Tove Braathen, Jul for nybegynnere

 

Tove Braathen, Jul for nybegynnere

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Jeg liker at det er så mange norske forfattere som skriver julebøker nå. Det gjør det litt mer gjenkjennende og koselig.Ikke nok med det, men her er en julebok, der damer over 60, har hovedrollen. Det er ihvertfall ikke ofte.

Det er ikke full fart og action i denne historien, men den er småhumoristisk, lun og avslappende. Og han der gubben i boka, jeg tror hun må ha brukt min som mal. De er akkurat likedan. Rolig og sindig, med et smil i munnviken og kan fikse alt.

Vet ikke om han har vært like blid hvis jeg gjorde som Lillian og ville prøvebo for meg selv da. Langt og godt vennskap kjenner jeg også igjen, hva er mer herlig enn det.

Men så dukker Rose opp. En slik snik har heldigvis ikke jeg i vennegjengen. Har hun rent mel i posen skal tro? Tja, da må dere lese boken for å finne ut det.

En rolig, god, kosebok, kanskje mest for voksne damer, men du trenger ikke å være 60. Det er nok gjenkjennende for de som er litt yngre også.

 

 

Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..

 

 

 

Maarten De Mol, Overløperen

Leseeksemplar fra forfatterne

 

Overløperen har jeg kun sett gode omtaler av, så dette blir nok kjekt

 

En sommerkveld i 1944 blir en mann funnet død i en myr. Rolf Monsen mistenker at det kan være en flyktning han fraktet et stykke på veien mot Sverige. Den tidligere lensmannsbetjenten nøster opp i saken. Er svogeren Tore, som han trodde var bunnsolid, innblandet? Har kollaboratøren Tommy Bø noe med dødsfallet å gjøre, og er han så farlig som ryktene sier? Den rappkjeftede Monsen og den naive Even Sagen må motvillig samarbeide for å finne svar. Svar på hvem som er forrædere og hvem som er gode nordmenn. På hvor langt noen kan gå for å få det som de vil. Og på et spørsmål som melder seg for flere: Hvem kan du egentlig stole på? Maarten de Mol er et pseudonym for Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen

 

 

 

 

Oktober

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Gudrun Skretting, Din Vilma

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig forsøk

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Eva Fretheim, Dronningland

Ragna Dahl, Skumringsmannen

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

September:

Bøker lest september 22, 10 bøker

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Heather Morris kommer til Oslo, og du og jeg er invitert til å møte henne

 

Jeg har lest alle tre bøkene som Heather Morris har skrevet. De er alle basert på virkelige personer og deres opplevelser i Auschwitz under andre verdenskrig.

Nå kommer hun til Norge.

Tirsdag 01. november klokken 18.00, bokbades hun på Norli Lillestrøm, av Bokhandler Beth.

Arrangementet minner du på facebook.

https://www.facebook.com/events/1002686741127847

 

Nå er jeg så heldig at jeg har fått invitasjon til lunsj hos Aschehoug, der jeg møter Heather Morris. Det er jo en ære å få lov til det.

Jeg bor jo laaaaangt unna Oslo og vanligvis ville jeg ikke kunne dratt dit for å spise lunsj. Men jeg er jo bestandig heldig, så nå er dette dagen før vi egentlig skulle dra til Halden. Vi drar derfor ned mandag, overnatter hos en venninne og går på lunsj på tirsdag. Tirsdag kveld har jeg så booket oss inn på restaurant Røed, en meget eksklusiv restaurant på Toppen i Lørenskog, der det ikke er alle som får servering.

Ja, tuller litt, men jeg har invitert meg selv, gubben og min venninne til venner, og bestilte likegodt middag. Når man har gode venner, kan man tillate seg sånt. Ja, velkommen, fikk jeg også, tenk det.

Jeg er derfor heldig på alle vis.

Jeg gleder meg sykt mye, både til lunsj og middag og så deretter dra til barnebarna dagen etter.

