Jeg øver meg for tiden på å skrive Lillasjelord fra noen som har gått bort
Dette er veldig nervepirrende for meg
Det er nesten så jeg gir det opp, for jeg blir så redd for å gjøre feil
Det er vanskelig nok når noen kan gi deg bekreftelser underveis
Nei,det stemmer ikke eller ja, sånn var det
Men her må jeg bare stole på ordene
Og jeg er ikke så erfaren i å ta ned disse ordene
Heldigvis har det gått bra til nå
Jeg må bare fokusere på at jeg får de som jeg kan klare
Jeg må stole på at ordene blir gitt meg riktig
Jeg merker også at energiene er så annerledes
Det er som om jeg er mer åpen på et vis
Energiene er sterkere rundt meg og foreløbig gjør det at jeg blir mer sliten
Ofte føles det som om personene som skal si ordene, kommer før bestillingen
Mange ganger tre, fire dager før
Da surrer jeg rundt her i sterke energier og føler jeg er litt lost
Jeg tenker da på de som jobber mye med dette
De må da bli utrolig slitne
Men jeg tror man venner seg til å være i de energiene
Kroppen må på et vis fysisk venne seg til den frekvensen
Og det varierer også med det mennesket som kommer igjennom
Kanskje har hvert menneske sin frekvens, slik som radioen har sin for at vi skal kunne høre klart
Kan det være det som er vanskeligst kanskje, å tune inn på den rette frekvensen
Ja, det var en ny tanke
Den kan være riktig og den kan være feil, hjelp, hvor er fasiten
Det er det som er så tricky, med denne jobben, at det finnes ingen fasit
Ja, man kan høre på de som har holdt på lenge, men de kan ha kjørt seg fast i sin egen sannhet
De kan tro både det ene og det andre de også, men det er ikke sikkert det er riktig
Jeg har ikke jobbet så mye som medium
Jeg har gjort mest healing og readinger av levende mennesker
Og jeg kan slett ikke si jeg er erfaren der heller
Vanlige Lillasjelord, går ganske greit nå, for det er jeg vant til
Men også de kan slå meg ut innimellom hvis energiene til den jeg leser, er sterke
Eller kanskje jeg skal si at energiene fra de som gir meg ordene, er sterke
Et eller annet sted fra, må jeg jo hente ordene
Også det går på frekvenser
Alt er energiformidling
Og alle energi går på ulike frekvenser
Men nå er ordene igjen levert
Man tripper litt og håper på en god tilbakemelding
Og nå kom den og jeg senker skuldrene
Alle jeg har levert til, har så langt vært fornøyd og følt ordene riktig
Det kan være små detaljer de ikke husker eller som jeg skriver feil, men det er ok
Jeg tenker at det blir lettere etterhvert
Samtidig skal det ikke være for lett, for dette er viktig at man tar dette alvorlig
Det blir aldri sånn at jeg kan sette meg ned og skrive i full fart
Det skal gjøres med respekt og omtanke
Likevel hjelper det jo, jo mer erfaring man får.
Og til syvende og sist, gjør jeg dette fordi jeg elsker å gjøre det
I dag
ps. Jeg har en egen kategori på bloggen der jeg legger disse innleggene. Lillasjelord fra den andre siden heter den kategorien foreløbig. Der legger jeg de jeg får tillatelse til å publisere. Alle blir spurt om tillatelse før jeg poster de i bloggen. Sier de nei, da sletter jeg de, akkurat som jeg gjør med vanlige Lillasjelord.
I helga leste jeg en fin liten bok, 150 små sider med stor skrift, men den var veldig inspirerende.
De fire leveregler, Don Miguel Ruiz
Det var en venn av meg som anbefalte boken.
Den tar for seg hvordan vi kan forbedre livet vårt ved å leve etter fire regler og de reglene skal slett ikke være så vanskelig å leve etter. Jeg er allerede langt på vei i forhold til jeg var for noen år siden og du verden så mye bedre jeg har det med meg selv.
Men som mennesker er vi jo ikke ufeilbare, så vi trenger nok å trene, men om vi ikke klarer det helt, er det likevel bra det vi greier å få til.
Regel 1. Vær ren i ord.
