Ikke alt kan gjøres senere, husk det

Når jeg så ut på balkongen i dag, var det 14,5 grad, tåka lå nedover fjellene.

Jeg får vel ta bilde da tenkte jeg.

Vise at den sommeren jeg snakket om i går, dro sin vei igjen.

Gubben hadde jo lovt meg sol og varme hele uken.

Men så tok jeg ikke bilde.

Tenkte jeg kunne gjøre det senere.

Når jeg fikk besøk litt senere lurte hun på om jeg ikke satt på balkongen, for der var det fint.

Jøss, nå hadde solen kommet.

Litt kald vind er det, men jeg har varmeteppe.

Dag 4.

Det går unna her.

Jeg har skrevet bestillinger.

De er levert, så nå er det bare å vente på tilbakemelding.

Blir det treff eller blir det bom?

Alle som bestiller personlige ord, får med en gratis fjernhealing.

Tilbud ut august.

Ta kontakt hvis du vil ha Lillasjelord.

Åpner du linken, skriver jeg litt om hvordan jeg jobber med disse ordene.

Man bestemmer selv om de kan publiseres anonymt i bloggen.

Jeg tror ikke jeg dikter

 

 

I går tok jeg frem denne kokeboken

Den har jeg brukt mye, for jeg liker den godt.

 

Fredag skal jeg lage Yakitori med ris og mango/avokadosalat

Det er kylling som marineres

Fort gjort i airfryeren.

Jeg må bare huske å legge bakepapir i bunnen,  så det ikke blir røykutvikling igjen, slik det ble på 17.mai

Herlighet for et sirkus, tabbesirkus

 

Lørdag på dagen vil jeg lage baguett med kjøttboller.

Og ostekroketter lørdagskvelden.

Søndag vil jeg ha Shawarma

Det er med oksekjøtt.

Jeg vil prøve å lage pitabrødene selv.

Da kan jeg ha sprøstekt fisk og råkost i pitabrød mandag.

Rester av kyllingspyd tirsdag.

 

Onsdag vil ha gratinert klippfisk

 

Ja, du tror vel jeg er gal.

Og ja, det er jeg.

Slik sitter jeg på balkongen og koser meg.

Jeg må jo ha noe å gjøre.

Og når jeg ikke får spise, kan jeg ihvertfall planlegge middager.

Om det blir sånn eller om jeg finner på noe annet, det får tiden vise.

 

Slik er det jo med bokstablene også.

Jeg stabler opp, men aner ikke om de blir lest.

Dette var planlagt for juni.

Jeg har ikke lest halvparten.

De går ikke ut på dato.

Det viktigste for meg er at jeg har noe å holde på med, som engasjerer meg.

Jeg er flink med mat og bøker, jeg er ikke flink med husarbeid og orden.

 

Nå skal jeg drikke frokosten min.

Spille litt Township og lese ut boken min.

Nydelig dag.

Pensjonisten? Hvor er han?

Nei, han er ute på oppdrag igjen.

Jeg måtte bli streng i går.

Jeg hadde jo funnet frem diverse bokser fra fryseren, med rester,  så han skulle få middag.

Men hva skjer?

Jo, han hadde vært på Burger King han.

Ja, da får vi se i dag.

Forundrer meg ikke om han spiser middag ute i dag også.

Ja, da blir det tvangsforing i morgen.

Slik er det med den saken.

I dag

 

 

 

For meg å skulle snakke sånn til deg, er ikke bare enkelt.

Dette er ord tatt ned fra norn som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord.

 

For meg å skulle snakke sånn til deg, er ikke bare enkelt.

Jeg var ikke en mann som utbroderte alt med de store ord

Ikke var jeg så glad i å snakke om følelser heller

Dere husker kanskje hvordan jeg gjemte meg bak en avis eller var veldig opptatt med noe, når deres mor ville diskutere noe jeg helst ikke ville uttale meg om

Nå går snart far ut, tenkte dere og smålo

Mens deres mor ristet oppgitt på hodet

 

Jeg har alltid tatt livet lett

Når jeg var yngre var det ofte tøffe tak, men jeg fant det best å ta alt som det kom

