Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Leseeksemplar fra Bladkompaniet

 

Jeg var veldig spent på å lese denne og jeg ble gledelig overrasket, for dette synes jeg var en nydelig julebok
Jeg nikket bekreftende, jeg ristet på hodet, jeg tørket en tåre og jeg smilte. Den rett og slett berørte følelsene mine på alle vis.

Jeg følte en hjertevarme i denne romanen. Dette hvordan vi mennesker møtes og berører hverandre, hvordan  vi er påvirket av oppveksten vår, hvordan vi bekymrer oss, hvordan vi opplever at et menneske kan være helt annerledes enn hva vi i utgangspunktet tror.

Boken er delt inn i kapitler, en for hver dag frem til jul, perfekt julebok synes jeg og jeg anbefaler den varmt.

Dette er debutboken til Kjersti Herland Johnsen og jeg håper at hun vil skrive flere bøker, gjerne en  til hver jul fremover.

 

 

 

Linda har alltid hatt eneansvaret for sønnen Brage og vært opptatt av å skape en tryggere oppvekst for ham enn den hun selv hadde. Og når julen nærmer seg, blir tradisjoner og ritualer ekstra viktig. Linda har planlagt alt, og det må bli perfekt. Så kommer Brages far overraskende på banen, og Lindas juleplaner blir kullkastet. I tillegg får hun brev fra en hun ikke kjenner, men som hun mistenker at kjenner henne. Uro og kaos truer, og vonde minner fra Lindas fortid stiger til overflaten. Samtidig kan hjelpen kanskje komme fra uventet hold? En jul der ingenting blir som planlagt, kan likevel bli den perfekte jul!

 

Nå skal jeg lese:

Ingrid Storholmen, Støvberar

Leseeksemplar fra Aschehoug

Siste bok ut i leseutfordringen for i år og jeg aner ikke hva som venter meg. Spennende.

Dette er bok fem i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Lars Petter Sveen, Nordriket

Helga Flatland, Et liv forbi

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene,  men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.

 

 

 

 

 

Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?

«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

 

 

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Verdens beste verktøy for stressmestring, ja takk

 

Verdens beste verktøy for stressmestring.

Ja, jeg kan ikke påstå det men jeg tror det.

Jeg har ikke stressmestring i kroppen.

Når stoffskiftet svikter, svikter stressmestringen.

Medisinene får ikke erstattet den biten.

I tillegg er kroppen min utmattet, mest sannsynlig av infeksjoner.

Kroppen min stresser seg derfor opp av ingenting.

Nok om det, men så sitter jeg her med verdens beste verktøy for stressmestring

Meditasjon

 

Jeg skriver om meditasjon, jeg prater og demonstrerer.

Men bruker jeg det selv i hverdagen?

Nei

Har jeg ikke tid?

Jo, jeg har hele dagen tilgjengelig.

Og egentlig gjør 5 min underverker.

Først må jeg spise litt, kaffe.

Jeg må spille noen brett på Candy Crush.

Jeg må inn på farmtown og sende noen fly og tog.

Jeg må ihvertfall sjekke post de dager det er, for det kan komme bokpakke

Jeg må chatte litt med venner

Jeg bare MÅ lese ut en bok

Og sånn lar jeg timene rulle avsted.

Noen ganger, særlig på formiddag, er energiene sterke.

Det er som om jeg får healing til samme tid hver dag.

Da kan energiene være så sterk at jeg nesten faller bort.

Men da tviholder jeg på det jeg har i hendene, bok eller iPad og holder meg unna.

Det er umulig å forstå hvorfor.

Når jeg vet at det er medisin.

Det er der gratis, det trenger seg på og jeg har all verdens tid.

Er det mulig å forstå hvorfor jeg stritter imot.

Det er jo bare helt nydelig.

Meditasjon hjelper det Endokrine systemet, roer hjernen og hele kroppen.

Akkurat det jeg sliter med.

Og jeg gidder ikke.

Jeg gidder rett og slett ikke ta imot det som blir gitt meg.

Her i godstolen sitter jeg og nekter å ta i mot

Det er bare så innmari teit.

Og hva sier det om oss mennesker?

Ja for jeg er sikker på at det er ikke bare meg som lar være det som kan gjøre meg godt.

