Jeg kunne sagt så mye mer.

I ettertid er det lett å se hva man kunne sagt og gjort.

Jeg fortalte i går om et lite oppdrag jeg fikk på flyet hjem.

I det vi skulle gå ut av flyet.

Jeg fikk et oppdrag

Vi hadde det litt travelt, for vi ikeaanalfabeter, som jeg kalte oss, hadde fått et oppdrag der også.

Og vi hadde knapt med tid for å rekke det.

Og en liten smule panikk, da vi ikke hadde peiling på hvordan vi skulle finne frem.

Heldigvis gikk vi rett på en medhjelper, som fikset det meste for oss.

Takk for god service IKEA på Ringsaker.

Men det var ikke det jeg skulle si, eller kanskje var det nettopp det.

Nemlig ha bestandig hjertet med deg i det du gjør.

Til han flykapteinen kunne jeg sagt det.

Ha hjertet med deg i alt du gjør.

Når du lukker en dør, frigir du tid og energi til å åpne nye.

Det å åpne nye dører, er utrolig herlig for kropp og sjel.

For meg, er reiser slike dører.

Man møter mennesker som berører en og varmer hjertet.

Så ikke slutt å reise, skulle jeg sagt.

Fortsett å oppdage verden.

Bruk sansene dine, spre energiene dine og gled deg over nye menneskemøter.

 

 

Nå er koffertene pakket ut.

Den første vaskemaskinen står og går.

Reisekjolen min var full av flekker.

Over hjertet mitt, var det et stort hjerte.

Kanskje vil du si det er innbilning.

Kanskje vil du si at det er bare en flekk og du ser ikke noe hjerte.

Men jeg ser og det er det som som betyr noe for meg.

For meg er det en påminnelse om at jeg må ha hjertet med meg i det jeg gjør.

Jeg har fremdeles en vei å gå der.

Det er rom for forbedring, der jeg kan legge inn litt mer godvilje.

 

Så nå er vi på plass igjen pus og jeg.

15 grader lavere temperatur, solen har gjemt seg bak skyene.

Det er hetebølge over hele Europa, sa guiden.

Da måtte jeg vise henne langtidsvarselet for Isfjorden.

Regn og regn, 10-12 grader.

Men det er dette som er hjemme.

Nå skal vi dale litt i roen her, før vi igjen pakker kofferten og drar ut på nye eventyr.

Husk dette nå.

La oss ha med oss hjertet og legge godviljen til, uansett hvor vi drar.

I dag

 

 

 

 

Vi er på vei hjem.

Endelig har vi vært på cruise igjen.

Vi har stjerner i øynene.

Det har vært helt eventyrlig.

Hver eneste dag.

Vi er svært takknemlig over å ha muligheten til å kunne gjøre disse reisene.

Sjelen danser av glede og alle sansene har fått være med i gledesdansen.

Vi har sugd inn atmosfæren via lukt, smak, syn og hørsel.

Når man drar på ferie, forandrer tiden seg, på et vis.

De første dagene er det som om tiden stopper opp.

Dagene er lange og man føler man er så langt hjemmefra og at man har vært lenge borte.

Så går det seg til, dagene går og man nyter.

Og vipps så er det over og man er på vei hjem igjen.

Da innstiller man seg på det og synes det er godt også.

Men opplevelser er ferskvare, de falmer lett.

Man må nyte mens de er der.

Jeg fikk et morsomt oppdrag i det vi var på vei ut av flyet.

Vi satt på bakerste rad og snakket litt med de kvinnelige flyvertene.

Kapteinen fløy sin siste tur før han skulle bli pensjonist, så vi hadde i oppdrag å klappe ved landing.

Og så sier hun ene impulsivt, du sier vel noen ord til han du når du går forbi han.

Jeg hadde noen sekunder i det jeg går gjennom seteradene.

Der står han med tårer i øynene, tydelig rørt.

Brannbilen hadde akkurat stått og tatt i mot han med vannfontene i det vi kom rullende og deretter dusjet de flyet.

Så da sier jeg:

Jeg har fått et oppdrag med å si takk for innsatsen på vegne av de ansatte. Husk at livet er ikke slutt om man slutter å arbeide. Da skal man nemlig fylle dagene med så mange gleder som mulig.