Jeg var ingen grubler

Jeg var en handymann, ikke en tenker

Jeg likte å ordne opp i det praktiske, for det falt lett for meg

Jeg tror dere barn følte dere trygge sammen med meg

Dere kunne senke skuldrene

Jeg visste dere gjorde så godt dere kunne og jeg var fornøyd med det

Du likte å sitte sammen med meg, hvis noe skulle repareres

Da spurte og grov du hvordan ting skulle gjøres

Du var en litt sånn hvorfor det, hvorfor det type, når du var mindre

Men så var det som om noe endret seg med årene og du ble mer stille og ettertenksom

Som om livet ble svært alvorlig for deg

Kanskje skulle jeg åpnet opp og snakket mer

Til meg kom dere for å finne ro, ikke for å snakke

Men jeg tror det var godt for dere også

For noen ganger ble det litt turbulent rundt dere og dere ble rimelig frustrert og følte dere hjelpesløs

Det er vel da jeg skulle grepet inn og sagt noen ord, ikke bare latt det pågå

Men husfreden var viktigst for meg, så jeg krøp litt inn i skallet mitt

 

Jeg var glad i blomster

Jeg var glad i å se på blomstene og fuglene

Se på livet i naturen, fisken som hoppet og fuglene som matet ungene sine

Selv om jeg ikke var noen fjellklatrer, likte jeg turene ut i naturen

Det ga meg energi og pågangslyst

Jeg fikk svarene jeg søkte der ute i stillheten og det ga meg ro

Det var ikke mye ro når jeg vokste opp

Det var en tung og vanskelig tid

Nettopp derfor satte jeg pris på å bli voksen og bestemme selv hvordan jeg ville ha det

Derfor ble det til at jeg rømte unna når jeg kanskje heller skulle grepet inn

 

Men vi hadde det for det meste fint

Det var heldigvis mest gode dager,  slik jeg vil huske de

Vi gjorde mye fint sammen

Stort juletre og  vi strevde med å få på plass lys og stjerne i toppen

Helt fra jeg var liten, likte jeg å holde på med ved

Det også var en av de tingene som ga med ro i sjelen

Hogge ved og stable, bære inn og fyre i ovnen

Og du var der og ville hjelpe som alltid

 

Jeg skulle gjerne vært der hos deg nå også

Du har også behov for å finne ro

Kanskje hjelper det deg, hvis du tenker på at jeg er der hos deg

At du kjenner nærværet mitt

Husker du vi så på tv, jeg kom til å tenke på Kruttrøyk.

Husker du den serien?

Og huset på prærien var jo så gøy

Det er mange gode minner

Når du leser disse ordene, kjenn at jeg er der hos deg

Står du fast i noe, spør meg.

Nå er det lettere for meg å gi råd

Du må bare tenke etter hva ville jeg gjort

Og det vet jeg at du gjør også, funderer på hvordan jeg ville fikset dette når noe blir ødelagt

 

Ta vare på deg selv, jenta mi

Ofye er du for streng med deg selv

Vær snill mot deg selv, ikke forlang for mye

Ved å være glad i deg selv blir dagen din bedre

Jeg forstår nå at jeg skulle snakket mer ut om ting, men som sagt fikk jeg det ikke til

Det beklager jeg

Lev godt, jenta mi, jeg er glad i deg

Takk for at du var meg så nær

 

 

 

 

Bukker og takker

Wow, det er skikkelig sommer i år.

For andre gang.

Vi er ikke så bortskjemt vi, så vi var jo glad når vi fikk den forrige fine perioden.

Og nå kommer det jaggu det mer.

For en sommer dette er. Nydelig.

Vi er jo mest vant til 13-15 grader og regn.

Så vi bukker og takker.

Fagerbusken bak meg er nesten det eneste jeg har av blomster i hagen.

 

 

 

Jeg har en peon som har klart å overleve.

Men den flater ut den,  slik som kjerringa i huset.

Jeg får fri til gubben om han vil lage støttebandasje til neste år.

 

Den er jo fin.

Før var det blomsterbed hele veien ned her.

Men med en kropp som ikke orker å holde det fint, var det bare å gi opp.

Jeg brukte også å kjøpe sommerblomster,  men når vi er på reise mye om sommeren, er de avblomstret når vi kommer hjem.

De har vært så fine skyene de siste dagene.

Det er fint å ha sitt eget bevegelige kunstverk.

