Vi har så lett for å snakke om glede og kjærlighet og lykkelige dager

Det er straks verre å snakke om sorg

Sorg er et så stort tema at det krever mange ord, altfor mange til at jeg kan favne dem alle her

Sorg kan slå oss helt ut, lamme kroppene våre for kortere eller lengre tid

Stenger vi sorgen inne og ikke tør møte den, kan den gjøre oss syke

Det kan slå rot inni oss og sette alle funksjoner ut av drift

Vi går i sjokk

Vi kan og bli oppspist av frykt og angst for døden eller for hva morgendagen vil bringe oss eller om det er mer vi skal miste

 

Det er mange typer sorg

Sorg over å miste noen kjenner vel nesten  alle til, men det er og sorg ved skilsmisse, miste jobb, nye faser i livet, osv

Man kan sørge over ikke bare det man var glad i men og  det man aldri fikk eller opplevde sammen med det mennesket som går over

Det finnes og sorg man må leve med hele livet, rett og slett lære seg å takle, sorg over deler av livet man mister av ulike årsaker

Det er sorg man aldri kan legge fra seg,som sorgen over det våre nærmeste strir med som vi må være hjelpesløse vitner til ,og som vi må prøve å leve best mulig med

Sorg forandrer ofte måten man forholder seg til folk på

Mange har vansker med å møte mennesker i sorg, de snur gjerne ryggen til

Man kan ikke dømme dem, for de greier  ikke å møte sorgen

De vet ikke hva de skal si eller er redd for hvilke reaksjoner som skal komme

Både egne reaksjoner og den de møter

Mange kan ha sorg i seg som blusser opp i disse møtene og det kan føles vondt

Folk er veldig forskjellig, også i måten de vil bli møtt på

Noen har kanskje mannet seg opp i dagesvis, ukesvis for å gå på butikken mens andre ikke ser på det som noen stor utfordring

Noen liker kontakt med andre mennesker når de er i sorg, mens andre vil være alene

Dette er vanskelig for andre å vite

Tanker er vanskelig å lese

Å gå bort til noen på butikken som er i stor sorg er ikke bestandig så enkelt

Men et blikk og et nikk på hodet kan ofte være mer enn nok

Følelsen av å være sett er viktig

Da har vedkommende mulighet til selv å ta nærmere kontakt hvis de ønsker det

En klapp på skulderen er og fint i mange tilfeller

Det sier veldig mye, nemlig at jeg ser deg og føler med deg

Det er mange faser i en sorgprosess

Noen trenger å gå i dvale i lang tid for å bearbeide sorgen og møte verden igjen

Man blir jo endret, hele tilværelsen er snudd opp ned, savnet spiser en nesten opp innvendig

Det er ikke bare enkelt å gå ut igjen i lokalsamfunnet og late som ingenting, det er faktisk umulig

Man har vært igjennom  en endring som man definitivt ikke har valgt selv

Noen har kanskje fått forberede seg over tid, men det er likevel et sjokk når dagen er kommet, kanskje det er umulig å forberede seg på å møte døden

Den er så håndfast, så umulig å endre, så ugjenkallelig

Andre igjen liker å ha noe å gjøre, de føler det lindrende å komme ut blant medmennesker

Noen vil gjerne snakke, noen vil helst snakke om andre ting for å få litt pause fra tankene sine

Det er viktig å la den som har sorgen få styre dette selv

Sorg er og fysisk vondt

Det gjør vondt i hele kroppen

Healing kan hjelpe når man er i sorg

Det tar selvfølgelig ikke bort sorgen, men kan lindre den fysiske smerten som er i kroppen

Healing kan gi litt ro og gjøre at en får sove litt bedre, hvile litt bedre

Ofte etter at man går i sorg, går og kroppen i total alarmberedskap 24 timer i døgnet og det blir man fysisk veldig sliten av

Man finner ikke hvile for tankene spiser en nesten opp inni hodet

 

 

Etter at det går en stund, forventer verdenen utenfor at nå skal livet være som før

Nå ruller hjulene igjen og alt skal gå på skinner

Sånn er ikke virkeligheten  for den sørgende

Jo, for noen kan det være sånn, for andre kan det være håpløst

Mange har konsentrasjonsproblemer, sover dårlig, har angstfølelse, er anspent og har vondter som hodepine og muskelsmerter

