Da forlot vi et julepyntet Spania og satte kursen hjem.
En fin solnedgang fikk vi også.
Alle er fortsatt blide, godt gjort etter en uke sammen med meg.
Til og med jeg, ble med ut på en siste drink.
Sjekket inn på 111, romnummeret vårt denne uken
I det jeg så på boardingkortet, så jeg at vi skulle sitte på rad 32, ikke 7, som vi har bestilt, sammen med være venner.
Nei, der sitter to andre damer som forteller at de også har betalt for det setet.
Flyvertene beklager så mye og ber meg klage det inn og det skal jeg.
Men vi hadde det fredelig og godt på siste rad vi.
Den hadde vi helt for oss selv.
Der forlater vi Gran Canaria for denne gang.
Vi drar tilbake i mars.
Etter noen timer, ble det veldig mye turbulens.
Vi ristet noe skikkelig så jeg måtte holde meg fast.
Etter en stund får vi beskjed om at de har melding om teknisk feil, var visst noe med et vindu.
Det betydde at vi måtte fly til Gardermoen for reparasjon.
Hadde de flydd til Ålesund, ville de blitt stående der flere dager.
Vel vel, sånn var det.
Nytt fly skulle vente på oss i Oslo.
Siden vi satt bakerst, fikk vi sett litt hvordan det ser ut der.
Jeg elsker å se logistikken bak ulike operasjoner og har ofte lurt på hvordan de får plass til alt.
Og det jeg ønsker, får jeg jo, så nå fikk vi se hvordan de hentet ut de ulike containerne, der maten hadde vært.
Så satt vi der og ventet.
Usj, drittvær på Gardermoen.
Så gikk vi ombord i busser, jeg i kortbukse selvfølgelig, hadde glemt å pakke lang tights til hjemtur.
Den jeg reiste i var jo skitten og jeg hadde jo planlagt å gå rett i bilen, når vi kom til Vigra, hvor det var meldt varmegrader.
Hadde jeg visst dette, ville jeg nok tatt på meg den skitne 😀
Men det gikk helt fint.
Frøs bare litt på vei fra flyet og inn på flyplassen på Vigra, noe få minutter.
Så ble vi sittende lenge på bussen før vi gikk gå ombord på det nye flyet.
Det var nemlig flere som måtte ha assistanse og det tok litt tid.
Da var det deilig å komme inn igjen på våre bakerste rad.
Men skitt, Gardermoen altså.
Det tok tid med avising og brøyting.
Men opp i lufta kom vi.
04.30
Skulle vært hjemme ca 01.00
Jeg sluknet fort ja.
Sukk, hjemmebakt brød.
Spansk serrano.
Nam, godt ja.
Så kan vi velge.
Vil vi sukke og stønne og klage og være sure.
Slik som de på naborommet hos oss, som ikke tålte at vi 6 venner, satt på balkongen vår, ca 1 time om ettermiddagen, før middag, og tok et glass cava.
Vi flyttet oss til et annet rom, for vi gadd ikke skape ufred.
Ikke bråkte vi, ikke var vi fulle, ikke var det sent, ikke var det lenge, likevel brukte de tid og energi på å slenge med leppa.
Vel, vi velger å ikke være sånn.
Når man er på reise, kan ting oppstå.
Vi velger å være takknemlig og være glad at alt gikk bra og vi har hatt en fin ferie, dog litt slitsom også, siden jeg har vært mye sliten.
Men vi kom oss vel hjem og vi har det utrolig godt.
Jeg tenker ofte når slike ting skjer, forsinkelser, at hva ville skjedd hvis vi kom avsted til rett tid.
Ja, det får vi aldri vite.
Moralen i historien blir at når uventede ting skjer, ta det med så godt humør, du greier å få til.
Nå skal jeg kose meg med at gubben ikke drar på jobb i morgen.
Oj, da må jeg bake brød mye oftere og lage middag hver dag.
Nå blir det travelt for meg som liker å være lat.
I dag