 

Jeg tenkte jeg skulle gå opp på “kontoret” for å skrive bestillingene mine, men det er så fint ute at jeg sitter her og skriver.

 

Her spiser jeg og her leser jeg.

Gårsdagen

Og dette skal spises i dag, dag 3.

Havregrøt, gulrot, valnøtter, frukt og linsesuppe.

 

Etter å ha skrevet Lillasjelord på bestilling, er det omtaler som venter.

Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen

 

Mange fine ord til ettertanke i denne boken.

Blant annet å være oppmerksom på nuet, noe jeg er svært lite flink til.

Jeg tenker jeg skal øve, men så koker det bort i kålen.

Enda jeg kjenner jeg strammer både kjeve og underliv og beina.

Dustete å ikke slappe av, når jeg egentlig sitter her og slapper av.

Hvor dum kan man bli liksom.

 

Jeg roter bort mye tid her, på Township.

 

I dag fikk jeg nye brett.

Det er alltid gøy.

 

Når en dose bestillinger er levert, er det Township og bøkene.

Jeg er så opptatt av bøkene at man skulke tro jeg fikk betalt for å lese og skrive om de, men det gjør jeg ikke.

Men jeg får mange leseeksemplarer og da sparer jeg meg turen til biblioteket.

Og det er jo gyselig kjekt hver gang det er pakke i postkassa.

I går kom Petra, bok 3.

Hun har vært i Budapest og det skal jeg i juli, men Petra får ikke bli med dit.

Hun skal i kofferten og bli med på cruise i Middelhavet.

 

Jeg skal begynne på ny bok nå når jeg er ferdig å blogge, har spist og spilt litt.

Dette er alle bøker jeg skulle lese i juni, men juni ble ingen god lesemåned, så mange bøker må flyttes til nye stabler.

Men er jeg flink, når jeg to, pluss å lese ut Skråpånatta, som jeg leser på senga.

Både juli og august er noenlunde ferdig planlagt.

Slik sysselsetter jeg meg selv.

Tenk å gidde å dra de med meg ut på balkongen.

Det er en fryd serru, å lese på de, se på de og bestemme seg for hvilken som står for tur.

Denne vant i dag.

Hun under bordet har heller ikke betalt for å gjøre det hun er mest opptatt av, nemlig å sove.

Men jeg er snart klar for denne feelgood- boka.

25 grader ute.

Nå vil jeg sitte ute,  helt til jeg legger meg.

Gubben?

Nei, han er ute på oppdrag.

I går kom han hjem fra verkstedet med arbeidskontrakt.

Vaktmester stod det.

Når de har behov for en handyman.

Og han var rimelig kry,  for det stod at han var født i 1960.

Det er ihvertfall bare tull, for jeg er født i 60.

Jeg er bare ungdommen jeg.

Men nå er jeg sulten.

I dag

 

 

Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen

 

Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette var en svært fin roman synes jeg. Den var gripende, selv om det kanskje var litt romantisert angående Alzheimer. Men vil nok ikke anbefale alle Alzheimer pasienter å dra fra familien og ut på bobiltur til man dør,  kanskje?

Men… Hvis jeg ser bort i fra det, var det en fin bok, som ga meg mye til ettertanke.

En av hovedpersonene i romanen og jeg, har samme favorittbok, nemlig Paulo Coelhos Alkymisten.

En av de tingene jeg tror jeg vil ha mer fokus på er nærvær i øyeblikkene, som de øver på i denne historien. Det å være tilstede akkurat nå, for det er noe jeg ikke greier. Mine tanker flyr hit og dit i rekordfart og det er slitsomt. Å være aktivt tilstede i det man gjør, tror jeg ville gjøre godt for kroppen. Lære meg å slappe av. Men om jeg greier det, nei, det blir vel med tanken.

Det er mange fine tanker som dukker opp,  mens man leser denne boken.

Mye fin livsvisdom og varme, vennskap og kjærlighet

652 sider, kunne nok vært kortet ned en del. Særlig forholdet til eksen ble kjedelig for meg.Historien til Joanna rørte meg mer. Kan ikke si noe om det for da spoiler jeg handlingen.

 

Sitat fra boken:

 

 

 

 

EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER

Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.

Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.

Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.

