Da er jeg her igjen

Da er jeg her igjen.

Hverdagen venter.

Jeg har hatt over to uker med aktiviteter.

Spennende aktiviteter

På vei hjem, enda litt rikere

Krimhelg på Osterøy

Og hjemme ventet barnebarn.

En hel uke har de vært her.

Verden ser ut til å normaliseres rundt oss.

Måtte det bare få være sånn nå.

Så nå er hverdagen her igjen.

Kroppen min er på vei til å bli frisk igjen.

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig

Nå trenger jeg bare hvile.

 

 

Gubben har reist langt bort, Førde, denne gang.

Frem til jul, sies det, mandag til torsdag.

Tenåringen min har begynt på ungdomsskolen.

Jeg har truet med å møte opp på ungdomsskolen og si fra at han og jeg bruker ha en middagsavtale hver onsdag.

Han ler godt da.

Hadde nok ikke ledd hvis bestemoren hadde dukket opp, tenker jeg.

Så nå er hverdagen her noen uker

Hverdagen trenger vi.

 

 

 

Jeg er tilbake i godstolen sammen med bøkene mine.

Tuttapus er ganske så fornøyd med at huset er fritt for støyende barn.

Hun tripper rundt og vil følges til matfatet.

Jeg skal se litt på tv, en australsk serie, Love child, handling fra 60~tallet.

Fra er hjem for unge jenter som blir gravide.

I tillegg ser jeg Symesterskapet.

Denne uken skal vi rett og slett være lat.

Nei da, ikke lat. For mye tv, er ikke bra for meg.

Jeg skal lese og skrive og i morgen er det meditasjonskveld, for de som har meldt seg på der, på Lillasjel.

Og siden jeg er den største grisen, kan jeg glede meg til jeg skal på tur igjen

Den største grisen

Lucky me

I dag

 

 

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

Himmel og hav, her er det en laber start på lesemåneden. Til gjengjeld har det vært begivenhetsrike dager med reise, krimhelg og barnebarnbesøk.

 

Der er ikke så mye å si om Mord på Kilen. Dette er kosestoff. Eneste klage jeg har, er at det var ikke enkelt å gjette på hvordan det henger sammen, uten at jeg vil røpe mer.

Jeg koser meg fortsatt med bøkene til Kjølner og jeg ser flere og flere får øynene opp for disse lette underholdningsbøkene. Ikke alle orker å lese om blod og gørr og makabre utbroderinger, men vil ha avslappende, småhumoristisk avslapping.

Gleder meg til neste. Da vet jeg at jeg vil kose meg.

Vil du se fra reisen min:
På vei hjem, enda litt rikere

Eller fra krimhelga:

Krimhelg på Osterøy

 

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Mord på Kilen

Sort gryte

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Det kommer også en oppfølger om Petra.

 

 


Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»

 

 

Nå leser jeg:

Agnes Matre, Til døden

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Jeg har lest de tre siste bøkene Matre har skrevet.

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Agnes Matre, Uvigslet jord 

 

De har jeg likt veldig godt. Hun har skrevet et par bøker før dette, som jeg enda ikke har anskaffet meg, Stryk meg over håret og Kledd naken.

 

Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig

 

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig.

Det er merkelig hvor flau vi er av alt som har med underliv å gjøre.

Egentlig ganske tåpelig, alt er jo en del av kroppen.

Jeg har jo fortalt at jeg har hatt en skranglete kropp i det siste.

To turer til legen.

Jeg fikk en infeksjon kun vi damer kan få, nemlig infeksjon i skjeden.

Jeg fikk medisin men når vi var på ferietur forrige uke, tok den seg opp igjen.

I og med at vi var på tur, prøvde jeg å ringe legekontoret men fikk ikke ny kur.

Oppsøke legevakta i Bergen orket jeg ikke og vips hadde jeg også urinveisinfeksjon.

Mandag var jeg hjemme igjen og kunne oppsøke lege og få ny kur.

 

Men….

Medisin for urinveisinfeksjon er pencillin, enkelt og greit.

For skjeden derimot, der er det stikkpiller.

Alle damer som har måtte bruke slike, vet at de kan være ganske så vanskelig å få på riktig plass.

