I går fortalte jeg at jeg ikke ville følge Omstart dietten som jeg hadde planlagt over nytt år.
Jeg har ombestemt meg, jeg vil ikke likevel
Jeg er hjemmeværende, fordi helsa mi ikke er tipp topp.
Noe av det viktigste for meg er å passe på kroppen min.
Den er som et gammelt batteri som tar dårlig lading.
Det er derfor uhyre viktig at den ikke går tom.
Den som har ansvaret for å passe på det, er meg.
Jeg kan ikke skylde på at noen andre, hvis jeg overdriver og stuper ned i kjelleren.
Jeg skal ha kontrollen.
Jeg skal stå ved roret og styre skuta.
Jeg har vært på ferie.
For meg er det treningsleir.
Samtidig er det en annen energi i varmere land, som er bedre for kroppen min.
Når jeg så kommer hjem skal kroppen omstille seg, det trenger den tid til.
Tid uten noe stress av noe slag.
Nå går det mot noe som heter Jul.
Jul er er et triggerord for stress.
Det er lenge syden jeg fant ut at julen må jeg tone ned.
Likevel sitter opplevelsen av stress ved ordet jul, i kroppen.
Før jeg forstod dette, var jeg syk hvert nyttår.
Kroppen kollapset rett og slett når jeg skulle slappe av når julen var godt i gang.
De siste årene har jeg vært frisk.
I dag hadde jeg lyst til å bake noen leiver med flatbrød.
Det er en av de få tingene jeg ønsker til jul.
Lille julaften har vi pyntet til jul og da har vi først lutefisk til middag, deretter fenalår, nystekt brød og flatbrød til kvelds.
I tillegg skal jeg lage syltaflesk, for det er lite arbeidskrevende.
SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT
og Brente mandler med kajennepepper
Brente mandler med kajennepepper. Det skal noe til å spise bare en.
Og eggesalat med skinke
EGGESALAT MED SKINKE OG PURRELØK
Dette er planen, men om det blir, det vet jeg ikke enda.
Tirsdag skal jeg nemlig ta dose 3 vaksinen.
Jeg har ikke hatt noen bivirkninger av de to forrige, men ikke lurt å stresse opp kroppen.
Derfor ønsket jeg å bake flatbrød i dag.
Det er bare det at kroppen min sier at det bør jeg ikke gjøre i dag.
Jeg skal nemlig på vennejulebord i kveld.
Jeg skal lage riskrem og det er nok for i dag, sier kroppen.
Og jeg har lært meg å lytte til den, for den vet bedre enn meg.
Jeg vil jo så gjerne, men vet at hvis jeg presser, da kan det gå galt, derfor tør jeg ikke.
Jeg skal sitte i godstolen her med iPaden og boka mi.
Passe på risgrøten og ellers ikke gjøre noe annet enn å glede meg til kvelden og være stolt av at jeg nå kan si, uten dårlig samvittighet: Nei, det vil jeg ikke gjøre.
I dag
Leseeksemplar fra Gyldendal
Thomas Marco Blatt, Vi kom fra Liverpool, skal jeg lese ut i dag.
Og skrive omtale om denne, som var så koselig.
Lizzie Shane, En hund til jul.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Og koke ferdig denne som jeg for øyeblikket har litt panikk for, for den er så tynn, enda jeg ikke har hatt i all melken. Huttetu hvis jeg må handle inn og begynne på nytt. Kan ikke kjøpe ferdig grøt for den skal være laktosefri. Kanskje er det noe med at wn bør bruke mindre melk når det ikke er laktose. Kjenner jeg blir litt nervøs, men har nå god tid enda.
Bildet øverst er derfor meg med en smule panikk.
Du beskriver hverdagen til oss med lavt stoffskifte glimrende. Selv teller jeg ned til pensjonsalder, dersom kroppen vil holde ut noen år til da….🥴😅
Ja jeg har jo vært hjemmeværende noen år. Nav ba meg faktisk slutte å prøve alt, etter 4 infeksjoner på en sommer jeg prøvde litt mer enn jeg burde. Det er godt å ikke bli presset lenger men kunne passe på selv. Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg mer men når jeg passer på å hvile nok, har jeg det godt og da er det faktisk det jeg må være takknemlig for. <3