 

På dagtid leser jeg:

Carmen Korn, Tideverv

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Tredje del i århundretrilogien

Carmen Korn, Døtre av en ny tid

Carmen Korn, Oppbruddstid. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 


Tideverv
er tredje del i Carmen Korns altomfattende trilogi, og er en dramatisk saga om frihet, kjærlighet og mot, som forteller den fascinerende historien om det 20. århundre i Europa gjennom en generasjon kvinner.

Året er 1970, og Henny feirer sin syttiårsdag i Hamburg. På hagefesten er Käthe, Lina og Ida ved hennes side, slik de har vært i flere tiår. De fire venninnene har blitt både mødre og bestemødre. Til Hennys glede er også barnebarnet Katja til stede på festen, samt Idas datter Florentina og Käthes datter Ruth.

Dette er år med store hendelser. Det tyske folket er splittet, RAF-terror og Vietnamkrigen sjokkerer en hel verden, og vi opplever Berlinmurens fall. Med denne siste delen av trilogien, som avsluttes ved århundreskiftet, tar vi farvel med de fire kvinnene som har fulgt oss siden 1919.

 

 

På senga leser jeg:

Lars Mytting, Skråpånatta 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Lars Mytting, Søsterklokkene

Lars Mytting, Søsterklokkene

 

 

 

 

 

Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!

Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

 

 

 

Juni:
Lesestabel juni 2024, utgitt 2023

Tone Hammer Fiskvik, Tulis Tidsfilur

Elin Hansen, Fremmed

Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

Ken Follet, Lysets rustning

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

de er så flyktige de øyeblikkene

 

jeg kjenner etter når energiene danser rundt meg

når jeg siger ned og greier for er øyeblikk å bare være til stede

de er så flyktige de øyeblikkene

Tankene flyr nemlig hit og dit i rekordfart

De konkurrerer om oppmerksomheten min

Det er slosskamper i hjernen

Og jeg blir sliten

Så hvordan få stopp på dette

Nei det er umulig

Men jeg må øve

Jeg må øve på å bruke konsentrasjon om nuet

Om å kjenne etter

hvordan er kroppen min nå

den er ihvertfall ikke avslappet

Og er jeg sliten da spenner jeg meg enda mer

Og dermed henter jeg meg senere inn igjen

Å observere det som skjer rundt meg

Akkurat nå

Uten å tenke fremover i tid

Jeg er egentlig lite bakover i tid

Men jeg er tusen steder i fremtiden

På en gang

Små og store ting som skal skje

Eller kan skje

Jeg skal bare skal bare kanskje skal jeg

Oppmerksomheten min slites i alle retninger

Jeg blir sliten

Hvem ville ikke blitt sliten spør jeg

Derfor må jeg lære meg å være i nuet

Ikke en gang når jeg ser tv, gjør jeg bare det

Nei da chatter jeg, da spiller jeg, da strikker jeg

Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre en ting

se ut i luften, kjenne lukter, høre lyder, være tilstede

dette må jeg øve på

Men det går vel som resten som skal øves på

Det blir ikke gjort

Enda en av de jeg bør gjøre tingene

Sukk

Men jeg gir ikke opp

Om jeg kunne få til noen minutter innimellom

Det må da vel gå an?

Det starter å regne

Det er litt fint å sitte ute når det regner

Det gir en annen ro

Kanskje kan jeg klare å bare sitte her

Lytte til regnet

i dag

 

Kjedelig men ikke noe å klage på

 

Jøssenam, jeg har fått sjørøvere som naboer.

Balkongen var full av sjørøvere

Heldigvis ble jeg ikke robbet og de var svært fredelige av seg.

De forsvant i flokk og jeg så eller hørte ikke mer til dem.

Selv koste vi oss inne med tunfisksalat og jordbær og krokanis.

Tunfisksalat

Vi så en film på tv, The bookshop, men det var egentlige kjedelige greier.

 

Og i dag var det pån igjen med diett.

Nå er det om å gjøre å ta dag for dag, time for time, så jeg blir ferdig med runde 12.

Første dagen er ofte ganske tung.

Det er kjedelig å ikke lage mat eller spise mat.

 

Jeg veier opp og gjør klart alt på en gang.

Gubben lurte på om det var noe som skulle kastes, for det så så shabby ut.

Men det er squashskiver som er krydret og oljet og skal i airfryeren.

Siste måltid var kokt kål og avocado. Det droppet jeg.

Jeg har heller litt kål i linsesuppa.

