Ingen nyheter herfra

Jeg har ikke så mye på hjertet i dag.

Tror jeg.

Ikke bestandig jeg vet hva jeg skal skrive i det jeg begynner.

Ofte tenker jeg uff, jeg har ingenting å fortelle.

Så begynner jeg bare, lar fingrene gå over tastaturet og så blir det ord.

 

 

 

Vi har akkurat spist middag.

Lammelår og fløtepoteter.

Jeg lagde en marinade i dag og smurte utenpå, etter å ha prikket det med en gaffel.

Marinaden lagde jeg etter hjertemetoden.

Jeg spør hva skal i og så lar jeg meg lede.

Det ble søt soyasaus, hoisinsaus, rødvinseddik, olje, basilikum, salt og pepper.

Tja, det ble godt det.

 

 

 

Vårtegn er det blitt denne dagen.

Jeg så hvitveisen hadde tittet frem.

Jeg kan også høre Steinelva så vidt har begynt å lee på seg.

Den suser aldri så lite på andre siden av fjorden.

Jeg sitter ute enda klokka er over 18.

Vel, det var alt av nyheter i dag.

Med andre ord, en svært rolig dag.

 

Det har vært en fin påske.

Nydelig vær har det vært.

Vi har vært på besøk og vi har hatt mye besøk.

Litt vemodig blir det å bli hjemme alene igjen.

Slik er det å ha en pendler i hus.

 

Av og til er det vanskelig når personligheten min, den jeg er inni meg, ikke er enig med kroppen min.

Jeg er en person som elsker mennesker og aktiviteter og opplevelser.

Kroppen min derimot, den er sjelden enig.

Den sier ok, litt, nå stopp, nok.

Stort sett finner jeg meg i det, jeg har jo ikke noe valg.

Av og til ønsker jeg mer.

Da gir jeg meg en liten skjennepreken og sier skjerp deg, er du klar over hvor heldig du er?

Snart pakker du kofferten igjen og drar på tur.

Hva har vel du å klage over?

Ingenting

Du har det så godt der du sitter, mett av god mat, med kaffe og et par sjokoladebiter og en god bok.

Heldiggris jeg

I dag

Slik er det å bo i Paradisbukta


Gubben ga bort det siste halve brødet vi hadde i går.

Ikke noe uvanlig her i huset.

Derfor måtte jeg kjøre i gang en brøddeig.

Da blir det nystekt brød til frokost i morgen, nam.

Og når jeg hadde plukket ut melet, så jeg at uff, skuffen var skitten igjen.

Jeg får aldri vasket alle skuffer.

Det blir bare en og annen og i dag var en nok.

 

Middagen i går ble vellykket og koselig besøk.

Se hvor heldig jeg var, fin påskeblomst fikk jeg.

 

Paradisbukta blir av og til brukt om Isfjorden.

Og når det er fint vær, er det jo paradis her.

Men det er kaldt, frosset på om natta.

 

Det er en kald trekk også.

Tutta har derfor krøpet i ly under stolen.

 

Jeg har lest ut Vinterhagen og er nå klar for Huset på Rivieranen.

I det jeg la den sammen, ferdig lest, ringte det på døra og vi fikk kaffebesøk.

Natasha Lester må derfor vente til jeg legger meg.

 

 

Vi får besøk til middag i dag også vi.

Jeg er jo så lur.

Jeg disker opp med livretter slik at jeg lokker til meg gjester.

I går ramset jeg opp menyen i dagene fremover, så får vi se om noen dukker opp.

I dag raclette, det vet jeg at bestemorsnuppen liker godt.

Jeg må slutte å kalle han det, han er jo blitt stor.

Mest sannsynlig slutter jeg ikke før han er 30.

Lørdag er det kalkunfilet og søndag lammelår.

 

 

Mindre råflott ble det mens vi venter på raclette.

Men utrolig hvor mye det metter, en mandarin og en neve nøtter.

Gleder meg til en ny koselig kveld.

Fredag ja, da blir det potetgull og et glass vin og et par episoder av Shetland og Magnum.

Du verden hvor godt vi har det.

I dag

 

 

Ikke mer enn det

 

Ja hva gjør man på en Skjærtorsdag.

Det er en nydelig dag.

Været er så bra at jeg kan sitte ute, dog med fleecejakke og pledd.


Legg bort den boka, sier Tutta.

Ja, dere ser vel at hun sier det?

Men nei, den boken klarer jeg ikke å legge bort.