Ja hvor de skal vet vi jo, men å få de godt nok inn, langt inn i det innerste.

De har nemlig ingen innføringshylse.

De har også et tykt lag med hardfett rundt.

Dette smelter ved varmen i kroppen.

Og her starter utfordringen.

Hvordan får man den glatte stikkpilleren dypt inn i det innerste, uten at den spretter ut igjen som en sprettball.

Og før den når å smelte.

Jeg er ingen akrobat.

Og jeg har stor mage og er stiv og støl og der skal jeg nå helt inni huttiheita med fingrene?

Bevæpnet med engangshansker prøvde jeg å krøke meg sammen i senga.

Men den skled unna så sleip som en ål.

Og den ble mindre og mindre.

Og jeg ropte jo i kjent stil, nei nei.

 

Nå skal det sies at vi har soverom på loftet.

Men vindu mot veien der folk ofte går tur.

Du er vel klar over, sier gubben, at det høres ganske så godt når du roper slik.

Går folk forbi, kan de jo tro du blir voldtatt.

 

Men nei, det er ikke det de ville trodd.

Jeg ropte nemlig: Jeg får den ikke inn.

Nei, nei, den faller bare ut.

Hjelp, jeg får ikke til.

Nå minker den.

Den blir mindre og mindre.

Hjelp!!

 

Så gikk dere forbi oss mellom 23.05 og 23.09 i går kveld:

Det skjedde ikke noe spennende.

Det vil jeg bare si fra om.

I dag

 

Hele tiden alle andre

Hele tiden alle andre

Alle andre sier

Alle andre gjør

Hvorfor det

Hvorfor skal vi være lik alle andre

Hvorfor skal vi se likedan ut

Hvorfor skal vi mene det samme

Hvorfor skal vi gjøre det samme

Hvorfor skal vi herme

Hvorfor skal vi hevne

Hvofor skal vi være likedan

Hvorfor ikke finne ut hvem du er

Hvem er du

Hva skiller deg fra andre

Har tiden nå kommet til å stå frem med hvem du er

Ser du nå hensikten bak  det du har erfart

Alle kampene du har kjempet

Alle tårene du har grått

Hvor har det ført deg

Hvor er du nå

Er det nå på tide å komme ut av hulen din

Komme ut som akkurat den du er

Kanskje du titter forsiktig ut

Kanskje du hopper ut

Her er jeg

Sånn er jeg

Dette er meg

Ser du meg

Er tiden nå inne til å la slørene falle

Er tiden nå inne til å stå i din egen kraft

Er tiden nå inne til å vise verden hvem du virkelig er

Ja, det er varmt og trygt inni din lille hule

Men er tiden nå inne til å komme ut

Er tiden nå inne til å si ok, det mener du, det gjør ikke jeg

Jeg står i min egen kraft

Jeg har mine egne meninger

Jeg lar meg ikke tråkke på

Jeg lar meg ikke kue av noen

Jeg vet hvem jeg er

Jeg følger mitt hjertes røst

Jeg er her for deg

Vil du ha meg som jeg er

I dag

Du ønsker deg en verden uten dramatikk

 

 

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. De blir alltid sendt deg til gjennomlesing først. Kontakt http://Www.Facebook.com/Lillasjel eller sms 99467178

 

Du ønsker deg en verden uten dramatikk

Hadde de enda holdt fred, sier du

Ja du kan så si, men sånn blir det nok dessverre ikke

Dualiteten må vi ha for at alle skal lære

Du liker ikke ufred, derfor holder du ofte stilt når noe diskuteres

Det kan være bra i mange sammenhenger, men ikke bestandig

Du er nemlig ganske så klok

Du har mange av svarene på hvordan ting kan løses

Likevel er du stille om det, for du vil ikke blande deg inn

Du er litt bekymret for at de ikke vil like dine forslag

Derfor tier du heller

Det er litt dumt, ikke sant

Du er jo ikke nødt til å stå på barrikadene og rope det ut over forsamlingen

Du kan bare si det rett frem, stille, rolig og bestemt, at slik ser du på det

Jeg er sikker på at mange vil da bli forbauset over dine fornuftige løsninger

Hvorfor i all verden har du ikke sagt dette før, vil de da spørre

Ja, si det, sier du da, jeg skulle vel gjort det

Det blir nemlig ikke mer fred av at du tier, heller mindre

Du har en beroligende effekt på de du møter

De føler seg vel i ditt selskap

Derfor vil de også lytte til det du har å si

Så slutt med tanken om at du ikke har noe fornuftig å komme med og det er best å ikke si noe