 

Heather Morris er fra Australia men bor på New Zealand. Moro er det derfor å kunne fortelle hennes, hvis det passer sånn, at vi skal til New Zealand, om ca 440 dager. Ja, det er jo ikke lenge til, haha

Her kan du lese mer om henne, hvis du ønsker det.

https://www.heathermorrisauthor.com/

https://www.heathermorrisauthor.com/about-heather/

 

 

 

Bøkene hennes finner du omtaler av her:

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

 

En av de historiene som følger en, som en aldri glemmer. Jeg greide ikke legge den fra meg, så det gikk noen timer av natten.

Det er basert på en sann historie, der hovedpersonen selv har fortalt til forfatteren. Boken skulle egentlig være film og har derfor ligget der som filmmanus, 12 år,  før Morris skrev en roman istedetfor. Den er solgt til 46 land. Nå håper jeg at den også blir filmet.

Lale og Gita møttes i konsentrasjonsleiren når Lale, som er tatovør, risser nummeret inn i armen til Gita. Blikkene deres møtes, og de utvikler et kjærlighetsforhold.

De overlever, (å vite det, gjør det lettere å lese boken),  gifter seg og får barn. Nettopp den sterke viljen til å overleve, er drivkraften til Lale. Han ordner seg kontakter og smugler mat inn i leiren, som han så deler med sine medfanger.

Det er rørende å se bilder av de, bakerst i boken.

Det er vondt å tenke på ondskapen som bor i mennesker når den får utfolde seg. Dr Mengele er også nevnt i boken og han er vel selve symbolet på den komplette ondskap.

Det minner meg på den sterkeste boken jeg noensinne har lest, nemlig Mischling, som også er basert på vitneforklaringer fra de som faktisk har opplevd dette, tvillingsøstrene  Eva og Miriam Mozes

Mischling, Affinity Konar

Mange har lest Saras nøkkel og da bør de også lese Tatovøren i Auschwitz og Mischling.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemlar.

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.
Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.

 

 

Heather Morris, Cilkas reise

Heather Morris, Cilkas reise

Leseeksemplar fra Aschehoug.

 

Mange har lest Tatovøren i Auschvitz. Det var en sterk bok. Nå har Heather Morris skrevet historien om Cilka som var nevnt i Tatovøren.

Dette er derfor nok en roman, basert på en sann historie selv om noe av det også er oppdiktet.

Cilka ble tvunget til å underkaste seg de tyske offiserene. Nektet man , ble man drept, så enkelt var det. Etter krigen, ble hun så dømt for å ha fraternisert med fienden og nok en gang satt i fengsel, denne gangen i Gulagfengslet i Sibir. 15 år skulle hun sitte der, fordi hun ble voldtatt og brukt gang på gang.

Det er helt umenneskelig vondt å tenke på.

Likevel er ikke Cilkas reise, bare en vond bok. Det er også en fin bok om vennskapene som oppstår blant fangene og det er spennende å lese om Cilkas bidrag på sykestuen og ambulansen.

En bok jeg anbefaler varmt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne.
Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten
brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha
samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.

 

Bok tre, Tre søstre, kom nå i høst

Heather Morris, Tre søstre

Heather Morris, Tre søstre

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

De kan leses frittstående men Cilka er også med i boken om Tatovøren.

Jeg ser at flere av karakterene også er med i Tre søstre.

Dette var en bra bok. Det er basert på historiene til virkelige mennesker og det er godt å vite når man begynner på boken, at de alle tre overlever. Selv om de også mister mange av sine.

Det var interessant å lese om når de reiser til Israel for å danne en ny stat for jødene. Lærerikt var det også høre om hva de opplever etter krigen, skyldfølelsen over de som mistet livet, marerittene, osv.

En meget god bok. Anbefales. Vondt er det å lese, hvis du er sart og ikke liker å lese om tragedier, men ikke av de verste jeg har lest. Jeg mener også at litt må vi tåle å høre om, vi som bor her i freden.

Det er veldig fint å se bildene av familien og lese etterordene de har skrevet.