Ordene har enorm makt over oss. La oss tenke oss at du har pyntet deg til selskap og synes du er fin. Så sier samboer, skal du gå i den der? Litt sånn nedlatende. Hva gjør det med oss. Vi blir usikre. Neste gang vi skal pynte oss, tenker vi tilbake på situasjonen og til slutt ender vi opp med aldri å føle oss vel, for vi blir redde for hvordan andre ser oss.
Hvordan vi bruker ordene er så viktig, både overfor andre, men også overfor oss selv. Vi har så lett for å dra oss selv ned med tankene våre.
Dette er jo noe jeg har skrevet mye om her i bloggen også. Husk at alt du sier og gjør påvirker noen,deg selv eller andre. Så ha en bevisst holdning til det du gjør og det du sier.
Sitat:
Hvis vi sammenligner den menneskelige hjerne med en datamaskin, kan vi si at sladder tilsvarer et datavirus. Et datavirus er et stykke porgramming som er skrevet i det samme programmeringsspråket som alle andre datakoder men i ond hensikt. Koden sniker seg inn i programmet på datamaskinen når du minst venter det og stort sett uten at du legger merke til det. Når koden er kommet inn, virker ikke datamaskinen som den skal eller den virker ikke i det hele tatt. Kodene blander seg og gir så mange motstridende beskjeder at maskinen ikke lenger gjør det den skal.
Sladder virker på akkurat samme måte.
Regel 2. Ta ikke noe personlig
Ja, hadde du levd etter den regelen, da ville du kastet ordene til samboeren og gått ut med hevet hode, stolt av deg selv.
Det er så lett for å ta ord personlig, men ikke noe av det andre sier eller gjør, har egentlig med deg å gjøre, det har kun med dem selv å gjøre. De får ut det de har inni seg og de gjør det på deg. Derfor kan du ikke ta det inn over deg.
Sitat:
Du er aldri ansvarlig for andres handlinger, du er bare ansvarlig for deg selv. Når du virkelig forstår dette og nekter å ta ting personlig, blir du ikke lett såret av andres skjødesløse kommentarer eller handlinger.
Regel 3:La være å forutsette ting
Jeg tenker ofte på det når folk er sure fordi de gir og så får de ikke takk tilbake. Da tenker jeg at gir du for å få takk, da gir du av feil årsak. Du skal gi fordi det er sånn du er og du skal ikke gi for å få noe tilbake. Ja, selvfølgelig er det vanlig høflighet og takke når man får noe. Men hvis man forventer det og ikke får det, ja da gjør det noe ved en. Tenk derfor heller at du gir og du får, men du får på andre måter tilbake. For når du gir, da sender du ut gode energier og de energiene trekker til seg mer av det gode og da vil du få et bedre liv. Gir du for å få, da føler du at du gir fra deg noe og da vil det tappe deg for energi.
Sitat:
Vi trenger ikke å rettferdiggjøre kjærligheten. Enten er den der, eller så er den ikke der. Ekte kjærliget er å godta andre mennesker som de er uten å forsøke å forandre dem. Hvis vi forsøker å forandre dem, betyr det at vi egentlig ikke liker dem.
Regel 4:
Gjør alltid ditt beste
Gjør du ditt beste,kan du ikke mer gjøre. Og husk at det som er ditt beste i dag, kan være annerledes i morgen. Man kan ikke sette en mal og tro at den gjelder livet ut. Er man syk, må man fire på kravene til hva som er vårt beste.
Sitat:
Så hvis du faller, må du ikke bebreide deg selv. Gi ikke dommeren i deg, gleden av å gjøre deg til offer.
Sitat:
Bryter du en leveregel, kan du begynne på nytt i morgen og dagen etter. Det er vanskelig i begynnelsen, men for hver dag blir det lettere og lettere.
Jeg syntes dette var en fin liten bok. Selvfølgelig er det ikke lett å følge disse reglene men bare det å øve seg på dem, gjør veldig godt.
Være forsikitig med hva man sier om andre, litt forsiktigere med å dømme, å tro at man vet bedre før man har gått i andres sko. Jeg går selv lett i den fellen.
Å ikke la seg såre av andres ord, er jeg blitt mye flinkere til, de siste årene, for jeg har øvd på det. Jeg kan ikke dømme meg selv ut fra hva andre mener. Jeg må gjøre det som er riktig for meg.
Denne boken anbefales og det ble derfor en kombinasjon i dag av bokblogg og vanlig Lillasjelblogg, da boken omhandler temaer jeg ofte skriver om.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Lille Måne og de har også sponset boken.