Den fenger meg slik at jeg vet ikke hvordan det går med den planlagte middagen.

 

 

Gubben har dekket bordet.

Pynten hjemme hos meg, er minimalistisk som vanlig.

Jeg kunne kanskje gått ned i kjelleren og hentet noen høner.

Ja, ikke lekende høner, men litt påskepynt.

Men kjenner jeg meg selv godt nok, blir det nok heller til at nesen forblir i boka.

 

 

Det er litt snø igjen enda og det er minusgrader om natta.

Men det er deilig å vite at det går mot vår.

Egentlig har jeg ikke tid til å blogge.

Det er den boka som venter.

Middagen i dag krever lite forarbeid.

Jeg har skrellet potet og kålrot.

Og pinnekjøttet står allerede og godgjører seg.

 

Jeg skal lage en enkel eplekake med vaniljekrem til dessert.

Den skal i ovnen før vi spiser, så vil ikke gjøre den klar enda.

Jeg er redd paideigen blir bløt, men det er bare å renske og skive tre epler og ha de i formen sammen med vaniljekrem.

 

Så får vi håpe den blir seende sånn ut.

EPLEPAI MED VANILJEKREM-SUPERENKEL

 

Ja du kan få vaske kjøkkengulvet for meg.

Nå er det blitt litt varmere også.

Da kan jeg dra til Russland igjen jeg, med bare tær.

Nok en nydelig dag i paradis

I dag

I dag skulle gubben gjøre meg lykkelig, ja det lurte han meg til å tro

 

I dag skulle  gubben gjøre meg  lykkelig ja.

Ja, det er enkelte ting han gjør, som er bare nydelig.

Jeg kjenner det i hele kroppen.

Men så begynte han bare, uten å fullføre.

 

 

Ja, nå må du ikke rote deg bort i skitne tanker.
Her kommer første hint.

Tutta har inntatt balkongen igjen.

Det er halvveis sol og litt mildere.

 

Men først hadde jeg lurt han med til frisøren.

Se bak der sitter han.

 

Jeg var først av oss to, i stolen i dag.

Vi har nemlig fast frisør.

Jeg går aldri til noen annen enn Ingrid, som driver frisørsalongen Moustache, på Åndalsnes.

Hvis hun slutter, ja da vil jeg bli rimelig frustrert.

 

Men det var gubben ja.

Tutta synes det begynner å bli vår og det smittet over på gubben.

 

 

Han bar derfor opp hagemøblene.

Da blir jeg jo så lykkelig når jeg vet at nå blir det vår.

 

 

Ja, nå skal ikke jeg drive med rumpevask ute her, som Tutta gjør.

Men jeg skal kose med med kaffe og bøkene mine.

Å, så herlig, utbrøt jeg når møblene kom.

Skal du sette opp teltet nå.

Men nei, der dalte lykkerusen.

Det skulle  han ikke.

Platten må først ha et strøk beis til.

Da må det bli varmere.

Litt mer tålmodighet kjerring.

I dag

Påsken 2022, Lese, lese, lese, spise, krim på Tv

Ja det er vinter her på Nordvestlandet.

Det blir innevær, ikke balkongvær.

Vi skal være hjemme, ikke mange planer.

Lunsj i dag, blir rester fra restepizza i går.

Jeg brukte opp noe tacokjøttdeig, salsa og ost fra fryseren, blandet med et glass Dolmio, toppet med rødløk, tomater, hakket hvitløk/oliven(fra kjøledisken på Rema), rest fra tapasaften).

Jeg har lagd rekesalat.

Veldig god Rekesalat

Senere i påsken, blir det kanskje Eggesalat.

EGGESALAT MED SKINKE OG PURRELØK

Det er fiskepudding i rekesalaten, men kun to skiver, derfor blir det fiskepudding til middag mandag.

I morgen er vi bedt bort på påskelunsj sammen med vennegjengen.

I kveld blir det innbakt scampi.

SCAMPI MED SURSØT SAUS

Vel da var menyen klar, tom mandag.

 

Så var det lesestoff.

Det blir ikke krim på meg i påsken, det får gubben ta seg av.

Han leser Geir Tangen sin trilogi for tiden, i gang med nok 2. Hjerteknuser.

Selv følger jeg månedens lesestabel, tema Nyheter 2022

Lesestabel april, Tema Nyheter 2022

Det er en blanding av feelgood og vanlig skjønnlitteratære.

