at hun skal få være med på cruise, men det kom an på om hun kom tidsnok. Hvis ikke måtte hun vente til vi er hjemme igjen. Men Sofie kom og cruise ble det.
Og det har vært så travelt på cruise at jeg har nesten ikke sett Sofie.
Men den er lest og jeg koste meg veldig. Jeg liker godt persongalleriet og den lune humoren og varmen det er i Kjølners bøker.
Bøkene hennes er perfekte feriebøker og jeg anbefaler de varmt.
Les gjerne Juleboka først, men du er ikke nødt til det, for de er frittstående, men koselig å følge hovedpersonene.
En sjarmerende bokbuss av edelt, fransk merke baner seg vei inn i Sofies liv. Linn og franskmennene elsker den, selv om Sjøstjernen er full av kunder som vil ha kaker, softis og pocketbøker. Og Agathe skal feire nitti år og sommerens høydepunkt, den store maleriauksjonen, står for døren. For var det egentlig en ekte Munch som dukket opp på Sofies loft? Tante Agathe er hjemme fra Spania med stor energi, og etter å ha ryddet opp i andres liv, maler hun forfatter Jack. Til stor glede for Sandøsunds kvinner. Sofie strir med trøblete softismaskiner, bortkomne måker, glorete hodepynt, napoleons- og kremkaker, samtidig som hun gleder seg til kveldsbad, et glass champagne og romantikk i hverdagen. For Francois er herlig, i Sandøsund opplever de kjærlighet og et nytt liv, bokbussen blir champagnebar og løfter blir avlagt på Mistelteinen hotell. Alt mens lyden av klaprende flamencosko rir Sofies liv som et mareritt.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Julenissen har tatt feil av årstiden. 30 grader nå på formiddagen. I går kveld var det faktisk utrolig varmt, ute klokka 22.00.
Første pitstop. Cappuchino hører med for meg i Italia.
Etter pitstop nummer to, rusler vi hjem igjen.
Googletreneren først.
Fruen diltende etter. Det er blitt så varmt at solhatten må på.
Utsikten til lunsj. Når man spiser på 14. dekk er det jo utsikt som fra et lite fjell.
Nystekte brød.
Salatstasjoner.
I dag var det ikke noe problem å stå over kakene.
En av fruens oppgaver, er å plukke ut dagens restaurant. Hun har gledet seg til carpaccioen, så kanskje blir det til og med to av den.
Nei, blir nok ikke noe kunstseminar.
Spøkelser og spiontrening for barna er vi for gamle til.
Men gamle gubben grå, ble jo hekta på silent disco, forrige uke så jeg må prøve å holde meg oppe så han får med ihvertfall en halv time. Vi skal nemlig møte 6.45 i morgen, helle dussan, ferie er hardt arbeid.
Nå skal jeg lese litt i boken min. Jeg har aldri lest så lite på ferie før. Jeg hadde vel med 16 og har lest to. 😁
Vi ser i avisen at yachtene jages fra Norge av nysgjerrig publikum. Her nede er de dagligvare, den ene større og flottere enn den andre.
De to til venstre var digre.
Men gubben og kjerringa trenger ikke slike.
I dag må vi ha båt til neste by.
Vi starter i Santa Margerita. En by jeg nettopp “besøkte” i en bok jeg leste. Disse bøkene og også filmer har handling lagt til disse byene på Liguriakysten.
Vi forlater Edge.
Portofino er like fin i dag.
Santa Margerita
Vi går ombord i bussen
Vi kjører forbi Rapello i første omgang.
Veiene er smale, trafikken er travel. Scooterne dukker opp fra intet og gamle damer med handlenett, går i veikanten.
Vi tråkler oss fra landsby til landsby.
Skulle gjerne hatt et slikt hus.
Jeg elsker jo bilder av husfasader, vinduer og dører.
Fortsatt ser vi “hjem” til Edge.
Er det rart det blir mange henførte sukk?
Blandet med øyeblikk man holder pusten.
Vi er fremme, Sestri Lavente.
Her hadde vi nesten to timer på egenhånd.
Vi satt jo på kafé, som vi bruker å gjøre.
Men først måtte guiden jabbe litt.
Prosecco hører jo med i Italia.
