Celebrity Silhouette, Basseterre, St. Kitts & Nevis, dag 10, 10.des 2019

Dagen startet perfekt med en nydelig utsikt og i dag var vi oppe så tidlig at vi fikk med oss soloppgangen.

Fantastisk med et hotell som skifter utsikt hver dag.

Basseterre, St. Kitts & Nevis

Vi legger til kai.

Det er bare lekkert.

Mange lurer på om det ikke er mye køståing på cruise. På dette cruiset har det ikke vært noe kø i det hele tatt. Ikke slåssing om solsenger heller. I middelhavet på sommeren, kan det være mer hektisk, særlig hvis man velger et skip full av barnefamilier. Da er det rimelig overbefolket i bassengområdet på sjødager, slik det er på et sydenhotell. Når man har reist noen ganger, lærer man hvor de stille plassene er.

Vi liker jo å spise ute og der er det rolig mens det kan være mye folk og støy inne i restauranten. Et annet knep er å gå lengst inn i restauranten, for folk setter seg oftest nærmest inngangen og derfor kan det være roligere og bedre luft lengst inn.

Her kommer Freedom of the Seas inn og vil parkere ved siden av oss.

Vi har ikke vært på Freedom, men på Independence. De er ganske like. På Independence hadde de ikke spiseplassen ute, heller ikke på Adventure eller Anthem, og det er noe vi savner. På Celebrity, er det også bar ute om kvelden, der vi bruker å sitte. Det har heller ikke Rccl. Det Rccl derimot har, er handlegate, med barer og butikker, så man kan “liksom” sitte og se på folkelivet i gaten. Celebrity har butikker men ingen gate med barer.

 

I dag var vi på tur. Celebrity og Rccl, er superorganisert når man skal på utflukt. Det står  billetten når og hvor man skal møte, møtetid 15 min før. Møter man ikke da kan man regne med at turen har gått uten deg. Man kommer inn i høyre side i teateret. En fra reisefølget går ned og bytter billettene i stickers med bussnummer på. Så setter man seg på venstre side og venter på å bli oppropt. Så spaserer man i samlet flokk til aktuell buss.

 

Jeg springer jo konstant på et visst sted og det måtte jeg i det jeg kom på kaia i dag også. Der så jeg denne plakaten og syntes den var rasende morsom.

På flere av øyene har jeg sett at barna er med mødrene på jobb, slik som denne lille søte frøkenen. Juleferien har allerede startet her nede.

Her blir buss for buss ropt opp. Det er minibusser på alle øyene vi har vært.

 

Det er port utenfor og ingen uten Seapass( kortet vi bruker på båten, slipper inn. Her måtte vi også vise pass. Slik er det i alle havner at kun de som kan bevise at de er cruisepassasjerer, kommer inn på området.

Og utenfor venter selgerne. Det var mye færre av dem her og de var ikke så masete.

De har litt industri her i Basseterre, lager diverse deler til radioer osv, men hovedinntektskilden er turisme.

 

Her er bussen vår og sjåføren heter Winston, som i Winston Churchill. Han syntes selv det var veldig morsomt. Engelsk er hovedspråket her men likevel høres det ikke ut som det er morsmålet deres og for oss kan det være litt vanskelig å forstå. Mannen pratet i ett både til toget og fra toget og informasjonen er umulig å huske og bare plystrer forbi ørene.

 

Her venter toget på oss sammen med denne flotte regnbuen. Det høljeregnet i det vi gikk på bussen og de siste minuttene før vi gikk av, ellers var det svarte skyer men heldigvis slapp vi å rulle ned gardinene  på toget. Det ville jo ødelagt utsikten.

 

 

Utenfor hadde de stilt opp noen gamle vrak, hvorfor kan lure på.

Det ble en flott opplevelse. Ombord var det guide. Hun pratet hele tiden og igjen for mye informasjon på en gang. Vi hadde også en dame som serverte drinker, både med og uten alkohol.

Jeg holdt meg edru. Det humpet og gynget, så tenkte det var tryggest.

De hadde også med seg et acapellakor, som gikk fra vogn til vogn og sang. De sang faktisk veldig bra, ingen sure toner så det var behagelig å høre på. De sang julesanger, nasjonalsangen og flere andre.

Et par som satt ved siden av meg, fortalte at det var tredje gangen de tok denne turen. Man møter mange erfarne cruisere. Ikke uvanlig med 40 cruise. Så langt kommer nok ikke vi, men i juli blir det 20.

Vi passerte mange landsbyer, for selve togturen tok to timer.

 

 

Underveis så vi mange firbeinte. Esler, kyr, sauer, griser, geiter og aper. Apene hadde gått fra å være pets til å bli pest. Guiden sa hun ønsket at vi skulle ta med oss seks aper hver hjem og hun skulle sørge for at de ble bragt til lugaren vår.

Det jeg ikke likte var at noen hadde aper med seg i gatene for at man skulle ta bilder av de, i denne varmen er det Dyremishandling.

 

 

 

I flere landsbyer, var det bygd hus for de som hadde lite inntekt. Dette var enkle, ganske små hus. De har jo mange orkaner her om sommeren og vi så mange forfalne trehus. Det er tydelig at de nå bygger mer i Stein og betong.

 

Søppel

I et stort område var det samlet søppel. Ikke noe fint.

