Da var den 4.45 og vi hadde ikke begynt å bære ut i bilen.
Men vi kom avsted og hadde passe tid.
Fullmåne og klar himmel og vindstille.
Det er mye dårlige veier, smalt og svingete.
Når vi nærmer oss Bergen blir veien bedre og fartsgrensen satt ned fra 80 til 70.
Forstå det den som kan.
Bred fin vei, 70, så kom vi over til den smale veien inn til huset, der det ikke er plass til to biler å møtes og man ikke ser rundt neste sving, jo der var det 80.
Man får det ikke finere.
I 7-tiden lysner det.
Så kommer det en billedkavalkade.
De kommer litt hulter til bulter.
Og de trenger ikke ord.
Da er vi fremme.
Nå skal vi kose oss litt.
Så skal vi inn til Bergen på Cappelen Damms høstmøte.
Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet, også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.
336 sider.
Denne har vært i stabel en stund. Fine omtaler og jeg gledet meg og den innfridde.
Dette føyer seg inn blant de mange nydelige leseopplevelsene jeg har hatt de siste månedene.
Den var tankevekkende, rørende og vakker.
Det er på et vis en blanding av “Kunsten å høre hjerteslag”, “Eleanor Oliphant har det helt fint” og “Tre menn til Wilma”.
En slik bok du savner når du legger den fra deg. Du vil ha mer.
Gir dere noen sitater.
Om foreldre vi føler skuffer oss. Vi må huske at også de er mennesker med bagasje.
Om angst. At det er den fysiske kroppen vår som alarmerer krise.
Og om sorg selvfølgelig. Hovedtemaet i boken er om det å dø.
Er det ting vi ønsker å gjøre annerledes, må vi gjøre det mens vi lever.
Sorg er ikke noe som forsvinner, den vil alltid være der, men den endrer form med tiden.
Og det er ingen oppskrift man kan tre nedover hodet på noen, hvordan de skal takle sorgen eller hvor lenge smerten varer.
En nydelig roman jeg anbefaler varmt. Og for all del, det er ikke en grusomt trist bok, men den er rørende.
Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.
Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.
Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.
Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.
Walls skriver her fra eget liv og fra bestemorens og bøkene er fantastiske. Jeg var derfor utrolig spent på denne.
Dette er et leseeventyr rett og slett. Så gøy og så spennende også.
Krimbøker har et mysterie og det blir løst, men en fantastisk roman, som ikke er krim, ja den kan være enda mer spennende, for man aner ikke utfallet av historien.
Noen av personene og situasjonene i boken er basert på virkelige mennesker og hendelser, fra Virginia på 1920~tallet, midt i den amerikanske forbudstiden, da brennevinssalg var forbudt.
Enda en bok denne måneden som jeg ikke greier å legge fra meg. Den er en fest å lese. Jeg måtte bare lese den ferdig.
Sallie, hovedpersonen er et fyrverkeri. Hun blir kastet på dør fra hjemme, når hun var bare et barn. Hun var alltid utenfor og passet aldri inn, men likevel gikk hun sine egne veier og prøvde å gjøre det hun følte var riktig. Ofte ble hun dratt mellom det å passe inn, opp mot det hun følte var riktig. Og noen ganger måtte hun bøye nakken og føye seg etter ordensmakten. Dette er en roman jeg tror alle bare må like. Anbefales varmt.
Denne videoen er på fransk og jeg forstår bortimot ingenting av teksten, men likevel er det gøy, for jeg får med meg litt av historien i boken. Boken er jo ikke om Willie Carter Sharpe, bare inspirert av henne, det er fiksjon, men jeg kan likevel se handlingen litt for meg, i denne filmen.
Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.
Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.
Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.
Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.
Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.