Her fikk vi servert masse godsaker som visstnok var inkludert. Vi betalte bare 11 euro, for prosecco og øl, så her vanket det litt tips.
Så var vi der vi skulle ha lunsj.
Tortellini med ost og valnøttsaus og pasta med pesto, vel vel. Det der greier jeg bedre selv.
Dessert var en pudding med jordbærsaus, helt ok.
Vi durer videre, på vei tilbake
Tilbake i Rapello, hvor vi fikk egentid og vi igjen sprang til en uterestaurant.
Etter en times tid, drar vi igjen tilbake til sants margarita.
Vi tar rutebåten tilbake til Portofino.
Snart hjemme.
Fy flate, det er hardt å være på ferie.(ironi)
Etter en god biff, lavakake og diverse vin, er jeg klar for senga snart.
I dag er vi tilbake i Ajaccio på Korsika, så i dag sa de Bonjour, for Korsika er fransk.
Jeg digger denne nye balkongen som er så åpen. Vi får jo panoramautsikt. Er det varmt, har vi igjen vinduet så aircondition kjøler oss ned. Så åpner vi det når vi vil ha uteluften inn i rommet.
Vi hadde jo i utgangspunktet bestilt på et mye rimeligere skip. Før coronaen. Vi betalte det cruiset, men det ble jo kansellert. Så flyttet vi det til året etter, igjen kansellert. Vi prøvde så å flytte til i år, men de valgte å la det skipet være i karibien. Da fikk vi flytte til Edge, til samme pris. Og i det vi flyttet, hadde de kampanje med gratis fly. Og de betalte oss også for transport. Så kom streiken og siden vi hadde full pakke, fikk de oss ned til Barcelona dagen før og betalte hotell. Og ikke nok med det, men når vi spør hva det koster å oppgradere lugaren vår til en med større balkong, fikk vi denne flotte helt gratis. Og da har jeg enda ikke nevnt de 11300, vi fikk tilgode, som vi har trukket fra på neste cruise. Det er nesten ikke til å tro.
Jeg er overbevist om at vi ville ikke fått alt dette hos alle cruiseselskap.
Utsikten ved frokosten er ikke så verst den heller.
Jeg er blitt litt sliten. Er nok litt for mye sukker og alkohol, til min kropp. I går var vi på Rox igjen. Det er bare så innmari gøy. Nesten det beste showet. Vi skal i teatret igjen i dag og se om igjen det samme som forrige søndag, for det var så bra musikk. Kanskje går vi på første forestilling, 19.30, for i kveld blir det tidlig i seng, for i morgen er det lang tur. Men før vi gikk i land i dag, ble det en liten dubb. Jeg påstod jeg ikke sov, men romkameraten påstod jeg snorket.
Han slapper av med fin utsikt og bok.
Så rusler vi en liten tur i land.
Vi har “parkert” i sentrum.
Jeg hadde tenkt meg inn i kirken, men droppet det for det stod så mange og ventet på å komme inn. Søndag i dag. Det var nok messe.
Napoleon var på plass. Vi gikk ikke inn i museet.
Vi fant oss en kafé der vi så “hjem”.
Jeg må innrømme at jeg syntes utsikten ikke var så verst den andre veien heller. Han kelneren der sa jeg gjerne Bonjour til.
Og så gikk de hjem igjen.
Utenfor venter de alltid med kalde vaskekluter og vann.
Da var vi ombord igjen. I heisen møtte vi et annet par som sukket henført over å være “hjemme” igjen.
Bare synd butikkene var stengt sa hun. Å ja, ja det er vel søndag. Men hun hadde nå 4 bæreposer, så noe måtte vel ha vært åpent. Det er jo et eldorado å være på cruise, hvis du elsker å shoppe. Akkurat der tror jeg gubben er veldig fornøyd med kjerringa, for hun er ikke inne på en eneste butikk.
Hvem kan klare å motstå dette da? Gubben greier det lett, ikke jeg.
Men jeg klarte å velge bare en og den smakte himmelsk.
Avslapping på the magic carpet.
Det skal noe til å spise bare en. Denne var med ananas. Nam. Litt sitronsorbet også.
Vi har brukt å ha fast spisetid til middag bestandig og likt det godt.