I De fire leveregler klarlegger don Miguel Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse. Vær ren i ord, ta ikke noe personlig, la være å forutsette ting og gjør alltid ditt beste. Disse tilsynelatende enkle, men svært virkningsfulle leveregler, er basert på gamle toltekernes visdom. De fire leveregler kan raskt omskape livet ditt til å bli en opplevelse av frihet, ekte lykke og kjærlighet!
Forfatteren bak Hotellet på hjørnet av bitter og søt, har gjort det igjen, skrevet en nydelig roman om et trist tema. Romanen er bygget på en sann historie. Den vil varme deg i dypet av din sjel, står det bak på boken og det gjorde den sannelig.
Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper det et takknemlig sukk av lykke fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.
Sitat:
De gikk i timesvis, Og Yung måtte ta to skritt med de små beina for hver av deres ene, og han strevde for å holde følge. De var som en sideelv av tristhet som rant sammen til en stadig større strøm av flyktninger, som ble til en flom av menneskeheten, på vei bort fra lyden av torden fra skyfri himmel.
Sideelv av tristhet, han skaper sånne vakre bilder med ordene sine.
Men han har også humoristiske betraktninger:
Sitat: Enn så lenge var flere av Gibson-jentene atskillig mindre ivrige på å bli kjørt i bil. De hadde lest artikler i respektable magasiner om den kjensgjerningen at det å kjøre i så høy hastighet – så fort som tretti kilometer i timen – faktsisk kunne utløse psykiske lidelser, nervøs eksaltasjon og problemer med blodomløpet hos kvinner. Andre artikler igjen satte spørsmålstegn ved hvorvidt det var anstendig at en mann og en kvinne kjørte sammen i en automobil.
Eksaltasjon var et fremmedord for meg: Eksaltasjon, sinnsstemning preget av overdreven lystighet, ekstatisk glede og optimisme langt utover det som er vanlig for en person.
Og har du ikke lest Jamie Fords tidligere utgivelser så anbefaler jeg de. Hotellet på hjørnet av bitter og søt er best synes jeg, men jeg likte også godt den som het Sanger til Willow Frost, men ble omdøpt til Den kinesiske sangerinnen.
Jeg gleder meg allerede til Jamie Fords neste. Og er litt trist fordi jeg må si farvel til Ernest og Gracie.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal, som også har sponset boken.
For tolv år gamle Ernest Young virker det som en gave da en veldedig forening lar ham få dra på verdensutstillingen. Men det er ikke lenge han rekker å glede seg over de eksotiske utstillingene, fyrverkeriene og pariserhjulene før han forstår at det faktisk er han som er premien. Den foreldreløse, halvt kinesiske gutten oppdager til sin forskrekkelse at han skal loddes ut «en sunn gutt til et godt hjem». Velgjørerne hadde imidlertid ikke regnet med at det var byens bordellmamma som skulle trekke vinnerloddet.
En hjertevarm roman inspirert av den sanne historien om en tolv år gammel gutt som ble loddet ut som premie på verdensutstillingen i Seattle i 1909. Jamie Ford byr på et fargerikt persongalleri, fascinerende historiske skildringer og tanker om moral, raseforhold og kultur som gir en dypt berikende leseopplevelse.
Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få skrevet ord spesielt til deg, via dine energier som jeg “leser”, ta kontakt på Lillasjel,her eller sms 9946 7178
Det eneste jeg trenger for å skrive er navnet ditt og jeg vil gjerne ha tilgang til et profilbilde av deg.
Du bestemmer selv om ordene skal publiseres anonymt i bloggen.