Det må være dagens moral for oss alle.

La oss fylle dagen vår med det som gjør oss glad.

Det må ikke være dyre reiser, det kan være et smil fra en lite barn eller utsikten over havet, en fin sang som rører deg eller latter sammen med gode venner.

Lev livet så godt du kan, mens du har det.

I dag

 

 

 

Her går dagene litt i surr.

Slik er det når man er på ferie.

Tiden stanser litt opp.

Nå seiler vi inn til siste havn, for denne gang.

Tilfreds og lykkelig over nok en gang fått reise på cruise.

Cruise nummer 20.

 

Vi har morgenkaffen på balkongen, mens vi seiler inn.

Rettere sagt, jeg har.

Gubben hadde sin på dekk klokka 6.

I Palma har vi vært flere ganger.

Palma, Mallorca, Celebrity Reflection

Independence of the seas, Palma, Mallorca, juli 2017

Anthem of the Seas, Palma, Mallorca

I katedralen har vi også vært før.

Etter 14 dager på tur, og veldig varmt, begynner vi å bli mettet på inntrykk.

Likevel vil vi rusle oss en tur.

 

Morsomt er det å følge innseilingen.

Det er er lite eventyr i seg selv.

Det er så mye som er annerledes på cruise, opp mot 2 uker på samme hotell i en eller annen by.

Her passerer vi det ene store skipet etter det andre.

Det var mange i Palma i dag.

 

Jeg elsker dette at vi er i bevegelse.

Reise fra sted til sted.

 

Med den nye flotte lugaren vi fikk, har vi jo panoramautsikt.

Nå har vi lært at lugar på styrbord side er fint, for da er vi flest ganger mot land.

Celebrity er mer for et voksent publikum. Royal Caribbean, Ncl og Msc, er rettet mer mot familier, med stort fokus på aktiviteter for barn og ungdom. På dette Msc-skipet er det rusjebaner og klatrepark.

 

 

Vi spiser frokost og gjør oss klar for land.
Alle steder der vi ikke har kunne gå i land eller det har vært langt til sentrum, har det vært gratis skyttelbuss. Før har vi måtte betale noen steder, blant annet her i Palma. Denne gangen var det gratis.

 

 

Bussen setter oss av like ved kirken. Har du vansker med å gå, kan det nok bli langt.

 

Det er en rekke små butikker og uterestauranter i skyggen, like ved kirken. Her er det godt å sitte.

 

Etter en liten stopp her, rusler vi videre. Men kjenner at det nærmer seg hjemreise. Man blir litt mer rastløs og det er varmt i dag, tror dette må være den varmeste dagen.

Jeg er ofte litt skeptisk på det elektriske anlegget rundt om i Middelhavsområdet.

 

Det er mye renovering i Palma for tiden og det trengs. Her knuses det og bæres bort, uten maske. Støvskyen stod rundt de. De har nok et annet forhold til hms her.

 

Vi rusler ned mot kirken igjen. Koselig område med salg av ulike produkter.

 

Det kryr også av veskeselgere. Disse legger produktene sine ut på et laken. De har folk som holder vakt og ser de politi, bretter de lynraskt sammen laknene sine og springer. Det er ulovlig å selge disse fake veskene i Eu og blir du tatt i å kjøpe, får du flere tusen i bot.

 

Vi har hjemlengsel. Det er også noe eget på cruise. Når man kommer tilbake på skipet, sukker man henført. Man møter folk i heisen og vi nikker gjenkjennende og sier good to be back home.

I bussen på vei tilbake, lente vi oss tilbake, lettet over å bli fraktet og ikke må organisere kjøring selv. Deter stor trafikk i de byene vi har vært og trafikk-kulturen bærer ikke preg av ro og forsiktighet. Verst var det på Liguriakysten, der veiene var smake og scooterne og motorsykler var overalt. En av de sneket borti bussen vår så de stoppet og skrev skademelding. Heldigvis bare noen striper! Ikke personskade.

Tilbake på the magic carpet, en lett bris og den beste drinken jeg har fått. Frozen mojito. Forfriskende.

 

 

 

Fra 14. dekk er utsikten fantastisk.

Nå har vi spist lunsj. Salat for gubben, indisk for meg. Jeg ville avslutte med noe jeg ikke er god til å lage selv.

