Vi hadde det veldig koselig i går kveld.

Og forunderlig nok, har jeg fått gjort noen småting i dag også.

Det er lite alkoholinntak på meg, for jeg vet at kroppen hviler dårligere, hvis den får alkohol.

Men jeg måtte opp et par timer i natt, for magen sved.

Den er ikke bestandig så glad i tung mat, som pinnekjøtt.

 

Endelig fikk jeg lagd juice.

Det var på tide med en kjøleskapsopprydding.

Jeg skulle gjøre det før jeg dro på ferie, men det ble aldri gjort.

Ikke før nå.

Men nå har gamle epler, pærer, appelsiner med mere, blitt til deilig juice.

Middag i dag ble ei “ta det du har”-gryte.

Stort sett er det slik jeg lager mat.

Jeg hadde en bit flatbiff i fryseren , halv pris selvfølgelig, og en pose bønner.

Kokte opp masse bønner og frøs, nå i høst.

Jeg surret først kjøttet.

Deretter 4 fedd hvitløk, 2 chili, 1 paprika, 1 vissen gulbete som hadde ligget i kjøleskapet siden tidlig i høst, 2 små løk.

 

1 dl tacosaus, også en rest fra fryseren.

Jeg fryser alle slike rester, når vi reiser bort.

Litt vann, så jeg fikk skylle glasset og så litt fløte og 3 ss rømme, salt og pepper.

 

Så fikk dette godgjøre seg, til biffbitene ble møre, det tar litt tid.

Persille og bønner er med de siste 5 min.

Gammel focaccia fra fryseren, varmet i AirFryer 5 min.

Kjempegodt. Skikkelig digg

 

Nå skal jeg lese en times tid.

Senere blir det tv og riskremrester fra i går.

Vær obs når du kjøper den ribben, at du kjøper den villigste😂😂😂

Det står ikke hva den er villig til.

Jeg brukte Nordfjord sin i går og den var kjempevillig.

Saftig og med sprø svor.

Og for ikke å forglemme å skryte.

Jeg har strøket skjortene som skal på ferie.

Og jeg har trekt rent på sengene.

En skikkelig jubeldag her i huset.

I dag.

 

ps. Og i morgen blir det spennende for da får jeg vite hva de siste blodprøvene mine viser.

 

I kveld skal vi ha julebord.

Vi er en vennegjeng som møtes mange ganger i året, til festlig lag.

Samlingene går på omgang eller når noen finner ut de vil invitere inn.

Det er viktig for oss å møtes.

Julebord, osteparty med pakkeleik i romjula, sydentur, påskesamling, grillparty, høstfest, spontane spise ut middager eller en utflukt på fjellet.

 

 

Vi er svært ulike som mennesker.

Og det godtar vi.

Jeg er nok den som er mest annerledes.

De andre er nok hakket mer normal, enn det jeg er, sagt med et smil.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men det er ikke bare gleder vi opplever og erfarer sammen.

Det er også sorg og savn.

 

Vi er nå alle over 60 år.

Noen av oss har gått på skole sammen.

Vi har møttes jevnlig siden barna var små.

Vi snakker derfor om 35 år.

Men de siste årene har vi fått erfare at livet ikke bestandig smiler til oss

Bordet dekkes til færre personer.

Og det er trist, veldig, veldig trist.

Det er som om livet aldri blir det samme og det blir det heller ikke.

Og vi kan ikke få stanset det.

Vi må ta det som det kommer.

Men vi blir redde for vi har ingen å miste.

Likevel har vi kun et valg og det er å leve mens vi kan.

Tviholde på gleden og vennskapet når vi er sammen.

Sette pris på hver eneste dag.

Holde hverandre oppe i motgang, trøste hverandre i sorg og mest av alt, glede oss når vi kan.

Derfor er det godt å møtes.

I dag

 

 

Lag middag av det du har i kjøleskapet.

Mandag, etter at vi kom igjen fra ferie, ble det enkel, men god middag.

