Jeg skulle tappe blod og jeg skulle møte ei venninne.
Pensjonisten, jo han fyker hit og dit.
Han dro ut klokka 7, kom halsende hjem i 9.30 tiden.
Han hadde hatt det travelt og glemt å bytte klær.
Han var skjortekledd, fra byturen i går.
Han skiftet i hurten og sturten og dro avgårde igjen.
Og i det jeg skulle spise frokost, ringte han fra Lucas sin telefon.
Da hadde jo jeg allerede sett at telefon og lommebok lå igjen hjemme.
Så måtte jeg fyke avgårde uten frokost, så jeg kunne levere til han, før legesenteret.
Ja, stressende å være pensjonister.
Etter legesenteret hadde jeg et ærend på bokhandelen.
Jeg hadde bok 2 av Thomas Korsgaard og Pernilla Ericson, og ville ha bok 1.
Det hadde de, så de to skal få være med i auguststabelen.
Så gikk vi på kafé.
Og skravla gikk og vi ble jo ikke ferdig, så vi må ha nye møter etter ferien.
Rester til middag.
Poteter, løk, sellerirot, kålrot, gulrot. Det meste har ligget på vent lenge, nesten på vei ut av kjøleskapet av seg selv. Rødbet og kål, tok turen inn i kulden igjen. Nå er det spise tomt kjøleskap dager her.
Jeg kutter opp og putter i stekepanna, sammen med en klatt smør.
Jeg setter på plata og etter 5 min, ringer pensjonisten.
Vi får besøk.
Kjempekoselig.
Da må vi ha eplekake og is.
125 gr av sukker, hvetemel, smør, smuldres i forrykende fart.
Man kan si hva man vil om Facebook men det er en fin arena for å holde kontakt med mennesker.
Det hadde regnet i natt.
Vi var spente på om det ble drittvær.
Å gå rundt i Ålesund i regnvær og skodde, uffa.
Men nydelig blank sjø i det vi drar.
Og når vi kommer til Ålesund, ser det ikke så verst ut.
Ålesund er jo kjent for sin jugendstil.
Her er det mange flotte hus.
Der ligger Sky Princess som våre venner reiser med.
Fire havner i Norge, Haugesund, Flom, Geiranger og Ålesund, før de nå i ettermiddag setter kursen mot Island.
Det høres grenseløst teit ut, men i det jeg så skipet, rant tårene.
Så mye gleder jeg meg til å dra på cruise igjen.
Det er bare fantastisk å få reise sånn fra havn til havn og se steder over hele verden.
Vi møtte våre venner og gikk først en liten tur.
Snakk om å være heldig med været.
Nicola and Ian. De hadde vært i Ålesund en gang tidligere.
Vi bestemmer oss for å ta hoppe på/hoppe av bussen.
Jeg visste ikke at de hadde slike busser i Ålesund. Turisttog hadde de også.
Først tok vi turen opp på Fjellstua.
Det er ikke de bredeste veiene opp dit.
Hjelp. Buss mot buss. Vi må rygge.
Det hører med til historien at vi også måtte bytte buss.
Den vi hadde, hadde problemer med bremsene.
Det var på neste tur.
Først opp til Fjellstua, deretter ny buss og en runde i byen.
Fin utsikt ut mot øyene.
Ålesund er en vakker by. ….. I finvær er det fantastisk
Alle tre byene i Møre og Romsdal er fine byer.
Skal det være en liten øy?
Hadde ikke hatt noe imot å gått ombord jeg.
Den nye bussen hadde åpent tak
På rundturen ser vi eneste gården som er igjen i Ålesund. Vi lærer at Norge har den tredje gamleste
Grunnloven i verden og at Norge har 2,2 millioner pr innbygger i Oljefondet. Skal tro om vi kunne fått noen renter av de?
Liker du spesielle hus er det gøy i Ålesund. Bra ikke alle brant ned under den store bybrannen januar, i 1904.
Vi hørte at i ett av husene hadde de hatt besøk av en engel som fortalte dem at det ville bli en stor Brann men at deres hus ikke ville brenne. Det var det eneste huset som stod igjen.
Jeg synes husene i dag som er noen klosser, er gørr kjedelige.
Mye mer spennende med slike fasader.
Flere av disse bygårdene er pusset opp og blitt moderne på innsiden, men den gamle fasaden er beholdt.
Akkurat det samme gjør de i Middelhavsbyene.
Molja fyr. Der kan man overnatte.
Tenk hadde det høljregnet. Typisk meg å ha slik flaks.
Vi kjørte helt ut til Atlanterhavsparken, men vi hoppet ikke av.
Se den lille skuta der borte. Den er min.
Jeg tror jeg ville fått et snev av klaustrofobi i det fyret.
Tja, hvis jeg hadde så mange penger at jeg kunne ha, og bruke, en slik skute, ville jeg nok vært så blasert at jeg ville ikke sette pris på det.
Og det er jeg ikke.
Jeg setter stor pris på de goder jeg har.
Turistene våre nyter utsikten.
Farvel Ålesund.
Takk for hyggelig møte Nicola og Ian.