Det har vært på skip med kun en hovedspisesal.
Da er det fint å ha samme bord og samme kelnere.
Her har vi imidlertid 4 restauranter.
Hvis du ikke velger valgfri spisetid, får du en av de som hovedrestaurant.
Likevel kan du nok også spise på de andre.
Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer.
Vi går ihvertfall og spiser hvor vi vil, når vi vil.
De har noen cabanaer du kan leie ombord. 150 dollar for de minste. Det er hårreisende. Internet koster også enormt. Vi har inkl på vår bestilling, men den er ikke av det raskeste, så man kan ikke streame, osv.
Som jeg viste i et tidligere innlegg, må man ikke ha dyre klær eller pynte seg, slik det var i gamle dager.
Men man får ikke inn i hovedrestaurantene på kveldstid i shorts og singlet.
Vil man kun gå i shorts, er det bare å spise på buffeten.
Roomservice er også gratis til 23 om kvelden, eller noe slikt.
I går var vi på Blu igjen. Vaktel til forrett.
Denne gangen hadde vi det de kaller back to back.
Det betyr at du begynner et nytt cruise.
Først hadde vi en ukes cruise fra Barcelona til Roma.
Nå starter et nytt fra Roma tilbake til Barcelona.
I går testet de oss for covid. Det hører med i prisen når vi har back to back.
Andebryst var nydelig.
Det er en obligatorisk livbåtøvelse før de går fra land.
Før måtte vi møte opp på vår livbåtstasjon, iført livvest.
Der stod vi opplinet mens kapteinen talte og vi ble krysset av på en liste.
De siste årene har vi måtte møte i ulike lounger ombord, der vi stod som sild i tønne.
Nå derimot møter vi bare opp, blir krysset av, får de opplysninger vi trenger og så får vi gå igjen.
Helt herlig.
Jeg har fått litt dilla på sorbet til dessert med dessertvin til Muscado.
Jeg er kanskje en litt utenom det vanlige, cruisedronning.
Det finnes ikke dyre klær i min bagasje.
Jeg har kun ei veske.
Jeg har ikke med sminke eller masse kremer.
Jeg har ingen smykker med.
Jeg bruker nesten ikke kosmetikk, kun hårvask og et såpefritt alternativ.
Jeg måtte derfor le når jeg så den flytende “såpen”, jeg hadde vasket hendene med, nesten hele uken.
Her på dekk, Roof top garden, er det ofte kino, i går kveld fotball, Norge- England.
Det er luksus å være på cruise, men du trenger ikke bruke penger ombord, hvis du ikke vil
Denne uken hadde vi to utflukter, betalt med “lommepenger” som var inkludert.
Vi betalte for å oppgradere drikkepakken og for sushirestauranten.
Uken som kommer har vi også oppgradert drikke.
Vi har en dyr utflukt som “stjal” alle lommepengene, så når jeg booket en utflukt til, ble det litt å betale.
En utflukt koster fra ca 400 og oppover.
Den dyreste vår, koster ca 1300,- pr person. Da er vi borte hele dagen.
Egg får du i alle varianter. Omelett, stekt på alle måter, posjert, eggerøre. I dag oppdaget jeg to nye varianter, cottled egg og egg på steik.
Cruise kan være veldig dyrt, derfor må man passe på kampanjer.
Men…. I motsetning til en sydentur, kan vi hos Royal Caribbean, forandre prisen.
Hvis du ser at prisen går ned, kan du ringe og få endret pris.
Vi har nå bestilt vår dyreste tur noen gang, til Australia og New Zealand.
Med jevne mellomrom, vil jeg derfor sjekke pris.
Vi har sett på cruise i Middelhavet i august neste år, men foreløpig er vi på vent, for å se om prisene synker.
Hvordan dette er i andre selskap, vet jeg ikke.
Varer lastes ombord.
Noen spurte meg om dietter.
Det første de spør om på restaurantene, er om du har allergier eller preferanser.
På buffeten har jeg sett det står vegetarisk/vegan.
Det gjør det også i menyene.
Jeg er overbevist om at de har alternativet for alle her, for de er jo ekstremt opptatt av å tilfredsstille gjestenes behov. Ja kanskje ikke alle, men de fleste. 😀
Spør meg gjerne hvis det er noe du lurer på.