 

I dag skal jeg lese ut:

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Den dumpet ned i postkassa mi her en dag og la seg fremst i lesekøen.

Ja, du er freidig sa jeg til den.

Nå har jeg kommet halvveis og koser meg veldig.

 

Der hvite liljer vokser av Jorid Mathiassen er en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet. Romanen har handling på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg. Romanen er inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig.

Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.

Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.

Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.

 

På senga i kveld etter påskekrim, begynner jeg på:

 

Isabel Allende, Violeta

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Jeg sluker alt fra Isabel Allende. En av mine desidert beste favorittforfattere.

 

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Over havet

Isabel Allende, Den japanske elskeren

Isabel Allende, En lykkens datter

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Violeta kommer til verden en stormfull dag i 1920, som første jente i en velstående familie med fem sønner. Etterdønningene av første verdenskrig er fremdeles merkbare, og Spanskesyken inntar hjemlandet Chile nesten i det øyeblikket hun blir født. På grunn av farens forutseenhet overlever familien, men depresjonstiden endrer alt. De mister alt de eier, og blir nødt til å trekke seg tilbake til en vill og avsidesliggende del av landet.

Violeta lever et utrolig liv og opplever noen av historiens viktigste hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier.

Gjennom øynene til en lidenskapelig og besluttsom kvinne skaper Isabel Allende nok en gang et gripende, ambisiøst og imponerende epos.

 

Mandag bør den være lest og jeg fortsetter:

 

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag

 

Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt den svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese.

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

 

Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.

 

Marianne Teie, Dama til Rune

Leseeksemplar fra Cappelen Damm, lånt av Norli Åndalsnes

 

Denne har fenget min interesse,  etter å ha sett gode omtaler

 

Dama til Rune er en morsom, mørk og desperat roman om livskrise, utfordringene med å være to og om hvor vanskelig det er å finne roen alene på en familiehytte.

Den navnløse hovedpersonen, altså «dama til Rune», reiser opp på hytta for å komme vekk fra nettopp Rune, men det viser seg at det å være alene trigger alt hun har av minner og savn. Ikke er hun så alene som hun ønsker, heller. Dama til Rune kombinerer litterær kvalitet, fortellerglede, latter og et dypt, dypt mørke.

Marianne Teie har tidligere utgitt to diktsamlinger, Dama til Rune er hennes første roman.

 

Kristin Hannah, Vinterhagen

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Kristin Hannah har gitt meg noen fantastisk leseopplevelser, men også en jeg ikke likte.

Dette er ingen ny bok, men er nylig oversatt til norsk og jeg er spent.

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

 

Søstrene Whitsom er så forskjellige som to søsken kan være. Meredith ble boende i den trygge lille hjembyen, giftet seg, fikk barn og tok etter hvert over ansvaret for familiens eplehage. Den rastløse, uredde Nina er derimot stadig på reise til verdens mest urolige steder, i sitt yrke som krigsfotograf.
Da søstrenes far blir alvorlig syk, vender de tilbake til barndomshjemmet og konfronteres med sin kjølige, distanserte mor, Anya. Selv nå får de ingen trøst fra henne. Som barn var den sterkeste forbindelsen deres den russiske eventyrfortellingen moren fortalte dem. De fikk aldri vite slutten, og Nina presser nå på for å få henne til å fortelle den.
Slik innledes en reise gjennom Anyas liv i det krigsherjede Leningrad, for over femti år siden. Det moren nå endelig forteller Meredith og Nina, vil ryste dem og endre deres oppfatning om hvem de selv er.

Vinterhagen er en gripende fortelling om to søstre som oppdager at deres mor bærer på hemmeligheter de aldri hadde kunnet forestille seg. En mektig og hjerteskjærende roman som synliggjør det vanskelige mor-datter-båndet og utforsker den evige forbindelsen mellom nåtid og fortid

 

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en av de bøkene jeg gleder meg til i april, da jeg har sett mange fine omtaler og temaet interesserer meg.

 

 

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.
Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.
Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner.
Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser

 

Da spørs det om alle disse blir lest.

Om kveldene blir det krim.

 

Jeg ble fortalt at Gunnar Staalesen sin serie om Dumbo og Maskefjes, går på Nrk.

Vi har ikke lest bøkene så da passer det fint.

 

Wisting, sesong 3.

Shetland, sesong 6. Den gleder jeg meg veldig til. Knallgod serie på Nrk.

 

 

Denne har jeg ikke sett før, men så litt kjekk ut.

