Når vi oppdager noe nytt og spennende vil vi gjerne vise det til hele verden
Se her hva jeg har funnet
Jeg har funnet gull og diamanter
Nå er det bare sånn at det er ikke alle som har lyst til å se hva jeg har funnet
Kanskje tror de at jeg lyver
Det er ikke gull alt som glitrer
De er rett og slett ikke interessert
Det er helt ok, vi er ikke like noen av oss
Kanskje liker de ikke glitter og fjas og pynt
Eller kanskje litt interessert men tiden er ikke inne
Kanskje noen heller vil samle på noe annet enn meg
Eller kanskje de vil ikke se hvor jeg har funnet skatten min, for de vil lete selv
Kanskje er de på vei dit, men må innom et par holdeplasser først som er utenfor min rute
Det er ikke noe vits i for for å mase på dem da
De må jo innom de plassene de skal
Det kan ta tid
Kanskje skal vi ikke finne de samme edelstenene
Det kan og hende vi er uenige om utgravingsmetoder
Kanskje de vil finne dem selv og gjøre det på en annen måte enn meg
Kanskje har vi ulike bruksområder
Jeg vil pynte meg mens de vil drive med salg av disse edle arter
Ikke noe er feil, men alle få gjøre det som er riktig for dem
Jeg kan ikke presse noen til å tro eller mene eller ville det samme som meg
Men vi venter på hverandre
Jeg snakker selvfølgelig om hvordan det er når man begynner å fatte at det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte øyne
Vi har faktisk flere sanser enn vi tror
Når man først oppdager dette blir man jo innmari fascinert for det er så spennende
Ettherhvert får man så mange store opplevelser, men prøver man å fortelle dem, ser man jo hvordan de rundt en reagerer
De er ikke der, dette er for sært for dem
Det er derfor bedre å tie og så vente
Det er ikke alt man hele tiden trenger å rope om
Mange opplevelser er så fine at de er god å gjemme inni hjertet
Der ligger de og varmer sjelen og venter på våren
Og den kommer
Nå ser vi jo at flere og flere åpner opp, nå kan man snakke med flere
Fremdeles veier man litt sine ord med omhu, noe kan fortsatt være litt for rart for andre
Noe er det godt å gjemme inni seg, når det kommer ut i ord, blir det forringet
Det finnes ikke nok vakre ord som kan dekke hvor stort det føles
Istedenfor å skremme mennesker bort, lar vi dem heller få tid
Vi venter på hverandre
Vi sysler med hvert vårt, i vårt eget tempo, helt trygg på at enten er jeg foran eller bak dem eller kanske vi er på hvert vårt spor, rett ved siden av hverandre
Hvis en av oss faller på veien, strekker vi frem hånden og hjelper opp igjen
Det vil si hvis vedkommende vil hjelpes opp
Det kan og hende at ingen hjelper meg når jeg faller fordi jeg skal lære meg å hjelpe meg selv og kjenne min egen kraft
Ingen sitter med den fullkomne sannheten
Ingen vet hvem som har rett eller hvem som har feil
Det er ikke noe rett eller feil
Det er bare livet som legger seg til foran oss
Hver og en av oss må rette og slett finne vår egen vei
Snirkle oss frem sakte, men sikkert
Jeg er veldig takknemlig for alle som er der sammen med meg
Takknemlig for alle de som hjelper meg å se ting, som hjelper meg å oppdage meg selv, men gir meg samtidig rom for å være meg selv
Jeg er takknemlig for alle de som rekker meg en hånd, men som og respekterer at jeg takker nei
Jeg er takknemlig for alle som reiser veien som heter livet sammen med meg
I dag