Nå skal vi avkjøle oss litt på lugaren og lese litt bok.

Før vi er klar for siste middag denne gang.

Neste cruise blir med et mindre skip,  Celebrity Silhouette, i Caribbean.

Spent på om sas flyr oss hjem i morgen.

 

 

Vi forlater den fantastiske fjellbyen Eze og setter kursen mot Monaco.

Fantastisk utsikt underveis.

 

 

Oppe på klippen til venstre i bildet, ligger Monaco. Kun 2 kvadratkilometer stort. For å kunne bo her, må du kjøpe bolig og bo der i 10 år. Og hva tror du det koster.

Det må bygges i høyden og de bygger utover sjøen.

Trivelig guide denne dagen. Heldigvis en som ikke pratet på innpust og utpust hele dagen. Hun hadde glemt telefonen sin på toalettet i Eze og var svært lykkelig når hun fikk ringt dit og de hadde funnet den. Ikke verst når det er tusenvis av mennesker innom.

I Monaco har de ikke kriminalitet fortalte hun. Men hun sa også at de som satt i fengsel her, hadde det utrolig fint for de mente de måtte behandle de så bra at de ikke følte nag når de kom ut igjen. Men hvem sitter i fengsel, hvis det ikke er kriminalitet?  Ikke gatekrimininalitet kanskje? Det er heller ingen hjemløse i Monaco. Vel, det er vel heller ikke så rart når en leilighet koster mange millioner.

 

 

 

 

Vi parkerer i garasjen, 2 rulletrapper, en fullstappet heis, tar bare 30 sekunder, men ubehagelig, så en rulletrapp til og vi er oppe ved parken. Vakker park, fantastisk utsikt.

 

To travle handlegater. Vi var heldige og fant to ledige stoler og fikk slukt en pizza. Flere steder ble du avvist, hvis du ikke skulle spise, bare drikke.

 

 

Produktene som dominerer, er jo Formel 1 relatert. Vi vurderte å kjøpe noe, men det var så innmari varmt og så fullt av mennesker og hektisk og jeg var sliten, så vi orket ikke begynne å lete etter noe. Den røde jakke, på bildet over, kostet 100 euro, sikkert 12 år str, så det var uaktuelt. Capsene var nok fake så de var ikke så dyre, men til gjengjeld tåler de nok ikke vask.

Her er palasset hvor Prins Albert bor sammen med sin kone og tvillinger på 7 år.

 

 

Skal tro hva det koster med båtplass.

Wow, jeg lurte litt på hvordan denne bussen skulle komme seg gjennom der.

De har nok gjort det før.

 

Disse herrene holdt nok oversikt over alt som foregikk på plassen.

Disse to var kjærester og lite bluferdig for de hadde en parringsekvens der oppe på kanten.

 

Vi møter guiden igjen, utenfor kirken. Sist vi var her, var vi inne i kirken. Skulle gjerne vært der igjen, men får ha det tilgode.

Og er er dagens, kanskje 10 årets happening for noen i reisefølget mitt. Vi kjører på formel 1 banen. Her var guiden morsom, i det hun brummet seg opp og gjorde seg klar for start.

Tre, to , en. Kjør

Eller vi er i mål.

 

 

 

 

Med stjerner som  blinker i øynene til gubben, forlater vi Monaco for denne gang.

Slitsom og lang tur, men vi var begge enige om at det var verd det. Veldig kjekt.

 

 

Det var deilig å komme seg ombord igjen.
Etter en dusj, var vi klar for middag.

Raw on 5, med blant annet sushi, er en betalingsrestaurant , med ala carte.

Ca samme pris som på sushirestaurant i Norge. God mat. Dette er den eneste spesialrestauranten vi går på. Det er nydelig mat i de restaurantene som er inkludert.

 

Gubben prøver seg på å spise med pinner. Det blir med det ene forsøket. Vi får trene mer først.

Utsikten på sunsetdekk, er fin for avslapping etter mat.

Bygget nede ved sjøen, helt  til venstre, er der filmfestivalen i Cannes er.

 

 

Da var den dagen over. I morgen er det sjødag og avslapping.