Jeg hadde store planer om å kjøpe sushi og ta med hjem, men vi gadd ikke vente på maten. Det er ikke sikkert de hadde åpnet enda heller. Og på Moa gadd vi ikke stoppe, så det ble en ostepølse på Shell på Sjøholt.
Vel hjemme igjen etter en fin tur og varmt nok til å sitte ute.
Begge var enig om at det hadde vært en fantastisk dag i godt selskap.
Surret blandingen med kjøtt og løk og yoghurt og diverse.
Det ble godt, men synes faktisk det er like godt bare å surre kjøtt, løk, paprika, hvitløk, chili i woken.
Men greit å prøve.
I går dro jeg alle bokser med rester ut fra kjøleskapet.
Laks til forrett og kylling til hovedrett. Da er det spist opp.
Jeg strøk en haug skjorter.
Svært fornøyd med meg selv.
Trekte på senger og vasket klær.
Du verden, du verden, tenkte jeg.
I dag startet dagen med bokpakke fra Aschehoug og Cappelen Damm.
Beste starten på dagen.
Jeg var på vekta og det jeg så der, gjorde også humøret bra.
Det var da jeg fant frem vaskesaker.
Jeg har nemlig et rom som bør vaskes ned og jeg skulle vaske trapper.
Og jeg vet at hvis jeg finner frem det jeg trenger, er det lettere å komme i gang.
Og jeg kom meg ned i kjelleren og fikk begynt, men måtte gi meg ganske fort.
Det var ikke krefter der, pluss at kneet ble veldig vondt.
Hadde det bare vært kreftene, kunne jeg tatt litt etter litt.
Jeg hadde sånn troa på at nå skulle jeg få dette unna.
Jeg hvilte meg litt og tenkte at trappa til loftet og ned i kjelleren, det greier jeg fint.
Vel, der står bøtta.
Kneet slo seg helt vrang.
Det var så smertefullt at jeg hadde problemer med å komme meg ned igjen.
Ja, jeg er en pingle når det gjelder smerter.
Og når det blir smerter, så reiser kreftene rett i dass.
Så nå sitter jeg her.
Jeg har tatt en Paracet og jeg krysser fingrene, for i morgen skal jeg til Ålesund og da skal vi jo spasere litt rundt.
Men jeg husker det var sånn etter forrige diettrunde for jeg sa da at tror det er som at når noe reiser fra kroppen, så kommer noe i klem.
Kroppen endres jo når vekta går ned.
Den gangen var det over morgenen etter.
Nå ble det et nederlag og humøret smalt rett ned i kjelleren.
Jeg trodde jo at nå skulle jeg få gjort dette til pensjonisten kommer hjem.
Det er så kjedelig at han må gjøre alt.
Jeg ville jo hjulpet han å stable mer ved også.
Nå må humøret jobbes opp igjen.
Da er det fint at jeg fikk denne flotte boka i dag.
Den er bare sååååå fin.
Med masse fine tegninger og ord. Og øvelser man kan gjøre for å skape glede.
Jeg kan glede meg over at iPad fungerer helt fint.
Nå kan jeg scanne dokumenter fra bildefunksjonen.
Og justere kantene. Tøffe greier.
For et hjelpemiddel iPaden er.
Ikke rart jeg digger den.
Men huttetu, det er over 750 sider og etter 150, fenger det meg ikke, men siden gubben likte denne boka så godt at han anbefaler den til alle, ja da skal jeg lese den ut av huset.
Du ville ikke visst på forhånd,hva du hadde i vente
De siste årene har du lurt på hvor mange dype grøfter du skal falle ned i
Du kravler deg opp, du ser lyset og før du når helt å la frykten få slipp, så faller du igjen
Noen ganger føles det endeløst
Men det du har lært mye om, er din egen styrke
Din evne til å ligge der på bunnen og kravle, men likevel klare å finne den lille strengen av styrke du må ha, for å klare å starte å krabbe sakte opp igjen
Uendelig med lidelse og tålmodighet, en vilje så sterk, at du aner ikke hvor den kommer fra
Men du greier det, du ser det
Du greier å komme opp igjen
Selv om du ikke er helt på toppen enda, gir du deg aldri
Det forundrer deg litt at du har slik en styrke
Du har ikke tenkt på deg selv som spesielt sterk
Kreativ og følsom ja, omsorgsfull og omtenksom, flink til å se sammenhenger, ja, men spesielt sterk, nei
Så det har du lært mye om nå
Du har en enorm styrke og kraft i deg
Du nekter å gi deg
Denne kampen du kjemper for livet, den endrer deg
Du har aldri vært den som har tatt livet for gitt
Du har alltid vært takknemlig for det du har fått
Livet har aldri vært noe selvfølge for deg
Likevel har noe blitt endret
Takknemligheten for det som er bra, er blitt sterkere
Lykken over de små gleder er blitt enda viktigere
På et vis har du falt mer til ro i deg selv
Noe av det du før syntes var viktig, er blitt ubetydelig
Det du vil merke mest, er nok endringen når det gjelder den kreative delen av deg
Når du får mer hvile, mer ro, vil du merke at noe skjer inni deg
Du vil få en kontakt med en kilde du før ikke har fått tak i
En annen måte å arbeide på,for å skape
Metoder du aldri har tenkt du skulle bruke
Kilden har alltid vært der, men du har ikke helt nådd inn
Nå vil noe nytt og stort åpenbare seg og du kan høste
Ofte skjer dette etter at mennesker har vært i dyp krise
Dette vil du føle svært givende
Fortsatt må du ta dag for dag, time for time
Dette vet du alt om
Du aner ikke hva som skjer videre og det er utfordrende
Likevel vet du at du har ikke noe valg
Du må ta det som kommer på best mulig måte
Søk healing der den er å finne
Prøv om du kan være i naturen
Se på blomstrene, lytt til fuglene, sug til deg de healende fargene
Gi deg selv alle de små gleder du kan få til
Du prøver å gjøre dette, men de er enda viktigere for healing enn du tror.