 

 

 

 

Som små jenter gir Cibi, Magda og Livia faren sin et løfte: De skal alltid holde sammen samme hva som skjer. Som tenåring blir Livia tatt av nazistene og sent til Auschwitz. Cibi ender med å følge Livia, fast bestemt på å beskytte henne, eller å dø med henne. Magda klarer å gjemme seg for de lokale nazistene – en stund. Men så blir hun også forent med søstrene i dødsleiren. Sammen kjemper de for å holde ut grusomheten og ondskapen. Kan kjærligheten til hverandre hjelpe dem å overleve?
Tre søstre er en gripende fortelling om tre unge jenter som blir frarøvet sin uskyld og sin ungdomstid, men som tviholder på håpet om en framtid. Boka er basert på virkelige hendelser og personer, og flere av karakterene i Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise opptrer også med i denne boken.

 

 

 

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold.

 

Ragna Dahl har jeg lest en av før, Kamelonjenta og likte den godt.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

 

Dette er fortsettelsen. Kan leses frittstående. Det er intenst. Det er skremmende og verre mareritt kan du vel ikke få enn når du tror du blir forfulgt og ingen tror deg og du vet ikke om du bare innbiller deg det selv en gang. Da sover man ikke godt og nervene er i helspenn, i alarmberedskap døgnet rundt.

Det er jo inspirert av virkelige hendelser og det gjør det enda vondere. Det er velskrevet, men for meg ble det nesten for intenst. Nå er ikke psykologiske thrillere helt min sjanger, men da er det fiksjon. Dette er virkelighet.

Man burde tatt på alvor, så lenge man vet at gjerningsmannen er på frifot og kan være den som forfølger en. Å avfeie noen med at det er innbilning, er ikke rette måten å reagere på.

En litt annerledes slutt som jeg ikke forventet, men det kan jeg ikke røpe her.

 

 

Vi følger hovedpersonen, Anna, og hvordan hun takler hverdagen etter å ha fått en alvorlig diagnose som følge av mobbing og voldshistorie. Har hun fått en stalker eller er det bare en innbilning? Hvorfor er det ingen som tar henne på alvor? Dette er en historie som er inspirert av faktiske hendelser fra 1981- 1982.

 

På dagtid:

 

Maarten De Mol, Overløperen

Leseeksemplar fra forfatterne

 

Overløperen har jeg kun sett gode omtaler av, så dette blir nok kjekt

 

En sommerkveld i 1944 blir en mann funnet død i en myr. Rolf Monsen mistenker at det kan være en flyktning han fraktet et stykke på veien mot Sverige. Den tidligere lensmannsbetjenten nøster opp i saken. Er svogeren Tore, som han trodde var bunnsolid, innblandet? Har kollaboratøren Tommy Bø noe med dødsfallet å gjøre, og er han så farlig som ryktene sier? Den rappkjeftede Monsen og den naive Even Sagen må motvillig samarbeide for å finne svar. Svar på hvem som er forrædere og hvem som er gode nordmenn. På hvor langt noen kan gå for å få det som de vil. Og på et spørsmål som melder seg for flere: Hvem kan du egentlig stole på? Maarten de Mol er et pseudonym for Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen

 

 

På sengekanten:

Tove Braaten, Jul for nybegynnere

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

 

Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..

 

 

Oktober

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Gudrun Skretting, Din Vilma

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig forsøk

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Eva Fretheim, Dronningland

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

September:

Bøker lest september 22, 10 bøker

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Sippeguri

Når jeg kom tilbake fra Arthur Findlay spiritual college, nå nettopp, tenkte jeg at dette gikk fint.

Fortsatt blir jeg ikke utmattet etter turer, slik jeg ble før.

Men………jeg er blitt enda mer sensitiv.

Man jobber med sanser og når de utvikles, blir man mer sensitiv.

Mange sier at det kommer med alderen, men vet du?

Vi åpner også mer opp, jo eldre vi blir, enten vi tror eller ei.

 

Nå har Kompani Lauritzen begynt på igjen, med Tropp 1.

