ARTHUR FINDLAY, EKSPERIMENTELL TRANSE. DAG 6

 

I dag har jeg ikke skrevet et eneste stikkord.

Dagen startet med transedemonstrasjon der Eileen i transe, svarte på spørsmål.

Etter det husker jeg nesten ikke hva vi har gjort.

 

I gruppen skulle vi skrive ord, først til oss selv og så til verden generelt.

Ja, da hadde jeg skrevet noe likevel i dag og allerede glemt det.

Er det ikke slik livet er. Jo, tiden er flyktig og det som er viktig i ene øyeblikket er glemt i det neste.

 

Men ordene var sånn:

 

Alt handler om å være denne ene brikken i puslespillet. Vi trenger alle brikkene, små og store. Derfor er alle like viktige. Husk det når du føler deg liten og ubetydelig og ensom. Du er her fordi du hører til, selv om du ikke finner de brikkene som passer inntil din akkurat nå. Vær klar over at ditt lille lys kan lyse opp for de du møter på din vei, et lite lys i mørket, jager mørket bort. Hvis alle sendte ut lys og kjærlighet fremfor frykt, da ville det bre seg som ringer i vann. Mørke energier som ligger rundt jorden vil lette, bevisstheten øker og i det bevisstheten øker, øker også kjærligheten, dette fordi Da vil energiene svinge på en høyere frekvens. Dette er så lett, men likevel så vanskelig. Men hver en sjel som er villig til å ta på seg denne oppgaven, gjør livet lettere for sine medmennesker. Og hver en kjærlighetsdråpe i det store menneskehavet vil bre seg. Derfor er alle like viktige. Se for deg at du skrur opp flammen inni deg så du lyser enda mer.

 

Så kan jeg legge til nå.

Når du så har skrudd opp flammen din, tillatt deg å være enda mer deg, ta på deg et smil i tillegg. Smil til deg selv i speilet, smil til de du møter, smil til de du ikke liker og de du liker,  smil til naturen, til katten og hunden og småfuglene som synger i treet. Legg så merke til hvordan dette påvirker deg og andre du møter.
Dette er nemlig lykkehormoner uten resept og uten andre bivirkninger enn at du gjør dagen bedre for både deg selv og dine medmennesker. Se for deg at smilet ditt når frem til hele verden, at det går i bane rund moder jord. Jeg gleder meg til å møte deg.

 

Klokken er 21.00 og fruen er igjen kommet på rommet. Jeg bare må ha litt tid for meg selv med stillhet, så baren blir mindre viktig og derfor valgt bort selv om det ville vært hyggelig. Vi får se i morgen. God natt.

Se på det store treet der i det fjerne. Det er mange slike trær. Importert fra Amerika for over 100 år siden.

 

 

2 kommentarer
    1. Så fine trær. Og – veldig interessant det du skriver om. Faktisk skrev jeg i innlegget mitt i går om noe av det samme, ikke om kontakt med åndeverden, men å møte andre mennesker uten dom. Jeg syns det hadde lit av samme substansen. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg