Det er et annerledes omslag og jeg synes det blir litt anonymt. Det er jo en fantastisk ide å ha et omslag som ser ut som en avis, men er det oppsiktsvekkende nok skal tro?
Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.
Dette er en krim som fortjener å bli lagt merke til i hyllene hos bokhandelen og jeg er redd for at den ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, for det er en fantastisk, velskrevet og spennende krim.
Et annerledes plott fra etter krigen, med fortsatt hemmeligholdelse om hvem som var drev hemmelig arbeide.
Og det er umulig å helt forstå sammenhengen, for her mistenker man absolutt alle fra man starter første side, helt til man får forklaringen på de siste sidene. Hvem er venn og hvem er fiende?
Fri for makabre utbroderinger for de som ikke liker det.
Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.
Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.
Tore Renberg, Du er så lys
Kjøpt selv
Bokklubben er så smart at de gir bort gavekort innimellom. Får jeg kr 100,- å kjøpe bøker for, må jeg jo bare. Jeg klarer ikke si nei, selv om jeg må handle for mer for å få gratis porto.
Tore Renberg er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som jeg er nysgjerrig på.
Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er Tore Renbergs trettande roman. Det er ei nervepirrande og gripande bok om det vi ikkje får auge på. Sjølv om det utspeler seg like framfor oss.
Vi skulle ha dugnadsfest etter at vi fikk god hjelp til å bytte tak før ferien.
Jeg er jo veldig glad i å lage ulike retter med diverse dilldall. Meksikansk har jeg hatt en gang før men det er blitt fire år siden så nå ville jeg prøve på nytt.
Vi blir 10 personer.
Beregning av mat er ikke min sterke side. Jeg lager det jeg har lyst til å lage og bestandig blir det altfor mye så det blir rester i dagesvis.
Noen av rettene er gamle travere men jeg vil Også prøve noe nytt.
Utfordringen med denne maten er at mye må gjøres i stand like før gjestene kommer. Det er en utfordring for meg som trenger å dele opp oppgavene for jeg nå ha tid til hvile imellom. Det er derfor noe jeg må ha i tankene når jeg planlegger.
Ja for planlegging er nesten det viktigste for meg. Sette opp meny og handleliste og kjøreplan. Hva kan gjøres dagen før. Hva gjør jeg tidlig på dagen og hva må vente.
Fredag
Innkjøp
Gulrot/selleri kuttes
Hvitløk og chili kuttes
Ost raspes
Kjøttboller
Pølser kuttes
Mais kuttes
Rense scampi
Lørdag starter jeg med det som kan forberedes først. Siste timen blir hektisk for da er det mye som må gjøres ferdig.
Scampi
En gjenganger blitt her i huset for det er en rett jeg er veldig glad i.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.
For noe stort tull, frodig, romantisk roman. Daily Mail, beklager men dere kan ikke ha lest boken. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg plukket den med meg etter å ha sett cover og omslag, Jeg som hater romantikk men jeg elsker slike impulskjøp.
Jeg slukte denne romanen i et jafs. Jeg måtte legge den fra meg i går kveld for å sove, men setningene og menneskene ville ikke slippe taket.
Ja drivkraften er kjærligheten men det er ikke en roman med frodig romantikk. Romanen er bygd på en virkelig historie om forfatterens bestefar, Moshe Scheinmann, som ble tatt til fange og sendt til en fangeleir i Sibir. Fast bestemt på å få se igjen kjæresten Lotte, Rømte han fra leiren og gikk hjem. Det tok han tre år.
Vi følger også hans fiktive sønnesønn som mister sin kjæreste i en bussulykke på reise i Latin-Amerika.
Den er så vakkert skrevet, jeg kunne overøst dere med sitater, boka er full av eselører. Men selvfølgelig er det barbarisk som vanlig å lese fra krigen, hvordan menn blir beordret ut i kamp, enda de møter en overmakt så stor at de har ikke en sjanse i havet. Og igjen i fangeleir i Sibir. Jeg har vært i mange ulike i løpet av året.
Det eneste som manglet i denne leseopplevrlsenvar en solseng på cruise med noe godt i glasset, da hadde jeg vært i lesehimmelen.
Anbefales veldig varmt. Og stakkars dere som lar være å kjøpe hvis dere ikke liker omslaget. Dere kan gå glipp av mye bra.