Hjemmelagd mat er oftest superenkelt og raskt å lage.

Jeg hadde en halv pris biff bit i fryseren, som fikk tine.

Så kuttet jeg hvitløk, chili, paprika, rødkål, rødløk, sukkererter og persille.

Jeg surret kjøttet, tok det ut, surret så grønnsakene noen minutter.

Rørte sammen en saus av 2 ss soyasaus, 1 ss søt soyasaus, 1 ss sesamolje, 1 ss østerssaus, 1 ss sukker, salt og pepper.

Blandet det inn sammen med kjøtt og grønnsaker et par minutter.

Serverte med ris.

15~åringen likte det enda han liker egentlig ikke hverken løk, kål eller paprika.

Heldigvis er han voksnere nå og begynner å spise det meste.

Mye snø er det ikke men det kom ca 10 cm i natt.

I dag har jeg vasket litt.

Jeg er stort sett klar til å ha julebord i morgen.

Mangler bare litt julepynt.

Vi kjørte en liten tur til Åndalsnes, måtte ha litt sprudlende og litt sjokolade.

 

Jeg hadde en boks i fryseren med noe lammekraft, som var på tide å bruke opp.

Den har sikkert stått der i tre år.

Jeg hadde også litt elgkraft.

En pk wienerpølser, kr 32,45.

 

2 små løk, 2 gulrot, 1 pastinakk, litt selleri og rødkål, en diger potet.

Er du alene, lag ulike retter av de samme ingrediensene, så får du brukt de opp.

Alt står seg minst en uke, rotgrønnsaker er holdbare i mange uker.

 

 

Kokes til alt er mørt, så har jeg i pølsene.

Har to igjen som jeg kan servere til eggerøre i morgen.

 

Til nystekte brød.

Tutta passer ovnen.

 

 

Mor drømmer om at på nyåret er hun akkurat her bildet viser.

 

 

 

Tror jeg har en plan med disse greinene til bordet i morgen.

Men først spiser vi suppe og flatbrød.

Billig og godt. Kr 60,- kanskje, tilsammen for oss to.

Godt var det ihvertfall.

I dag.

Elly Griffiths, Det tause vitnet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Elly Griffiths, Jenta under jorden og Løgnens hus

Elly Griffith, bok 3, Huset på klippen Og bok 4, En følelse av død.

Dette ble en favorittserie allerede etter første bok. Gledet meg. Ferie og Ruth Galloway sammen, ja bedre kan ikke jeg ha det

 

Det ble ikke lest mye på ferie, men disse to ble lest og jeg koste meg stort. Jeg elsker denne serien og kan nesten ikke vente til neste bok kommer.

Ruth er så folkelig og morsom. Hun er ikke noe glansbilde, men et helt vanlig menneske.

For meg blir det nesten litt feelgood, roman og krim i blanding.

 

 

Ruth blir sjokkert og lei seg da hun får beskjed om at hennes venn og tidligere kollega Dan Golding har omkommet i en brann. Men da hun får et desperat brev fra Dan, blir Ruth mistenksom også. Brevet var nemlig sendt dagen før han døde. I brevet forteller Dan om et banebrytende arkeologisk funn han har gjort, og at han fryktet for konsekvensene.

Var Dans død knyttet til funnet? Sammen med politioverbetjent Harry Nelson er Ruth fast bestemt på å komme til bunns i saken. Men noen er villige til å gå over lik for å holde de arkeologiske funnene hemmelige, og snart kan det virke som om ingen er trygge …

Det tause vitnet er femte frittstående bok i suksesserien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson. Elly Griffiths’ krimromaner er elsket og hyllet over hele verden.

 

Elly Griffiths, De utstøtte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 6 i serien er enda bedre enn Det tause vitnet. Litt mer action. Om barn som forsvinner. Jeg greide ikke å gjette hvem det var som stod bak.

Det meste av det hun skriver er fiksjon, ikke virkelige historiske hendelser, men det står bak i boken hva som er oppdiktet og hva som har inspirerte henne.