Vi vet hva som skal til, men så lar vi være.

Selv om alt ligger til rette for det og til og med er kun velvære, ikke ubehagelig, bare godt.

 

Ja det sier seg vel selv.

Denne vinteren som blir uten reiseaktivitet, bare hjemme, da skal meditasjonen inn som rutine.

Hver formiddag 10~30 min

Jeg skal starte nå i dag.

Jeg setter på alarm til klokken 11 hver dag.

Jeg må bare ha litt kaffe først og så en tur for å slippe den ut igjen.

Men etter det skal jeg bare.

Jeg skal meditere.

I dag

 

ps. Husk at alle kan å meditere. Det er ikke vanskelig. Lukk øynene, senk skuldrene. Det blir ikke stille i hodet.

Jeg kan legge ved en liten meditasjon.

 

Mange er opptatt av at hvis vi føler vi må hjelpe noen, da ser vi ned på dem, at de har feil

Jeg føler litt på at temaene som opptar meg går rundt og rundt

De dukker opp igjen og igjen

Det er likevel litt merkelig, for hvis jeg går inn på gamle innlegg, så vet jeg ikke helt at jeg har skrevet dem

De står jo der, så jeg må jo det ha gjort, men likevel er det så fjernt

Det må være i en annen tid

Fortid

Kanskje det er derfor de kommer igjen og igjen for at de er viktige akkurat nå

Kanskje det ja

Uansett skal jeg skrive, må jeg skrive om det jeg har på hjertet akkurat nå

 

I dag er det igjen det å kunne strekke ut en hånd til et medmenneske

Mange er opptatt av at hvis vi føler vi må hjelpe noen, da ser vi ned på dem, at de har feil

Sånn føler ikke jeg det

Jeg føler det som om vi går på samme veien, men på hver vår måte

Noen ganger trenger jeg en hånd for å komme meg over bekken

Andre ganger er det du som trenger den hånden

Det er derfor vi møtes

Jeg tror jo hardnakket på at det er en mening med alle de medmennesker en møter

Vi skal lære av dem alle sammen, både glede og smerte

Vi kan lære hva vi bør gjøre eller hva vi ikke bør gjøre

Vi kan lære hvordan vi skal oppføre oss eller hvordan vi ikke skal oppføre oss

Ved å observere andre, kan vårt indre fortelle oss hva vi skal ha utav det og hva som er riktig for oss

De aller viktigste vi kan møte, er de som ikke er enig med oss

De som er, og de som tenker,  helt annerledes enn det vi står for

Det er de vi kan lære mest av

Jeg er jo en grubler, jeg elsker å fundere og gruble på hvordan vi mennesker er og hvorfor

Jeg ser reaksjonsmønster hos andre og funderer på hvorfor

Ikke fordi jeg mener at jeg gjør ting bedre, men fordi jeg innser at her er det ulikheter

Hva går de ulikhetene ut på

Ofte kan det være ting jeg kjenner jeg er veldig uneig med, dette liker jeg ikke

Hvorfor er jeg uenig, hva er det jeg ikke liker, hvorfor har jeg motstand mot denne personen

Etter litt analyse, kommer ofte de mest forbløffende resultater

Flere ganger må jeg rive meg selv i håret og rope ut, kjære vene deg Mariann, ser du ikke at du gjør det samme selv

Jo kanskje på en litt annnen måte, ja kanskje med andre ord, men dog likedan

Det er ikke noe moro

Jo, forresten det er nesten det aller morsomste, det å oppdage at jeg går i samme fellen, jeg som alle andre

Det å kunne se seg selv

Derfor trenger jeg av og til en hånd til å dra meg over den lille broen

Kanskje må jeg og holde i den en stund så jeg finner igjen tryggheten

Det er ikke noe feil hos meg for det

Jeg føler også det er viktig å holde ut den hånden til de jeg føler meg mest ulik med

Nettopp fordi de lærer meg mest-

De lærer meg mest om meg selv og min tankegang

Det er det eneste jeg kan lære noe om

Meg selv

Skal jeg endre noe, må det jo være meg selv, andre har jeg ikke tilgang til

Jeg kan rope og skrike, baktale og skjelle ut hvem jeg vil

Hjelper det da

Nei

Hva kan jeg gjøre da

Jeg kan endre min egen reakjson

Jeg kan strekke ut en hånd

I dag

 

Gunn Marit Nisja, bokpresentasjon

 

 

 

 

Jeg hadde den glede her en kveld å få være på bokmøte med Gunn Marit Nisja.