Det gir kroppen en indre ro
Og ro er det den behøver, for å komme til krefter igjen
Når du hviler, se for deg inni deg de fargene som kommer til deg
Himmelen og sola og skyene og lyset, alt er healingenergier, nyt de
Du er ikke alene, det skal du vite
Det var våre ord til deg
En stjerne som skinner er du fortsatt
Du er en følgestjerne
Det er ei tøff oppgave du har fått
Men du lærer mange om å stå i de tøffe takene
Du setter spor etter deg med å vise viljestyrke, mot og positivitet
Slik vil du være til hjelp for andre som kommer i lignende situasjoner
Selv om din livets bok nå har hatt noen dystre sider, er boken din likevel stor og flott og vakker
Vi takker deg for oppgaven du har tatt på deg med å spre lyset
Men i går var en dag der jeg ikke hadde greid å forklare bestemor hva jeg gjorde.
Jo, noe kunne jeg sagt.
Jeg kunne sagt at se her jeg hadde besøk og eneste serveringen var et glass vann.
Ja for kaffe hadde hun medbragt.
Først i går kveld kom jeg på at hun kanskje ikke hadde spist frokost, siden hun kom fra tannlegetime.
Gudsjelov hadde hun det.
Hun er så snill og beskjeden, ikke som jeg som ville forlangt mat, så hun ville ikke bedt om noe.
Men hun var glad for et glass vann.
Jeg kunne også sagt til bestemor at nå har jeg egentlig nådd målet jeg satte meg, når jeg begynte på diett.
Nå er jeg tilbake på 2014 nivå.
Det var der jeg var etter at jeg begynte med ny type stoffskiftemedisiner.
Når jeg brukte levaxin, la jeg på meg 6 kg i året.
Med armour gikk jeg ned 5 kg og la ikke så raskt på meg igjen.
Med samme kosthold.
Men etter 10 år var de tilbake.
Men bestemor ville nok ikke brydd seg stort med vekta mi, men nå setter jeg meg nye mål.
Men det jeg ikke kunne fortalt henne er:
I går skjønner du var jeg dritflink.
Til og med han jeg snakket med på Apple, Thomas, var imponert.
Jeg hadde fått igjen iPaden fra service.
Det var ikke noe galt med den, men de mistenkte at det kunne henge igjen noe fra en gammel sikkerhetskopi som gjorde at den fjusket med lysstyrke og ble tappet for strøm så fort.
De anbefalte derfor å begynne fra scratch, for nå hadde de oppdatert alt.
Oj tenkte jeg, da mister jeg vel alt jeg har lagret.
Ja, det tenkte jeg bestemor.
Du skjønner at dette er en dings vi bruker til å kommunisere med resten av verden.
Vi tar bilder og forteller alle hva vi gjør på om dagene.
Og når vi lurer på noe, da søker vi og får svar og det er ikke sikkert det er sant det vi får opp.
Det er så mye fake skjønner du.
Hvorfor vi trenger å vite ting som ikke er sant.
Vi vet ikke helt hva som er sant og ikke da, serru.
Mye er også lagd med kunstig intelligens.
Hva det er? Jo nå er det roboter som svarer på ting, ikke mennesker.
Og de robotene lager alt mulig rart, som vi ikke kan tro på.
Og ikke kan man tro på det man ser av bilder heller.
For de er også manipulert.
Og så kan vi bli svindlet.
Noen kan komme inn og ta pengene våre.
Nei, de raner ikke banker lenger bestemor.
Nei, dette blir for vanskelig å forklare.
Men så skjønner du, satt jeg i telefonen med Thomas i Apple support.
Og mens jeg snakket med han på høytaler, så gikk han inn på skjermen med den gamle iPaden min.
Og så filmet jeg den nye, så han kunne vise meg hvordan jeg startet helt fra scratch.
Da fikk jeg koblet på wifi. Hæ? Hva wifi er?
Jo det er der vi kan koble til, så vi når ut til alle vi vil ha kontakt med i verden.
Og så koblet jeg meg på Apple-id en min og da vettu, fikk jeg tilbake bilder og notater og passord og sånn.
Hva jeg må ha passord til?
Jo til alle app-ene, vet du bestemor
Bankapp og vipps og spillet mitt og Facebook og dusinvis andre.
Facebook?
Ja, jeg kan ikke forklare alt, men det er der alle vennene mine er og det er der jeg poster bloggen min?
Blogg?
Ja, det er en form for brev jeg skriver hver dag om hva jeg gjør på hver dag.
