnere
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Da blir det en julebok til, men etter det må jeg ha litt variasjon, så da blir det nok Dronningland, litt kriminelt, før neste julebok.
Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..
Leser på dagtid:
Eva Fretheim, Dronningland
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Enda en ny krimforfattere. Det blir noen krim denne måneden og det er fint, for i det siste har jeg lest lite krim
Fra omslaget:En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.
Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.
Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?
Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.
Med Dronningland har Eva Fretheim skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et elegant, fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte.
Jørgen har gården fremme i bildet, jeg bor til høyre ved fjordmunningen der borte.
Tutta forbereder seg på vinter. Hun er mer inne hun. Hun savner matfar hun også. Han hørtes så stolt ut her om dagen når han fortalte at hun hadde gått og lagt seg på rommet sitt selv. Hun bruker nemlig å mjaue og så må vi følge henne.
Dette var bare usedvanlig fornøyelig, tankevekkende og treffende. Alle som har familie, vil garantert kjenne seg igjen. Vi vil så gjerne at alt skal være så forbannet perfekt. Vi vil vise oss frem fra vår beste side og vi vil tro at livet smiler til oss på alle vis. Vi vil få barn som er bare snille og søte og julen er en vidunderlig tid. Men alle oss som har levd en stund vet at slik er det ikke. Jeg felte til og med en liten rørt tåre på slutten.
Jeg digger denne juleboken og jeg digger at det nå er så mange norske forfattere som skriver julebøker, med våre norske juletradisjoner. Jeg snakket med en venn forleden at jeg sjelden får julefølelse når jeg leser julebøker, men her fikk jeg det. Både av det vi er glad i og det som går skeis. Både gleden og kosen, men også kaoset og stresset. Gratulerer Kristine S. Henningsen, dette var en terningkast 6 fra meg. Jeg gir sjelden terningkast, kun når jeg ikke har noe jeg ville endret på.
Dette er en bok om familielivet, ikke en kjærlighetsroman med masse romantikk og hjerte og smerte, jo det siste er det nok, men ikke en slik kliss klass romantikkbok.
Sitat:
Kanskje er det slik, tenkte hun, at jo mer uvær det er innvendig, desto finere må innpakningen være.
Fra omslaget:Gro Wick-Larsen er lei det meste førtiårene har å by på. Den framtidsløse salgsjobben i Sult Media. Gubben som har satt seg til foran TV-en. Tvillingsønnene Roald og Fridtjof – oppkalt etter de store oppdagerne – som ikke ser ut til å oppdage stort annet enn dataskjermen. Nå nærmer julen seg. Denne gangen skal de feire med svigerforeldrene på familiehytta «Kosebu». Gro gruer seg, men bestemmer seg for å gi det et siste, trassig forsøk: I år skal de ha en skikkelig Fanny og Alexander-jul! Hindringene står i kø under juledagene, med den belærende svigermoren, søsteren som er nyseparert og tvillingene som bare maser om dårlig dekning. Men så skjer det noe som ingen hadde regnet med, og som snur det meste på hodet. Et siste trassig forsøk er en julefarse med dypere undertoner – mer «feelreal» enn feelgood. En trøst for alle som har høye skuldre og enda høyere forventninger!
Kristine Storli Henningsen (f. 1974) kjent for de fleste som Antisupermamma, er endelig klar med juleromanen Et siste, trassig forsøk. Kristine er født og oppvokst i Oslo og bor i Drammen med mann og tre barn. Hun er utdannet innen journalistikk og markedsføring, og jobber som forfatter, rektor på Forfatterskolen og forlegger for Papermoon Publishing. Hun har skrevet for aviser og magasiner, vært blogger og spaltist, jobbet i radio og med podkast, og skrevet bøker i flere sjangre for ulike forlag. I 2013 startet hun Forfatterskolen, som har stor suksess med digitale skrivekurs og webinarer.
Nå leser jeg:
Ingeborg Arvola, Kniven i ilden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne er jeg spent på da mine forfedre kom til Finnmark, samme vei.
Fra omslaget:Kniven i ildener en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Jo, noe jeg ikke tenkte på, nemlig at det dukker opp den ene juleboken etter den andre.
Frekt og freidig legger de seg på bordet foran meg.
De gidder ikke løfte blikket og se stabelen foran meg en gang.
De bare vrikker og vrir seg og finner plass på et allerede overfylt bord.
Stakkars Dronningland, som jeg egentlig skulle lese, blir skubbet så langt til siden, at den nesten faller utenfor.
Kniven i ilden, derimot er ingen julebok.
Den har vært med meg til England, for jeg fikk den uinnbundet, heldig for den, for nå er den lest.
Den kommer jeg til å anbefale varmt i omtalen, digget den.
Men julebøkene får gå foran, for skriver man omtaler, vil man jo inspirere til lesing av aktuelle bøker.
Å omtale julebøker i januar, er ikke det samme.