Det står utenpå boken, sterkt vanedannende og det er helt sikker. Anbefaler gjerne disse bøkene. De kan leses frittstående men jeg ville begynt fra bok 1.

 

 

Under en utgravning ved Norwich Castle finner arkeolog Ruth Galloway skjelettet til mor Krok, en kvinne som ble hengt i 1867 for å ha myrdet flere barn. Politioverbetjent Harry Nelson har ikke tid til drapssaker fra 1800-tallet. Han er dypt involvert i en tragisk sak der tre barn i samme familie er funnet døde. Så skjer det en kidnapping, og det eneste politiet har å gå videre med er en lapp fra gjerningspersonen. Da et TV-team kommer for å dramatisere mor Kroks liv, blir Ruth tilfeldigvis dratt inn i Nelsons politietterforskning.

Er det en sammenheng mellom de døde barna fra Nelsons sak og barnet som er blitt kidnappet? Kan det være samme gjerningsperson som står bak? Og så forsvinner enda et barn …

 

 

Desember:

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

 

Oktober:

Bøker lest oktober 23, 9 bøker + pluss litt til

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

I posten i dag, kom denne hyggelige overaskelsen.

Det er fra en av de som liker bokomtalene mine.

For en som er ganske så hekta på å lese og inspirere til lesing, er dette varme til hjertet.

Vi hadde også en fin samtale.

 

Vi snakket om dårlig samvittighet og hvordan det påvirker kroppen vår negativt.

I tillegg er det noe som er fullstendig bortkastet og helt ubrukelig.

Ja, det kan faktisk være ganske så skadelig i tillegg.

 

Når vi er syke, trenger kroppen hvile.

Det må den ha for å gjøre oss friske.

Har vi vært veldig syk, vil kroppen huske dette for evig tid.

Den vil passe på oss.

Derfor er det viktig for oss å lytte til det dem sier.

Dette har jeg skrevet om utallige ganger, men det blir aldri nok.

 

 

Det er nemlig mange som ikke lytter.

Det skulle vært gjort og det skulle vært gjort.

og hvis jeg ikke greier det, da skal jeg i tillegg legge på meg en skyldfølse som trekker meg enda mer ned.

Hva i helsike er hensikten?

Det har jo ingen logikk i det hele tatt.

Er ikke situasjonen ille nok, om du ikke selv skal forverre den?

Slike følelser skaper nemlig et negativt miljø i kroppen vår.

Det er ikke et bli frisk miljø, nei det gjør oss sykeregningen.

Så hvorfor?

Hvorfor?

 

 

Sett i gang med prosjekt kast.

Det er mye bedre å rydde ut slike negative unyttige følelser enn å rydde og vaske til jul.

Ofte skylder man på familie.

Ja de er jo vant til at du fikser alt.

Ja, ikke her hos meg, for jeg har gitt opp det her, for mange år siden.

Lag deg et prosjekt.

Hver gang du får dårlig samvittighet, skriv det ned.

Dkriv også hva godt du kan gjøre for deg selv istedetfor.

Forventer familien at du fikser alt, la være.

Mest sannsynlig hører de ikke etter om du prøver å fortelle dem det.

Du har sagt det så mange ganger at de har sluttet å høre, kanskje har de aldri giddet å høre heller for etter at du har sagt det, gjør du det likevel.

Lær dem å bidra.

Fin jobb er å skape ansvarlige voksne, hvis du har barn.

De lærer ingenting, de blir helt hjelpesløse, hvis du fikser alt.

 

 

Si fra, men velg en ny metode.

Bruker du å stå og kjefte, sett deg ned og snakk veldig stille.

Er du vanligvis lavmælt, så rop.

Skriv dem gjerne et kort brev der du forklarer med veldig få ord.

Jeg må ha mer hvile, derfor må jeg ha hjelp.

Og slutt å ordne opp i ting.

Er klærne deres skitne, ok, lær dem å vaske.