Vi bestiller hos:

https://www.cruise-travel.no/

(ikke reklame, er ikke sponset og da trenger jeg ikke merke med reklame)

 

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Jeg lovte Sofie, fra Sandøsund,

at hun skal få være med på cruise, men det kom an på om hun kom tidsnok. Hvis ikke måtte hun vente til vi er hjemme igjen. Men Sofie kom og cruise ble det.

Og det har vært så travelt på cruise at jeg har nesten ikke sett Sofie.

Men den er lest og jeg koste meg veldig. Jeg liker godt persongalleriet og den lune humoren og varmen det er i Kjølners bøker.

Bøkene hennes er perfekte feriebøker og jeg anbefaler de varmt.

Les gjerne Juleboka først, men du er ikke nødt til det, for de er frittstående, men koselig å følge hovedpersonene.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

 

 

 

En sjarmerende bokbuss av edelt, fransk merke baner seg vei inn i Sofies liv. Linn og franskmennene elsker den, selv om Sjøstjernen er full av kunder som vil ha kaker, softis og pocketbøker. Og Agathe skal feire nitti år og sommerens høydepunkt, den store maleriauksjonen, står for døren. For var det egentlig en ekte Munch som dukket opp på Sofies loft? Tante Agathe er hjemme fra Spania med stor energi, og etter å ha ryddet opp i andres liv, maler hun forfatter Jack. Til stor glede for Sandøsunds kvinner. Sofie strir med trøblete softismaskiner, bortkomne måker, glorete hodepynt, napoleons- og kremkaker, samtidig som hun gleder seg til kveldsbad, et glass champagne og romantikk i hverdagen. For Francois er herlig, i Sandøsund opplever de kjærlighet og et nytt liv, bokbussen blir champagnebar og løfter blir avlagt på Mistelteinen hotell. Alt mens lyden av klaprende flamencosko rir Sofies liv som et mareritt.

 

Juli:

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

I går var vi på langtur, 9 timer 45 minutt.

Først til Nice, deretter fjellbyen Eze og deretter Monaco.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice og Eze

Bildet øverst viser inngangen til Eze.

 

Det er masse folk her. Mange trappetrinn så er du dårlig til beins, beregn god tid.

Det dumme med slike langturer, er at man får så lite tid på hver plass.

For egen del, kunne jeg droppet Nice og hatt kun Eze og Monaco.

Vi har vært i Monaco en gang før og ønsket et gjensyn.

Eze ble jeg inspirert til å besøke når jeg leste den nyeste boken av Natasha Lester.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Vi liker egentlig ikke så lange turer, men var den eneste jeg fant der Eze ble besøkt.

 

 

 

Vi var enige gubben og jeg, at selv om det ble en lang tur, var det verd det.

 

Det var utrolig spesielt her. Kunne tenkt meg mye lenger tid.

 

Jeg kunne vandret her i timesvis, bare sittet og nytt tilværelsen.

Kunne tenkt meg å gått til topps for å se Hagen, men med minimalt med tid og ikke all verdens krefter i kroppen, stod vi over det.

Vi var imidlertid så heldig å få et lite tomannsbord på chateau Eze.

Her skulle jeg gjerne bodd noen dager.

Det var så fint på dette hotellet.

Fra balkongen der vi satt, så vi opp mot den botaniske hagen, som vi ikke fikk besøkt.

 

De var fullbooket til lunsj. Vi var heldige som i hele tatt fikk sitte her og forfriske oss.

Det var nemlig lunsjtid og vi opplevde at flere plasser fikk vi ikke sitte, hvis vi ikke spiste.

Se der nede er det dekket langbord.

Sjekk den utsikten.

 

 

 

Her er det resepsjon og bar.

Vi måtte derimot haste videre. Det er dette som er så dumt med de lange turene, ofte altfor hektisk.

Husker når vi var i Cinque Terre, for noen år siden også, vi hadde nesten ikke tid til å ha pitstop en gang.

 

Man springer nesten og vi fikk med oss altfor lite.

Man skulle hatt flere timer her.

Får jeg sjansen, drar jeg gjerne tilbake til Eze.

Her ser dere byen fra avstand.

 

 

Men vi er på vei videre, til Monaco

Vi bestiller hos

https://www.cruise-travel.no

(ikke reklame for vi er ikke sponset og da er jeg ikke nødt til å merke med reklame)

Continue reading “Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 12, Fra Cannes til Nice og Eze”

 

Siste dag i Italia denne gang.