Du vil merke at det vil gjøre deg godt å bli litt mer synlig

Det vil gi deg en forfriskende ny energi og bedre selvtillit

Du kan jo egentlig så mye mer enn det du viser frem

Så ta mot til deg, kom i gang og se hva som skjer

 

Ny lærdom venter deg også der fremme

Du må bare finne veien dit

Det går også på samme tema, nemlig ha tro på at du greier

Det føles som om det er noe du har lyst til å lære om, men du holder deg tilbake

Livet er ment for læring, så kast deg ut i det

Du har ikke noe å tape

Blir det feil for deg, kan du trekke deg igjen

Men det er som om du står på en holdeplass med mange muligheter

Buss, tog, trikk, fly, du har alt innen rekkevidde men du setter deg ned på benken og lar være å kjøpe billett

Vel, vi sier deg at nå er billettskranken åpnet for deg

Vi lover deg mange spennende opplevelser

Og du må ikke være verdensmester før du har begynt

Og du vil oppdage at du vet og kan mye mer, enn andre du møter

Det vil forbløffe deg når du oppdager alt du har gjemt inni deg, og ikke vist frem enda

 

Du er så snill og god på alle vis

Nesten for snill til tider

Sier ja automatisk selv om du noen ganger burde si nei

Det er noen som ber om mye som de burde klare seg

Da vil det ikke hjelpe dem at du tar over det de skal lære

Du er egentlig en lærer, en som kan lære bort, formidle

Du har en rolig, fin måte å være på så de vil like å lære fra deg

Neste gang du blir spurt, spør om du ikke heller skal hjelpe dem så de kan gjøre det selv

At du heller legger til rette og så får de fullføre selv, for det vil også de høste erfaring av

Husk også at noen ganger skal du si ja til deg selv

Et nei til noe, er bestandig et ja til noe annet

Og du, ikke prøv å skulle bli et bedre menneske

Det er som om du føler at det er så mye du burde endre

Ikke endre noe annet, enn at vi får se mer til deg, akkurat slik du er i dag

Du er en vakker perle, men du gjemmer deg i skallet ditt

Det skallet skal nå åpnes

Det var våre ord til deg

 

For deg blir det visst aldri nok

Du må hjelpe andre, du må støtte dem i alt og ett

Du glemmer deg selv på veien

Nå er tiden inne til å se deg selv og gi deg selv gleder

Da vil du oppdage at i det du endrer deg, vil også de rundt deg blomstre mer

Det vil bli en helt annen energi du sender ut

Nå er det blomstringstid for deg

Og du vil oppdage at det etterhvert blir en hel bukett med vakre roser som samles rundt deg

Husk også kreativiteten du har inni deg

Vær ikke redd for å prøve nye ting

Og du vil stortrives

Det vil gi deg stor glede

 

 

 

Er vi klare?

Nå er sommeren definitivt over for denne gang.

Jeg prøver å se positivt på det meste, men vinteren er en utfordring for meg.

Ja, jeg vet den kommer uansett og vi må fokusere på at det er ok, men jeg er et fargemenneske.

Jeg elsker fargene rundt meg.

Når det spirer og gror, og blomstene dukker opp en for en,  og øynene tar inn alle  fargene når jeg går tur.

Kroppen mykner og får mer energi.

Jeg elsker det å kunne bare ha på skoene og gå ut.

Jeg elsker solen og varmen og kjenne at jeg tiner.

 

Nå er det oktober.

Det går mot vinter igjen.

Er vi klar for å gå videre?

Videre på veien vår som heter livet.

Ser vi nå de tingene vi skal legge bak oss?

De er fortid,

De dukker nok opp fra tid til annen og pirker oss litt på skulderen.

Kanskje vi til og med får oss en dult så vi faller litt overende.