Hva jeg gjør på? Ja, at jeg sitter her i en stol og leser bøker og at jeg lager mat og sånn.
Ja, jeg forteller om det, at jeg lager mat og leser bøker.
Hvorfor gjør jeg det?
For å ha noe å gjøre på skjønner du.
Men…
Det var da jeg lærte at jeg hadde ikke mistet noe.
Det var bare å laste ned de app-ene jeg ville ha.
Og Thomas viste meg hvordan jeg la inn fingeravtrykk igjen og da fikk jeg ned alle app-er.
Fingeravtrykk?
Jo, det er slik at du bare legger fingeren på en knapp og da åpner iPaden seg og du kan komme deg inn på alle app-ene dine
Og så har jeg lært hva en widget er og fått til å legge en på forsida på iPaden.
Det er æh, det er et slikt felt, foreksempel noe som viser været, hele tiden
Om jeg ikke bare kan se ut for å se på været? Æhh. Jo egentlig
Men jeg var gørflink bestemor.
Og i dag skal jeg si deg, fikk jeg også ned analytics!
Jeg må bare finne ut hva som er forskjell på den orange og blå grafen
Hvor jeg fikk det ned fra? Fra internett. Det er som en slags bok med all informasjon fra hele verden.
Det er slik skjønner du bestemor at hvis jeg skriver noen ord, så kan de se det samtidig over hele verden.
Og nå kan jeg se hvor mange som hver dag leser om at jeg ikke gjør stort!
Analtytics har jeg ikke hatt på så lenge, da ble jeg så glad at jeg nesten ble stresset.
Stresset? Ja når man har så mye å gjøre at man ikke vet om man når alt.
Har du så mye å gjøre? Æhhhhh, nei, har vel ikke så mye
Men nå skjønner du, har jeg bare å legge inn e-sim.
Ja, det er litt som jeg sa over her, den wifi-greia.
Og så må jeg flytte bank-id app tilbake fra den gamle iPad til telefonen.
Man kan bare ha den på et sted, tror telefon er best for den har jeg med når jeg skal betale.
Og så har jeg funnet frem strykebrettet.
Stryke brett?
Jo, det er et stativ vi bruker når vi skal stryke skjorter.
Men hvis du starter med noen få retter og gjør disse mange ganger, får du de inn i fingrene og plutselig blir det enkelt.
Så utvider du repertoaret etterhvert.
Det jeg lagd, har jeg lagd så mange ganger at jeg kan gjøre det i søvne.
Men noe så enkelt som poteter.
Nei, der ble det bom.
De lå en halv time i ovnen og var like steinhard.
Vi måtte ta de ut og koke de og de kokte 30 minutter til og enda var de litt harde inni.
Vi var bare 5, men jeg lager likegodt mat til hele uken.
Ørret marineres i sitron, olje, persille, hvitløk
Kylling, rødløk, soltørket tomat, hvitløk, pesto, persille, toppet med ost.
Squash, champignon, rødløk, tomat, hvitløk, chili, salt og pepper
spareribs, pølser og mais og nakkekoteletter. De siste puttet jeg i en pose, hadde i litt olje, rødvinseddik, grillkrydder, paprika, pepper. Så blandet jeg alt sammen så kotelettene fikk krydderblanding rundt seg.
Fikk en ide på butikken, når jeg så disse småløkene og puttet de hele på grillen, men ble ikke så imponert. Bedre å dele de opp vanlig.
rabarbra og eple, koker til dessert. Er vel snart slutt på rabarbrasesongen nå.
1,5 time brukte jeg fra jeg dro på butikken, til jeg var klar for å legge på grillen.
Det er ganske så lettvint for det er jo ikke noe å måle opp eller veie.
Griller ute, spiser inne.
Denne skulle jeg lage i går, men byttet til grilling.
Nå er kjøttet marinert og får godgjøre seg i kjøleskapet.
Jeg skal lage pitabrød i dag for første gang.
Er du lei av matinnleggene mine, kan jeg trøste deg med at Shawarmaen er nok det siste som blir lagd denne uken. Hvis jeg ikke lager sprøstekt fisk i pitabrød 😀
Jeg har jo rester ut uka og torsdag skal vi til Ålesund en tur.
Der skal vi møte et par vi møtte på cruise en gang.
Det er gammelt, litt gammelt og det er nytt og litt nytt og helt nytt.
Det er kjøpt selv, fått av venner og fått av forlag.
Det er innbundet, heftet og forhåndsutgaver.
Det er bøker i serier og det er frittstående.
Det er krim, historisk og feelgood.
Ja denne måneden er det sannelig godt & blandet, akkurat som godteposen.
Ja, for om det ikke er en godtepose, er det ihvertfall en stabel med godteri.
Godteri kan spiser med øynene, ikke med munnen.
Det ble et himla styr her når jeg sa godt & blandet, for da ble det mange som prøvde å trenge seg inn i stabelen.
Mange har ventet lenge og så nå sitt snitt til å presse seg på.
Og det gikk ikke stille for seg, det skal jeg love deg.
Og de som måtte ut av stabelen og gi plassen sin til noen andre, ja de var sånn passe forbannet, kan du si.
Men jeg gleder meg.
Jeg kommer meg nok ikke gjennom alle, for det blir ikke aleneferie i juli.