Dette er vanlige, unge mennesker, som ønsker å bli tøffere.

Og jeg sitter der i stolen og sipper og griner for hver og en.

Det er nesten patetisk, men det er umulig å stoppe, det bare renner av seg selv.

Jeg tar inn sårbarheten deres, ønsket om å bli sett, å være god nok.

Å utvikle sanser, er ikke bare solskinn.

De som ikke har prøvd dette, vil kanskje fnyse og si, herlighet hvor teit hun er.

Prøv selv, sier jeg.

Jeg er nok ikke en gjennomsnittsbestemor i bygda her.

 

Hver morgen under morgenkaffen, siger energiene inn.

Både før turen til England, og etterpå, er de så sterke at de lammer meg nesten, ja, ikke så galt, men jeg finner ikke riktig ord.

De snakket på skolen om å sitte i kraften, for å åpne opp for kontakt.

Jeg sa at hos meg skjer dette helt automatisk, uansett hva jeg gjør.

Det kommer til samme tid hver dag, hvis jeg sitter her på healingrommet.

Jeg sa at energiene er der og jobber med meg, uansett om jeg spiller candy Crush (det sa jeg ikke), chatter eller leser eller skriver.

Da så hun rart på meg.

Kanskje var det Isfjordsengelsken som var uforståelig eller så er det noe rart med meg.

Jeg tror det jobbes med meg, uansett hva jeg holder på med.

Jeg gidder rett og slett ikke forsvinne inn i meditasjon hver dag.

Jeg har ikke tid, sier hun, som er hjemme hele dagen.

Men jeg liker å kose meg og føler ikke for å la en times tid hver dag, forsvinne inn i meditasjon.

Ofte sovner jeg til slutt, noe som ihvertfall er bortkastet.

Jeg gjør akkurat det som føles riktig for meg for enhver tid.

Noen ganger når jeg sender healing, går jeg dypt, andre ganger føler jeg for å holde meg mer bevisst.

Jeg kan heale om jeg kjører bil, om jeg ser tv, om jeg leser.

Jeg tror dette varierer ut fra hva vedkommende har behov for av healingfrekvenser.

Har jeg folk her i stolen, får de jo også healing, om vi snakker.

Jeg kan ha besøk av ei venninne og plutselig kjenner vi energiene samtidig, uten at det har vært snakket om.

Jeg er overbevist om at vi ikke har så stor rolle i dette, som mange har trodd.

Er sansene våre utviklet nok, jobbes det.

Men det er slitsomt, derfor må vi ha stillstand innimellom.

Hos meg som det nå er blitt jobbet beinhardt med energimessig, håper jeg at ferieturen vil la dette nye sette seg litt.

Kroppen må fysisk venne seg til nye frekvenser.

 

Jeg forstår at dette ikke er dagligtale for alle, at det høres rart og fremmedt ut.

Men jeg kjenner at jeg nå holder på å bli riktig god til det jeg holder på med.

Og jeg tør å si det.

I går var det en “alminnelig” dag hos meg.

Jeg hadde en venn innom, som ville ha healing for en fot.

Jeg skrev Lillasjelord, som er en reading, der det kommer oppmuntrende ord til det denne personen er i, akkurat  nå.

Så ble energiene så sterke at jeg skjønte at jeg måtte overgi meg, at noen ville tale.

Jeg satte på lydopptak og det kom en bestemor igjennom.

Dette sa de også på kurset, at det ikke gikk an.

Åndeverden måtte ha tilhørere,  når vi skulle trene.

Tull, sier jeg. Nå har jeg tre ganger siden jeg kom hjem, tatt ned ord til lydopptak.

De er da ikke dumme. De lærer seg også vår moderne verden.

De forstår hvordan dette foregår.

Skal jeg øve, må jeg bruke lydopptak.

Jeg skal også etterhvert øve på automatskrift. På pc.

Hvis de kan styre hånden som skriver eller tegner, må de også kunne lære seg å bruke tastatur, spør du meg.