Hver gang vi har vært nede reiser vi oss igjen og tar fatt på veien videre.

Stadig rikere på erfaring.

 

Ser vi nå hva vi må ta tak i?

Ser vi at det kommer ingen endring uten at vi selv  gjør den endringen.

Ser vi at det å sitte og vente på at andre skal gjøre noe, det funker ikke.

Det er oss selv som må gjøre jobben.

Kan vi ta oss litt tid og reflektere litt over hvilke tiltak vi må sette inn?

Jeg har snakket med mange denne sommeren.

Jeg sitter igjen med en følelse av at det har vært en sommer med forberedelser.

Noen har hatt besøk av fortiden denne uken, både i form av mennesker, følelser og sykdom.

Ikke alle har hatt en enkel og fin sommer.

Er dette et tegn på at nå skjer det noe med oss?

Er vi klar for endringen?

Er vi klar for veien videre?

Er vi klar for å brette opp armene og endre det som må endres?

Jeg er klar.

Er du?

I dag

HURRA

I går skrev jeg om at jeg er en heldiggris.

Den største grisen

Og enda mer gledelig skjedde i går.

Endelig ringte Tui.

De har jo stengt telefonen siste tiden, for de ikke har hatt kapasitet til å svare på alle henvendelser.

Det folk lett glemmer, er at det er et stort apparat som skal opp og gå igjen, i disse dager.

Det har vært nedbemanning, for det har jo ikke vært arbeid for de som jobber i mange yrker.

Mange har funnet nye jobber og derfor må nye ansettes og trenes opp.

Flyene har stått på bakken, det er ikke bare å trylle frem fly og mannskap, den dagen Norge åpner opp.

Og veldig få bestiller ferie.

Så smeller det og folk er elleville etter å reise, men fortsatt er ikke alle avganger klare.

Vi skulle reise fra Molde og der starter ikke avgangene før nærmere jul, så vår avgang ble kansellert.

Vi fikk melding fra Tui at vi skulle sende Mail hvis vi ville endre reisen eller ha gavekort og de ville kontakte oss.

Men i det de ringte, hørte jeg ikke telefonen, skitt altså.

Så jeg har ventet og ventet og håpet at det ordnet seg.

Når hun ringte, sa jeg at nå ble jeg så glad.

Dermed ble hun så innmari glad, fordi jeg ikke var enda en sur og sint kunde, men en svært lykkelig en.

Nå var det dessverre fullt på den datoen vi skulle dra, men vi kunne reise uken etter og da var det noen ledige plasser på flyet, heldigvis.

14 dager i sol og varme i den mørkeste tiden, er gull verd for en sliten kropp.

Og heldiggrisen som har mulighet til dette.

 

 

 

Dere kjenner vel meg?

Feriebøkene har jeg stablet på lenge.

Og enda er det lenge til vi drar.

Mange synes jeg er helt snål, men det gjør ikke meg noe.

Jeg koser meg med å plukke ut bøker jeg og det gir meg glede å se dem.

I går slo magen krøll på seg og sendte meg i seng.

Da lå jeg der, ganske så tufs, men gledet meg over telefonen jeg gikk og ferien som venter, frem i tid.

Stabelen ser jeg her fra stolen min og hver gang jeg ser den, fylles jeg med stor glede.

Det er den beste medisin i verden.

Stor glede

I dag

 

ps. Men stabelen er ikke helt ferdig, må jo fylle på med noen som skal leses hjemme også.

Og oktoberstabelen har jeg bare så vidt begynt på.

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kjølen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Mord på Kilen

Sort gryte

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 


Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»

Den største grisen

 

Den største grisen.

Ja, det er meg.

Jeg er ganske stor og ganske så heldig.

Det gjør meg til en stor heldiggris.

 

I går var jeg hos legen og fikk pencillin og i dag er jeg så godt som smertefri.

Gamle sår blør fortsatt hos meg

Det er bare nydelig.

Jeg er så takknemlig for at jeg har en kropp som er stort sett uten smerter.

Alle gode tanker sendes til de som ikke blir smertefri, det må være et mareritt som sliter en helt ut.

 

Jeg er så heldig at jeg nok en gang har hatt en fantastisk reise,

Tenk at jeg har klart å gjennomføre den.