Sitat:
Inne var benkene blitt flyttet til den ene siden. Det var bare et titall senger der, så de fleste av de sårede lå skulder ved skulder på gulvet, og det var knapt noe plass å gå på. Det var mørkt, bare en skarp solstråle brøt gjennom det vestre vinduet og dannet en lysende glorie over en av soldatene, slik at blikket mitt falt på han h er gang jeg gikk inn, som om han på en eller annen måte var spesiell. Og når solen gikk ned, beveget denne enslige strålen seg fra soldat til soldat og løftet dem en etter en ut av mørket, som om Gud selv gransket dem og valgte ut hvem som skulle få leve og hvem som skulle dø.
Sitat:
Et eller annet sted i et lunt hovedkvarter hundrevis av kilometer utenfor fare, satt en håndfull generaler og helte i seg portvin, røkte sigarer og sank dypt ned i skinnlenestolene sine mens de skjøv oss rundt på et kart som lå utspredt på mahognibordet foran dem. Millioner av liv ble kynisk stilt til rådighet i et sjakkspill der alle bøndene ville bli ofret for å redde kongen.
Sitat:
Eleni var overalt. Hun hadde forvandlet seg til biller, katter, pinnsvin og spurver. Når en enslig solstråle brøt gjennom skydekket og landet på det gamle bøketreet, så han hvordan hun skinte. Hun løp i de tilfeldige vindkastene som førte med seg søppel og lot det virvle nedover gaten. Hun danset i de små sølepyttene som dannet seg der steinhellene skråner. I skumringen visnet hun sammen med bladene til praktvindelen. Hun invaderte hver eneste tanke, farget alt han så. Han ville ikke riste henne av seg. Hun ville ikke slippe taket. De klamret seg til hverandre på tvers av dødens grense og overvant på magisk vis alt som er uhåndgripelig, usynlig, ukjent.
Sitat:
Reisen deres hadde skilt dem fra hverandre, men hun pløyde seg videre frem, vandret gjennom den skjulte verden, lenger enn han kunne nå, en skogskvinne inn i det ukjente. Nå var de som havet og månen, langt fra hverandre, men fortsatt samstemte. Når livet hans var over, skulle deres tid komme igjen, og når den gjorde det, ville det ikke lenger være noen hindre mellom dem, de kom til å forenes i en evig dans.
Hva er vel livet, annet enn en ferie inneklemt mellom to evigheter?
I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.
To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise
1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?
1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.
Etter dette hjerteskjærende vonde, men vakkert skrevet, er jeg klar for en krim.
Lasse Gallefoss, Krigernes fred
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag.
Dette er også en jeg har hatt liggende en stund på vent. Jeg ser den får gode omtaler av de som har lest den.
Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.
Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.
Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.
Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.
Dette ble en stor, positiv overraskelse. Jeg koste meg gjennom hele boken. At det er en stor litterær oppdagelse, nei det er det ikke, men det er, for meg, god humor.
Det er en rettelig røverhistorie med Finnmarkshumor, som gikk rett hjem hos meg som er halvt Finnmarking.
Jeg har jo vært på de flest plassene som er beskrevet i boka og sett både radar og enslig lite tre i Vardø, besøkt en tante som bodde i Pasvikdalen, kjørt over Sennalandet og min mor er fra Øksfjord og hadde foreldre som snakket både norsk, finsk og samisk. Så ja det gjorde det ekstra moro.
Samt at jeg tror faktisk det er ispedd litt historiske fakta der også.
Sitat fra fotballkamp i Gamvik:
Verdens nordligste gressbane viste seg å by på lite grønt, Hist og pist stakk noen brune strå opp fra grusen. Klubbene ble enige om at ved frispark kunne ballen flyttes til nærmeste tue, som kunne være 20 meter unna. Nettene i målene hadde blåst ned for flere år siden. De hadde prøvd å henge opp noen fiskegarn på stokkene, men nå var det bare filler igjen. Dommeren, som var trygdesjefen i Båtsfjord, ville stort sett bevege seg rundt midtsirkelen fordi han hadde vondt i et kne. Det ville være vanskelig å se om et skudd gikk innenfor eller utenfor stolpen. Videodømming hadde de ikke i Gamvik.
Et fjelljopar ved en hjørnestolpe var et problem. Fjelljoen er en småjævel som beskytter reir og unger med stupdykk ned mot enhver som nærmer seg. Nå på høsten voktet den ennå sine unger og hadde sitt revir rundt hjørneflagget. Høyrebacken på hjemmelaget fikk låne en motorsykkelhjelm for å stå imot angrepene. Venstrevingen på Kjøllefjord brydde seg ikke om fuglen, ei stripe blod rant fra hodet etter det første angrepet. Etterpå skiftet Kjøllefjord taktikk, venstrevingen skulle skjære inn mot midten og ikke holde flanken der fjelljoen regjerte. De presise innleggene fikk heller komme fra den andre siden.