Skitne kopper, la de stå.

Du er ingen tjener.

Ja, men da gror vi ned, sier du.

Ja, så gro ned en stund, til de begynner å våkne opp.

 

Høres så enkelt ut, men er det ikke?

Nei, det er ikke enkelt, men lag små endringer og bli bevisst hva du gjør i hverdagen.

Hvis du ikke tar tak i ditt liv og din kropp, da blir du syk.

Og hvem skal da være tjener?

Kan det være at den dårlige samvittigheten egentlig er et skalkeskjul?

Liker du følelsen av å være den viktige som fikser alt?

Gir det deg “flink pike” følelse?

Kanskje er det den som gjorde deg syk i utgangspunktet.

Kast negative følelser som ikke gagner deg.

I dag

Vi mennesker er egentlig ofte noen idioter.

Ja kanskje ikke du, men jeg er det.

Altfor ofte henger jeg meg opp i hva andre gjør, ja for det ville ihvertfall ikke jeg gjort.

Uff, det der antrekket var ikke fint, ikke den hårfrisyren heller.

Og vet du hva hun sa de brukte å gjøre, jeg tror de er gal.

Joda, jeg er ikke noe bedre enn de fleste andre.

Selv om jeg innser hvor dumt det er.

 

 

Er dere klar over hvor mange som henger seg opp i at jeg bruker bilder med grimaser?

Det er mange.

Flere føler de må blokkere meg for det er så dumt at de ikke greier å se at jeg er så teit.

Og vet dere.

Det er faktisk en av de riktige måtene å reagere på.

Er det noe du ikke ønsker å se, ja da lar du være.

Vi er ikke nødt til å la andre irritere oss.

Vi har muligheten til å ignorere.

 

 

Når det gjelder meg, så blir jeg nemlig aldri bedre.

Bare på gøy, gravde jeg frem noe gammel øyenskygge og mascara i dag.

Jeg har ikke sminket meg siden sønnen giftet seg for flere år siden.

Så i dag får dere et bilde med øyenskygge på.

Men hva hjelper det?

Det er jo samme gamle kjerringa likevel.

Jeg er jo like gal jeg, med eller uten maling.

 

 

Nei, ingen får forandret meg.

Og en fasade har jeg ikke lenger bruk for.

Men…..

Er det ikke da også på tide å godta at andre må få ta sine velg?

Hva i all verden har jeg med å irritere meg over hva andre gjør, så lenge ikke noe galt blir gjort mot meg.

Hvorfor er vi mennesker sånn?

Hvorfor kan vi ikke heller glede oss over ulikhetene våre.

Være glad for alle de ulike preferansene vi har?

Alt jeg kan si er at jeg vet at jeg er sånn og jeg øver hardt på å la være.

Men er usikker på om jeg noen gang vil greie det.

I dag

 

 

 

Mange har feiret jul i ukesvis.

Slik er det ikke her.

Vi graver frem rom for rom, ja, det høres fælt ut, men etter uker med dårlig form, blir det ikke ryddig og rent.

Slik er det bare og jeg har avfunnet meg med det.

Det er ikke så ille rotete, men litt er det på bord og benker.

Jeg setter på en vaskemaskin, hoster, må hvile.

Så rydder jeg litt, hoster, må hvile.

Men det er faktisk helt ok.

Jeg ønsker ingen god bedring meldinger, for det er ikke synd i meg.

 

Dette er typisk kroniker.

Vi har gode og dårlige perioder.

Gjør vi for mye, får vi svi.

Jeg hadde  noen  fantastiske uker i oktober, etter det fikk jeg svi.

Slik er det bare.

Det kan se ut som jeg er på farten hele tiden, i tipp topp form, i følge bloggen.

Alle reisene og aktivitetene.

Og ja, nettopp det gjør at jeg føler meg privilegert og takknemlig.

Så hviler jeg i perioder, ganske så tom for krefter.

For kroppen er klok, den setter inn motoffensiv når den har behov for det.

