jeg kjenner etter når energiene danser rundt meg

når jeg siger ned og greier for er øyeblikk å bare være til stede

de er så flyktige de øyeblikkene

Tankene flyr nemlig hit og dit i rekordfart

De konkurrerer om oppmerksomheten min

Det er slosskamper i hjernen

Og jeg blir sliten

Så hvordan få stopp på dette

Nei det er umulig

Men jeg må øve

Jeg må øve på å bruke konsentrasjon om nuet

Om å kjenne etter

hvordan er kroppen min nå

den er ihvertfall ikke avslappet

Og er jeg sliten da spenner jeg meg enda mer

Og dermed henter jeg meg senere inn igjen

Å observere det som skjer rundt meg

Akkurat nå

Uten å tenke fremover i tid

Jeg er egentlig lite bakover i tid

Men jeg er tusen steder i fremtiden

På en gang

Små og store ting som skal skje

Eller kan skje

Jeg skal bare skal bare kanskje skal jeg

Oppmerksomheten min slites i alle retninger

Jeg blir sliten

Hvem ville ikke blitt sliten spør jeg

Derfor må jeg lære meg å være i nuet

Ikke en gang når jeg ser tv, gjør jeg bare det

Nei da chatter jeg, da spiller jeg, da strikker jeg

Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre en ting

se ut i luften, kjenne lukter, høre lyder, være tilstede

dette må jeg øve på

Men det går vel som resten som skal øves på

Det blir ikke gjort

Enda en av de jeg bør gjøre tingene

Sukk

Men jeg gir ikke opp

Om jeg kunne få til noen minutter innimellom

Det må da vel gå an?

Det starter å regne

Det er litt fint å sitte ute når det regner

Det gir en annen ro

Kanskje kan jeg klare å bare sitte her

Lytte til regnet

i dag