Men som sagt det varierer fra selskap til selskap og vi reiser mestrede Celebrity cruises, eid av Royal Caribbean.
Det skal noe til at vi bytter.
Er svært imponert over hvordan de fikk oss nedover til Barcelona, nå under streiken.
Det fordi vi har full pakke, med fly og transport.
hadde vi ikke hatt det, måtte vi greid oss selv.
De største skipene går også ofte til de store havnene, som ofte er kjedelige, som Civitavecchia, havnebyen til Roma, Livorno eller Pireus, havnebyen til Aten. Det kan være langt inn til byene. Ofte ligger vi i containerhavner og må ha skyttelbuss til havneinngang. Men det er også mange havner, der vi rusler inn til sentrum eller kort vei til strand.
I karibien er det mange havner som er nitriste og ikke noe å se.
Stille sjø har det vært hele veien. Ikke en bevegelse i skipet.
Husk også at prisene stiger når mange reiser og det kan være crowdy ombord, særlig ved bassenget.
Nå har vi spist lunsj og skal finne boka og lese litt.
I dag måtte vi opp tidlig. Vi skulle ha covidtest klokka 7, for å være klar for nytt cruise i morgen. Vi trodde vi måtte ut av skipet, men det må vi ikke. I morgen blir det derfor en rolig dag. Usikker på om det blir blogg.
Jeg hadde jo med et helt bibliotek og har ikke fått tid å lese bøker. Men jeg leser vel nok når jeg sitter hjemme.
I og med at vi var så tidlig oppe, fikk vi med oss soloppgangen.
Her følger losbåten oss inn til land.
La Spezia, Italia i dag. Vi skal på utflukt.
Frokostutsikt.
Da er vi på vei. Lang busstur, nesten 1,5 time.
Gjennom et vakkert landskap. Først Liguriadistriktet med litt høyere fjell, deretter Toscana med sine åser og skoger.
Her skjæres Carreramarmor, som blir tatt ut i fjellet her i distriktet og fraktet til hele verden, blant annet Oslo og Operaen.
Det var store åkre med solsikker overalt. Bildene tatt gjennom bussvinduet har reflekser, men det må vi tåle. Det er ingen fotokonkurranse dette.
Og det grønne er, det er basilikum.
Oliventrær.
Første stopp er en liten landsby som heter In Lari. Her skal vi på pastafabrikk.
10~ kaffe gjengen er samlet. Her ble det løst verdensproblemer.
Vi lærer at det må durumhvete semolina i all italiensk pasta, ikke hvetemel. Den håndlagde deles med utstyr lagd av kopper. Det gjør pastaen ru og da tar den til seg sausen. Store fabrikker har glatt pasta, ikke så god.
Her viser han kniven i kobber.
Husk på vekta på kofferten, kom det fra gubben når jeg kjøpte 1 kg spagettini og 1 kg Fugellis. Jeg må jo ha med pasta hjem, noe annet går ikke an.
Det var vel her et sted jeg sukket henført over hvor vakkert det er i Toscana, med sine buktende åser og vingårder. Tja, de e no nokken bakka og nokkå skog, kom det fra tørrpinnen ved siden av meg. Det er ikke alt herr og fr Tokkel ser med samme øyne.
Og så havnet vi midt i en italiensk versjon av Familien Durell.
Med en råkjekk italiener som sang for oss. Andrea Bocelli, bodde visst like i nærheten her.
Disse trærne vokser fort og brukes til papirproduksjon.
Den gården var som et eventyr.
Her fikk vi Mortadella og ost og pasta, og vin.
Det er en familiebedrift.
Her ble det solgt vin og olivenolje. De hadde orangello, og Limoncello. Jeg er ikke så glad i den med sitron, var bedre med appelsin, men ikke noe jeg ville putte i kofferten.
De er nok ikke ferdig med alt enda.
En flott tur i dag. Nå slapper vi av før middag. Etter en rask studie av menyer, blir det Blu igjen i dag. En spesialrestaurant, som følger med den nye lugaren vi fikk. Blir nok and på meg og biff på gubben, tenker jeg.
