Det gikk litt over stokk og stein her i dag.

Jeg var en tur til legen og deretter har jeg rotet bort resten av dagen foran TV-en.

Jeg sa til meg selv forrige uke at jeg lurer på om jeg kan finne igjen en serie jeg så på, for mange år siden.

Husket ikke hva den hette, men den var om et medium som hjalp politiet med drapssaker, en krimserie, med avsluttende episoder.

Jeg så et par sesonger på cd.

Vel, jeg satte på tv-en i dag, for å se litt, mens jeg spiste middag, takeaway, potetball fra Hvelvet.

Og hva ser jeg lyser mot meg på Viaplay? Ny serie, 7 sesonger, Medium.

Det er merkelig hvordan alt dukker opp når jeg tenker på det, helt forunderlig.

Så der ble jeg sittende.

Nå har jeg klart å rive meg løs.

Tenkte å skrive litt fra turen vi snart skal på, men så dukket dette bildet opp.

Det får meg til å tenke på hvor ofte vi er så strenge med oss selv.

Så misfornøyd over at vi ikke får gjort det vi ønsker.

Noen dager føler man seg som bånn i bøtta.

Ja, ikke at jeg gjør det nå, jeg sprang bak legen i dag og sa, se så lett til beins jeg er.

Han lo godt, han har sikkert ikke mange slike tullete pasienter, han stakkar, så bra jeg kom og oppmuntret han.

Se der ja, nå kom jeg inn på temaet oppmuntring.

Hvis du føler deg nede og trenger oppmuntring, så gi blanke søtten i burde, burde.

Gjør noe du koser deg med, noe som gir deg glede og får deg til å smile.

Da klarer du å klatre opp igjen mye raskere, enn om du i tillegg, har dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet er det dummeste jeg vet, gagner absolutt ingen.

Krøll deg ned og se en film, les en bok, oj, nå kom jeg på at jeg har ikke lest i dag heller, gjør noe som gjør deg godt.

Turen min skal du få høre om en annen dag, kanskje i morgen allerede.

Nå skal jeg lese ut boken min.

Jeg har jo ikke noe liv, visste du det?

Jeg har ikke noe liv

I dag

Ps. Det har jeg så sannelig. Heldig er jeg.