Gunn Marit er nå aktuell med boken Jeg skal ta vare på deg, som kom ut nå i høst.

 

Hvis du vil høre, istedetfor å lese, kan du høre jeg leser bloggen her:

 

Nisja har vokst opp i Sunndalen, men bor nå i Modum og jobber som avdelingsleder på Blaafarveverket. Hun forteller at det lå egentlig i kortene når hun var barn, at det var forfatter hun skulle bli, for hun elsket bøker. Hun ville heller lese enn å være ute og leke. Hun oppdaget at hjemme hos ei venninne hadde de ei kasse bøker så dit dro hun. Det hun ikke visste var at moren hadde skrevet en lapp på ryggen hennes der det stod at Gunn Marit skulle være ute og leke, så hun ble sendt ut igjen. Dette fikk Gunn Marit høre først etter at hun hadde blitt voksen.

Hun gikk tre år på lærerskole men fant ut at lærer kunne hun ikke bli for hun turde ikke å stå foran noen og forelese. Noe vi nesten nektet å tro der hun satt foran oss og leste fra boken og fortalte sin historie med en ro og tilstedeværelse og en nydelig lesestemme, så vi ønsket å sitte og høre på henne hele kvelden.

 

 

Nisja sin første bok, Naken i Hijab, kom ut i 2011. Den ble nominert til Bokhandlerprisen og solgte over 20000 eksemplarer. Naken i hijab er en kombinasjon mellom egen historie og fiksjon, da Nisja var gift i Egypt i tre år.

Min omtale:

BØKER LEST HØSTEN 2013

Fra omslaget: Live og venninnen reiser på en etterlengtet ferie til eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale guiden Kareem. De gifter seg, og Live flytter inn i hans familiehjem. Men det går ikke lenge før Kareem forandrer seg, og Live finner seg selv fanget i en hijab

Porselenspiken kom i 2013. Der har Nisja lagt handlingen til Åndalsnes, for hun gikk der på kokkeskole et år og det er der vi var på bokmøte.

Min omtale:

https://lillasjel.blogg.no/1400866439_bker_lest_vren_2014.html

 

 


Kristin er i slutten av tredveårene, og til morens skuffelse fremdeles singel og uten barn. Men hun får sin drøm oppfylt da hun åpner kafeen “Små gryter” på Åndalsnes. Om kvelden på åpningsdagen banker nitten år gamle Marta på døren. Kristin ansetter Marta, til tross for at den unge jenta tydelig bærer på en tung fortid. Da faren til Kristin brått går bort, forventes det at hun skal komme hjem og ta over gårsdriften. Men kan hun svikte familien og følge sin egen vilje?

 

Så kom en ny bok med bakteppe fra Egypt, Olivensteinen, i 2014,  en bok jeg likte svært godt og som jeg ønsker meg en fortsettelse på.

Min omtale

BØKER LEST SEPTEMBER 2014

 


Hoda er 18 år og skal giftes bort. Familien driver det populære vertshuset Tree of Life ved Gizapyramidene i Egypt. Vertshuset er både et livlig samlingsted for vestlige turister og et privat hjem der den unge datterens ære strengt voktes. Familien presenterer Hoda for flere ekteskapskandidater, men hos Hoda vokser helt andre følelser frem. Da den norske journalisten Sigrid flytter inn og råder henne til å følge sitt eget hjerte, får det uante følger for dem begge …

 

 

Nisja ga ut sine bøker hos Juritzen forlag. Så begynte de å trappe ned sin forlagsvirksomhet og Nisja valgte da å gå nye veier. Hun ville lete etter et nytt forlag. Selv etter tre utgitte bøker, hadde hun fremdeles liten tro på at det ville nytte å gå til de store forlagene. Likevel sendte hun manus til Cappelen Damm, nærmest for å vise en venn at det var umulig, for så å oppleve at de tar kontakt umiddelbart og prosessen er i gang.
Det førte til at Etter oss, ble utgitt i 2019. Også med handling fra området her ved Åndalsnes. Ja jeg syntes det var kjekt at hovedpersonen bodde bare noen hundre meter fra huset mitt.