 

Og jeg har mulighet til å hvile, ikke alle har det.

Veldig mange lever med alvorlige eller smertefulle diagnoser.

Noen har smerter døgnet rundt.

Noen har det tøft psykisk, mens andre gjennomgår behandling for alvorlige sykdommer, de ikke vet utfallet av.

Noen bærer på stor sorg og den blir ekstra ille i julen, når alle legger ut sin idyll.

Noen føler seg ekstra ensomme og noen har ikke økonomi til julehysteri og det føles også vondt.

Derfor er jeg heldig.

Jeg er veldig heldig.

Og jeg har alt jeg trenger for å ha det godt og vet at det er ingen selvfølge.

Jeg setter meg ned i godstolen min og har det godt.

Når jeg sitter i ro, har jeg ikke vondt noe sted.

Hoster ja, men før eller senere går det over, jeg har hatt slike perioder før.

Ufrivillig magetrim, hosting og spying, ja det siste var bare noen timer.

 

 

 

Nå har jeg satt på ny vask.

Noen er det igjen etter ferien.

 

Pus fikk ny seng i dag.

Om hun vil like den, vet vi ikke.

Vi får se hvor hun befinner seg i morgen tidlig.

Det skal ryddes litt mer utover dagen.

Det blir lutefisk til middag.

 

 

Vintergardinene har kommet opp.

Til og med adventstjerne har gubben hengt opp.

Tenk at nå er han hjemme hos meg hver dag.

I morgen skal det vaskes litt her og der.

Ingen nedvask.

Det blir faktisk jul og kos, om man gjør lite også.

Det er faktisk en veldig viktig lærdom.

Ikke definer hvor godt du har det, ut fra hvor mye du har gjort.

Gled deg over det du kan og det du har, så godt du kan.

I dag

 

 

 

Snakk om timing.

Ja, jeg sier det jo, alt legger seg til rette.

Også når det går litt skeis, stort sett ihvertfall.

 

Vi måtte mellomlande på Gardermoen lørdag, for flyet hadde teknisk feil, på ett eller annet.

Skulle til Ålesund, måtte lande på Gardermoen

Først klokken 4 om natta kom vi hjem.

Heldgvis kom vi oss hjem, slapp å overnatte på flyplassen.

I går hadde vi koselig besøk av familien og så ble jeg syk.

Sikkert det samme som gubben hadde når vi var i Mogan.

Vondt i magen, diaré, veldig hyggelig,nei ikke det,men….

Jeg var hjemme.

Jeg husker enda hvor slitsomt det var med magevondt når jeg kom fra ferie i sommer.

Ikke noe moro å fly da.

 

Så her blir det en rolig dag.

Vi får besøk av vårt eldste barnebarn, så gubben tryller frem pannekaker.

Selv skal jeg sitte her i godstolen min og lese.

Ikke helt bestemt meg enda hva jeg skal lese.

Det ble bare lest 3 bøker på ferie, så jeg henger etter som alltid.

Denne leser jeg på senga. Veldig fin bok, men den får vente til kvelden.

 

 

Gubben leser denne, så den får jeg utsette litt.

 

 

Her er desemberstabelen jeg plukker fra.

Lesestabel desember, Lett blanding, nyheter og pocket

 

Jeg har tatt ut disse to, så vi får se hva jeg velger.

Det blir ihvertfall en svært rolig dag her.

Men jeg har fått satt på en vaskemaskin.

Ikke verst bare det.

I dag

 

Da forlot vi et julepyntet Spania og satte kursen hjem.

En fin solnedgang fikk vi også.

 

Alle er fortsatt blide, godt gjort etter en uke sammen med meg.

Til og med jeg, ble med ut på en siste drink.

Sjekket inn på 111, romnummeret vårt denne uken

 

I det jeg så på boardingkortet,  så jeg at vi skulle sitte  på rad 32, ikke 7, som vi har bestilt, sammen med være venner.

Nei, der sitter to andre damer som forteller at de også har betalt for det setet.