Kroppen er enda i sjokk og alarmberedskap

Noen kan og  føle sinne, sinne fordi vedkommende forlot dem, det er ikke uvanlig å sitte med sånne vanskelige tanker og følelser

Det kan og være vondt å snakke om, kanskje ikke alle forstår

Det kan føles så innmari urettferdig, hvorfor skulle dette ramme meg

Mange vil gjerne snakke seg ut av det men møter ofte uforstand med at ” nå har det gått så lang tid”

Andre igjen føler dårlig samvittighet for at de klarer å leve som før

Alle tanker og reaksjoner er like normale, de er  indviduelle ettersom hvordan vi er som mennesker

Jeg tror det er viktig å se sorgen uansett hvilken måte en velger å møte den på

En dag, gjerne flere år senere, man har fått en sykdom, kan det være innestengt og fortrengt sorg som slår en ut

Kroppen vår lagrer på alle sjokkopplevelser og det å anerkjenne vondtene tror jeg er viktig

 

Mange har ikke anledning til å sørge når dødsfallet skjer

De har kanskje unger å ta hensyn til, eller andre å stille opp for og må sette seg selv litt i skyggen

Det er viktig at man passer på i en sånn situasjon å anerkjenne sin egen sorg og få bearbeidet den

Barn som møter sorg, bør få være med på sorgprosessene

Mange barn blir de “glemte barna”, for de som står dem nærmest er oppspist av sorg

Det kan og skje, vi blir så slått ut at vi greier knapt å ta hand om oss selv, og da greier vi heller ikke å hjelpe våre barn

Det er viktig å forstå hva som har skjedd, selv om det smerter

Det er og viktig for barn å kunne få snakke om det som har skjedd

Når tilværelsen for et barn blir snudd opp ned på et øyeblikk og verden ikke blir seende likedan ut som før, da trengs det støtte og forklaringer

Hvis man ikke greier selv, kan det være en annen i omgangskretsen som kan hjelpe

I sorg som involverer barn, er det viktig at de i kretsen rundt familien, kan  finne på ting sammen med dem for at barna skal få pusterom, men og for at den voksne pårørende skal få anledning til kun å tenke på seg selv en stund

Det å skulle rydde bort etter en som har gått over, kan være en av de verste oppgavene for mange

På en måte kan det føles godt, men samtidig sårt og både fysisk og psykisk smertefullt

Man kan få dårlig samvittighet, føle at man rydder denne ut av livet sitt for alltid

På en annen måte, kan det føles så avsluttende, det går opp for en at nå er tapet en realitet

Mange blir fysisk syke etter sånne opplevelser for man er utslitt mentalt

Det er viktig at denne jobben utføres med varsomhet og når det føles riktig, ikke etter press

Noen ganger må slike ting gjøres raskt, tømming av leilighet osv

Det kan nesten rive en i stykker dette å skulle gå igjennom hele livet til vedkommende og sortere og gjerne kaste ting som har betydd mye for et menneske

Et helt liv skal gås igjennom og er dette en av de kjæreste menneskene man har i tilegg sier det seg selv at dette er tøffe påkjenninger for kroppen

Å tillate seg mye hvile i sånne perioder og være egoistisk og sette seg selv først, tror jeg er veldig viktig

 

På ett eller annet tidspunkt må en gå videre i livet uten den man savner

Man rydder dem ikke bort, man gjemmer dem bare ende dypere inn i hjertet sitt, men det gjør vondt

Savnet kan være så stort at man aner ikke hvordan man kan få dagene til å gå

Man blir jo aldri den samme igjen, man er seg selv, men likevel en annen

Det å skulle være den heldige som kan gå videre, føles heller ikke som en gevinst til tider

Kanskje man skulle ønsket å bytte, men sånn er det ikke

Livet må gå videre på et vis, om en haltende og i et annet tempo

Man må gjøre det beste ut av livet man har fått i gave

Vi kan fundere oss blå over hvorfor akkurat vår kjære og nærmeste måtte forlate oss, kanskje i ung alder, men vi får  ikke svar

Man kan skrive side opp og side ned om sorg uten å få med kjernen i sorgen for hver enkelt

Sånn er rett og slett livet

Det må vi leve med

Gi sorgen et ansikt

I dag

 

STÅ IKKE VED GRAVEN MIN OG GRÅT

av Mary Frye (1905-2004)

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der,jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk,
er jeg den raske, stigende flokk

Av stille fugl i sirkelflukt,
jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!

Norsk oversettelse av Espen Tangen