En fin bok om vennskap og hvordan livet preger oss.

Min omtale:

Gunn Marit Nisja, Etter oss

 

En varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet

1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …

 

 

Høsten 2020, kom så, Jeg skal ta vare på deg, boken som jeg spår vil ta Gunn Marit Nisja utover landegrensene.

Cappelen har gitt den betegnelsen pårørenderoman. Der handler nemlig om en datter, Vilja, som får en oppringing fra sin mor, som hun finner veldig underlig. Det viser seg at moren har fått hjernebetennelse og det fører til at hun blir såkalt ung dement, hun var bare 52 år når dette skjedde.

Vilja blir dermed ung pårørende til en med alvorlig sykdom og det er ikke mange bøker som har dette temaet, som dessverre er veldig aktuelt. Nisja har hatt tett samarbeid med sin ekssvigerinne som selv opplevde dette med sin mor og Nisja har fått bruke henne som rådgiver under skrivingen.
En trist bok, men også veldig fin og tankevekkende. Anbefales varmt. Flott gave å gi bort til en som er glad i å lese.

Min omtale:

Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg


Det er en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Har hun drukket? Det pleier hun ikke. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja ankommer, kan legen fortelle at moren er rammet av akutt hjernesykdom.

Jeg skal ta vare på deg er en roman om livets brå omveltninger – en fortelling om en datter som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og de dilemmaer det medfører. Men også historien om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.

Gunn Marit Nisja skriver lavmælt og fint om vanlige menneskers liv og drømmer.

 

 

Hyggelig var det å møte Gunn Marit igjen. Jeg har vært på bokmøte med henne en gang før.

Litt stolt er jeg også over at jeg er sitert på pocketutgaven av Etter oss. Når man ikke er blitt forfatter, er det jo koselig å se navnet sitt på bøkene likevel, om enn med bare et sitat.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

En gave fra forfatteren

Kjølner har skrevet bøkene om privatdetektiven Oliva. De er skrevet med en lun humor som jeg liker godt. Jeg gledet meg derfor til å møte Petra. Petra og Olivia tror jeg ikke kjenner hverandre og her er det vel heller ikke noe drap, bare familie og ekteskapsforviklinger og gleder.

Dette er en feelgood av den lette typen, der du kan krølle deg ned i godstolen med noe godt i glasset og bare slappe av.

Her er det ikke noe av det hjerteskjærende det ofte er i de bøkene i feelgoodsjangeren jeg leser, kun kos. Egentlig en bok jeg skulle hatt med meg når jeg skulle ha 14 dagers juleopplading på Gran Canaria, men så ble jo alle reiser kansellert  og den var koselig å lese i godstolen også.
Men jeg gleder meg til neste Oliviabok, Dakota rød. Jeg liker litt sånn Agatha Christie lignende mysterier med lun humor.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

 

 

Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og har to utflyttede døtre. Livet hennes er trygt og forutsigbart, men ikke så rent lite kjedelig. Men en gang var livet hennes annerledes, og Petra har en drøm. Hun vil jobbe med “ett eller annet innen kunst”, men har aldri klart å bestemme seg for hva… Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter. Og nettopp da Petra tenker at skjebnen må ha noe imot henne, siden det skjer flere ting som gjør at hun ser mørkt på tilværelsen, dukker det sakte opp en strime av håp. Den blir til optimisme da mye ser ut til å snu… Men Petras perfekte plan er slett ikke perfekt. For er nå den kjekke advokaten slash pianisten egentlig bare en forkledd strandsjekker? Og er det nå så lurt å melde seg på et kokkekurs der man parterer og tilbereder villsvin like før jul? Er det lurt å trøstespise til man nesten sprekker? Og hva vet hun egentlig om døtrenes liv? Et møte med en kjekk mann fra fortiden og et lite opphold i en vinkjeller kan vise seg å være nøkkelen til Petras innfløkte plan. Ellerer det nå engang det? Kanskje det er åpningen av grandtante Berthas nydelige julekake som gjør susen? Ingenting ser ut til å gå etter Petras perfekte plan… “Selvsagt drømte jeg om en annen tilværelse, men jeg visste ikke helt hva. Og her snakker jeg ikke om en seksuell helomvending, for jeg er en kvinne som elsker menn. Det er en av de tingene jeg var sikker på i livet mitt, ikke verst bare det. Men med en mann som stort sett sov på sofaen eller gynget ute i en båt, var jeg selvsagt sulteforet på det også.”