Vi liker ikke disse maratonseriene som aldri tar slutt, men denne var 6 episoder tror jeg.

Helst vil vi ha en eller to, til nød 3 eller 4.

Annika tror jeg kanskje vi har sett en eller to episoder av, for innbiller meg at de er avsluttende.

Vel, i tillegg til Magnum og Rookie, har vi vel snart nok til å dekke alle kveldene hele påsken.

Tenk før når vi hadde kun Nrk.

 

Og tror du ikke, vi fikk påskedagene.

Det har ikke skjedd før tror jeg, så da ble jeg glad.

Påskegodis og bestemorsnuppen, som nå er for gammel til å bli kalt det, hadde bakt kanelsnurrer.

Snakk om å være priviligert.

Bøker, god mat, godt selskap og tv-underholdning.

Verdens mest bortskjemte, spør du meg

I dag

Finnes ikke bedre medisin for meg. 

 

Ja, jeg jobber på, enda en dag jeg lager god.

Det var -8 klokken 7 i dag tidlig.

Ja, ikke at jeg var oppe da, men gubben er jo en morgenfugl.

Så ute kan jeg ikke sitte.

Jeg må gjøre det jeg er god til.

Ja, jeg er reneste eksperten.

Drømme meg bort i ferie, og da cruiset med Celebrity Edge i sommer.

 

Jeg googler og lese og smiler fra øre til øre.

Nå har jeg bestilt utflukter og tror ikke det blir flere enn tre.

Det nærmer seg

Bare 93 dager må, svisj, svusj, det er  93 dager å glede seg på.

Finnes ikke bedre medisin for meg.

Jeg føler meg privilegert, som har muligheten.

I dag har jeg studert restauranter ombord.

Vi var jo så heldig at vi fikk bytte cruise, fra et eldre, mindre,  til ett av de store, nyeste, Celebrity Edge, uten å betale noe ekstra.

Edge har 4 hovedrestauranter og jeg har googlet menyer, må du vite.

En meny kan se sånn ut, men de skifter hver dag og hver restaurant har sin egen meny.

Heldigvis har vi to uker, men jeg går ut fra at det vil føles for lite.

 

Den greske og italienske, har jeg mest tro på.

Det blir nok mye cruiseprat fra meg fremover, for dette betyr så mye for meg.

Og det som gir meg glede, gjør godt for kroppen min.

 


Dette ser også helt fantastisk ut.

Her blir jeg nok en flittig gjest på dagtid.

Når jeg har premium drikkepakke, tror jeg all juice er inkludert.

Ja, jeg blar og leser og koser meg.

 

Jeg leser Å vanne blomster om kvelden.

Den vil jeg lese ut nå i ettermiddag.

Så skulle jeg begynne på den nyeste Isabel Allende, Violata, men så dukket det opp en i postkassa i dag.

Den hadde så nydelig et omslag og så så spennende ut, at den fikk gå foran alle i stabelen.

 

 

Før jeg begynner å lese, er det middag.

Jeg hadde chili/hvitløksmajones og litt blåmuggdip i kjøleskapet.

Poteter i skiver, paprika og rødløk, inn i ovnen 35 min.

Så legger jeg laksen oppå, ca 20~25 min.

Da blir det middag og enda en fin dag.

I dag

Ja, da var det å dra på jobb igjen

 

 


Vel, vel våren lar vente på seg.

Forrige uke hadde jeg en dag jeg syntes var litt tung.

Jeg hadde vansker med å komme i gang.

Da måtte jeg bare finne på noe.

Det er dette som er jobben min, skape dagene mine god.

Det viser seg nemlig at første steget er nemlig viktigst.

Har man først fått rævva opp av stolen, er det lettere.

Det vil si, hvis man er i form til det selvfølgelig.

Og det var jeg.

 

 

Jeg lagde meg en fin dag den dagen.

Jeg har et knep jeg bruker.

Det er å si til meg selv at nå gjør du det bare.

Men det må selvfølgelig være overkommelig.

Jeg kan ikke si jeg skal vaske ned huset, for da vil jeg ikke rikke meg fra flekken.

Det jeg gjorde var å si at nå går du opp på loftet og skrur på pc-en

Vanligvis skriver jeg fra ipaden, nede på leserommet mitt.

Bare det å komme seg opp hit,hjelper på.

Variasjon, prøv det, sett deg i et annet rom, en annen stole, les en bok du eller ikke ville lest, se et tvprogram du vanligvis ikke ser på.