Men det spiller ingen rolle, det er gleden av å se dem som teller.
Bilde og tekst under bildet, er hentet fra ulike nettsider, for det meste forlagenes.
Flesteparten er Leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt eller har betalt for å lese de.
Roar Ræstad, Ravnens time.
Leseeksemplar lånt av Norli Åndalsnes
Denne skal jeg også lese, håper jeg. Jeg har lurt inn noen bøker i stabelen denne måneden, som gubben har lest. Det henger litt over meg dette, at jeg har en hel stabel med gubbeleste bøker. Jeg liker ikke henge etter og vil gjerne få lest de ut av huset.
Dette blir tredje ferien vi har med en Ræstad-bok. Den tredje får bli med til Budapest. Den fjerde må leses hjemme, for den er innbundet. (Gubben har lest den også)
Dette er gode, historiske krimbøker.
Juli 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen for to dager siden og nå skal noen få svi. Statspolitibetjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjonglere etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i slik en tid? Når så Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen blir sommervarmen nesten uutholdelig. Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med Sovende hunder i 2014, den første romanen om politibetjent Gabriel Navarseth i Trondheim under andre verdenskrig. Ræstad har en master i historie fra NTNU og underviser på videregående. Sovende hunder ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014. Ræstad kombinerer det beste fra den historiske romanen og den plottdrevne spenningsfortellingen.
John Christian Møller, Mørkt nett
Kjøpt selv
Møller var på krimfestival på Osterøy i fjor høst. Der fortalte han om arbeidet sitt som politi. Han fortalte om at det finnes mange overgrep i hjelpeorganisasjonene, rundt om i verden, der “hjelpen” kreves betalt i seksuelle tjenester. Dette er noe som avdekkes mer og mer. Overgrep, dophandel, underslag av penger, med mere. Det er trist og det er skammelig.
Svein Gunnar Simonsen er en annen krimforfatter som har hatt dette som tema.
Simonsen er også aktuell med nyutgitt bok, Mørkefall. En av de jeg håper å få lest i august.
Politioverbetjent Otto Bjørkås fra Kripos drar til Haiti for å lede et nyopprettet spesialteam i FN-politiet. Oppdraget går ut på å styrke lokalpolitiets kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Raskt blir det klart at ikke alle involverte i fredsoperasjonen har gode hensikter. Samtidig, ved FNs hovedkvarter i New York, igangsettes en strengt hemmelig intern etterforskning. Målet er å avdekke overgripere i fredsbevarende tjeneste. Sannheten finnes i de dystreste avkrokene av internett hvor menneskets mørkeste lyster finner sted. Og sporene, de peker mot Haiti. I et samfunn hvor nøden er stor og desperasjonen enda større, kan alt kjøpes for penger. Forfatteren har bred bakgrunn fra politietterforskning, INTOPS-tjeneste i fredsoperasjoner, og internasjonalt diplomati.
Anette Hemming, Kartografen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Kartografen ser spennende ut og jeg gleder meg.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Enda en av de gubben har lest og likt
Fra omslaget
I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Terry Hayes, Jeg er pilgrim
Kjøpt selv
Gubben har lest den for lenge siden og etter det har den stått og ventet på meg.
789 sider er mye, når jeg har mange å lese men dette er den eneste boken gubben trekker frem når noen spør om han har lest en bra bok. Og i tillegg har Hayes nå kommet med en oppfølger, Svermens år.
En ung kvinne blir funnet drept på et nedslitt hotell, alle identifiserende kjennetegn er oppløst av syre. En far blir offentlig halshugget i den pulserende heten på et saudiarabisk marked. Liket av en ekspert i bioteknologi ligger uten øyne på en søppelplass i Damaskus. Menneskelige levninger blir funnet i et avsidesliggende fjellområde i Afghanistan. En perfekt plan er lagt for å begå en grusom forbrytelse mot menneskeheten. Én tråd knytter ugjerningene sammen, og bare én mann vet hvordan … Pilegrim.
Rosanna Ley, De tre broene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Rosanna Ley er ofte litt i letteste laget for meg når det gjelder historien, men samtidig er hun slik en mester til å beskrive omgivelser og mat at jeg nesten lukter hvor jeg er hen. Og jeg elsker jo Middelhavslandene, så jeg blir gjerne med til både Lisboa og Venezia. Jeg har gått over den broen på bildet, mange ganger.
Fra omslaget:De tre broene er en herlig feriebok om å følge hjertet – uansett hvor det måtte lede deg av forfatteren bak bestselgerne Hotellet på klippen og Appelsinlunden.
Joannas ekteskap slår sprekker, og hun reiser hjem til det idylliske barndomshjemmet på landsbygda i Dorset. Her strever søsteren Harriet med å drive gården samtidig som hun må takle en svært eksentrisk mor.
Når Joanna kommer over noen gamle brev på loftet, skrevet av en maler ved navn Emmy, blir hun dypt fascinert og bestemmer seg for å finne ut mer om hva som hendte med Emmy. Brevene fører Joanna til billedskjønne smug og broer i Lisboa, Praha og ikke minst Venezia, den mest romantiske av alle byer. Her er det som om en hel verden av magi åpner seg for henne.