 

Nå skal jeg lese

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Leseeksemplar fra Bladkompaniet

 

Denne kom som en overaskelse i postkassa, da jeg slett ikke var klar over at Kjersti Herland Johnsen har skrevet bok.

Er veldig spent på å lese denne.

 

 

Linda har alltid hatt eneansvaret for sønnen Brage og vært opptatt av å skape en tryggere oppvekst for ham enn den hun selv hadde. Og når julen nærmer seg, blir tradisjoner og ritualer ekstra viktig. Linda har planlagt alt, og det må bli perfekt. Så kommer Brages far overraskende på banen, og Lindas juleplaner blir kullkastet. I tillegg får hun brev fra en hun ikke kjenner, men som hun mistenker at kjenner henne. Uro og kaos truer, og vonde minner fra Lindas fortid stiger til overflaten. Samtidig kan hjelpen kanskje komme fra uventet hold? En jul der ingenting blir som planlagt, kan likevel bli den perfekte jul!

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Stillhet

 

 

Stillhet er et ord som er undervudert

Hele tiden har vi lyder rundt oss

Mange går rundt med propp i øret og musikk konstant

Den eneste stillheten man kan ha er i naturen

Det er mye healing å hente ute i natueren

Å kjenne på stillheten er mye viktigere enn vi kan tro

Hvis det aldri er stille, har ikke kroppen mulighet til å få ro

Ja, mange lyder er nydelige de, men av og til bør kroppen hvile

Lydene skal nemlig tas inn i hodet ,de skal analysers og bearbeides

Mange av lydene som kommer inn i hodene våre er støy

During fra apparater,  trafikk, i tillegg til de lydene vi selv velger

Av og til må hodet har fred for å kunne finne hvile

Hvis en sliten kropp tror den hviler ved å høre på musikk, kommer ikke den roen man ønsker

Ja, man kan jo tro det, men av og til er stillhet det beste

Jeg har valgt å ha det stille når jeg healer

Det er et bevisst valg jeg har tatt

Det kan være uvant for den som ligger i stolen

Noen føler det fysisk ubehagelig at det er stilt, men de fleste synes det er godt

Noen er faktisk så vant til å ha lyder som forstyrrer hjernen, at det føles ubehagelig å ha det stille

Nettopp derfor er stillhet noe som bør tas meget alvorlig for det er meget viktig

La kroppen innimellom få kjenne på litt stillhet

Hvis vi vil holde oss friske er det viktig at kroppen får litt ro innimellom

Et par minutter i løpet av dagen, da man lukker øynene og lar kroppen få ro, det gjør underverker

Er man veldig sliten når man er ferdig på jobb, anbefaler jeg å bruke 5 minutter av pausen på fullstendig hvile

Lukk øynene og bare hvil, en plass der det er helt stille, hvis mulig

Se for deg alle tanker som kommer, at de går bare ut igjen på den andre siden av hodet, uten at du fester deg ved dem

Stol på at er de viktige, ja da vil de komme tilbake

Kroppen vil da hente tilbake litt energi og man føler seg bedre

Lykke til med stillheten

I dag

Peter May, Lockdown i London

Peter May, Lockdown i London

Leseeksemplar fra Goliat forlag

 

Peter May er en av mine favorittkrimforfattere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene som er utgitt på norsk, da det er kommet flere de siste årene, som enda ikke har kommet i hylla, derfor er jeg ekstra glad for igjen å få lese en krim av May. Lockdown i London, er skrevet før pandemien kom og det er jeg glad for, for jeg er ikke så glad i de bøkene som blir skrevet i full fart for å selge på det som skjer akkurat nå.
Boken er rett og slett genial. Jeg kan ikke fordra slike skremselsfremtidsanalyser, så hadde denne boken blitt utgitt før covid 19, ville jeg fnyst av irritasjon over hvor usannsynlig dette scenarioet ville være. Mest sannsynlig ville jeg ikke lest den.

