Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.
Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.
Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.
Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt. Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.
Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.
Handlingen oppsummeres fint på omslaget.
Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.
Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.
Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.
Og har du ikke lest de to første romanene hennes, anbefaler jeg de også. Veldig bra.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Leser på dagtid dette eventyret av en bok. Jeg har kommet til Japan så jeg nærmer meg slutten.
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Denne har jeg lest på senga, leste den ut i går kveld og omtale kommer med anbefaling
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
På dagtid nå begynner jeg på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå skal jeg begynne på denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Bent Raknes er ansvarlig for festivalen og vi elsker å være der. Et lite hotell der vi blir lett kjent med hverandre og selv om en reiser alene, føler en seg som en av gjengen.
Jeg liker også kombinasjon av virkelige historier og fiksjon sammen.
I oktober var jeg igjen på Arthur Findlay spiritual college
Studenter fra 19 land var samlet for å jobbe sammen, tema transe healing og tale
Å komme til Findlay er som å komme hjem. Her er jeg helt meg selv på alle måter og det er så deilig.
Ingen flere turer er planlagt hit.
Men vi får se om lengselen tar overhånd.
Foreløpig står 2025 som et blankt ark.
For første gang på mange år, har vi ingenting planlagt, utenom Osterøy igjen i september og selvfølgelig Halden.
Vi må spare penger til den store Asiaturen i 2026.
Men vi får se hva som dukker opp.
Jeg følger jo hjertet og ideer som føles riktig, dukker opp hos meg og da må også prisen matche den ideen. Rhodos står på ønskelisten, blant annet, og en tur på cruise.
På bildet har jeg på meg reisekjolen jeg har brukt første dag på de fleste reisene, for den er så behagelig. Den har revnet og ny reisekjole må også inn.
Bildet er tatt av ei venninne på Hamar, som vi også fikk tid å besøke.
Men et fantastisk år med store opplevelser.
Herlig med disse reisebrevene og youtubeklippene å se tilbake på.
Abboner gjerne på Lillasjel på YouTube. Helt gratis og veldig amatørmessig side, men litt gøy.
Alle disse innleggene om reise er jo mest for vår egen del.
400 gr kjøttdeig, kjøres seigt sammen med 1/2 ss salt og litt pepper.
Rør inn et egg, deretter ca 1 dl fløte. Gjort på få minutter i foodprosessor.
Bruning hadde jeg fra da jeg hadde fiskekaker. Lagde dobbelt og hadde i kjøleskapet.
Da var det lett å lage saus, bare spe med hønsebuljong og fløte, koke litt og så la kjøttkakene trekke til de er ferdig. Jeg steker de først på stekepanna.
Denne har jeg lest på senga, men i i tillegg til å lese i Sjøfareren, vil jeg lese ut denne i dag.
En gripende historie om hvordan det var å leve sammen med en psykisk syk, for mange år siden.
Den gang i 1940, 50 årene var det jo en skam. De kunne lite om psykiske sykdommer den gangen.
Heivoll skriver så godt at jeg føler tristheten inni meg når jeg leser.
Denne bygderomanen, også kjempebra, venter fortsatt på omtale.
Det tar tid å skrive blogger og lese ut bøker og så kommer omtalene som også skal skrives.
Og sannelig var det julaften i postkassa i dag også.
Fra Cappelen dukket disse opp.
Forfattere som skriver gripende romaner.
Du finner de kanskje der du handler mat for de er ganske nyutgitte og da er de i hyllene i butikk og kiosker.
Denne kom overraskende. Jeg har aldri hørt om den og da blir jeg jo interessert.
Det er litt gøy at forlaget Press tenker på meg og at jeg vil lese den.
Jeg har fått mange fine bøker fra de. Den blir lagt i desemberstabel.
Jeg må snart begynne på den presentasjonen også.
Fra omslaget:
En moderne klassiker som levendegjør Ugandas urolige historie gjennom Kintu-klanens forbannede blodlinje.
BUGANDA 1750. Kintu Kidda reiser til hovedstaden for å sverge trofasthet til den nye lederen i Bugandakongedømmet. Underveis utløser han en forbannelse som vil hjemsøke hans familie gjennom generasjoner.
UGANDA 2004. En mann blir drept av en folkemengde etter å ha blitt feilaktig beskyldt for å være en tyv. Når tre selgere på markedet diskuterer hans uheldige skjebne, nevner en av dem «forbannelsen».
Inspirert av muntlig fortellertradisjon, myter, folkesagn og historie vever Makumbi sammen fortellingene om Kintus etterfølgere som prøver å unnslippe byrden av sin felles fortid. Resultatet er en episk, mangfoldig og majestetisk beretning om klan og nasjon
Jeg bruker å si at alt jeg ønsker meg som det er meningen jeg skal, det dukker opp.
Jeg kjøpte meg jo auk nå i vår og den gir meg stor glede, men…..
Jeg har i det siste sagt at en er ikke nok. Jeg må ha minst en til.
De koster 2599,- pr stk, så er ikke noe jeg bare kan bestille meg liksom.
Jeg må tenke meg nøye om og dette er jo ikke akkurat noe der gubben deler interessen.
Å fylle opp benken med auk-er.
Men jeg ønsket meg det.
Og etter å ha fremsatt ønske og sagt at jeg bare må ha en til, ja da legger Auk ut en konkurranse.
Del bildet av auk-en din og tag oss på insta og du er med i trekningen om et gavekort på kr 5000,-
Wow, sa jeg hurra. Ja jeg bare visste at jeg kom til å vinne.
Jeg hadde jo sagt jeg måtte ha en Auk til.
Og i går kom meldinga.
Gavekort på kr5000,-
Nå blir det to nye Auk-er og gubben får nok fnatt.
Nei, han er like rolig han, også når jeg har ville ideer og han synes det går over styr.
Nå blir det 4 krukker med salat/pakchoi, 3 med basilikum, 1 med oregano, 2 med persille(krus og blad), 1 med brønnkarse og? Ja usikker på den siste. Ruccolasalat blir det. Jeg har frø.
Men jeg gleder meg kjempemye.
Fikk ikke sove i går kveld fordi jeg lå i sengen og telte krukker og hva jeg skulle ha i de
Hurra hurra hurra
Det blir sei i parmesan og paprikasaus i dag.
Ny oppskrift fra kokeboken jeg fikk fra Frisk forlag.
Enda et eksempel på at jeg får det jeg ønsker meg.
Jeg ønsket meg fersk fisk og plutselig strømmer det på, så jeg har fryseren full.
Så trenger jeg inspirasjon for å variere rettene og så får jeg dette vidunderet i hus.
Jeg skal etterhvert ha en 10 beste når det gjelder kokebøkene mine og denne ligger an til å komme på toppen.