Og jeg glemte å kjøpte parmesan.

Ja ja, sånn går nå dagene.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Vi var her forrige uke, da var vi på tur.

I morgen skal vi på lang og hard utflukt, 9 timer, til Nice, Eze og Monaco.

Derfor er det rolig i dag.

Vi har ikke ligget til havn samtidig med mange andre skip denne turen, men i dag møtte vi igjen Meraviglia, som dro sammen med oss ut fra Barcelona.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 1, Barcelona

 

Utsikten fra balkongen.

Utenfor er det travel aktivitet.

Skyttelbuss til inngangen av havna.

Ca 1 km inn til byen, langs havnepromenaden.

Oj oj, her er det fullt.

Vi ser “hjem”

Julenissen har tatt feil av årstiden. 30 grader nå på formiddagen. I går kveld var det faktisk utrolig varmt, ute klokka 22.00.

 

Første pitstop. Cappuchino hører med for meg i Italia.

Etter pitstop nummer to, rusler vi hjem igjen.

Googletreneren først.

 

 

 

Fruen diltende etter. Det er blitt så varmt at solhatten må på.

 

Utsikten til lunsj. Når man spiser på 14. dekk er det jo utsikt som fra et lite fjell.

Nystekte brød.

Salatstasjoner.

I dag var det ikke noe problem å stå over kakene.

 

 

En av fruens oppgaver, er å plukke ut dagens restaurant. Hun har gledet seg til carpaccioen, så kanskje blir det til og med to av den.

Nei, blir nok ikke noe kunstseminar.

Spøkelser og spiontrening for barna er vi for gamle til.

 

Men gamle gubben grå, ble jo hekta på silent disco, forrige uke så jeg må prøve å holde meg oppe så han får med ihvertfall en halv time. Vi skal nemlig møte 6.45 i morgen, helle dussan, ferie er hardt arbeid.

Nå skal jeg lese litt i boken min. Jeg har aldri lest så lite på ferie før. Jeg hadde vel med 16 og har lest to. 😁

I dag har det vært travelt å være cruisedronning.

Nå har hun fått vin og mat i begge bein og er egentlig litt på en snurr.

&nbsp

 

Det føltes nesten slik ved middagen.

Etter lang, varm, men fantastisk flott utflukt langs Liguriakysten.

Bildet øverst viser bakerne om morgenen.

Vi var tidlig oppe i dag, oppmøte 7.45.

Vi var oppe 7.30, før sola

Men den kom lurende under frokosten.

Vi er på vei til Portofino, sjekk sjøen.

Vi møter i teateret 7.45, klar for tur. Her bytter vi billett mot en klistrelapp med nummer på vår tur. I dag 23.

 

Vi ropes opp, tur nr 23. og vi går ned til tenderen, som det er i dag. Og igjen til Portofino.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 5, Portofino

Vi ser i avisen at yachtene jages fra Norge av nysgjerrig publikum. Her nede er de dagligvare, den ene større og flottere enn den andre.

De to til venstre var digre.

Men gubben og kjerringa trenger ikke slike.

I dag må vi ha båt til neste by.

Vi starter i Santa Margerita. En by jeg nettopp “besøkte” i en bok jeg leste. Disse bøkene og også filmer har handling lagt til disse byene på Liguriakysten.

Vi forlater Edge.

Portofino er like fin i dag.

Santa Margerita

Vi går ombord i bussen

Vi kjører forbi Rapello i første omgang.

 

 

Veiene er smale, trafikken er travel. Scooterne dukker opp fra intet og gamle damer med handlenett, går i veikanten.

 

 

 

Vi tråkler oss fra landsby til landsby.

Skulle gjerne hatt et slikt hus.

Jeg elsker jo bilder av husfasader, vinduer og dører.

Fortsatt ser vi “hjem” til Edge.

Er det rart det blir mange henførte sukk?

 

 

 

Blandet med øyeblikk man holder pusten.

Vi er fremme, Sestri Lavente.

Her hadde vi nesten to timer på egenhånd.

Vi satt jo på kafé, som vi bruker å gjøre.

Men først måtte guiden jabbe litt.

Prosecco hører jo med i Italia.