Peter May begynte research allerede i 2005 til en kriminalroman med fugleinfluensapandemien som bakteppe, skriver han i forordet. Det etter å ha blitt refusert av forlagene som ikke ville gi ut Svarthuset eller Ualminnelige mennesker. Tenk det, slik er det å være forfatter. Lewistrilogien, der Svarthuset er første bok er jo fantastiske bøker som tusenvis av leser har lovprist, en kombinasjon av krim og roman.
Han skrev denne romanen i løpet av seks intense uker og etter det ble den liggende i dropboxen, for hans britiske redaktører mente det hele var altfor usannsynlig,

15 år og nå sitter den som et skudd. Jeg slukte den, var nesten umulig å legge fra seg. Ja litt usannsynlig at en etterforsker finner ut det som har skjedd i løpet av 24 timer men akkurat her driter jeg i det.
Hele plottet er helt genialt og jeg har etter å sett hvordan coronaen herjer verden, ingen problemer med å se for meg hva som kunne skjedd hvis dødeligheten var større.

I tillegg til spekulasjonene til hvordan disse virusene oppstår.

Mesterlig skrevet, ikke noe utenomsnakk, konstant spenning. Spennende persongalleri med en rekke overraskelser.

En av de beste krimromaner jeg har lest i år. Jeg har hatt en liten down når det gjelder krim i høst, jeg ble litt mettet, men Lockdown i London, fikk meg oppglødd og ivrig igjen.
Tusen takk Peter May, du er fortsatt en av mine favorittkrimforfattere.

 

Vil du heller høre enn å lese finner du omtalen lest inn her:

 

Abboner gjerne på youtubekanalen min, det blir jeg glad for. Er i startfasen, så vær ikke for streng med meg

 

 

En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?

 

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

En gave fra forfatteren

Kjølner har skrevet bøkene om privatdetektiven Oliva. De er skrevet med en lun humor som jeg liker godt. Jeg gleder meg derfor til å møte Petra. Petra og Olivia tror jeg ikke kjenner hverandre og her er det vel heller ikke noe drap, ettersom jeg har forstått.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

 

 

Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og har to utflyttede døtre. Livet hennes er trygt og forutsigbart, men ikke så rent lite kjedelig. Men en gang var livet hennes annerledes, og Petra har en drøm. Hun vil jobbe med “ett eller annet innen kunst”, men har aldri klart å bestemme seg for hva… Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter. Og nettopp da Petra tenker at skjebnen må ha noe imot henne, siden det skjer flere ting som gjør at hun ser mørkt på tilværelsen, dukker det sakte opp en strime av håp. Den blir til optimisme da mye ser ut til å snu… Men Petras perfekte plan er slett ikke perfekt. For er nå den kjekke advokaten slash pianisten egentlig bare en forkledd strandsjekker? Og er det nå så lurt å melde seg på et kokkekurs der man parterer og tilbereder villsvin like før jul? Er det lurt å trøstespise til man nesten sprekker? Og hva vet hun egentlig om døtrenes liv? Et møte med en kjekk mann fra fortiden og et lite opphold i en vinkjeller kan vise seg å være nøkkelen til Petras innfløkte plan. Ellerer det nå engang det? Kanskje det er åpningen av grandtante Berthas nydelige julekake som gjør susen? Ingenting ser ut til å gå etter Petras perfekte plan… “Selvsagt drømte jeg om en annen tilværelse, men jeg visste ikke helt hva. Og her snakker jeg ikke om en seksuell helomvending, for jeg er en kvinne som elsker menn. Det er en av de tingene jeg var sikker på i livet mitt, ikke verst bare det. Men med en mann som stort sett sov på sofaen eller gynget ute i en båt, var jeg selvsagt sulteforet på det også.”