Fortsatt speiler talen, altfor mye meg selv, jeg er for redd for å koble meg helt ut.

Jeg blir usikker på detaljene og da ødelegger jeg for talen.

Men jeg øver videre.

Jeg har meldt meg på transekurset neste høst også, så jeg skal bli god til dette.

Når jeg har øvd nok, vil jeg derfor tilby lydopptak, ikke bare skrevne ord.

Jeg har også et symbolbilde som skal tegnes, bildene dukker ned, men jeg har ikke følt helt for å sette meg ned med tegnesaker.

Fingrene mine føles litt stive og klumpete for tiden, vanskelig å jobbe med tegneblyanten.

Til slutt i går kveld hadde jeg en fjernhealing.

 

Jeg kan vel derfor med rette si, at det nok er en fremmed verden for de fleste 62~årige damer her i kommunen.

Men dette er meg.

For meg kan det bare ikke være annerledes.

Det er bare slik det må være.

I dag

 

Fruen er litt smågal

Jeg liker jo å ha kontroll.

En av årsakene til det er at jeg er vant til at formen kan svikte, at jeg blir veldig sliten.

Den som sier at det er fort gjort å pakke, har aldri vært med meg på tur.

Vi skal være borte ca 3 uker, både i Norge og på cruise i Karibien.

Bare det å tømme veska etter forrige tur, tar tid.

Der var det mye rot.

 

Medisiner og vitaminer skal gjøres klar for tre uker, pluss en ekstra, hvis noe skulle komme bort.

Pirk det der.

 

For ikke å snakke om alle papirene. Tror du denne kjerringa stoler på at hun finner alt på nett.

Innsjekking, fly, coronapass, parkering, hotell, Esta, gud bedre, sier jeg.

3 eks av hver. I håndveska, sekken og i en koffert. Ja, du trenger ikke å si det, jeg vet at jeg er gal.

pass, dollar, solbriller, ladere, y name it.

Mye må huskes.

Bøker for måneden, ikke bare pakkes, men skal registreres i blogg, så alt er klart.

Skjorter strykes. Gidder ikke i dag. Huttetu hvor fort de dagene går.

Jul for nybegynnere er jeg ferdig med. Omtale skal skrives. Leseeksemplarer.

Overløperen leser jeg på dagtid, men dagen forsvinner før jeg får lest.

Julekort fra Strandkafeen skal jeg ta med på senga i kveld.

 

 

Puhhh, nå er det middag for en.

Så enkelt og godt.

Scampi, hvitløk, chili, rødløk, paprika, tomat, persille, avocado, mango, olivenolje, sitronsaft, salt og pepper

ovnen 20 min.

Sånn går nå dagene innimellom readinger og healinger, her i huset.

I dag

 

 

Sushi med crabsticks og scampi

Jeg  ble inspirert av kokeboken  Elisabeth Le, Alt asiatisk 2 der hun blandet hun  crabsticks og tempura scampi.

Denne gangen brukte jeg hele noriarket og da var det mye enklere enn når jeg deler de i to.

 

Men de blir jo veldig store, så man må ha tynne skiver. Denne type rogn gidder jeg ikke kjøpe flere ganger. Det kostet kr 90,- for et lite beger og jeg synes den vanlige lodderognen på Rema er både bedre og billigere.

 

crabsticks, scampi, som ble dyppet i røre og frityrstekt.

Jeg lagde chili/hvitløksmajones. I den blandet jeg litt paprika og rødløk.

Mango, litt salat, avocado og litt sjøgress til pynt

 

Enda er jeg ikke fornøyd,  for jeg får ikke helt dreisen på risen. Denne gangen ble den litt bløt. Neste gang skal jeg prøve en annen type ris, kjøpt på asiabutikk.

Men det var godt når man får på wasabi, ingefær og soyasaus. Skal tro når jeg blir helt fornøyd?