Samtidig, hjemme i Dorset, skaper en mystisk innflytter trøbbel for Harriet, og ødelegger hennes jakt på en partner. Vil hun noen gang finne ekte kjærlighet? Hvor vil Emmys brev føre Joanna? Og enda viktigere, klarer Joanna og Harriet å redde gården og finne tilbake til sitt varme, søsterlige vennskapsbånd
Victoria Hislop, Arven
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Hislop har begeistret meg stort og skuffet meg innimellom, men denne tror jeg er bra.
Fra omslaget:Storslått pageturner fra bestselgerforfatteren av Øya. Da Helena arver besteforeldrenes leilighet i Athen, blir hun overveldet av minnene fra somrene hun tilbrakte der som barn på 1960-tallet.Bestefaren, en kald og ondskapsfull mann, var general i det brutale militærdiktaturet, og mens hun vandrer gjennom de støvete rommene, oppdager hunen rekke verdifulle gjenstander og antikviteter. Hvordan kom de i bestefarenseie? Og til hvilken pris? Helenas ønske om å finne svar vokser i takt med fascinasjonen for arkeologi. En sommer tilbrakt med frivillige på en utgravning på en øy i Egeerhavet gir næring til ønsket om å beskytte de dyrebare fragmentene som er hentet opp fra den solbrente jorden – og å forstå opphavet til bestefarens samling.. Underveis forelsker hun seg i de trange gatene i Athen og innbyggerne der, som viser henne antikvitetshandelens mørke sider. Men vil hunnoensinne kunne veie opp for bestefarens handlinger?
Kristin Hannah, Kvinnene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg er utrolig spent på den nyest utgivelsen til Kristin Hannah. Denne gang fra Vietnamkrigen.
De fleste av Hannahs bøker er svært gripende historier.
Kvinner kan være helter. Da sykepleiestudenten Frances “Frankie” McGrath hører de uventede ordene, føles det som en åpenbaring. Hun er oppvokst på idylliske Coronado Island med konservative foreldre, og har alltid vært opptatt av å gjøre det riktige, å være en flink pike. Men i 1965 er verden i endring, og hun begynner å drømme om et annet liv, om å ta andre valg enn å gifte seg.
Da broren sendes til Vietnam, følger hun på impuls etter for å tjenestegjøre som sykepleierske. I likhet med de uerfarne mennene som sendes til Vietnam, blir Frankie overveldet av krigens kaos og ødeleggelser. Men hun er heller ikke forberedt på det som venter henne da hun kommer hjem …
Kvinnene er fortellingen om en kvinne som går i krigen, men den kaster også et viktig lys over historien til alle kvinner som risikerer mye for å hjelpe andre – kvinner hvis offer og forpliktelse til sitt land så ofte har blitt glemt.
Melissa da Costa, Dagene som kommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste nettopp debutboken til Da Costa, Alt det blå på himmelen og likte den godt.
Det var en murstein i forhold til denne.
Fra omslaget:Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene.
Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt.
Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.
En oppløftende og rørende roman om å ta ett skritt av gangen ut av en livskrise.
FRA BOKEN:
“Hvordan gjør folk det? Hvordan kan man oppleve at hele universet kollapser, og fortsette å leve på samme vis? Gå tilbake på jobben etter noen dager, fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk … Det makter jeg ikke. De forlot min verden så brutalt begge to den samme natten, og fra det øyeblikket opphørte den tjueni år gamle verdenen jeg levde i, pustet i, våknet i, å eksistere.”
Patricia Wilson, Et dyrebart løfte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Patricia Wilson skriver gripende bøker fra Hellas. Ferie og bok av Wilson er en uslåelig match.
Fra omslaget: En gripende fortelling om familie, krig og hemmeligheter på solfylte greske øyer. Fra forfatteren av bestselgerne En sommer i Hellas og Min greske familie.
1943: Under okkupasjonen av Athen innser Daphne, en ung gresk-jødisk kunstner, at hun er i stor fare. Familien hennes er skrekkslagne vitner til at de tyske styrkene okkuperer byen og deretter iverksetter sanksjoner mot den jødiske befolkningen. Flere jødiske familier blir drevet ut av hjemmene sine og inn på tog på vei mot Polen.
Daphne er forelsket i sin østerrikske kunstlærer, og snart må det unge paret flykte fra Athen for å unnslippe hans mektige fetter, som er SS-offiser. De står foran en farefull flukt gjennom Hellas, med et barn på vei og et verdifullt maleri i kofferten.
2023: Flora har reist til Korfu etter ektemannens nylige bortgang. Hun flykter fra sorgen ved å male et portrett av sin karismatiske bestemor Daphne, som nærmer seg 100 år. Mens Flora maler, forteller Daphne om sin ungdoms kjærlighet og historien om et verdifullt kunstverk, et mesterverk som ga henne friheten, men som kostet henne alt hun hadde kjært.
Mens de to knytter bånd på tvers av generasjoner med sine felles opplevelser av kjærlighet og sorg, avdekker Flora sjokkerende hemmeligheter fra familiens fortid. Og hun får høre alt om reisen som brakte Daphne til Korfu for mange, mange år siden.
Jenny Colgan, Sommer over skyene
Boken har jeg fått av en bokvenn
Jeg elsker jo Colgans bøker og venter på nye i hennes serier. Denne tror jeg er en frittstående roman.
