Igjen og igjen, når skal man lære

Det er noe merkelig som skjer og det er at man ikke lærer.

Hver gang jeg er i litt bedre form begynner jeg å bli engstelig for at jeg gjør for lite.

For hver opptur tror man liksom at alt er over og nå starter ferden mot normalisering.

Den dårlig samvittigheten med at man gjør for lite siger innpå.

Er det nå man skal begynne å trene skal tro.

Kroppen svekkes jo når den ikke er i bruk.

Nye ryddeprosjekter som venter.

Hvorfor kommer jeg ikke i gang.

Man blir utilfreds på tross av at man har det generelt bedre.

 

Så plutselig etter litt ekstra innsats, hos meg, en meksikansk aften med gjester i heimen.

Helt frivillig gjør jeg det hele litt mer komplisert enn jeg må.

Det er ingen som forventer det, kun meg selv som gjerne vil.

Dagen etter går ganske bra men dagen etter, da synker kroppen sammen.

Vet dere hva den sier eller? Den roper nesten så høyt at jeg tror naboene hører det.

Ja jeg forstår at du innimellom vil mer og det er fint.

Stopp aldri å ønske mer.

Men når jeg sier fra at et prosjekt av gangen er nok, ja da lytter du.

Da prøver du ikke gjentatte ganger å spekulere ut mer du skal gjøre.

Du skal gi deg selv tid.

Ja du er bedre, men du trenger fortsatt å skynde deg sakte.

Det har ikke noe hensikt å hele tiden pushe deg til mer.

Nå nådde du målet ditt denne gangen også, så gi deg nå tid til å innhente krefter igjen.

Nyt det du greier, ikke dvel med alt du burde burde.

Du er blitt flinkere, jeg vet det, og det er bra du ikke gir opp å strekke deg.

Jeg lover deg å hjelpe deg og legge til rette for deg når du kan gjøre mer.

Bare husk at hvis du kjenner motstand, er det fordi du skal være forsiktig.

Husk at det er jeg som er den klarsynte av oss.

Jeg har et indre kompass som gjør at jeg vet hva som kommet, før du vet det.

Det har du oppdaget mange ganger.

Så ta livet med ro, stol på meg og prøv nå å huske denne leksa.

Ikke bli så misfornøyd om det kommer hviledager.

Du vet å kose deg, så slapp bare av så er du i farta igjen.

 

Ja tenk det sa kroppen min til meg i dag.

Den er ganske klok egentlig.

Den vet hva som er best for meg til enhver tid.

Det er hjernen som er surrete og ikke vil forstå.

I dag

Dugnadsfest, Meksikansk buffet

Jeg blir så lei av dette uendelige maset