Vel, vel våren lar vente på seg.

Forrige uke hadde jeg en dag jeg syntes var litt tung.

Jeg hadde vansker med å komme i gang.

Da måtte jeg bare finne på noe.

Det er dette som er jobben min, skape dagene mine god.

Det viser seg nemlig at første steget er nemlig viktigst.

Har man først fått rævva opp av stolen, er det lettere.

Det vil si, hvis man er i form til det selvfølgelig.

Og det var jeg.

Jeg lagde meg en fin dag den dagen.

Jeg har et knep jeg bruker.

Det er å si til meg selv at nå gjør du det bare.

Men det må selvfølgelig være overkommelig.

Jeg kan ikke si jeg skal vaske ned huset, for da vil jeg ikke rikke meg fra flekken.

Det jeg gjorde var å si at nå går du opp på loftet og skrur på pc-en

Vanligvis skriver jeg fra ipaden, nede på leserommet mitt.

Bare det å komme seg opp hit,hjelper på.

Variasjon, prøv det, sett deg i et annet rom, en annen stole, les en bok du eller ikke ville lest, se et tvprogram du vanligvis ikke ser på.

La hjernen din få litt ny input, om så bare noe bitte lite.

Jeg har ikke sittet her oppe noe særlig hele vinteren.

Jeg har vært for slapp, men nå kjennes det bedre ut.

I små porsjoner går det fint.

Tutta vil heller ikke ut nå.

Hun ligger inne og surmuler litt, for matfar har reist fra henne igjen.

Jeg prøver å si at nå kommer han snart hjem på påskeferie.

Vet ikke helt om hun tror på meg.

Det jeg gjorde den dagen, var å tekste noen bilder.

Det ga meg en riktig så god følelse.

Nå har jeg hundrevis av bilder så dere vil nok ikke vite hvem som er nye og gamle.

Men jeg gjør det ikke kun for dere, jeg gjør det for meg selv.

Alt jeg gjør for å skape dagen min god, er bonus til meg selv.

Bildene vil nok dukke opp snart på Lillasjelsiden min på fb og på instagram.

Dessuten bruker jeg de når jeg skriver personlige Lillasjelord til noen.

Bildet over her, har jeg allerede brukt en gang.

Jeg synes det var så fint.

Når jeg tekster bilder, må de tale til meg.

De må på et vis, “gi” meg ordene.

Og når jeg skriver disse ordene, skriver jeg de også inn i eget hode.

Jeg trenger jo å høre de selv.

Her får dere et til.

Jeg er jo så heldig at jeg får låne bilder og Inger Lefstad er en av de jeg bruker mye.

Det er ikke alle bilder som kan brukes til tekst.

De må ha et område der jeg kan skrive for det første.

Det andre er at de fleste krever en viss ro, at det ikke skjer for mye i bildet.

Og så må de som sagt gi meg ordene.

Det kan være flotte bilder, men jeg greier ikke bruke de likevel.

Nå tekster jeg ikke så mange lenger.

De to siste årene, har det kun vært noen få.

Men det er et fint, oppmuntrende arbeid, så jeg får se om jeg får lagd flere etterhvert.

Likeledes har jeg jo Youtube, der jeg ikke har gjort noe mer enda.

Jeg har  en Lillasjelkanal der og hadde store planer.

Jeg må vel ta meg selv i nakken der også en dag………kanskje

Nå har jeg tatt første steget i dag.

Jeg kom meg opp hit og det føles godt.

Jeg må imidlertid gjøre det før jeg spiser middag, for etter mat, siger jeg som regel ned igjen i stolen.

Kanskje får jeg lage meg et nytt mål, en tur opp igjen etter middag?

Men………….

Da blir jeg vel sittende og spille pc- spill og jeg har jo bøker jeg må lese.

Denne skal jeg begynne på i dag.

Denne leste jeg i går og må derfor skrive omtale.

Det bør jeg gjøre før middag ja.

Det er dagens plan i snøværet.

Bokomtale, middag, spille litt og så lese.

Og så er vel den dagen gått.

I dag

Andre har visst ikke bruk for variasjon. Hun foretrekker å sove hele dagen. Hvorfor blir ikke hennes kropp svekket av ikke å gjøre noe skal tro?