Flyvertene beklager så mye og ber meg klage det inn og det skal jeg.

Men vi hadde det fredelig og godt på siste rad vi.

Den hadde vi helt for oss selv.

Der forlater vi Gran Canaria for denne gang.

Vi drar tilbake i mars.

Etter noen timer, ble det veldig mye turbulens.

Vi ristet noe skikkelig så jeg måtte holde meg fast.

Etter en stund får vi beskjed om at de har melding om teknisk feil, var visst noe med et vindu.

Det betydde at vi måtte fly til Gardermoen for reparasjon.

Hadde de flydd til Ålesund, ville de blitt stående der flere dager.

Vel vel, sånn var det.

Nytt fly skulle vente på oss i Oslo.

Siden vi satt bakerst, fikk vi sett litt hvordan det ser ut der.

Jeg elsker å se logistikken bak ulike operasjoner og har ofte lurt på hvordan de får plass til alt.

Og det jeg ønsker, får jeg jo, så nå fikk vi se hvordan de hentet ut de ulike containerne, der maten hadde vært.

 

 

Så satt vi der og ventet.

Usj, drittvær på Gardermoen.

Så gikk vi ombord i busser, jeg i kortbukse selvfølgelig, hadde glemt å pakke lang tights til hjemtur.

Den jeg reiste i var jo skitten og jeg hadde jo planlagt å gå rett i bilen, når vi kom til Vigra, hvor det var meldt varmegrader.

Hadde jeg visst dette, ville jeg nok tatt på meg den skitne 😀

Men det gikk helt fint.

Frøs bare litt på vei fra flyet og inn på flyplassen på Vigra, noe få minutter.

 

 

Så ble vi sittende lenge på bussen før vi gikk gå ombord på det nye flyet.

Det var nemlig flere som måtte ha assistanse og det tok litt tid.

Da var det deilig å komme inn igjen på våre bakerste rad.

 

 

 

Men skitt, Gardermoen altså.

Det tok tid med avising og brøyting.

Men opp i lufta kom vi.

 

04.30

Skulle vært hjemme ca 01.00

Jeg sluknet fort ja.

Sukk, hjemmebakt brød.

Spansk serrano.

Nam, godt ja.

Så kan vi velge.

Vil vi sukke og stønne og klage og være sure.

Slik som de på naborommet hos oss, som ikke tålte at vi 6 venner, satt på balkongen vår, ca 1 time om ettermiddagen, før middag, og tok et glass cava.

Vi flyttet oss til et annet rom, for vi gadd ikke skape ufred.

Ikke bråkte vi, ikke var vi fulle, ikke var det sent, ikke var det lenge, likevel brukte de tid og energi på å slenge med leppa.

Vel, vi velger å ikke være sånn.

Når man er på reise, kan ting oppstå.

Vi velger å være takknemlig og være glad at alt gikk bra og vi har hatt en fin ferie, dog litt slitsom også, siden jeg har vært mye sliten.

Men vi kom oss vel hjem og vi har det utrolig godt.

Jeg tenker ofte når slike ting skjer, forsinkelser, at hva ville skjedd hvis vi kom avsted til rett tid.

Ja, det får vi aldri vite.

Moralen i historien blir at når uventede ting skjer, ta det med så godt humør, du greier å få til.

Nå skal jeg kose meg med at gubben ikke drar på jobb i morgen.

Oj, da må jeg bake brød mye oftere og lage middag hver dag.

Nå blir det travelt for meg som liker å være lat.

I dag

 

Siste dag i Mogan.

I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.

Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.

Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.

Det er bare så fint, både til lands og til vanns.

Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.

 

Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.

 

Se på det digre treet. Det er så flott.

 

 

Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.

Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.

Det er jo levebrødet deres.

En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår,  for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.

Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂

 

Vi tok en pitstop på moloen.

På andre siden ser dere hotellet

 

Men disse tok kaka.

Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.

Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂

 

Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.

Siste solnedgang for denne gang.

 

Takk for oss for denne gang.