Det er bare fantastisk.

På vei hjem, enda litt rikere

Og for ikke å snakke om, en som hjelper meg på alle mulige måter.

Det var så fint å se hvordan han også koste seg på tur.

Jeg tenkte kanskje det ble kjedelig for han på en helg med boksnakk, men han strålte av glede.

Han syntes det var interessant og fant seg godt til rette, blant både forfattere og lesere.

Ja Thime-Iversen, forfatteren bak Offiseren, som jeg leste tidligere i år, fortalte han til og med hemmeligheter, som han ikke har fortalt andre.

Helge Thime-Iversen, Offiseren

Og på veien hjem, begynte han å planlegge når vi skulle dit neste år.

Er jeg heldig som har en sånn mann eller?

43 år har vi til nå hatt sammen.

Det er det ihvertfall grunn til å være takknemlig for.

 

Og denne uken har jeg besøk, noe bildet viser.

Jeg har lagt frokost og jeg har spilt Den forsvunnede diamanten.

Selv om jeg ikke kan være så fysisk aktiv, så klarer jeg noe.

Det gikk rykter nå nettopp at alle mine kommer til middag i dagene som kommer.

Er det rart en føler seg rik?

 

 

Teltet mitt, der jeg og Tutta koser oss, hadde mistet taket sitt,  mens vi var borte.

Men se, vi ser solen.

Og over stolen min, er det fortsatt tak.

Og vi hadde snakket om at neste år, skulle vi investere i et nytt.

Men vi har et ekstra tak som kun mangler noen hemper, så det kan være vi kan klare oss et år til.

Og ingen andre skader og Tuttapus hadde det fint.

Hun er jo godt passet på når vi er borte, ja både hun og huset.

 

 

Så når jeg åpner tallerkenskuffen og ser et stort hjerte smiler til meg, ja da smiler jeg tilbake og sier:

Ja jeg er glad i deg også.

Og jeg er en stor heldiggris.

I dag

Gamle sår blør fortsatt hos meg

Gamle sår blør fortsatt hos meg.

Jeg måtte til legen igjen i dag.

Jeg var der for 3 uker siden også, men ble ikke bra.

En uke på reise med infeksjon i kroppen er ganske utmattende, selv om det egentlig er en bagatell.

Noe man blir bra igjen av.

I det jeg våknet i dag og innså at jeg måtte ringe legevakta, ble jeg veldig stresset i kroppen.

Jeg er ikke redd undersøkelser eller blodprøver.

Nei det er helt andre ting som slår meg ut.

Nemlig gamle sår fra mange år tilbake, blir plutselig rød og hissige og påvirker psyken.

Nemlig:

Vil jeg få hjelp?

Vil jeg bli trodd?

 

Hver gang disse tankene slår inn, slår de nesten beina under meg.

Tårene fyller øynene ved minnet.

Fortsatt sitter sårheten i.

Alle de årene når de ikke trodde på meg.

Mange år med enormt slit, der jeg var konstant sliten og ofte med infeksjoner.

Ord som, alle synes det er tungt å gå på jobb av og til.

Eller måtte prøve antidepressiva, enda man sa man ikke var deprimert, underforstått at det var psykisk, ikke fysisk

Glad er jeg dog, for at det ikke var psykisk, for å være psykisk syk, er ikke for pingler, det er tøffe tak.

Brev fra endokrinolog at de ikke skulle bry han med friske folk.

Ja det var mange slag i trynet for en sliten kropp.

 

Heldigvis ble jeg til slutt tatt på alvor.

Nå blir jeg trodd.

Men kroppen bærer på utmattelse etter alle infeksjonene og et trøblete stoffskifte.

Men selv om jeg nå kan være hjemmeværende og hvile når jeg har behov for det,

selv om jeg nå får hjelp og blir trodd, så sitter sårheten i.

Hver gang jeg må til legen, blør såret, det smerter.

Det må jeg gjøre noe med.

Jeg mediterer og ber om å få renset de gamle sårene, endre energiene i opplevelsene.

Jeg sier til meg selv at selvfølgelig får du hjelp, lille venn.

Og det fikk jeg.

Nå skal jeg hvile meg.

I dag