Jeg blir nemlig matlei av denne dietten.

Men det er utrolig fin inspirasjon til å pønske ut middagsretter når man er ferdig.

Da skal jeg ihvertfall ha indisk en dag.

Og så en klippfiskrett neste uke.

Og lammefrikasse, nam

Og cobbsalat.

Ja, det er bare å gå litt sulten, hvis du ikke vet hva du skal ha til middag.

 

 

Når noe er kjedelig, er det ekstra koselig å få et hjerte.

Det kom et lite oppdrag fra tenåringen. En elsykkel som skulle kjøres fra mor til far.

Jeg ble med, bare for å få luftet meg litt.

Pus og jeg har sittet ute mye av dagen, men det ble så mye vind og regn, så vi måtte trekke inn.

Elva vår Istra, som renner gjennom bygda.

Hjemme igjen måtte jeg hjelpe gubben med ei utskrift. Det greide jeg. Bra at jeg også kan være til hjelp nå og da.

Det var faktisk fint å komme opp hit på “kontoret” igjen.

Oftest jobber jeg nede eller ute, med ipaden.

Nå har jeg jobbet med bokpresentasjoner og det er mye raskere på pc-en.

I morgen har jeg bestillinger som skal leveres og da tror jeg at jeg vil jobbe herfra.

Vi får se hva jeg finner på, men bytte av rutiner er ganske oppkvikkende.

Og utsikten er upåklagelig. Sant hans bålet til naboen er brent ned.
Det var fort gjort og det er bra for det er ganske mye vind.

Nå skinner det opp igjen så kanskje kan jeg sitte ute igjen en stund.

Men nå skal jeg lage meg litt mat, tenker jeg.

Gubben stakkars, han må klare seg selv disse dagene.

Jeg har egentlig fått gjort mye på bloggen når det gjelder bøker i helgen, så nå skal jeg lese litt.

Det er faktisk blitt kveld og dagen er snart over allerede.

Fint å være ferdig med dag en.

Dag en og dag fire er ofte de kjedeligste.

Dag en for det er et ok å komme i gang, dag fire for da er man over halvveis men enda to dager igjen.

Men jeg skal nok få dagene til å gå tenker jeg.

Å skape dagene så fine som mulig er viktig.

I dag

Ken Follet, Lysets rustning

Ken Follet, Lysets rustning

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå er det kommet en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.

 

Ken Follett, Aftentid og morgengry

Den evige ilden, Ken Follett

 

Dette er fantastiske bøker, hvis du liker historiske bøker. Ekstra moro var det at det handler mye denne gangen om utviklingen av spinneriene. Nye maskiner utvikles og folk protesterer mot at maskinene tar over arbeidsplassene. Vi har jo en ullvarefabrikk her på stedet og det er ikke så lenge siden jeg var der på fabrikkbesøk og vi fikk høre litt av denne historien.

Raumagarn-event, som å komme i garnparadis

Denne gangen følger vi maktkamp og industriell utvikling, det er ikke grusomheter fra krigen. Kjempegøy lesing.

Og verst er det å lese om hvor lite makt det arbeidende menneske hadde. Fagforeninger var forbud og ble du arrestert, ble du gjerne dømt om du var uskyldig. Enten ble du henrettet eller du ble sendt på straffearbeid eller til Australia. Det var stor forskjell på rik og fattig. Folk sulter og må stjele for å overleve og blir de tatt, ja da venter henrettelse.

 

 

 

Fra omslaget:England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.

Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?

For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.

 

 

På senga leser jeg:

Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER

Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.

Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.

Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.

 

 

Juni:
Lesestabel juni 2024, utgitt 2023

Tone Hammer Fiskvik, Tulis Tidsfilur

Elin Hansen, Fremmed

Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg slo meg med jeg

Dagene fyker avsted.

Gubben er travel, jeg gjør ikke stort.

I dag skulle han møte ekskollegaer på kafé og jeg slo meg med.

 

Det er så fint i dag at vi kunne sitte ute.

Etterpå kidnappet vi denne karen.

Han har lovt å hjelpe oss med å rydde et av soverommene i kjelleren.

Det er litt kjedelig at kjerringa ikke bidrar så mye her i huset, men slik er det bare.

Hun gjør så godt hun kan.

Det var stille på fjorden.