Som på de andre øyene er det stor forskjell på husene.

 

Det var mye fint landskap vi passerte, rene idyllen. Basseterre er den byen vi har likt best på denne turen. Folk virker mer rolig her og hyggelige.

 

Det er kun gammelt utstyr, både til veiarbeid og annen bygging.

Før i tiden var det sukkerproduksjon også på denne øya. Toget vi kjører med, var brukt til å frakte sukker-roer til fabrikkene.

Guiden sa at de elsker sukker og ga oss noen små kaker, av kokos, kanel, muskat og sukker, sukker, sukker. Jeg måtte svelge med vann for den var søtere enn sukker den der.

Her jobber de med høy, men tar seg tid til å stoppe opp og vinke til oss.

Naturlige grotter i fjellet.

Det var dramatiske farger med de tunge, blå skyene, mot det grønne landskapet. Flott var det.

 

Det er så synd at de ikke tar vare på og restaurerer, noen av de gamle sukkerplantasjene.

Av og til føltes det som man var med i en gammel film om livet på prærien. Det var veldig mange fine øyeblikk og fint å sitte ute, fremfor bak et bussvindu og frisk luft, istedetfor aircondition.

 

Vi kjørte over flere bruer og det var veldig frodig under de.

 

Høner og kyllinger tripper ute i det fri, både her i det grønne og i bybildet.

 

Hvilket prosjekt dette er, er jeg usikker på, men det er en skole her, så kanskje er det et skoleprosjekt.

 

Her er det enda flere av husene som blir satt opp for de med liten inntekt. Koselig med kyrne som går fritt.

 

Her var også et prosjekt jeg ikke forstod helt. Kasser med blomster midt i det grønne.

Kirkegårdene forundrer meg. De er nitriste og det er ikke noe system over hvor gravene er plassert, ihvertfall ser det ikke sånn ut. Noen har bare et kors, mens andre har støpte sarkofag.

 

 

Fårikålkjøtt på bakketoppen.

 

Se på de stammene. Plutselig var det som om vi kjørte inn i en trollskog.

 

 

 

 

 

Her møtes Atlanterhavet og det Karibiske hav.

 

 

Sukkermølle. Og igjen så er det dumt at de står og forfaller. Tenk hvor morsomt det hadde vært å besøke en sukkerplantasje, se hvordan de store herregårdene så ut og husene til slavene, osv.

 

Bananer spiser de utrolig mye av, sa guiden.

 

 

 

 

 

 

Ecopark

Enda en som vinker til oss. Nå er vi tilbake i bussen.

Julegaver i vinduet

 

Kirker er det mange av på disse øyene, ulike trossamfunn. Til og med på hotellet vi bodde, var det kirke. Der hadde de gudstjeneste og du verden hvor de sang. De hadde tekst på veggen så alle kunne synge med og musikk, så det ljomet i veggene.

 

Gateselgere var det i alle landsbyer vi passerte.

Enda en slik merkelig kirkegård.

Jeg funderte også litt over disse trærne. Er de døde eller har de bare mistet løvet skal tro.

 

For disse ser jo veldig fine ut. Ja slik er nå jeg på tur, funderer over små ting jeg legger merke til.

 

Denne stakkaren hadde gått på grunn og så blitt forlatt.

 

 

 

 

 

Lovers bar.

Pelikaner, nasjonalfuglen.

 

Dette er den eneste havnen hvor det har vært et yrende folkeliv i havneområdet. Mange butikker og til og med det som har vært nesten fraværende, nemlig uterestaurant. Vi satte oss derfor ned med en kald øl og det var herlig å sitte her og se folkelivet.

Vi hadde parkert sjarken like nede i gata så jeg visste det var ikke langt hjem. Jeg koste meg slik at jeg drakk to øl, bare for å bli sittende. To øl har ikke jeg drukket siden jeg sluttet å røyke i 2001.

 

Uten at noen hadde sendt ut nabovarsel, var utsikten fra balkongen blitt annerledes.

Gubben følger med på reiseruta. Her har vi seilt i natt.

Vi vinker farvel til Basseterre, som har vært en flott opplevelse. Nydelig dag.

 

Se hvordan vi siger ut fra kaia, stille og forsiktig.

Og likedan som om man kjører motorsykkel eller bobil, så vinker vi til hverandre.

Også de på brovingen og han som står alene og løsner trossene, på sin øde øy.

 

Farvel Freedom of the Seas, farvel Basseterre

 

 

 

Og her er drinkene linet opp til gjestene kommer.

Cruiselivet er bare en  vidunderlig deilig måte å reise på, særlig for meg som ikke bestandig har krefter til så mye aktivitet. Det vrimler av rullestoler ombord. Dette er en ferieform som passer godt om en er bevegelseshemmet.

Jeg er takknemlig for at jeg har helse og økonomi til å kunne se verden på et flytende luksushotell. Og som flere guider sa på turen, at uten cruiseturistene, ville de ikke kunne livnære seg på øya så de ba oss si til alle venner at de måtte besøke dem.

Har du spørsmål om cruise, ta gjerne kontakt.

Jeg har også personlig service hos Cruise & Travel, reisebyrået jeg bestiller gjennom og jeg videreformidler gjerne kontakt dit.

Da venter to sjødager.