Du liker best solskinnsdagene
De dagene du er i flyt og du er i den skapende kraften
Når alt mirakuløst vokser til liv foran deg
Når fargene bare blander seg sammen og du svever i boblen din
Så kommer de litt tyngre dagene når alt butter i mot
Da blir du så frustrert at du river deg i håret
Men hvem ville du vært uten de dagene
Hvem ville du vært uten det store følelsesregisteret ditt
Det er jo det som er hele ditt kreative skapende jeg
Det er det som er du
Enhver kunstner er høyt oppe for så å falle, er det ikke sånn
Du må smake på de tunge dagene for å være i flyt i de gode
Det er fra smerten i det tunge at inspirasjonen vokser frem når dagene er gode
Bruk alle følelsene dine for alt hva det er verdt
Da vil du lære å overgi deg når dagene er litt vanskelige
Da kan du si, aha, sånn er det nå, ja snart skinner solen igjen
Analyser litt følelsene dine disse dagene, sett litt farge på de også
Smak på hvilke farger de har, hva kan du bruke de til
Snart vil du flyte mer de dagene også eller du vil godta at nei, i dag lar jeg humla suse og bare slapper av
Ja, for det må ikke være full fart hele tiden
Stillhet og ro skaper også inspirasjon
For ikke å snakke om naturen, kafebesøk med venner, kino og konserter og musikk
Bruk alt for hva det er verd
Du har hatt en stor indre utvikling
Du bruker mer evnene dine og du ser de bedre
Du er sterkere på alle vis
Du står stødigere i egen kraft og sier her er jeg, sånn er jeg
Du lar deg ikke så lett dupere av andres meninger
Ja,ja, dem om det liksom
Den indre kraften din har vokst og du stråler enda mer enn før
Du er tryggere og du er gladere og mer avslappet
Vakker har du bestandig vært, du har bestandig strålt, men nå har du brettet ut kronbladene dine enda mer
Du er på vei ut i full bomst og det er nydelig å se
Endelig bruker du hele deg
Ja, nesten hele deg
Enda kan du komme nærmere kilden, lyset og sjelen din
Legge bort enda litt mer av det fornuftsbaserte, rasjonelle og bli enda litt mer fri
Litt mer vågal og villøftig, tørre å fly litt høyere, slippe deg enda mer løs
Du holder fortsatt litt igjen
Men du verden hvor flott du er og hvor vakkert du stråler
Det var våre ord til deg
Du er så fint et menneske og endelig begynner du å se selv at du er bra
Du har kastet mye ut av ryggsekken din
Du har andre tanker om deg selv nå enn du hadde tidligere
Du kan se deg selv i speilet og smile og være fornøyd med egen person
Du ser også at ting som har skjedd, hadde sin hensikt
Det var ubehagelig og vondt men du har lært av det
Det har gitt deg en god ballast videre
Du bruker det du har lært hver eneste dag
Særlig i møte med andre mennesker er du en annen, en tryggere og gladere en
Du har et nydelig vesen, måtte du fly så høyt du bare vil
Vi takker deg for den du er
Takk for at du stråler så andre kan også få lyst opp sin vei
Du aner ikke hvor mye det betyr for de, så takk
Bare vær deg selv, vær fri og da er du nære sjelen din
Jeg startet måneden ganske så kriminelt. Først måtte jeg hente inn igjen Chris Tvedt. Han hadde beklageligvis kommet litt i glemmeboken, men det skal aldri skje igjen. for begge bøkene jeg leste denne måneden var kjempespennende.
Den som forvolder en annens død er den sjette av bøkene om forsvarsadvokal Mikael Brenne.
Tvedt må være en av Norges beste krimforfattere, jeg kan ikke forstå noe annet. Han skriver virkelig bra og ikke noe bloddryppende krim heller, bare spenning fra første til siste side.
En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. Forsvarsadvokat Mikael Brenne får saken. Aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret, det er regel nummer en i retten. Mikael Brenne trodde at det verste som kunne skje hvis han glemte den regelen, var å tape. Han tok feil. Å tape en rettsak er ille, – å tape livet er mye verre.
Jeg gikk så rett over på den nyeste, altså den sjuende om Mikael Brenne og den var nesten enda bedre. Det var vanskelig å legge den fra seg så det gikk raskt noen sider. Jeg mistenkte nok alle som i det hele tatt var nevnt ved navn og jeg var fornøyd med at jeg hadde også tenkt tanken som var riktig, selv om jeg ikke hadde forstått alt. Er det ikke derfor vi elsker krimbøker? Det er jo så moro å gjette på hva som skjedd.
Heretter skal ikke noen Mikael Brenne bøker gå meg hus forbi. Det er helt sikkert. Det er nok ganske sannsynlig at jeg også henter opp hullene i leselisten i serien om Edvart Matre også, den andre hovedpersonen til Tvedt.