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hvorfor skal vi bry oss med hva andre gjør

Jeg blir glad for alle som deler Lillasjelsiden min på facebook: http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Hvorfor skal vi bry oss med hva andre gjør

Hvorfor tror vi mer på dem enn på oss selv

Hvis noen sier noe dumt, hvorfor skal vi gjenta det

Kast det

Kast det sier jeg

Man skal ikke bry seg med andre hvis de ikke oppfører seg som de skal

La de gå

La de gå sier jeg

La dem ikke berøre deg

Så snart du bryr deg med hva de sier, da gir du de styrke

Hvis ingen vil høre, da blir de usynlige

Det er ikke vits i å rope, hvis man ikke blir hørt

Det er ikke vits i å prøve å såre hvis det ingen virkning har

De har det egentlig verst selv

Du kan gå din vei

De må leve med det sure i seg hele dagen

Ja, om natten og

Tenk hvor vondt det må være

Å gå rundt og være sur er rett og slett vondt

Å være full av stygge nedbrytende tanker er veldig vondt

Man kan ikke gå bort fra seg selv

Man får ikke endret andre

Man kan kun endre hva man selv vil reagere på

La de gå

La de gå ,sier jeg

Ikke gi dem mer styrke

Ikke gi dem noe mer ord

La de bli usynlige

Er de usynlige, ja da blir de ikke sett

Hva er vitsen da, hvis man ikke blir sett

Slutt å bry deg med det du ikke har godt av

La de gå

I dag

 

Jeg øver meg på å spille inn en del av bloggene mine på YouTube og vil du abbonere på Lillasjel der, er jeg glad for det. Det er gratis. Søk bare opp Lillasjel og del gjerne. Jeg er i startfasen og selvlært så gi rom for St det nok er ganske amatørmessig.

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Leseeksemplar fra Bastion forlag

 

Ja, da er hun her igjen, en av de forfatterne man elsker eller ikke kan fordra. Mye kommer an på om du liker sjangeren underholdningsbøker. Hun slo jo for fullt gjennom med boken Et helt halvt år.

Jeg har likt godt alt hun har skrevet, unntatt den Parisboken som jeg har skygget unna, siden jeg ser at ingen har likt den. Jeg likte særlig godt den boken om kvinnelige ridende bibliotekarer. Nå var jeg spent på hva hun kommer med denne gangen.

Dere som følger meg vet at jeg liker romantikk i små porsjoner. Vel dette ble nok for mye for meg.

Jeg føler at dette egentlig kunne vært en bok for meg, hvis første del hadde vært kuttet mye ned.

Over fem hundre sider var helt unødvendig her. Det er som om forfatterne absolutt skal ha så tykke bøker. Slik er det med Lucinda Riley også. Mange sider som kunne vært kuttet for å skjerpe innholdet.

Jeg forstod heller ikke før jeg var langt ut i boken at den er skrevet i ulike tider. Det skulle ha stått sted og dato i kapitlene, for jeg ble veldig forvirret. Hun var i London en dag og Frankrike neste og det tok en tid før jeg forstod sammenhengen, at det var en del med Anthony og en del etterpå, så vær obs på dette.

Jeg likte godt slutten, den så jeg ikke komme, jo litt men ikke alt. Kan ikke røpe noe for dere.

 

For alle som elsker lette underholdningsbøker av den romantiske typen, vil nok Moyes treffe blink.

Mens jeg får heller vente på neste og håpe den passer meg bedre. For om den ikke passet meg, vet jeg den vil lovprises av mange andre.

Jojo Moyes, Over horisonten (Om bibliotekarene)

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

Et helt halvt år og Den ene pluss en

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Etter deg:
http://lillasjel.blogg.no/1464783617_bker_lest_mai_2016.html

 

 

En lidenskapelig historie – en av Jojo Moyes største internasjonale bestselgere

Da journalisten Ellie ser gjennom gamle arkiver på jakt etter en sak, oppdager hun et intenst kjærlighetsbrev fra 1960. Ellie blir fanget opp i intrigene i brevet til tross for – eller kanskje på grunn av – sine egne romantiske forviklinger.

I 1960 våkner Jennifer på sykehus etter en bilulykke og husker verken ektemannen eller den personen hun pleide å være. Da Jennifer kommer hjem fra sykehuset, finner hun snart flere brev og begynner etter hvert å huske mannen hun var villig til å risikere alt for …

Ellie og Jennifers lidenskap, kjærlighet og tap blir vevd sammen i denne emosjonelle og medrivende historien fra verdensfenomenet Jojo Moyes.

 

Peter May, Lockdown i London

Leseeksemplar fra Goliat forlag

 

Peter May er en av mine favorittkrimforfattere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene som er utgitt på norsk, da det er kommet flere de siste årene, som enda ikke har kommet i hylla, derfor er jeg ekstra glad for igjen å få lese en krim av May. Lockdown i London, er skrevet før pandemien kom og det er jeg glad for, for jeg er ikke så glad i de bøkene som blir skrevet i full fart for å selge på det som skjer akkurat nå.

