En jobb som meg og mange andre har, kan være svært utfordrende.

Det må nesten prøves,  for at man skal forstå.

Hvis vi ikke yter vårt beste, da ødelegger vi så mye.

Noen tror at å være hjemmeværende, er som når man har ferie.

Der tar de feil,  for det kan ikke sammenlignes.

Hver dag må man skape dagen sin best mulig.

Heldigvis har jeg ikke smerter, så jeg har alle muligheter til å klare det.

 

 

I dag vet jeg faktisk ikke hva jeg skal fylle dagen med.

Det blir ikke utedag.

Det er Tutta og jeg enig om i dag.

Det har nemlig snødd.

Det er hvitt ute.

Ja, ikke at det er noe unormalt, det er jo mars.

 

Akkurat nå ser jeg på Camp culinaris.

Der ligger det en stor felle.

Hvis jeg blir sittende foran tv, da ødelegger jeg dagen.

Jeg har gjort det mange ganger.

Jeg blir dorsk og kan faktisk bli nedstemt i humør.

Litt er ok, men så må jeg rive meg løs.

 

Solen har kommet, det er nydelig.

Denne leste jeg ut i går. Jeg må derfor skrive omtale.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten blogg og bøker.

Det å gjøre dette til en “jobb”.

Det er jo ingen jobb, for ingen betaler en.

Men noen ganger er det ikke pengene som er viktigst.

Ihvertfall ikke når man har en i huset som tar seg av den biten.

 

Når man gjør lesingen til en jobb, kan man ikke lese kun når man har lyst til det.

I dag skal jeg begynne på en som har ventet siden før jul.

Jeg har lest de tre første og likte de svært godt.

Heine Bakkeid er også Riverton-nominert i år.

Heine Bakkeid, Jeg skal savne deg i morgen

Heine Bakkeid, Møt meg i paradis

Heine Bakkeid, Vi skal ikke våkne

Utfordringen er at jeg ikke har lyst til å sitte og lese hele dagen.

Jeg har en litt annen aktivitet jeg kan bruke litt tid på, nemlig spill på pc.

Når kroppen vil, kan jeg spille litt der.

Det er også fin trim for hjernen.

Man trener på reaksjonsevne, logisk tenking og konsentrasjon.

En hjerneforsker sa at tre ting du kan gjøre for å holde hjernen aktiv, er lesing, strikking og pc-spill.

Men jeg føler litt at jeg kaster bort tiden når jeg gjør det.

Kanskje skulle jeg tekstet noen nye bilder.

Det har jeg faktisk ikke gjort på et års tid.

Det rare er bare at det man ikke har gjort på lenge, ja det er også litt tungt å komme i gang med.

Men gjør jeg det, kan jeg føle jeg har gjort noe “fornuftig”.

Noe må jeg finne på

Jeg har noen knep.

Det ene er at jeg sier: Du kan gjøre litt, det trenger ikke være så mye.

Det andre er: Kom i gang, nå gjør du det bare.

I dag