Da Magnus Sandtorv rømmer fra sikkerhetsavdelingen på et psykiatrisk sykehus i Bergen, går alarmen. Magnus er psykotisk og farlig. Han ble sperret inne fordi han på bestialsk vis drepte sin egen bror, og har truet med å drepe resten av familien. Politiet rykker ut, men da de kommer frem til familiegården, er det for sent. Både faren, moren og søsteren er myrdet med kaldt blod. Ingen er i tvil om hvem som er morderen, heller ikke advokat Mikael Brenne, som blir oppnevnt som forsvarer for Magnus. Selv om saken er både tragisk og grotesk, byr den ikke på mange juridiske utfordringer. Det er bare noen små, uvesentlige spørsmål som må avklares før saken kan få sin avslutning, tenker Mikael.
Siden jeg allerede var i det kriminelle hjørnet, fortsatte jeg med Knokkelgraven av Simon Kernick.
Dette var derimot en bok jeg ikke likte så godt. Den grep meg aldri og jeg ble ikke noe glad i etterforskeren Ray Mason og heller ikke hans medhjelper Tina Boyd. Det er nå en gang sånn at hovedpersonen må interessere oss og denne gangen ble jeg ikke det.
Jeg husker Henning Mankell fortalte at etter at Wallander fikk sukkersyke, begynte han å selge flere bøker. Hovedpersonen måtte ha trekk som folk kjente seg igjen i, sa han. Og det var ikke noe ved Ray Mason, jeg kjente meg igjen i.
Og når jeg ikke er helt fornøyd henger jeg meg opp i detaljer som jeg ikke legger merke til i bøker jeg liker. Hvorfor skal jeg få forklart at nå er det en tredjedel vin igjen i en flaske, foreksempel, når det ellers ikke har noe betydning for historien. Mange sånne detaljer, som var helt unødvendig.
Sitat:
De var antagelig midt i tjueårene, begge lignet studenter og hadde klær fra bruktbutikken.
Lignet studenter og hadde klær fra bruktbutikken, hvordan ser du det liksom fordi om et par sitter og drikker kaffe? Og jeg synes det var mye vold i boken også som var helt unødvendig, blant annet detaljert hvordan folk blir banket opp.
Men for all del jeg ser at den har fått veldig mange gode omtaler, så det er helt sikkert andre som liker den godt.
Bildet er hentet fra Goliat forlag, som også har sponset boken.
Teksten under bildet er hentet fra Bokklubben
En ung kvinne forsvinner sporløst mens hun er på backpacking i Thailand i 1990. Nesten 30 år senere blir kvinnens benrester funnet på et engelsk jorde, og i løpet av få timer blir kjæresten som meldte kvinnen savnet for alle disse år siden funnet drept. Så begynner jakten på å oppklare mordene som tar politietterforsker Ray Mason og privatdetektiv Tina Boyd inn i en mørk og fryktinngytende verden av korrupsjon og dødelige hemmeligheter, der mord er hverdagskost, og der ingen kan føle seg trygge. Noen forbrytelser kan kreve en livsalder for å hevnes.
Så var jeg lei krim og måtte ha noe helt annet.
Arto Paasilinna, Den klønete skytsengelen
Jeg har ikke lest noe fra Paasilinna før, men han har skrevet mange bøker og jeg var spent på å lese noe fra han.
Men jeg er veldig skeptisk til bøker med humor, for jeg bruker å være en dødskjedelig leser som det skal noe til å more.
Jeg ble gledelig overasket for jeg koste meg og humret og lo av den stakkars klønede skytsengelen som gjorde så godt han kunne.
Boken handler om den klønete skytsengelen, den nylige avdøde religionslæreren, Suvo Auvinen. Først blir han sendt på skytsengelkurs før han så får sin egen person på passe på. Jeg humret meg gjennom boken, 188, sider. Han mente jo så godt med det han prøvde å få til, men oppgaven som skytsengel var ikke så enkel og gang på gang, ble det bare trøbbel av de tapre forsøkene hans på å gjøre godt.
En bok kun til underholdning, lun, god humor og for finnene er den nok enda morsommere for de kjenner seg nok mye igjen på det han beskriver i boken.
Liker du humoristiske bøker, kan jeg anbefale denne og kommer jeg over flere bøker av Paasilinna på salg, blir de nok med hjem.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider. Jeg har kjøpt boken selv.