Klesvasken er tilbake, men den skjorten må på stryking.
Først må jeg få vise dere den flotte solnedgangen i går kveld på ene siden av skipet. På andre siden stor månen opp. I følge kapteinen er det den største månen i år.
Her kommer den.
Det er jo rett og slett magisk. Vi seiler inn til Ajaccio, Korsika
Vi skal på spasertur med guide. i byen et par timer.
Først frokost. Kroppen er ikke våken enda, men må spise litt for å få den i gang.
Gruppe 26, det er oss. Det er litt vanskelig å forstå han her. Han snakker gebrokkent fransk/engelsk.
Her er Napoleon født. Han hadde en mor og en far og det var noe med år 1699. Spør meg ikke. Når jeg må stå rett opp og ned, ikke noe sted å hvile rævva, da orker jeg ikke høre en hel masse historiske fakta.
Vi gikk så inn i en kirke. Det liker jeg. Det var en liten messe av noe slag inne der, så det var vakker solosang. Nydelig.
Her kunne jeg tenkt meg et kvarters siesta.
Jeg er jo mer interessert i hverdagsliv enn i statuer, så jeg synes det var morsomt å se biler som var ulovlig parkert, bli tauet bort. 135 euro i bot.
Irsk pub er det visst i alle byer.
Vi er ikke lenger borte, enn at vi ser hjem.
Lokal snacks.
Etter mat, var vi innom et marked. Frukt og grønnsaker er veldig dyrt her, for de må fraktes fra fastlandet.
Skulle ikke tro det fordyrer så mye. Vi må jo få mye fra fjerne strøk, men det var dyrt.
I det vi skal gå hjem, kommer en parade. Det er Frankrikes nasjonaldag i dag. Først mange brannbiler og så en rekke gamle militærbiler. Jeg glir nesten rett inn i de bøkene jeg leser fra andre verdenskrig.
Jeg syntes det var litt strevsomt med gåtur i dag. Men når jeg så en av de andre utfluktene, nemlig kajakk, ble ikke min så slitsom likevel Nå er vi klar for lunsj.
I dag er vi i Portofino, Italia. Her er ikke Internett helt på min side. Kanskje fordi vi ligger langt fra land. Derfor kan det ha blitt krøll i opplastingen så det blir et bilde to ganger, osv.
I og med at vi ikke ligger til land, er det tenderbåter. Det var ikke kø, bare å gå rett ombord. Det blir ikke mye tekst i dag, bare forestill dere atmosfæren via bildene.
Her blir the magic carpet, der vi satt og slappet av før en dag, brukt til landgang. Den ligger vanligvis på 14. Når vi var på vei ned på lugaren nå og passerte der den bruker å ligge, var det en forfjamset ung mann, som lurte på hvor den var hen, den tingen som brukte å ligge her.
Luksus? Hva med en yacht med helikopter på dekk?
Jeg sa klart og tydelig fra til gubben at en slik ferd på et brett, er helt uaktuelt.
Det er mange fine båter her. Dette er jo en såkalt kjendisplass.
Denne foreksempel.
Med egen yacht, med løvehode. Skipet heter Lionheart.
Bak yachten, bader de. Sånn er luksuslivet.
Over E i Edge, hadde vi lugar før vi fikk ny.
Her strømmer passasjerene i land. De synker ikke disse tenderbåtene, sier gubben.
Det er ikke alt jeg synes er like fint.
Mange designerbutikker.
Jeg bestilte Raspberry slush. Nydelige av friske bringebær.
8 euro for gubbens øl. Det var så gøy å sitte her for det var som vi satt midt i en italiensk spillefilm, som ikke var tekstet. Bareieren for rundt og hysjet og hoiet, ropte 10 min, 15 min, men vi forstod aldri hva han egentlig ropte etter. Noen jagde han bort til konkurrentene. En merkelig skrue. Han lo godt når jeg pekte på mine sko og han sko og han oppdaget at vi hadde likedan sko, svarte scetchers med strikk.
Armani.
Hit, men ikke lenger. Vi hadde bare en pitstop i dag. Jeg orket ikke begynne å gå oppover de bratte bakkene.
Nå er det kanapeer levert. Frozen peach, og bok. Herlig dag.