Dessuten føles det nesten som julaften.
Nye bøker er som å åpne gaver du ikke aner hva de inneholder.
Igjen er det hjemmefrokost.
I England var det ikke det jeg vil kalle brødskiver.
Lys eller mørk toast, egg, bacon, bønner, potet.
Jeg liker best salt mat, ikke for mye søtt eller kornblandinger eller grøt.
Nå har jeg dynget på slik jeg liker det.
Hjemmebakt brød, hummersticks, rogn, seilaks, fermentert tomat, pesto(trodde jeg hadde skinke, men det hadde jeg ikke, så jeg la på seilaks og aner ikke om det passer, mango, salat, persille, majones. Te med ingefær, sitronmelisse, kanel, gurkemeie, damenes urter( http://Www.danas.no )og melk.
Det er mange næringsstoffer på en gang det.
Det er best jeg er sunn nå, før jeg igjen skal ut og farte.
I dag skal jeg ikke gjøre stort.
Kanskje sjekke inn på Celebrity Silhouette og skrive ut billetter.
Bestille parkering på Dalen må jeg huske, men det er vel ikke så stor pågang i november.
Jeg har ikke lov å se tv, sier sjefen.
Det suger nemlig lesetid.
Havner jeg foran TV-en, ja da blir jeg sittende der og det går ikke.
Vaskemaskinen er satt på, pus har vært ute og kommet inn igjen, kaldt sier hun.
Det er bokhøst, vi snakker nye julebøker. Ja, jeg har en stabel bøker linet opp for lesing, men noen får komme først, deriblant er julebøkene.
Dessuten elsket jeg den første boken om Vilma som kom i 2020, Tre menn til Vilma og har gledet meg til å lese hvordan det går med henne. Nå møtte hun så vidt Robert i den første boken og nå får hun smake litt på forelskelsen, noe som er nytt for henne. Med det kommer følelsene hoppende, men også mange tanker. Er nå Robert helt til å stole på og hvem er egentlig Rune? Vilma blir veldig frustrert over alt dette nye og varer julen helt til påske skal tro?
Du verden hvor glad jeg er i Vilma. Jeg anbefaler å lese Tre menn til Vilma først. Har du ikke lest den, har du mye hyggelig og også rasende morsomt i vente. Jeg storkoste meg i selskap med Vilma Veierød, Robert, Rune og Amdi. Nesten litt vemodig å forlate dem. Jeg er spent på om det kommer en tredje bok for nå blir det jo enda mer spennende å være Vilma.
Sitat:
Fra omslaget:
Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.
Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?
Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.
Nå leser jeg:
Ingeborg Arvola, Kniven i ilden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne er jeg spent på da mine forfedre kom til Finnmark, samme vei.
Fra omslaget:Kniven i ildener en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Det var visst en som hadde savnet fruens middager.
I morgen stikker han av igjen.
Vel, klokken er bare 13.00 men allerede er han borte for å hjelpe med noe.
Og jeg hørte vel ett eller annet om en båt som skal på land i ettermiddag så det er best jeg får middagen ferdig så vi kan spise mellom oppgavene.
Selv har jeg en dag foran tv, måtte oppdatere meg om hva Jørgen valgte i Jakten på kjærligheten.
Han bor jo like borti gata her.
Så nå daler jeg ned her litt.
Det er her hjertet mitt er.
Men…..
For meg er det å følge min indre stemme, blitt det viktigste jeg gjør.
Noen minner har jeg med meg.
En kopp til teen min. Jeg har fra før en gul. Hver gang jeg drikker av den minner det meg om Arthur Findlay. Dette er egentlig ikke min grønnfarge, men noen ganger vet man ikke helt hva man trenger, så kanskje er dette en energi jeg har behov for.
Noen steiner ble det også. Den lille piken inni meg liker fortsatt å samle på fine ting. Det er en fin øvelse å gå blant utvalget av steiner og krystaller og se hvem du blir dratt mot.
Og så er jeg tilbake til bøkene mine.
Selv om leseplanene de siste månedene har gått litt skeis. Det ble jo ikke lest noe denne uken og i postkassa dukker det opp nyheter som presser seg foran de andre, slik som Din Vilma. Jeg er nemlig svært glad i Vilma.
Denne lå og ventet på meg når jeg kom hjem.
Som dere ser, legger den seg til rette på toppen.
Det er da jeg må ta på meg den litt strenge stemmen.
Jeg sier: Ja jeg er glad for å se deg og du skal bli lest snart, men de to under deg, er allerede halvlest, og jeg liker begge godt, derfor skal jeg lese de ut først, men går det etter plan, kan jeg åpne deg i morgen.
Så nå blir det meg og bøkene nesten 14 dager, med et lite besøk av gubben neste helg.
Etter det, har vi litt over tre uker, på tur.
Fikk en litt spennende invitasjon nå før helga som gjør at vi kanskje må kjøre til storbyen en dag tidligere.