En solfylt dag samles fem hundre engler i Kerimäki kirke for å gjennomføre det årlige grunnkurset for skytsengler. En av kursdeltakerne er den nylig avdøde religionslæreren, Sulo Auvinen. Som menneske har han vært en ganske klumsete type, som engel er han en staselig åpenbaring: Vingebredden er på hele ti meter. Men han er ikke blitt mindre klønete, og man bestemmer raskt at han skal tildeles en lettbeskyttet person.
Valget faller på Aaro Korhonen som nettopp er blitt den lykkelige eier av en kafé i Helsinki. Allerede på vei til mennesket han skal beskytte, klarer imidlertid den velmenende skytsengelen å få vingene sine inn i en høyspentledning. Korhonen er lykkelig uvitende om beskyttelsen han får, og hvordan den skal komme til å rote til livet hans.
Camron Wright, En lykkens dag
For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.
Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.
Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.
En terningkast 6 bok for meg dette og inn på listen over favorittbøker.
For en mer omfattende omtale med bilder av familien kan du lese omtalen her:
For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.
Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.
Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.
En lykkens dag er en fortelling om håp, om én kvinnes kamp for å redde sønnen og en annen kvinnes mulighet til forsoning.
Eowin Ivey, Den glitrende snøen ved verdens ende
Dette er forfatteren bak den vidunderlige historien Snøbarnet.
Dette er en helt annerledes historie, da den er basert på virkelige hendelser, en ekspedisjon til Alaska i 1885.
Vi får følge flere historier i denne boken. De som er på ekspedisjonen og de som venter hjemme, samt historien til Walt og Josh som brevveksler om den historiske samlingen av brev og gjenstander fra den tiden.
Jeg brukte mange sider på å komme inn i boken, for datoene er så springende. Diverse brev, annonser fra aviser, osv, dukker plutselig opp med en helt annen tidsangivelse, så man må holde tunga beint i munnen. Forfatteren tar nemlig for seg alle de tingene som Walt sender til Josh for at han skal gå gjennom de for arkivering.
Med bare en liten gruppe menn leder Allen Forrester en ekspedisjon inn i det utemmede og uoppdagede Alaska. Året er 1885 og alle tidligere oppdagelsesreiser til Wolverine River har endt med tragedie. Allen og hans menn visste de kom til å oppleve sult og fare, de var mindre forberedt på at grensen mellom menneske og villdyr, mellom levende og døde, ikke var så klar som de trodde. De var ikke forberedt på følelsen av å trues på livet av en større mystisk kraft.
Samtidig møter Allens unge gravide kone, Sophie, sine egne utfordringer. I løpet av ett skjebnesvangert år kjemper paret på hver sin kant for å kunne forenes igjen.
Sannhetene Allen og Sophie oppdager i sin kamp for kjærligheten, forandrer livenes deres for alltid! De endrer også livene til dem som leser brevene og dagbøkene deres lenge etter at de selv er borte…
Da var jeg klar for litt krim igjen og denne gangen helt tilbake til Kristiania, år 1900.
Aurstad & Westberg, Djeveldansen
Dette var moro, hvis man kan kalle brutale mord moro da, men slik er det jo med krim. Det er ikke feelgood liksom, vi elsker jo spenningen og mysteriet.
Og det var så annerledes å gå så langt tilbake i tid. Jeg likte denne boken veldig godt og kommer til å lese de neste også. Det skal vel mye til for at ikke de to første forfatterne har skrevet, også skal komme på hyllebesøk hos meg.
Omtale med bilder og sitater, men røper aldri handlingen:
Hvit slavehandel, dekadent livsførsel og en lystmorder på tokt. Ingen skal si det bare var hyggelig i Oslo før i tida.
Fascinerende personer, eksotiske miljøer og et plott som vil holde deg limt til sidene: La Djeveldansen lede deg inn i Kristianias farligste miljø.
Året er 1900, og Kristiania rammes av flere drap der likene er ille tilredt. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans betjent Bernt Nystuen frykter at Kristiania står over for en lystmorder som Londons Jack the Ripper.
En særegen tatovering leder etterforskerne til et miljø med utspring i Berlins dekadente kunstnerkretser. Motivkretsen er mørk og dristig, og snart avdekkes også forbindelser til en kynisk underverden. Djeveldansen er i gang.
Så om det ikke var nok djevelskap gikk jeg over til Uglen av Samuel Bjørk. Dette fordi det jo er kommet en helt ny bok, Gutten som elsket rådyr. Den boken ligger her og hopper etter å bli lest. Den hoppet ut av lesekøen og inn i stuen, men ble forbigått underveis av Jamie Ford, men snart kan jeg ikke vente lenger.