 

 

 

En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Du føler som om alt nå burde være på plass

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

Du føler som om alt nå burde være på plass

Du føler du har sanket lærdom og erfaring i årevis

Det er som om du har alt du skal ha, men likevel er det som om det stopper opp

Som om du ikke kommer videre til tider

Du blir litt frustrert for du forstår ikke hva som skjer

Men hva hvis ikke alt skal være på plass

Hva hvis du skal ta tiden til hjelp

Hva hvis det er mennesker du skal møte som ikke er på rett plass enda

Du skal ikke ha stillstans, alt skal ikke være perfekt

I det du føler at alt er perfekt, at nå er du der, ja da vil alt falle sammen

Da vil du resignere og ikke komme videre

Frustrasjon og stillstans er nemlig utviklende

Uten det, kommer du ingen vei

 

Vi lever i en vanskelig og utfordrende tid

Morgendagen er ikke så trygg som vi er vant til

Vi blir roligere og mister litt inspirasjon

Vi spør oss hva nå, hva vil skje, hvor skal jeg hen

Dette er spørsmål vi ikke får svar på

Det som blir utfordret er tålmodigheten

I tillegg til tilliten

Man må rett og slett ha tillit og tro på at veien åpner seg foran oss

At vi får de tegnene vi trenger for å finne frem

Vi blir aldri utlært, vi er aldri på riktig sted og der skal vi bli

Nei vi skal være i bevegelse

Noen ganger i flyt, alt går som en drøm

Noen ganger med å lete på ukjente stier

Vi river oss i håret, finner ikke veien, men så plutselig er det en liten lysning der

Vi kan sette oss ned, hvile oss litt og så får vi se at stien går videre

Den er bare så vidt synlig men i det vi begynner å gå er det som den lyser opp

Så er vi igjen på vei og vi gleder oss

Dette er livet, det får vi ikke endret på

Uansett vil der bli stopp og vi vil være frustrert i perioder

Det betyr ikke at noe er gjort feil eller må gjøres annerledes

Det krever bare at det går litt tid

Læring går i semestre og det krever pause for at lærdommen skal sitte

 

Du verden hvor mye du har lært og erfart de siste årene

Det er nesten så du ikke kjenner igjen deg selv til tider

Du har et helt annet reaksjonsmønster enn du hadde tidligere

Ting som du før ville reagert kraftig på, innser du at det er ikke så viktig lenger

Du ser at du selv skaper mye av din egen hverdag

At det du har fokus på, det får du

Du har derfor lagt vekk mye av det man kaller bekymring

Du stoler mer på at ting ordner seg eller at det blir som det skal være

Du tar heller ikke inn så mye av andres energier lenger

Du lar deg ikke trekke ned i humør som før

Du klarer mer å skille mellom ditt og andres

Du har kommet langt og du går mye foran

Derfor kan det fortsatt kjennes litt ensomt

Den som går foran, må gå noe alene

Da vil du ikke se alt du skaper og tilrettelegger for alle som kommer bak deg

Du må bare stole på deg selv og at det du gjør bli riktig

Ikke vær engstelig for at noe du gjør er galt

Bare trå forsiktig, steg for steg

Lytt til hjertet ditt, det snakker ganske høyt nå og du hører det

Stol på deg selv, din egen kraft og intuisjon

Du er et godt varmt og ydmykt menneske og du er på riktig vei

Tvil aldri på det

Det var våre ord til deg

 

Av og til stopper det opp, godta det

Gjør andre ting, nyt tilværelsen og stol på at når toget igjen er i rute, er du med

Det vil ikke nytte å gruble

Veien åpner seg når den er klar

Bare vær deg selv, forvent ikke mer av deg selv enn det som faller naturlig

Ikke press deg ut i ting, fordi du føler du må

Alt kommer til riktig tid og når tiden er riktig, blir alt lett

Du vet det fra før når du tenker deg om

Senk skuldrene, nyt livet, ha tillit til prosessene

Vær deg selv du vakre sjel

Takk for alt du gjør for de rundt deg

Du er en lysende stjerne