Vi landet i Oslo i går etter 2 uker i Hellas.
Dagen etter kongens bortgang.
Det er litt merkelig for etter tragedien på utøya kom vi også til Oslo etter endt ferie, midt under minnestunden.
I det jeg satte meg i flysetet og fikk en flaske vann, dukket det opp tre hjerter på servietten min.
Ble ikke helt på riktig plass de strekene mine.
Det ene hjertet dedikerer jeg til kongen.
Men det skjedde en annen rar synkronitet i går.
Yngste sønn er far til jubilanten og ville gjerne overraske med oppmøte.
Var kanskje bare meg som trodde det var en overraskelse for det var visst ingen hemmelighet.
han tok fly nedover og ville sitte på med oss opp igjen.
Jeg bestilte derfor hotell til han på raddison blu, der vi skulle bo.
Jeg tenkte nemlig det var lettere å booke inn der, la bilen stå hos Dalen og ta toget inn.
Men så sier han at siden samboer og de minste to, ikke kunne være med denne gang, ville han hjem igjen med nattbussen.
Det var da mor fikk den briljante idéen om at da kan vi hente bilen, kjøre inn til Oslo og så kjøre hjem etter middagen.
Er jeg ikke lur?
Han gruer seg jo ikke hverken til å kjøre inn i Oslo eller kjøre hjem om natta.
Det gjør nemlig vi.
Vel, vi startet turen inn til byen, litt usikker på om vi ville finne parkering i og med at byen er fullmakt mennesker som vil ta farvel med kongen.
Fra den andre siden av byen kommer min eldste sønn med sin familie.
De var også usikker på om de ville komme for de også regnet med at det var kaos i byen.
Men jeg ble veldig glad når jeg hørte at også de kom.
Og de var også på vei inn til byen.
Og uten å vite om det på forhånd, hadde de to sønnene mine valgt samme parkeringshus.
Og ikke bare det, men vi ankom parkeringshuset med to minutters mellomrom.
Og kunne parkere ved siden av hverandre.
Det er godt gjort det.
Vi hadde god tid til middagen skulle begynne og de ønsket å gå opp mot slottet.
Jeg hadde avsluttet en to ukers treningsleir og var usikker på formen.
Men jeg var jo nysgjerrig jeg også og når jeg nå hadde sjansen, så ville det være fint.
Og kjekt å oppleve det sammen.
Så vi la i vei oppover bakken.
Min svigerdatter med større mage enn meg, for hun bærer vårt sjette barnebarn.
Denne tupperlura var også ute og gikk tur. Du verden hun var diger. Dobbelt så stor som måsene som holder til rundt oss.
Mine to. ❤️ Så kjekt vi kunne møtes. Så mitt andre hjerte går til disse to og deres familie.
Du verden hvor takknemlig jeg er.❤️❤️❤️
Mye folk som strømmer på hele tiden.
Små og store med blomster og tegninger.
De venter på at kronprinsen skal tale.
Sønnen fikk melding fra en kompis som så oss på tv.
Jeg tenker.
Nå har vi vist kjærlighet, fellesskap og solidaritet under fotball-vm. Nå viser folket seg samlet og støttende igjen.
Hvorfor kan vi ikke være sånn hele tiden.
Støtte og oppmuntre hverandre istedenfor for å slenge dritt og tråkke på folk.
Det koster så lite å være snille og respektere hverandre.
Det er på den måten vi kan skape et godt samfunn med medmenneskelighet og varme.
Garden stod vakt og passet på at veien var klar.
Så tuslet vi ned igjen til restauranten for å vente på jubilanten.
Er han ikke fin? ♥️Mitt eldste barnebarn, 18 år.
På rekruttskole for å gå inn som lærling i Sjøforsvaret.
Du verden hvor stolt vi er av han og så kjekt at vi skulle lande i Oslo akkurat på bursdagen hans og at han hadde fått fri på dagen sin og bestemt seg for å reise fra Stavanger til Oslo for å feire. At det går an at alt klaffer sånn helt perfekt.
Så mitt tredje hjerte går til han.
Og en liten bit av det hjertet går også til den halvdelen av hans familie som arrangerte denne middagen.
Koselig å kunne møtes.
Jeg har spist lammecarré hver gang jeg har vært på Hereford.
Godt var det denne gangen også.
Jubilanten er storfornøyd og det er også søsknene hans.
Han har tre mindre søsken på mors side og to på fars, så 4 småsøstre og en bror.
Det blir mange for storebror å passe på.
Etter middag kjørte vi hjem.
Vi var hjemme klokka 4 i natt.
Utenom en tur for å kjøpe mat, siste helga det er søndagsåpent og en liten tur for å si hei til de tre som ikke kunne møtes i Oslo, har dagen vært tilbrakt i godstolen med bloggskriving.
Jeg har to bokblogger igjen å skrive og ei bok jeg vil lese ferdig.
Og mer skriving i morgen når septemberbøkene skal presenteres og så får jeg storfint besøk i morgen.
Det setter jeg enormt stor pris på.
Takknemlig er jeg
I dag