 

 

Kjerringa dro med seg bøkene ut på balkongen.

 

 

Der har vært litt lite lesing her nå.

Konsentrasjonen har vært litt så som så og noen av bøkene jeg hadde planlagt å lese denne måneden, er litt tunge, med mange navn og hendelser.

Jeg la disse på fanget, lukket øynene, blandet de og trekte ut en.

Det ble denne, men kun 38 sider.

Interessant nok, men når jeg må lese om igjen og om igjen på grunn av manglende  konsentrasjon, nei da går det ikke
Stoffskiftet er litt lavt for tiden, da svikter der kognitive litt.

I tillegg til at jerninnholdet i blodet er på vei opp.

Det merker jeg ved at jeg kan sove tre ganger hver dag.

Derfor vant Carmen Korn, med den siste boken i trilogien.

Her er det også mange navn, men merkelig nok kommer jeg raskt sånn noenlunde inn i handlingen igjen.

Jeg husker ikke alt som skjedde i de to første,  men får påminnelser i teksten.

Og jeg liker å lese disse bøkene. Gode romaner.

Jeg kjøpte en bok i dag.

Jeg hadde jo planlagt bøker i serie som tema i august, før jeg bestilte cruise.

Og det er mest krim i seriene.

Jeg ønsket meg derfor en seriebok, uinnbundet og jeg fant denne, Soroya Lane, Den italienske datteren.

Etter Lucinda Rileys suksess,  er det jo mange som prøver seg på slike søstreserier.

Håper den ikke er altfor lett og romantisk, men perfekt feriebok.

 

Hun her dristet seg ut fra badet.

Hun er ganske så pinglete, så hun går litt i ring før hun finner ut hvordan hun på lettest mulig måte, kan komme på fanget.

 

Og hun liker ikke dette ullpleddet, for det er så mykt at hun føler at hun har ikke kontroll.

Det elektriske er bedre,  for det er tykkere og stivere, men når hun ligger på fanget, må jeg skru det av,  for det skal ikke ligge noe tungt oppå det.

Og foreløpig er det varmt nok uten.

Men ofte er det redningen for å få sittet ute.

I går kveld satte jeg på Tom Cruise til gubben og så satt jeg selv på rommet mitt i stillhet.

Jeg var litt redd det ble skummelt for han å se spenningsfilm alene, men jeg tror ikke han hadde mareritt i natt.

Slik sitter jeg, boka i hånda, iPad  på fanget.

Leser og kommuniserer med venner.

Koselig det.

Nå skal jeg lage en enkel middag til oss tre.

Løvsteik, pommes frites og salat..

Jordbær og is til dessert.

Det blir godt.

Slik skaper vi denne dagen god.

I dag

 

Slik er det bare


I går var det sånn.

Både pus og jeg trekte inn fra balkongen.

Men en bitteliten tur for å kjøre tenåringen og for å hilse på småjentene.

Har ikke kunne se de på lenge for jeg har jo vært så tett og ville ikke risikere å smitte de.

Middagen i går tok airfryeren seg av.

Kostet nok kr 40,- for to.

Ei pk grillskiver kr 20,-, 4 poteter, 1 løk, 1 rødbete.

 

 

Servert med makaronistuing. Rødbetene gjør det hele litt blodig 😀

 

Lettere vær i dag. Litt kaldt fra morgenen, 10 grader.

En liten handletur.

Diett fra søndag.

Men i dag er det fredag og da er det godteri og snacks foran tv.

 

Jeg fant en film i går jeg tror jeg vil se.

 


Og så har jeg pakking av iPad.

Den må til reparasjon og Apple sender eske å sende i.

 

Tape til å forsegle og ferdigfrankert pose utenpå.

Snakk om service.

 

Oates er en forfatter jeg liker godt og jeg har flere av hennes jeg skal lese, men denne ble for tung for meg nå.

Tettskrevet, 600 sider, kanskje tar jeg noen  sider innimellom, men må ha noe annet lettere.

Så jeg bytter til tredje boken i trilogien til Carmen Korn.

Jeg planlegger august.

Juli er ferdig planlagt. Presentasjon er skrevet.

Jeg har tema bøker i serie i august, så jeg venter noen til som skal inn her.

Anders de la Motte, bok 2 i serien han skriver med Mons Nilsson,  Lene Lauritsen Kjølner med ny Petrabok og Hambergs, Au revoir Agneta.

