Jeg blir så lei av dette uendelige maset
Så snart jeg føler meg litt bedre i form så begynner det
Det er aldri fred å få
Forstår du det eller
Hvorfor kan jeg ikke få slappe av bittelitt
Uten å være sliten til enhver tid.
Både du og jeg vet at tålegrensen er lav
Litt overdrivelse og så er det kjelleren igjen
Kanskje du kan forstå ønsket mitt om å få slippe det igjen og igjen
Men så snart jeg er litt bedre, starter maset
Du må gjøre mer
Du har så mye du burde ta tak i
Setter du deg ned nå igjen
Ja for jeg gjør det tenk
Jeg må fortsatt ha hvile
Jeg gjør mer enn før men det er faktisk godt å kunne sitte uten kroppsverk og småfeber
Jeg er ikke så sterk som du tror
Er det så vanskelig å forstå eller
Er du klar over hvor mye viljestyrke jeg bruker hver dag
Ja da kan du kanskje slappe litt av du også
Slutt å mas
La meg få fred
I dag
ps. Ja det er bare hjernen og kroppen min som har en av sine diskusjoner