Her fikk vi servert masse godsaker som visstnok var inkludert. Vi betalte bare 11 euro, for prosecco og øl, så her vanket det litt tips.

Så var vi der vi skulle ha lunsj.

Tortellini med ost og valnøttsaus og pasta med pesto, vel vel. Det der greier jeg bedre selv.

Dessert var en pudding med jordbærsaus, helt ok.

Vi durer videre, på vei tilbake

 

 

 

Tilbake i Rapello, hvor vi fikk egentid og vi igjen sprang til en uterestaurant.

Etter en times tid, drar vi igjen tilbake til sants margarita.

Vi tar rutebåten tilbake til Portofino.

Snart hjemme.

 

 

Fy flate, det er hardt å være på ferie.(ironi)

Etter en god biff, lavakake og diverse vin, er jeg klar for senga snart.

I dag er vi tilbake i Ajaccio på Korsika, så i dag sa de Bonjour, for Korsika er fransk.

Jeg digger denne nye balkongen som er så åpen. Vi får jo panoramautsikt. Er det varmt, har vi igjen vinduet så aircondition kjøler oss ned. Så åpner vi det når vi vil ha uteluften inn i rommet.

Vi hadde jo i utgangspunktet bestilt på et mye rimeligere skip. Før coronaen. Vi betalte det cruiset, men det ble jo kansellert. Så flyttet vi det til året etter, igjen kansellert. Vi prøvde så å flytte til i år, men de valgte å la det skipet være i karibien. Da fikk vi flytte til Edge, til samme pris. Og i det vi flyttet, hadde de kampanje med gratis fly. Og de betalte oss også for transport. Så kom streiken og siden vi hadde full pakke, fikk de oss ned til Barcelona dagen før og betalte hotell. Og ikke nok med det, men når vi spør hva det koster å oppgradere lugaren vår til en med større balkong, fikk vi denne flotte helt gratis. Og da har jeg enda ikke nevnt de 11300, vi fikk tilgode, som vi har trukket fra på neste cruise. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg er overbevist om at vi ville ikke fått alt dette hos alle cruiseselskap.

 

Utsikten ved frokosten er ikke så verst den heller.

Jeg er blitt litt sliten. Er nok litt for mye sukker og alkohol, til min kropp. I går var vi på Rox igjen. Det er bare så innmari gøy. Nesten det beste showet. Vi skal i teatret igjen i dag og se om igjen det samme som forrige søndag, for det var så bra musikk. Kanskje går vi på første forestilling, 19.30, for i kveld blir det tidlig i seng, for i morgen er det lang tur.
Men før vi gikk i land i dag, ble det en liten dubb. Jeg påstod jeg ikke sov, men romkameraten påstod jeg snorket.

Han slapper av med fin utsikt og bok.

Så rusler vi en liten tur i land.

Vi har “parkert” i sentrum.

Jeg hadde tenkt meg inn i kirken, men droppet det for det stod så mange og ventet på å komme inn. Søndag i dag. Det var nok messe.

 

Napoleon var på plass. Vi gikk ikke inn i museet.

Vi fant oss en kafé der vi så “hjem”.

 

Jeg må innrømme at jeg syntes utsikten ikke var så verst den andre veien heller. Han kelneren der sa jeg gjerne Bonjour til.

Og så gikk de hjem igjen.

 

 

 

 

Utenfor venter de alltid med kalde vaskekluter og vann.

Da var vi ombord igjen. I heisen møtte vi et annet par som sukket henført over å være “hjemme” igjen.

Bare synd butikkene var stengt sa hun. Å ja, ja det er vel søndag. Men hun hadde nå 4 bæreposer, så noe måtte vel ha vært åpent. Det er jo et eldorado å være på cruise, hvis du elsker å shoppe. Akkurat der tror jeg gubben er veldig fornøyd med kjerringa, for hun er ikke inne på en eneste butikk.

 

 

Hvem kan klare å motstå dette da? Gubben greier det lett, ikke jeg.

Men jeg klarte å velge bare en og den smakte himmelsk.

 

Avslapping på the magic carpet.

 

Det skal noe til å spise bare en. Denne var med ananas. Nam. Litt sitronsorbet også.

 

 

 

 

Vi har det ikke så verst.

Vi bestiller cruise hos Tove i

https://www.cruise-travel.no/