 

Nå har jeg sendt gubben avsted på jobb igjen og jeg kan spise restene helt alene,

 

 

 

Eva Fretheim, Dronningland

 

Eva Fretheim, Dronningland

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Enda en ny krimforfatter for meg. Det blir noen krim denne måneden og det er fint, for i det siste har jeg lest lite krim.

Dette var en bra etterforskingskrim. Det er ikke høyoktanspenning fra begynnelse til slutt, men en rolig krim, der vi selv kan prøve å tenke oss til hva som har skjedd. Vi følger to personer. Etterforsker Vigdis, som bor sammen med sin tenåringssønn, med de utfordringer det er, og Unn Hansen, som bor sammen med to brødre, uten å være kjæreste med dem.
Liker du rolig krim uten at det er makabert, kan dette være et fint alternativ.

Og får vi egentlig vite hva som skjedde, skal tro?

 

 

Fra omslaget:En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.

Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene
på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.

Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?

Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer
biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.

Med Dronningland har Eva Fretheim skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et elegant, fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte.

 

 

På dagtid:

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold.

 

Ragna Dahl har jeg lest en av før, Kamelonjenta og likte den godt.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

 


Vi følger hovedpersonen, Anna, og hvordan hun takler hverdagen etter å ha fått en alvorlig diagnose som følge av mobbing og voldshistorie. Har hun fått en stalker eller er det bare en innbilning? Hvorfor er det ingen som tar henne på alvor? Dette er en historie som er inspirert av faktiske hendelser fra 1981- 1982.

 

 

 

På sengekanten:

Tove Braaten, Jul for nybegynnere

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Da blir det en julebok til, men etter det må jeg ha litt variasjon, så da blir det nok Dronningland, litt kriminelt, før neste julebok.

 

 

Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..

 

 

 

 

Oktober:

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Gudrun Skretting, Din Vilma

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig forsøk

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

September:

Bøker lest september 22, 10 bøker

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

 

 

 

Utvikling av sanser

Når man sysler med det spirituelle, er det mye rart som skjer med en.

Man trener opp sanser og det skjer ikke uten at en merker det fysisk.

Jeg har før snakket om at energier går på frekvenser, de vibrerer som lyd.

Dette påvirker trommehinnen i øret.

Man kan høre piping, ikke som tinnitus, dette er forbigående.

Man kan også få topper i ørene, nesten som om om man er oppe i høyden.

 

For flere år siden, hørte jeg en stemme som sa til meg, les.

Les mye, hva som helst.

Først nå i det siste, har jeg skjønt hvorfor.

Når man leser, danner man seg bilder i hodet av det man leser.

Jeg venner meg til å se bilder.

 

Når man arbeider med åndeverden, får man sjelden historien dalende ned.

Man får bilder, man hører, man føler eller man bare vet ting.

Dette må man så tolke.

Man får ned mer og mer jo mer man øver.

Man trener rett og slett opp sansene man bruker, så de blir mer effektive.

Jeg merker nå at jeg ser lettere bilder enn før.

Som når jeg var på kurs nå nettopp og skulle ta ned en person og så henne i flyvertinnedrakt.

 

Slik er det også med hørsel.

Det har jeg heller ikke forstått før jeg fikk beskjed på kurset, at klarhørselen min ble jobbet med.

Jeg har klagd en del siste par årene om at jeg er så sliten av at folk prater i hodet mitt.

Jeg vet hvem de er, venner og familie, jeg hører bare stemmen, ikke hva de sier.

Nå forstår jeg at også det er læring og utvikling.

Kanskje er det også læring, å høre forskjell på stemmene.

 

Dette høres kanskje rart og uvirkelig ut, for mange.

For noe tull, sier dere kanskje.

Men vi mennesker vi bruker bare en brøkdel av det vi kan med sansene våre.

Tenk bare på hvor mange krimsaker som blir løst fordi etterforskerne får en magefølelse.

Den magefølelsen heter intuisjon og den trenes også opp.

 

Det er spennende å jobbe med sansene og se hva en får til.

Det er ikke noe som skjer over natta.

Og man blir aldri utlært.