Lagene hadde varmet opp med en røykepause, og de fikk tid til en til i pausen. Spissen på Kjøllefjord skilte seg ut fra de andre, han insisterte på å spille i Barcelona-drakt med nr. 10 Messi på ryggen. Drakten hadde han kjøpt på Las Ramlas for minst fem år siden, nå var den flere nummer for liten.
Det ble en knokkelkamp med sklitaklinger og skalle mot skalle. Naboduellene var slik, sykestua i Mehamn måtte være i beredskap. Hvis 90 minutter med spark i hoftehøyde og felling bakfra kun endte i en brukket finger og en blåveis, hadde det vært et fredelig og kjedelig oppgjør. De fleste måtte regne med sår på knær og hofter etter ublide møter med sand og grus.
Nordkyn-keeperen hadde på en god dag for 15 år siden vært i stand til å hoppe opp og berøre tverrliggeren med fingertuppene. Nå sto han tungt midt i buret med de lubne fangarmene sine. Keeperne hadde ikledd seg snøscooterdresser i kulda, de løp jo ikke og rørte sjelden på seg. Lille-Arne fant ingen underholdning i oppgjøret som endte 3~2 til gjestene fra Kjøllefjord.
Vertene mente at minst to av målene var tvilsomme, ballen måtte ha gått på utsiden av stengene. De var ute på banen etterpå og studerte vinkelen på ett av skuddene. Ballen hadde blitt funnet like ved et fiskehjell der det hang torskehoder til tørk 30 meter bak målet, den kunne umulig ha endt der hvis den hadde gått mellom stengene. For å være helt sikker hentet de ei fiskeline og strakk den fra der skuddet var blitt avfyrt og helt til hjellene, lina gikk en halv meter til side for mål. Det ville gå et brev til Finnmark Fotballkrets om saken, dommerlisensen til trygdesjefen i Båtsfjord kunne være i fare.
Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
Nå leser jeg:
Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet
Kjøpt selv.
Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.
Jeg aner ikke hva som venter meg.
…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.
To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise
1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?
1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.
I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.
De ga meg inspirasjon for det er jo nettopp slik det føles innimellom.
Det er som om det samler seg drama rundt oss.
Som om alt rotter seg sammen på alle kanter.
Vi kjenner oss frustrerte og slitne og oppgitt.
Kan det ikke bare være fred liksom.
Vi er noen venninner som jobber med dette for tiden.
Vi sender gode energier til alle utfordringer vi møter.
Vi renser også energier tilbake i tid.
Det kan være mennesker som vi føler er plagsomme.
Ja stopp nå en halv, vi sender ikke healing til de menneskene.
Man skal ikke sende healing til de som ikke har bedt om det.
Men vi kan sende healing til de situasjonene hvor vi selv har vært involvert, sammen med disse menneskene
Er det storm rundt oss så er det ikke sikkert at alt kan fikses.
Men vi kan sende healing til at alt skjer på best mulig måte.
Jeg har mange eksempler på mirakler som har skjedd for de som har prøvd dette.
Møter de har grudd seg til, som har snudd til å bli full av optimisme og positivitet, mot tidligere kun negativt.
Mennesker som har brukt å være arrogante og nedlatende, som nå er åpne og imøtekommende.
Det var en som sa at nei, dette går ikke, for det som kommer til å skje nå, kan umulig bli til noe positivt.
Jeg sa at nei, ikke alt av utfordringer forsvinner, men vi kan be om og sende healing til at når først dette må skje, så la det skje på best mulig måte.
Ikke sant?
Vi kan ikke forhindre det, men la det skje på best mulig måte for alle involverte.
Jeg møtte vedkommende her om dagen og spurte hvordan det gikk.
Jo det så ut til at etter forholdene, ihvertfall nå, at det vil gå bra.
Det hadde til og med kommet noe positivt ut av situasjonen.
Vedkommende var svært lettet og også forbauset, for dette var utenkelig på forhånd.
Ikke alle klarer å tro på dette.
Det har jeg forståelse for.
Men hadde de enda ville prøvd noen ganger.
Gode tanker er bestandig tilgjengelige.
De er helt gratis.
Send noen gode tanker inn i stormen med ønske om alt det som må skje, skjer på best mulig måte.