Fra omslaget:Morag er født inn i en familie av vellykkede piloter, og er vant til å fly høyt. Men etter en tragisk ulykke blir hun satt på bakken. Fremtiden hun alltid har forestilt seg, er plutselig utenfor rekkevidde. Da hun får en telefon om at hennes elskede bestefar har blitt syk, reiser Morag hjem til det skotske høylandet. Hun ser seg nødt til å ta over bestefarens jobb: å frakte lokalbefolkningen over de vakre øyene i skjærgården i et vaklevorent gammelt fly. Det er litt av en kontrast til det fartsfylte, internasjonale livet hun er vant til. En uværsdag blir Morag blir tvunget til å nødlande på en avsidesliggende øy, og plutselig befinner hun seg helt alene langt fra sivilisasjonen. Eller – ikke helt alene. For på øya bor den tøffe og tause ornitologen Gregor, som har ansvaret for fuglebestanden i sommersesongen. Selv om Morag og Gregor ikke har helt sansen for hverandre, blir Morag tvunget til å søke ly i hytta hans, og der må hun bli til hjelpen kommer. Uansett hvor lenge det måtte være …
Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter, dette blir feriebok.
Fra omslaget:89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent? Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.
Kelly Rimmer, Agenten i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Enda en Rimmer bok, to i denne stabelen, det er flott. Den eneste ulempen er at jeg er litt mettet på historier fra den 2. verdenskrig. Hadde noen i junistabelen også, som er blitt utsatt.
Fra omslaget:Agenten i Paris25 år etter krigen tenker Noah fremdeles på de farefulle årene som britisk agent i Frankrike. En traumatisk hodeskade ødela deler av hukommelsen hans, men han hjemsøkes stadig av minner om den kvinnelige agenten som reddet livet hans i det siste oppdraget. Det som gikk fryktelig galt. Hva het hun egentlig, og overlevde hun krigen? Datteren Charlotte vil gjerne hjelpe sin far og begynner å søke etter svar. Hun vekker på den måten til live historiene om Chloe og Fleur, kodenavnene til to kvinner hvis liv krysses i 1943, når de blir utplassert i Frankrike som hemmelige agenter. De har veldig lite informasjon og ressurser, og tar enorme sjanser for å beskytte de allierte troppene. Verst av alt, har de ingen anelse om at det finnes en dobbeltagent iblant dem som skaper frykt og kaos, og som vil påvirke både utfallet av krigen og deres liv.
Bok 2 i serien. Vi leser oss opp på Hastrup, for hun kommer til Osterøy i september. Gubben har lest to, jeg kun den første. Bok 3, Blodig snarvei, skal få være med på ferie i august.
Fra omslaget:Rebekka Holm får i oppdrag å løse en drapssak på Kastellet i København. Dessverre ble offeret først funnet etter at en gartner utilsiktet har kjørt over henne med gressklipperen.
Samtidig hjemsøkes byen av en voldtektsmann, og i Sverige etterforskes en serie voldtekter med samme fremgangsmåte. Svensk politi velger å sende en etterforsker til Danmark. Mens Rebekka sliter med etterforskningen, begynner imidlertid personlige problemer å trenge seg på, og hun begynner å tvile på seg selv
Dette er fjerde bok i denne serien fra andre verdenskrig i Nord-Norge.
De kan leses frittstående da det er ulike historier og personer.
Min mor var en av de som ble tvangsevakuert så dette er et tema som interesserer meg.
Jeg liker godt disse historiske romanene til Nistad.
Fra omslaget:Finnmark 1944. Tyskerne er på vikende front, og russerne er på vei mot Kirkenes. Byen bombes nesten daglig. Eliissá jobber hos direktøren for Sydvaranger gruve. Den russiske samen Ovllá er innrullert som spesialsoldat ved Litzafronten nær Murmansk. Martin er en tysk offiser som må forlate kjæresten Elise i Alta. Hun er mistenkt for spionasje, og Martin gjør alt for å beskytte henne. Høsten 1944 kollapser Litzafronten. Over to hundre tusen tyske soldater flykter fra russerne sørover gjennom Kirkenes. Finnmark står i flammer, og sivilbefolkningen tvangsevakueres. Ovllá, Eliissá og Martin blir alle en del av vanviddet og kaoset. De må sammen, og hver på sin kant, kjempe for livet og verdigheten for ikke å gå til grunne under flukten – og i terroren som utspiller seg. «Ildveien» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser. Men den er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er like umulige.
Catherine Ryanair Hyde, Et uventet vennskap
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste en bok av Hyde nå i juni og den var gripende.
Fra omslaget:Hva om den familien du trenger, ikke er din egen?
