Jeg sitter ute i blåsten.

Den gamleste og sprekeste av oss,  er på vedaskogen.

De to yngste er like late begge to.

Men jeg er ihvertfall ute.

Denne latsabben ligger på badet.

Etterhvert kom denne luskende også.

Det er fint å jobbe fra ute.

Jeg skriver Lillasjelord på bestilling og innimellom jobber jeg med presentasjonen av både juli og august lesing.

Jeg vil ha alt klart før ferien begynner.

Humøret er utrolig skiftende.

I det ene øyeblikket, særlig om morgenen,  er jeg nedstemt og oppgitt, men også med uro inni meg.

Jeg skrev litt her om dagen om dette merkelige med at man ønsker å reise, men samtidig har motstand mot å dra.

Da fikk jeg så fint svar fra en venn. Det ga meg denne forståelsen.

Jeg tror jeg har skrevet om det før også, men så glemmer man det igjen.

Når man har opplevd å få livet snudd opp ned som barn, vil kroppen motsette seg endringene.

Følelsen av at noe skal skje. Det er noe bra, så vi har gode forventninger og gleder oss, men vi mister også kontrollen.  Jeg hater jo endringer etter at vi flyttet flere ganger i min barndom. Jeg liker alt er stabilt, men eventyreren som fortsatt er i meg fra jeg var barn, har trosset seg frem.

Derfor får jeg dette indre stresset som koker inni meg. Redselen for å miste kontroll, ikke ha oversikt over hva som skjer. Jeg tenker jo ikke sånn bevisst. Alt bruker å gå bra, likevel blir jeg stresset. Særlig når kroppen ikke er helt i form.

I dag skal jeg sende iPad til Apple. Det stresser meg også. IPaden er jo livslinjen min på et vis, til den aktive delen av meg. Den holder meg i arbeid og lar meg ha kontakt med omverden. Den er derfor svært viktig for meg. Pluss at det var et hav av instruksjoner for å få den sendt. Heldigvis kom en venn innom i går og veiledet meg.

Men nå skriver jeg på den gamle. Jeg har fått Mail, tilgang til bilder, bank id, blogg og alt, så jeg har kontroll.
Nå må jeg bare slette alt og pakke den i esken jeg fikk levert på døren. Bra service hos Apple.

Kroppen er nok også litt stresset, for nå skal jeg straks i gang med ny diettrunde. Jeg ønsker å få gjennomført en fem dagers til, før ferietid. Deretter blir det opphold til slutten av august.

Denne gangen skal jeg kun bruke menyene på disse arkene. De har jeg skrevet ut fra gruppa jeg er i på Facebook. Det er en gruppe bare åpen for de som har kjøpt dietten på Balderklinikken eller vært med på fasteretreat, tror jeg. Tror ikke den er åpen for alle som har kjøpt boken. Jeg kjøpte jo dietten i 2018, 5 år før jeg startet og boka kom.

Dette blir den 12. runden.

Ingen av prøvene mine er forbedret, så igjen er nok tilstanden i kroppen min mer komplisert og vanskeligere å endre, enn legene tror. Men inni meg sier det ja, fortsett, så da gjør jeg det.

Jeg raser ikke ned i vekt som de gjør de som tar slankesprøyter, men litt snegler jeg med ned jeg også. 6-7 kg på 1,5 år. Det stopper opp i perioder.

Velvel.

Slik er det bare.

Selv om jeg blir nedstemt, slapp og småsur, er det ikke synd i meg.

Jeg har et godt liv på alle måter.

Det er jeg takknemlig for.

I dag