Uglen var for meg like spennende som Det henger en engel alene i skogen, den første av Samuel Bjørk. Detaljmessig er det nok fortsatt noe å pirke på, men jeg er nå sånn at fenger boken meg, ja da driter jeg i detaljene så det gjorde jeg. Jeg slukte alle 500 sider på en,to, tre og nå grugleder jeg meg til neste.
For dere som enda ikke har lest Samuel Bjørks bøker, så har dere noe å glede dere til, eller gruglede for de er noe ekle også, særlig når det er barn involvert.
Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.
Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.
Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.
Lars Saabye Christensen, Byens spor
Da har jeg lest første bind i det som skal bli en trilogi, Byens spor. Den neste boken er også utgitt og heter Byens spor, Maj.
Maj er en av hovedpersonene i boken. Hun og mannen Ewald og sønnen Jesper.
Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.
Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.
Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.
Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.
Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.
Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.
Da tok jeg fatt på en debutant Lisbeth Pettersen, La meg ikke huske.
Ideen er kjempebra, men for meg ble den bare ikke spennende. I likhet med Knokkelgraven, ble det for mange detaljer jeg ikke hadde bruk for, for mange gjentagelser av trivielle ting, for å få tiden til å gå liksom. Når tre menn er innesperret sammen uten å vite om de overlever og om de har mat nok, da venter jeg litt mer desperasjon liksom, enn å høre at de koker kaffe og går på do.
Kunne vært en høydare dette, hvis den bare var litt mer gjennomarbeidet. Når man leser en krim og ikke bryr seg om hvem som blir drept osv, da blir det ikke spennende nok.
Men igjen ser jeg at mange legger ut gode omtaler og synes den er kjempespennende og jeg vil nok også lese hvis Lisbeth Pettersen gir ut flere bøker, for hun er på vei, det tror jeg på.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen som også har sponset boken
La meg ikke huske
Lisbeth Pettersen
KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet.
Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.
Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?
LA MEG IKKE HUSKE er en thriller med høyt spenningsnivå, en sterk kvinne og en truet maktelite. Denne thrilleren vil overraske deg.
Jeg begynte så på den 900 sider, Jordens arvinger av Ildefonso Falcones, oppfølger til Havets katedral, men så dukket Jojo Moyes, Jenta som ble igjen, opp i postkassa og alt annet måtte vike.
For meg har virkelig Moyes steppet opp som en av de beste feelgoodforfatterne. Ja dette var nesten ikke feelgood heller, for her får vi høre fra første verdenskrig i Frankrike når tyskerne invaderer en liten landsby.
Romantikk ja, men ikke hele boken med hjerte og smerte, akkurat passe til at jeg slukte den. Jeg kan jo ikke fordra når det blir for søtt.
Den satt som et skudd her hos meg fra første side, så falt den litt når det ble litt smerte, hjerte, men det var bare noen sider og så tok spenningen seg opp igjen og slutten var ikke mulig å forutsi egentlig. Det var en overaskelse.
Kjempebra skrevet Jojo Moyes, for meg, var den bedre skrevet enn Et helt halvt år, der temaet bar boken. Her er hele boken bra, synes jeg. Så gikk den helga.
Da er det tilbake til Jordens arvinger, men den er så tykk at jeg må lese litt annet også. Det er Kjærlighet og andre trøstepremier, Jamie Ford og jeg sukker henført av leseglede allerede etter første side , men kommer tilbake til de.
Ny, gripende roman fra Norges mestselgende forfatter: Jojo Moyes
Hva skjedde med jenta som ble igjen?
Allerede før hun har fylt 30 år, har Liv Halston opplevd å finne sitt livs kjærlighet, for så brått å miste ham. Det eneste hun sitter igjen med, er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og sin aller kjæreste eiendel: et vakkert, gammelt portrett av franske Sophie, kalt Jenta som ble igjen.
Det er før politimannen Paul ramler inn i livet hennes, og Liv igjen øyner håp om en positiv fremtid. Men da alt hun holder fast ved plutselig står i fare for å bli tatt fra henne, må hun kjempe sitt livs kamp for det hun har kjært.
Gjennom maleriet Jenta som ble igjen blir to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.