La hjernen din få litt ny input, om så bare noe bitte lite.

Jeg har ikke sittet her oppe noe særlig hele vinteren.

Jeg har vært for slapp, men nå kjennes det bedre ut.

I små porsjoner går det fint.

 

Tutta vil heller ikke ut nå.

Hun ligger inne og surmuler litt, for matfar har reist fra henne igjen.

Jeg prøver å si at nå kommer han snart hjem på påskeferie.

Vet ikke helt om hun tror på meg.

 

Det jeg gjorde den dagen, var å tekste noen bilder.

Det ga meg en riktig så god følelse.

Nå har jeg hundrevis av bilder så dere vil nok ikke vite hvem som er nye og gamle.

Men jeg gjør det ikke kun for dere, jeg gjør det for meg selv.

Alt jeg gjør for å skape dagen min god, er bonus til meg selv.

Bildene vil nok dukke opp snart på Lillasjelsiden min på fb og på instagram.

Dessuten bruker jeg de når jeg skriver personlige Lillasjelord til noen.

Bildet over her, har jeg allerede brukt en gang.

Jeg synes det var så fint.

Når jeg tekster bilder, må de tale til meg.

De må på et vis, “gi” meg ordene.

Og når jeg skriver disse ordene, skriver jeg de også inn i eget hode.

Jeg trenger jo å høre de selv.

 

 

Her får dere et til.

Jeg er jo så heldig at jeg får låne bilder og Inger Lefstad er en av de jeg bruker mye.

Det er ikke alle bilder som kan brukes til tekst.

De må ha et område der jeg kan skrive for det første.

Det andre er at de fleste krever en viss ro, at det ikke skjer for mye i bildet.

Og så må de som sagt gi meg ordene.

Det kan være flotte bilder, men jeg greier ikke bruke de likevel.

Nå tekster jeg ikke så mange lenger.

De to siste årene, har det kun vært noen få.

Men det er et fint, oppmuntrende arbeid, så jeg får se om jeg får lagd flere etterhvert.

Likeledes har jeg jo Youtube, der jeg ikke har gjort noe mer enda.

Jeg har  en Lillasjelkanal der og hadde store planer.

Jeg må vel ta meg selv i nakken der også en dag………kanskje

 

Nå har jeg tatt første steget i dag.

Jeg kom meg opp hit og det føles godt.

Jeg må imidlertid gjøre det før jeg spiser middag, for etter mat, siger jeg som regel ned igjen i stolen.

Kanskje får jeg lage meg et nytt mål, en tur opp igjen etter middag?

Men………….

Da blir jeg vel sittende og spille pc- spill og jeg har jo bøker jeg må lese.

 

Denne skal jeg begynne på i dag.

 

Denne leste jeg i går og må derfor skrive omtale.

Det bør jeg gjøre før middag ja.

Det er dagens plan i snøværet.

Bokomtale, middag, spille litt og så lese.

Og så er vel den dagen gått.

I dag

Andre har visst ikke bruk for variasjon. Hun foretrekker å sove hele dagen. Hvorfor blir ikke hennes kropp svekket av ikke å gjøre noe skal tro?

Hurra! Det er vår

 

Du verden hvor jeg ser frem til våren.

I mars var det flere nydelige dager, da jeg og Tuttapus satt ute.

 

 

 

Nå er det april.

Det snør.

Slik ser jeg ut da.

 

Tutta er sur også.

Det ser dere vel?

Hun ligger inne igjen, slutt på utelivet.

 

 

Det blir en ny dag inne.

Sånn er våren på Nordvestlandet.

Været er skiftende.

Jeg har valgt å bo her, helt frivillig.

Heldigvis har jeg bøkene.

Egentlig gjør jeg jo det samme om jeg er ute også.

Men det er så deilig med den friske luften.

Maren Uthaug sin nye bok, Leseeksemplar fra Samlaget.

Hva skulle jeg gjort uten bøkene.

I dag

 

I dag vet jeg faktisk ikke

En jobb som meg og mange andre har, kan være svært utfordrende.

Det må nesten prøves,  for at man skal forstå.

Hvis vi ikke yter vårt beste, da ødelegger vi så mye.

Noen tror at å være hjemmeværende, er som når man har ferie.

Der tar de feil,  for det kan ikke sammenlignes.

Hver dag må man skape dagen sin best mulig.

Heldigvis har jeg ikke smerter, så jeg har alle muligheter til å klare det.