Jeg liker best de lærerne som sier at de fortsatt lærer selv også.

At de kan plukke opp ting fra elevene.

På kurset sa min gruppeleder at man ikke kunne ta ned noen uten et publikum, at jeg måtte ha noen der, som åndeverden kunne snakke til.

Jeg har allerede erfart at dette stemmer ikke.

Jeg har to ganger nå “snakket” til lydopptak på telefonen.

De er smarte mennesker, selvfølgelig skjønner de at det er mulig.

Utfordringen er å klare å bygge opp energiene alene.

Det er nemlig lettere når man er flere.

Spennende er det å se hvordan dette utvikler seg.

 

Stakkars mann-Tror dere han vet hva han går til

Jeg er gift med en pensjonist.

Men det er bare i navnet.

Ja, pensjonist altså, vi er gift.

I over 40 år faktisk.

Nå er han da pensjonist, i navnet ihvertfall, for han er på jobb.

Han stikker innom hjemme en tur i kveld og drar igjen i morgen.

 

 

Derfor måtte jeg rydde litt i dag.

Sette på oppvaskmaskin, vaske kjøkkengulvet, dvs hadde på mopp, fylte med vann og trykte på knappen.

Slik at det ikke ser bombet ut når han kommer.

Ja, det første han nok begynner med, etter å ha vært på butikken og kjøpt vg, det er nok å ta ut av oppvaskmaskinen.

Hvis jeg ikke har “nådd” å gjøre det.

Jeg har jo også en “viktig” jobb.

Skrive blogg, spille litt fbspill, lese bok.

Ja, dere er vel enig i at det er utrolig viktig og ikke minst tidkrevende.

Timene flyr avgårde før jeg får sukk for meg.

 

Han har valgt å jobbe frem til sommerferien.

Han jobber ute på veianlegg, bygger bru, mandag til lørdag, mandag til fredag, ei uke fri.

12 timers dager i allslags vær.

Og her sitter jeg, godt og varmt og fredelig, om enn litt rotete.

Kan det være at han gruer seg for å slutte å arbeide, tror dere?

Eller forstår han at det kan bli gruelig slitsomt å gå her hjemme hos kjerringa.

Ny jobb, tjener og trener på fulltid, året rundt.

Kanskje det er ferie for han å jobbe ute i snøstormene i vinter?

Tja, er ikke godt å si.

Men jeg tenker tanken.

I dag

 

ps. Men han får sushi servert når han kommer hjem og nystekte brød. Jeg må jo prøve å kompensere litt, så han ikke velger å jobbe frem til neste sommerferie. Jeg har nemlig bruk for en tjener her.

Laksesalat med mango

Jeg tester retter fra  Elisabeth Le, Alt asiatisk 2.

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg er blitt glad i salmalaks og den salaten så nydelig ut.

Jeg tenkte lettvint når jeg er hjemme alene.

 

Som vanlig ble det ikke som i oppskriften.

Jeg brukte ikke koriander og puttet inn paprika, avocado og rødløk. Jeg brukte sitron for jeg hadde ikke lime.

Bruk det du selv liker av grønnsaker.

Jeg brukte laks, som jeg skar i tynne skiver.

agurk, cherrytomater, rødløk, paprika, avocado, gulrot, salat, sesamfrø

saus: 2 ss fiskesaus, 2 ss sukker, saft fra 1/2 sitron, 1 fedd hvitløk, 1 chili

Jeg saltet ikke og det var nok salt i fiskesausen. Kunne ha pepret, men glemte det.

Oppskrifter finner du her:

https://www.altasiatisk.no/

Jeg kokte noen risnudler, men var usikker på om jeg skulle bruke de, så jeg la de på et fat ved siden av.

Jeg lagde toast av focaccia og smurte på de tomattapenade, før jeg puttet de i ovnen.

Focaccia hadde jeg i fryseren.

 

Jeg la litt risnudler i bunnen av skåla og det ble godt.

Jeg syntes dette ble syyyyyyykt godt og noe som kommer til å bli gjentatt.