Fjorten år gamle Angie og moren hennes er i ferd med å bli hjemløse … igjen. Problemet er lillesøsteren, Sophie. Hun har en form for autisme som gjør at hun skriker mye. Angie gjør sitt beste for å roe henne, men det ender alltid med at naboene klager så mye at de må flytte. Men da de flytter inn hos tante Vi, skjer det noe uventet. Sophie forelsker seg i naboens hund. Hun legger seg ned ved gjerdet i hagen og betrakter den store, rolige hunden, en gran danois. Det virker som hun etterlikner hundens rolige indre. Skrikingen slutter, og alle kan puste igjen. Helt til Paul, hundens gretne eier, bestemmer seg for å flytte. De ser ingen annen utvei enn å flytte etter, og Angie og Paul blir nære venner, til tross for aldersforskjellen. Hun har endelig funnet tilhørighet, noe hun har drømt om helt siden faren døde. Men så gjør Angie noe overilt som kan skade dem begge …
En hjertevarm og gripende fortelling om familie og å finne sin plass i verden, selv når alt ser mørkt
Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært godt og er derfor spent på bok nummer 2 i serien.
378 sider
Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.
Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.
Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.
Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin. Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Rebekka Alexander, Arven fra øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ukjent forfatter for meg.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Kelly Rimmer er også en av mine favorittforfattere. Hun skriver utrolig bra og ofte inspirert av virkelige historier. Dette er bøker du nesten ikke greier å legge fra deg før de er ferdig lest.
Fra omslaget:
Den tyske hustruen er en ny bok fra den australske bestselgerforfatteren, Kelly Rimmer!
Berlin, 1930: Sofie von Meyer Rhodes er den aristokratiske hustruen til forskeren Jürgen, som blir rekruttert til Hitlers nye rakettprosjekt. De motsetter seg Hitlers radikale synspunkter, og for sent forstår de at nazistene planlegger å bruke teknologien hans til krigføring. Hvis Jürgen motsetter seg oppdraget, vil de ikke bare miste inntekten sin, men de vil miste både barna og livet.
I Alabama i 1950 er Jürgen en av flere hundre tyske vitenskapsmenn som blir tilbudt benådning og tatt med til USA for å jobbe i det nystartede romprogrammet. Romkappløpet er i full gang. For Sofie er dette en mulighet til å flykte fra fortiden, men når ryktene om deres kobling til nazistene begynner å spre seg, går sladderen snart over til hat, og det tar ikke lagt tid før alt sporer av.
New York Times bestselgende forfatter Kelly Rimmer vender tilbake med en gripende roman inspirert av den sanne historien om Operation Paperclip: et kontroversielt, hemmelig etterretningsprogram som ansatte tidligere nazister etter andre verdenskrig.
Gill Paul, Søstre i krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gill Paul venter og venter og jeg vil lese, men så er det å komme dit, når det er så mange som sloss for en plass i lesekøen.
Fra omslaget:Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da? Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.
Det er ingen som skriver som Lars Mytting. Det er bare fantastisk.
Jeg har litt dårlig konsentrasjon, så jeg må innimellom lese om igjen avsnitt. Det er ikke lesestoff av det letteste slaget, men det gjør ikke noe. Denne serien er så bra, at jeg funderer på å abbonere på lydbøker, for å høre Mytting lese bøkene for meg.
Jeg hørte han nemlig på bokmøte i fjor høst og det var svært inspirerende.
En av Norges beste forfattere, synes jeg.
Han fortalte at han hadde vansker med å avslutte skrivingen. Forlaget ba han flere ganger om å stoppe, men han skrev og skrev. Han ville ikke gi slipp. Litt kunne nok vært kortet ned, uten at det har ødelagt for handlingen.
Dette tredje bindet har mye av handlingen lagt til krigsårene og motstandsarbeid og til tider er det svært spennende. Liker du historiske bøker, og solide, gode romaner, må du bare lese Søsterklokketrilogien, men du må ha tålmodighet. Dette er ikke bøker man fyker gjennom i full fart. Det er lese sakte bøker.
Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!
Tidene har skiftet på Butangen, men de skal skifte igjen. Året er 1936, og Astrid Hekne, barnebarn av Astrid som døde i barsel i 1881, tyvlåner en nøkkel for å se Søsterklokken som henger alene i støpulen.
Kai Schweigaard, bygdas aldrende prest, innser at tiden er kommet for å overlate Hekneveven til henne. Ifølge bygdesagnene er den i stand til å vise fremtiden, deriblant Skråpånatta, dommedagsnatten som skal utslette den kjente verden og skrape jorden ned til bart fjell. Samtidig pågår store endringer i kulturlandet Tyskland, som for femti år siden reddet bygdas stavkirke fra norsk vankunne, og i England har Victor, Jehans’ tvillingbror, realisert sin drøm om å stifte et flyselskap.
Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.
Jeg har lest en bok av Bowen og likte den godt så da håper jeg denne blir like bra.
Fra omslaget:Den magiske hagen er en medrivende historie på to tidsplan – fra andre verdenskrig og fra nåtiden. 1940: Stasia har alltid likt seg på den idylliske franske landsbygda, hvor hun tilbragte alle sommerferier som barn. Her lekte hun i hagen rundt et gammelt slott og ble inspirert til å tegne og skrive spennende eventyr. I den bortgjemte hagen traff hun også Nicolas. Men før forholdet deres rakk å utvikle seg, brøt krigen ut … 2019: Søstrene Isabelle og Emilie vokste opp med de eventyrlige fortellingene som oldemoren Stasia skrev som barn. Når de begynner å utforske slottet og den magiske hagen som Stasia beskrev så levende, forstår de at hagen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig, og at den har en mørk historie å fortelle.