 

 

I dag vet jeg faktisk ikke hva jeg skal fylle dagen med.

Det blir ikke utedag.

Det er Tutta og jeg enig om i dag.

Det har nemlig snødd.

Det er hvitt ute.

Ja, ikke at det er noe unormalt, det er jo mars.

 

Akkurat nå ser jeg på Camp culinaris.

Der ligger det en stor felle.

Hvis jeg blir sittende foran tv, da ødelegger jeg dagen.

Jeg har gjort det mange ganger.

Jeg blir dorsk og kan faktisk bli nedstemt i humør.

Litt er ok, men så må jeg rive meg løs.

 

Solen har kommet, det er nydelig.

Denne leste jeg ut i går. Jeg må derfor skrive omtale.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten blogg og bøker.

Det å gjøre dette til en “jobb”.

Det er jo ingen jobb, for ingen betaler en.

Men noen ganger er det ikke pengene som er viktigst.

Ihvertfall ikke når man har en i huset som tar seg av den biten.

 

Når man gjør lesingen til en jobb, kan man ikke lese kun når man har lyst til det.

I dag skal jeg begynne på en som har ventet siden før jul.

Jeg har lest de tre første og likte de svært godt.

Heine Bakkeid er også Riverton-nominert i år.

Heine Bakkeid, Jeg skal savne deg i morgen

Heine Bakkeid, Møt meg i paradis

Heine Bakkeid, Vi skal ikke våkne

Utfordringen er at jeg ikke har lyst til å sitte og lese hele dagen.

Jeg har en litt annen aktivitet jeg kan bruke litt tid på, nemlig spill på pc.

Når kroppen vil, kan jeg spille litt der.

Det er også fin trim for hjernen.

Man trener på reaksjonsevne, logisk tenking og konsentrasjon.

En hjerneforsker sa at tre ting du kan gjøre for å holde hjernen aktiv, er lesing, strikking og pc-spill.

Men jeg føler litt at jeg kaster bort tiden når jeg gjør det.

Kanskje skulle jeg tekstet noen nye bilder.

Det har jeg faktisk ikke gjort på et års tid.

Det rare er bare at det man ikke har gjort på lenge, ja det er også litt tungt å komme i gang med.

Men gjør jeg det, kan jeg føle jeg har gjort noe “fornuftig”.

Noe må jeg finne på

Jeg har noen knep.

Det ene er at jeg sier: Du kan gjøre litt, det trenger ikke være så mye.

Det andre er: Kom i gang, nå gjør du det bare.

I dag

Aldri i verden om jeg vil

 

 

Det blåser og er surt og kaldt og ufyselig i dag.

Da må jeg bare prøve å innrette meg etter det.

Etter matlagingen på lørdag, som gikk helt fint, ja, da kom coronahosten enda en gang tilbake.

Ikke vil den gi seg heller ser det ut til, men hører det er vanlig for mange, så da får jeg smøre meg med tålmodighet.

Det er ikke mangel på mat ihvertfall.

Eggerøre og fenalår fra gårsdagens frokost, broccolisalat fra lørdag.

Forbereder Tapas

Gode venner forlenger smilet

Middag blir det scampi og focaccia

 

 

Det er finaleuke i MasterChef Australia, mitt favorittprogram.

Denne desserten skulle de lage i dag. De røde pinnene er sjokolade. Der er sorbet og fromage og litt av hvert. Fantastisk.

Boken i dag er Hjort og Rosenfeldt, Som man ser, nyeste i Sebastian Bergmann- serien. Dette er sjuende boken. Serien har solgt 5 millioner eksemplarer på verdensbasis. Leseeksemplar fra Aschehoug.

Noe mer har ikke jeg planlagt i dag jeg. Men Tutta er ikke fornøyd.

Først mjauer hun og skal inn.

 

Så kommer hun i døra, ser på meg og snur og går ut igjen.

 

 

 

Der setter hun seg foran stolen min og mener visst at jeg skal komme ut.

Det er da jeg sier: Aldri i verden om jeg skal sitte ute nå, Tutta.

 

 

Vel, da ble vi visst to.

Se på det blikket. Hun vet så inderlig godt at hun ikke har lov til å ligge i sofaen.

Sammen får vi prøve å skape dagen god.

I dag

 

ps. Kanskje jeg snart skal legge ut reiseplanen for 2022. Noe holder meg tilbake. Kanskje har alle kanselleringer satt seg i kroppen så man blir usikker. Hmmm.