Det kan hende de tre blir med på cruise, selv om de er innbundet, men har ikke bestemt meg enda.

De skal ihvertfall leses i august.

Det har jeg bestemt. Så det så.

 

Gubben jobber med ved og pus og jeg konkurrerer om hvem som er latest.

 

Slik er det bare.

Men jeg synes litt synd i han som må gjøre alt.

Det faller mye på han når jeg ikke kan gjøre så mye fysiske ting.

Jeg hadde planlagt å gå mer tur også, men det må bare vente.

Men jeg skal lage middag til han ihvertfall.

Det er bra.

I dag

Nedstemt, slapp og småsur


Jeg sitter ute i blåsten.

 

Den gamleste og sprekeste av oss,  er på vedaskogen.

De to yngste er like late begge to.

Men jeg er ihvertfall ute.

Denne latsabben ligger på badet.

 

Etterhvert kom denne luskende også.

Det er fint å jobbe fra ute.

Jeg skriver Lillasjelord på bestilling og innimellom jobber jeg med presentasjonen av både juli og august lesing.

Jeg vil ha alt klart før ferien begynner.

 

 

Humøret er utrolig skiftende.

I det ene øyeblikket, særlig om morgenen,  er jeg nedstemt og oppgitt, men også med uro inni meg.

 

Jeg skrev litt her om dagen om dette merkelige med at man ønsker å reise, men samtidig har motstand mot å dra.

Da fikk jeg så fint svar fra en venn. Det ga meg denne forståelsen.

Jeg tror jeg har skrevet om det før også, men så glemmer man det igjen.

Når man har opplevd å få livet snudd opp ned som barn, vil kroppen motsette seg endringene.

Følelsen av at noe skal skje. Det er noe bra, så vi har gode forventninger og gleder oss, men vi mister også kontrollen.  Jeg hater jo endringer etter at vi flyttet flere ganger i min barndom. Jeg liker alt er stabilt, men eventyreren som fortsatt er i meg fra jeg var barn, har trosset seg frem.

 

Derfor får jeg dette indre stresset som koker inni meg. Redselen for å miste kontroll, ikke ha oversikt over hva som skjer. Jeg tenker jo ikke sånn bevisst. Alt bruker å gå bra, likevel blir jeg stresset. Særlig når kroppen ikke er helt i form.

I dag skal jeg sende iPad til Apple. Det stresser meg også. IPaden er jo livslinjen min på et vis, til den aktive delen av meg. Den holder meg i arbeid og lar meg ha kontakt med omverden. Den er derfor svært viktig for meg. Pluss at det var et hav av instruksjoner for å få den sendt. Heldigvis kom en venn innom i går og veiledet meg.

Men nå skriver jeg på den gamle. Jeg har fått Mail, tilgang til bilder, bank id, blogg og alt, så jeg har kontroll.
Nå må jeg bare slette alt og pakke den i esken jeg fikk levert på døren. Bra service hos Apple.

 

 

Kroppen er nok også litt stresset, for nå skal jeg straks i gang med ny diettrunde. Jeg ønsker å få gjennomført en fem dagers til, før ferietid. Deretter blir det opphold til slutten av august.

Denne gangen skal jeg kun bruke menyene på disse arkene. De har jeg skrevet ut fra gruppa jeg er i på Facebook. Det er en gruppe bare åpen for de som har kjøpt dietten på Balderklinikken eller vært med på fasteretreat, tror jeg. Tror ikke den er åpen for alle som har kjøpt boken. Jeg kjøpte jo dietten i 2018, 5 år før jeg startet og boka kom.

Dette blir den 12. runden.

Ingen av prøvene mine er forbedret, så igjen er nok tilstanden i kroppen min mer komplisert og vanskeligere å endre, enn legene tror. Men inni meg sier det ja, fortsett, så da gjør jeg det.

Jeg raser ikke ned i vekt som de gjør de som tar slankesprøyter, men litt snegler jeg med ned jeg også. 6-7 kg på 1,5 år. Det stopper opp i perioder.

Velvel.

Slik er det bare.

Selv om jeg blir nedstemt, slapp og småsur, er det ikke synd i meg.

Jeg har et godt liv på alle måter.

Det er jeg takknemlig for.

I dag